På bunnen

16.03.2013 - 23:22 690 kommentarer

Hei!

Det er deilig å ha bloggen i situasjoner som nå. Når du føler deg hjelpesløs og trenger et sted å få ned alle tanker.. Jeg prøver å være positiv på bloggen men nå må jeg rett og slett bare innse hvordan jeg faktisk har det. Jeg er utslitt, helt fullstendig utslitt. Jeg har vært det lenge nå og det blir bare værre og værre. Jeg har null energi. Jeg kommer meg ikke opp om morgenen, selvom jeg legger meg tidlig. Jeg har på 30 alarmer hvert andre minutt, men jeg ligger rett og slett i koma. Jeg hører ikke alarmen, jeg skrur den ikke av en gang. Så dypt sover jeg. Jeg vil på skolen, men jeg kommer meg ikke opp. Derfor ligger jeg dårlig ann, fordi jeg har for mye fravær og da ligger ann til å få ikke vurdert i noen fag. Jeg klarer heller ikke levere ting jeg skal, om jeg er på skolen klarer jeg ikke følge med. Jeg har snakket med rådgiver og hun sa det så mørkt ut for at jeg klarer å fullføre andre klasse og jeg blir utrolig lei meg. Jeg vil så gjerne men jeg er som en zombie fortiden, jeg klarer ingen verdens ting. Blir sliten av å bare ha øynene åpne. Jeg ser nesten bare glede i søvn fortiden, det å kunne slippe bort fra virkeligheten. Men det handler ikke bare om søvn, det er alt. Jeg har som sagt ingen energi til å gjøre noen ting produktivt. Leiligheten er sinnsykt rotete men jeg orker ikke rydde. Jeg vil rydde, men klarer ikke. Bare å sette inn en talerken i oppvaskmaskinen er der jeg er nå fyskisk utmattende. Jeg vet foreksempel at jeg har flere samarbeidspartnere som skylder meg penger, men jeg orker ikke sende regning til dem for å få betalt. Det er for slitsomt, selvom det tar 2 min. Jeg får ikke meg selv til å gjøre det. Jeg føler meg så sinnsykt dårlig, jeg føler meg som verdens værste person. Jeg har det enkelt og greit veldig vanskelig fortiden. Jeg føler også at jeg skyver alle unna meg, jeg stenger ut følelsene mine. Orker ikke bry meg om noen eller noe. Det er ikke sånn jeg er... Det hadde vært greit om jeg er utslitt EN dag, men det er sånn hver dag. Selvom jeg sover 15 timer er jeg fortsatt utslitt, jeg har aldri energi. Ikke en eneste dag er jeg i stand til å sette på en maskin med klær, rydde, gjøre en lekse eller noe sånt.



På mandag skal jeg til legen, det er ikke normalt å ha det sånn som jeg har det nå. Jeg vet ikke hva det kan være.. Kanskje jeg mangler et eller annet i kostholdet mitt, kanskje jeg er allergisk mot noe, kanskje jeg har kyssesyken, ME, depresjoner.. Jeg aner ikke, men jeg håper jeg kan få en diagnose så det kan bli bedre. For jeg har det helt forferdelig nå og det er rett og slett helt jævlig å ha det slik. Vet ikke om noen av dere kanskje kjenner dere igjen? Har vært der hvor jeg er nå? Hvor du rett og slett er helt på bunn, orker såvidt å løfte en arm og ikke ser noe lys i tunnelen?Noen som har noen råd? Jeg er rett og slett depserat, for jeg blir gal av meg selv.

 

 

 

 

- ANDREA BADENDYCK

690 kommentarer

Camilla Basso

16.03.2013 kl.23:23

fiine bilder :)

Kine Borkmo

16.03.2013 kl.23:25

Ooida. Håper du får stilt en diagnose og at legen tar godt hånd om deg! Kanskje du sover for mye? Det blir jeg ofte tappet for energi av. God bedring, ønsker deg lykke til!

CAROLINE MARIA

16.03.2013 kl.23:26

<3 <3

helene

16.03.2013 kl.23:27

stå på andrea, elsker deg! uff, blir så lei meg at fine deg har det så vondt! har fulgt bloggen din siden du gikk i 10ende klasse og ja.. det virket som du bare har det gøy. utrolig trist sånn du har det, men jeg må bare si at du virker som en fantastisk person og er en stor inspirasjon for meg! du er sååå pen, digger personligheten din! håper du finner en løsning på det på mandag hos legen.

klem

Ida

16.03.2013 kl.23:27

flytt hjem til foreldrene dine

Ina

16.03.2013 kl.23:28

Uff :/ ♥

Hanne

16.03.2013 kl.23:29

Hvordan går det égentlig med deg og Axel? :)

J E S S I P E S S I

16.03.2013 kl.23:29

jeg hadde det akkurat sånn som deg for en mnds tid siden. Jeg så ingen andre muligheter, og jeg droppet ut av skolen. Er like gammel som deg (altså sluttet nå midt i andre klasse). Hadde en mnd fri og har begynt å jobbe nå denne mnd. Det blir bedre med litt fri, og med litt alenetid så du får samlet opp litt energi og få litt overskudd. Det har ihvertfall hjulpet meg!

Lykke til :)

Linn Therese Sødal

16.03.2013 kl.23:30

Ja, flytt hjem til foreldrene dine! Og snart er det jo påskeferie, så slapp helt av, ta livet helt med ro og la tankene bare hvile!

AndreaBaron

16.03.2013 kl.23:31

Synes det er bra at du skriver om slike ting også og ikke bare om hvor "perfekt" liv du har osv! men å skrive at du føler deg feit og stygg osv er ikke rettferdig ovenfor dine lesere! Men stå på :)

Mathilde Walberg Hofseth

16.03.2013 kl.23:31

Du er ikke den eneste. Vært sånn i 2 år nå... Kjenner meg igjen ja. Håper det ordner seg for det er grusomt

Line

16.03.2013 kl.23:31

Lurt av deg å oppsøke lege:) Kan være depresjon, men da bør du forberede deg på at du ikke får stilt diagnose med en gang. Masse lykke til!

16.03.2013 kl.23:32

stakkar deg, jeg vet omtrent hvordan det er, føler det samme.. og jeg sliter masse med å orke ting. Stå på, og bli frisk!

Nicoline <3

16.03.2013 kl.23:32

Stakkars deg ! Håper du blir bedre ! jeg elsker bloggen din , den er dritbra ! håper du blir bra igjen snart :D ( jeg er en ivrig leser ) <3<3

16.03.2013 kl.23:32

Du sover for lenge du skal ikke sove mer enn 12 timer. Hvis man sover for lenge blir man mer sliten

Elena

16.03.2013 kl.23:32

I know what you mean! I have the same situation especially when its winter!

I can't so anything because I'm just tired of everything..

It will get's better of course, maybe just when summer comes!♥

Hope you get well soon :*

Julie

16.03.2013 kl.23:33

Stå på!

16.03.2013 kl.23:33

Du bør sjekke deg for kyssesyken ;)

katrine

16.03.2013 kl.23:33

jeg kan komme på besøk, så lyser jeg opp dagen din :) wiho det var en bra idè !!!!!!!! kommer imårra!! .. god bedring <3 og lykketil!

Linnéa

16.03.2013 kl.23:33

Stå på, Andrea. Vi vet du har slitt med dette en stund, og håper det beste for deg. Lykke til hos legen!

Camilla

16.03.2013 kl.23:33

Helt utrolig å lese dine beskrivelser, jeg har akkurat hatt det slik selv i laaaange tider! For meg er det som en berg og dalbane, det er opp og ned. Jeg føler ting er bedre nå, men er nesten sikker på at det går nedover igjen... Har dessverre ingen råd men så du vet det så er du ikke den eneste! Håper ting blir bedre! Hilsen ei som forstår godt hvordan du har det!

Anne-Marthe

16.03.2013 kl.23:35

Tenk at det bare en uke igjen til påske, hihi! God bedring Andrea, har det sånn noen ganger jeg også :-) Pleier å gå ut på en løpetur da..

Caroline

16.03.2013 kl.23:35

nå ble jeg faktisk helt rørt, fordi det er akkurat slik jeg føler det. Orker ikke noen ting.. ikke åå holde kontakt med de rundt meg, ikke å bytte på sengen osv.. bare det å finne klær for dagen er et ork liksom fordi jeg aldri føler meg så "fresh" og fin som jeg skulle ønske. Jeg skyver bare venner lengre og lengre bort i og med at jeg suger å holde kontakten, fordi jeg rett og slett ikke orker .. Men herregud, Andrea da. Du er virkelig NYDELIG og har en fantastisk kropp og virker som en super jente med dritbra personlighet. Ikke rart du har så mange rundt deg som er glad i deg og flere titusener av blogglesere her nå som bryr seg om deg. Du er virkelig heldig! Skulle ønske jeg hadde en brøkdel av det du har av personlighet, utseende, suksess osv. Du er enestående, aldri glem det! <3

Det ordner seg nok for oss begge, men noen ganger er lyset i tunnellen svakere enn andre dager. Vær sterk, hold ut, det ordner seg, snuppa <3

Thea

16.03.2013 kl.23:35

Det å ikke klare å stå opp om morgenen og mangle motivasjon er et vanlig tegn på depresjon. Det er veldig vanlig å føle det slik etter et brudd. Det blir nok bedre etter hvert, bare gi det tid og spis sunn mat, tren og omgå folk som gir deg energi :) lag tre realiske mål knyttet til skolearbeid og gjør dem! Lykke til

ingri

16.03.2013 kl.23:35

stå på videre! Skal LOVE deg at det blir bedre etterhvert ♥ har gått gjennom akkurat det samme.. har hatt det sånn i 2 år, men nå er alt mye bedre..tenker masse på deg! KLEM ♥

Eline

16.03.2013 kl.23:36

Jeg er nettopp blitt fjorten år, og jeg har det nesten helt likt! Jeg tvinger meg selv til å gjøre de tingene som man må gjøre, gå på skole, lekser, rydde osv. men problemet er at jeg ikke gidder! Jeg gråter flere ganger daglig og jeg er nesten aldri med vennene mine lengre, fordi jeg rett og slett ikke orker. Jeg er lei meg hele tiden, jeg er ikke så lei meg og lat når jeg er med vennene mine, men med en gang jeg kommer hjem, i timene på skolen og med familien min så blir jeg helt ensom og bitter! Jeg rydder aldri rommet(kun en sjelden gang, etter kjeft av foreldre.) Jeg kan ikke huske sist jeg har gjort en lekse helt selv. Leverer ikke inn lekser, eller så skriver jeg av en lekse 2min før det ringer inn til timen.. Det er jo ikke helt normalt å føle se så nede på min alder? Er det? Kan ikke komme på noe som har gjort meg slik heller? Det er vel alt som plager meg egentligt! Det samme gamle, kalde været. Er så lei, vil bare reise til nye, varme steder å tenke. Kanskjer være skikkelig glad :-) Ja, føler meg veldig dum etter av å ha skrevet alt dette til deg som helt garantert ikke bryr seg om hva lille meg føler, men etter å ha kjent meg en god del igjen av hva du skrev bare begynte det å strømme med ord her!

Lesy

16.03.2013 kl.23:36

Da står vi sammen Andrea. Føler at jeg er på det samme stadiet. Jeg som hadde så lite fravær i første og andre klasse. Det siste året har jeg hatt masse fravær, at for første gang lurte læreren på om alt var i orden. Jeg måtte bare være ærlig og si at jeg var helt utslitt. Jeg er ikke flink til å uttrykke meg, jeg hjemmer følelsene mine, og vil helst ikke ta opp hvor dårlig jeg har det forran noen. For øyeblikket vil jeg bare bestå alle fagene, om det så må bli med en toer. Jeg er en jente som ikke gir opp, men nå orker jeg ikke mer. Jeg får ikke sove om nettene, og når jeg sover, så er det ikke lenge til jeg må opp igjen.....

Frida

16.03.2013 kl.23:36

Jeg har det akkuratt på samme måte! Kunne skrevet et innlegg om hvordan jeg har det for tiden, og det vill vært heelt likt som dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger :(

Liv

16.03.2013 kl.23:36

Værsåsnill, hvis det har skjedd noe med deg og Axel, kan du fortelle det til oss på bloggen? Det er best å være ærlig, for du må ut med det en eller annen gang uansett! Det har gått lang tid og alle spør om det samme og vi alle vil så gjerne vite om dere fortsatt er sammen eller ikke, for han er aldri på bloggen og dere er aldri sammen lenger (så vidt vi vet og får vite noe om).

Jeg skjønner at du er utslitt og kanskje litt deppa, jeg sliter med det samme.. men stå på og ikke gi opp! Du er ikke alene. Husk at det ordner seg og at det går bra til slutt.. - og hvis ikke det går bra, så er det ikke slutten :)

Lina

16.03.2013 kl.23:36

Jeg vet hvordan du kan få hjelp, som jeg tror virkelig hjelper deg til å bli så utrolig mye bedre, men da må du lese mailen din. Tittelen er "Hjelp".

16.03.2013 kl.23:37

Du vet- redbull gir deg vinger!

Emilie Bertelsen

16.03.2013 kl.23:37

Jeg hadde det sånn som det i over 2 år. Driver også med langrenn og orientering, så hadde nok antakelig enda verre enn deg - treneren forventet at jeg førte 15 timer med trening i uka, mens jeg var utslitt etter kun 7. Var på et veldig høyt nivå, men presterte dårligere og dårligere og klarte til slutt ikke å henge på de som var 3 år yngre enn meg engang - og det er dårlig!!

Vi tok uttallig med tester, og legene trodde det var kyssesyke. Da det ikke var noen prøvesvar som viste det, fortsatte vi å ta tester. Etter noe rundt 8 måneder fant de ut at jeg sannsynligvis har hypothyreose (lavt stoffskifte). Dette er en kronisk sykdom som gjorde meg blek, at jeg mistet håret, neglene bare knakk, jeg la på meg 25 kilo på et år (selv med et ekstremt sunt kosthold og store treningsmengder), var konstant sliten, mistet hukommelsen og hadde ingen mulighet til å konsentrere meg - alle mulige resultater gikk ned, både skole og idrett, og hele meg var bare utslitt. I tillegg er dette en sykdom som gjør at man blir veldig deprimert. Som det ikke er ille nok med alt det andre som gjør at man blir veldig sliten og deprimert, la denne sykdommen et slags "lokk" på all mulighet til å tenke positivt.

Høsten 2011 fikk jeg endelig begynt med medisiner, og etter 12 uker begynte jeg så vidt å kjenne en endring. Det gikk sakte oppover mens tiden gikk - det var deilig å kjenne at den vanlige hverdagen ble bedre! Selv om idrettsprestasjonene fortsatt var elendige og jeg fortsatt veide 30 kilo for mye, ble ting som skole, humør osv sakte men sikkert bedre. Høsten 2012 ville med legene kutte ut medisinene mine, for de mente jeg hadde blitt feildiagnotisert. Etter 3 måneder med veldig lav medisindose, var jeg tilbake på det stadiet jeg var før jeg hadde begynt med medisiner i det hele tatt. Det var rett og slett helt for jævelig. Alt hadde gått bra, til og med trening og prestasjoner var blitt bedre, helt til de ville slutte med medisinering. Heldigvis er jeg på en høyere medisindose eller noensinne nå, og de har funnet ut at jeg har noe som heter hashimoto i tillegg til hypotyreosen. Dette takket være en som spesialiserte seg på hypotyreose! Alt er helt for jævelig fortstat og jeg har det veldig tungt. Det er ikke lett å gå rundt å så vidt ha energi til skole (selv om jeg heldigvis har fått opp karakterene der igjen) når jeg egentlig er den idrettsutøver på høyt nivå som skal trene 15-20 timer i uka. Fortsatt er jeg alt for feit og alt for dårlig for å kunne prestere i langrenn, og jeg føler det ødelegger livet mitt helt. Jeg blir ikke kvitt kiloene som jeg la på meg grunnet sykdommen - selv etter måneder med sunt kosthold. Nå begynner jeg å tenke at det ikke er vits å spise sunt fordi det virker som det ikke hjelper, men det stemmer jo selvfølgelig ikke. Forhåpentligvis blir alt bedre snart, fordi jeg har fått så mye høyere medisindoser!

Beklager at dette ble en veldig lang kommentar, men håper du skjønner at det er flere som har det som deg! Kanskje du også har fått Hypotyreose? Vær oppmerksom på at veldig mange leger er kritiske til medisingeringen når det gjelder dette, de fleste vil ikke sette deg på medisiner uansett hva - selv om det hjelper ekstremt, som med meg! Forhåpentligvis er du bare inne i en dårlig periode, om ikke håper jeg du finner ut av hva det er :)

Emilie

TONE JULSRUD

16.03.2013 kl.23:37

Du beskriver det akkurat sånn som jeg hadde det for 1-2 år siden. Slet med depresjoner fordi jeg mistet bestevenninna mi. Kanskje det er det du har? Vet hvertfall hvor jævlig du har det, og ingen andre skjønner det når du forteller om det... Vet egentlig ikke hva du kan gjøre for å fa det bedre.. Til meg har det på en måte bare gått over, slev om jeg sliter enda. Det er kanskje ikke hjelp i det jeg skriver, men stå på fine deg! Livet smiler etter alt helvete, og det vil det gjøre til deg snart også ❤

Kristianne

16.03.2013 kl.23:38

Ikke kjekt å lese, men håper du finner ut av det! Jeg kjenner me utrolig godt igjen. I fjor på denne tiden begynte jeg å trene, spise skikkelig... jeg var flink pike på utsiden. Men jeg var så sliten jeg orket ingenting utenom det jeg absolutt måtte. Min diagnose ble kreft, ikke særlig oppløftende. Men nå fire måneder etter ferdig behandling er jeg kreftfri og energien kommer til tilbake. Så ikke forvent det fikser seg i morgen, gi det tid, og ikke hør på rådene til folk flest. Gå til fagfolk, lege/psykolog/helsesøster/ernæringsfysiolog osv. De har peiling, de vet best, de kan hjelpe deg. Men ta deg tid, det blir bedre med tiden.

Andrea

16.03.2013 kl.23:38

Du burde kanskje trene litt mindre. Trening tar utrolig mye tid og energi. Det er sant at man blir glad av å trene, men å gå fra å ikke trene i det hele tatt til å trene 5 ganger i uka er utmattende. I tillegg til treningen har jeg lagt merke til at du er utrolig opptatt av hvordan kroppen din ser ut. Du legger ofte it bilder om hvor mye du har forbedret deg og om hvor fornøyd du er, men i dette innlegget skriver du at du er feit. Kroppen din sliter sikkert. Dette er bare det jeg tror er årsaken. Stå på Andrea, du kommer deg gjennom dette.

Ine

16.03.2013 kl.23:38

Jeg har vært i en lignende situasjon helt fra jeg var 12 år (er 19, snart 20 nå, og først det siste året har det begynt å bli litt bedre, selv om jeg enda har tunge dager). Jeg fikk aldri noen diagnose, bortsett fra "moderat depressiv episode". Jeg er enda forbanna over det, er da tydelig at 8 år med null energi og tunge tanker ikke er en "episode". På meg høres det ut som at du er deprimert, men jeg kjenner deg jo ikke og kan ikke si noe sikkert. Bare husk på at depresjon kan komme nærmest "ut av intet" og at det ikke er noe som helst galt med deg! Depresjon er noe som tar over hjernen din, nærmest. Noen får lite energi, andre søvnproblemer, noen får mareritt, andre får tunge tanker, noen mister selvtillit og selvfølelse, veldig mange får angst. Alle er forskjellige, og alle reagerer forskjellig på depresjon. Depresjon er ikke et nederlag på noen som helst måte! Du er ikke noe svakere eller verre som person. Det er rett og slett en sykdom, som du ikke kan noe for. Er kanskje ikke til så mye hjelp, men jeg vet i hvert fall AKKURAT hvordan du har det. Det er ikke mange som forstår hvor ille det er å være deprimert ("du må bare komme deg ut og være aktiv, det hjelper ikke noe om du sitter hjemme og bekymrer deg for ting!" er noe jeg får høre veldig ofte). Nå snakker jeg da bare utifra min erfaring, det er jo slettes ikke sikkert du er deprimert en gang. Men du ville ha råd fra noen som føler det på samme måte, og da jeg leste det du skrev var det som å lese om meg selv for et par år tilbake. Du er ikke alene om det, og det finnes ikke noe galt i å ha det sånn! Vet det kan være fort gjort å føle seg mislykket, men det er du så absolutt ikke!

16.03.2013 kl.23:39

Spiser du nok?

michelle

16.03.2013 kl.23:40

kjenner meg sinnsykt godt igjenn. Jikk igjennom akkuratt de samme for ca en månde siden. Jeg jikk til legen men ingenting var galt , eneste at jeg manglet jern, så jeg begynte på jerntabelletter. Men de du må gjøre er å gripe tak i deg selv! du må være sterk, tenk positivt, lev dagene som om det skulle vært din siste.Gjør ting som gjør deg glad!! Du må få tilbake livsgnisten! jeg kan love deg at med en gang du begynner å fokusere frem over å fokusere på positive ting, vil det ikke bare få opp energien din, men du vil også bli i mye bedre humør, og føle deg bedre med deg selv. Det er også viktig å gjøre ting, vær sosial, gå på skolen, tving deg selv til de! selvom det er det siste duvill akkuratt da, det blir bedre!! det gjør det alltid, lover deg! stå på, du er en nyydlige jente som har hele livet foran deg!!

16.03.2013 kl.23:40

I really think you need help Andrea. Through the blog I realised that you changed. You had a wonderful relationship with Axel, you was eating what you liked. You was natural pretty. Now I have the impression that you are unhappy with your looks and you have no reason. You should realise that. You have a privileged life. Make the best of your life. You only have this one life. Seek help by your parents, siblings, a doctor. I hope you can get your positive look of life back.

Emilie Bertelsen

16.03.2013 kl.23:41

Vet jeg skrev en lang kommentar i stad og, men kom på noe mer! Har sett tidligere at du har lagt ut bilder av hva du spiser, og det ser ut som at det er lite. Selv om du skal være sunn, er det viktig at du spiser nok!! Om du ikke gjør det, er det en stor faktor for hvordan alt rundt deg oppleves. Kanskje du rett og slett må spise mer?

Cathrine

16.03.2013 kl.23:41

Hadde det slik en periode, gikk til legen og det viste seg at jeg hadde jernmangel, så jeg måtte gå på jern tabletter en stund. Kanskje det er det samme med deg?

Marte //

16.03.2013 kl.23:41

Jeg var i akkurat samme situasjon da jeg gikk i andre klasse. Karakterene var dårlige, folk rundt meg forsvant fordi jeg stengte dem ute, jeg stengte alle følelser inne og jeg følte alle rundt meg krevde alt for mye.. Etter psykolog og utallige legetimer bestemte jeg meg for å "droppe ut".. Tanken på eksamen nærmere sommeren var alt for vanskelig. Året etter begynte jeg på helse og oppvekst. Begynte altså helt på nytt, og har aldri angret. Fått mange av vennene mine tilbake, skal være russ iår selv om jeg går vg1 og alt er topp!

Du må gjerne ta kontakt om du lurer på noe ;)

16.03.2013 kl.23:42

Du er fantastisk

Sara

16.03.2013 kl.23:42

Det kan høres ut som om du har depresjoner.. Jeg kjenner ihvertfall igjen mye av det du skriver da jeg var i samme situasjon. Jeg skjønte selv ikke hva det kunne være. Trodde jeg var syk, men ble jo aldri "frisk". Var en dag jeg gikk på butikken med mamma, og butikken lå 100 m unna huset vårt. Da jeg kom frem på butikken var jeg så sliten at jeg bare hadde lyst til å legge meg ned på bakken.

Jeg sov lenge, og da jeg våknet på morgenen ble jeg liggende i senga hele dagen. Ble drittsliten bare av tanken på å legge planer. Jeg så også på det å våkne som en nedtur, for jeg følte meg så jævlig.

Du aner ikke hvor likt jeg hadde det som det du forklarer nå! Om du vil snakke mer, så er det bare å kontakte meg på mail, for dette unner jeg ikke engang min verste fiende!

Masse god bedring! <3

Vibeke Mikalsen

16.03.2013 kl.23:42

Uff, så fælt du har det..

Jeg og sliter med noe, men jeg gjøre det litt bedre på skolen da forhold til deg...

Jeg har det egentlig helt for jævlig, jeg og. Litt annerledes enn du har det. Har en del tanker som jeg ikke vil ha, holder på med selvskading og jeg er rett og slett lei meg stort sett av tiden....

Karoline

16.03.2013 kl.23:43

Vet godt hvordan du har det! hatt det akkurat sånn, om ikke verre, i ca. syv år nå. Helt jævlig, jeg orker ikke dra til legen engang.

Cassandra

16.03.2013 kl.23:43

Du er ikke alene ://

sofie

16.03.2013 kl.23:43

uff jeg har det helt likt nå! Jeg går i tiende klasse på nordseter og jeg klarer ikke stå opp, jeg vil ikke gå ut av sengen, klarer ikke jobbe med skole arbeid! Kjæresten min gjør alt for å få meg til å sove, passe på meg og slikt men som du sier uansett hvor mye jeg sover så blir jeg ikke mindre trøtt og sliten. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre :( alle tror alt er kjempe fint og at jeg ikke har noen problemer, men jeg er helt utslitt! Ingenting gir meg energi lenger, før fikk jeg energi og ble glad av alt, nå vil jeg bare legge meg i sengen å sove:( Blir også skikelig deprimert av å ikke klare å sette meg ned å gjøre lekser og ikke klare å prestere noe slik jeg vil at det skal bli! Jeg håper virkelig du blir bedre, for unner ingen og ha det slik! -Sofie <3

ingrid

16.03.2013 kl.23:43

har det helt klart likens som du beskriver det, og jeg har fått diagnosen deprisjon! håper alt ordner seg for deg<3

16.03.2013 kl.23:43

du bør kanskje dra til en psykolog :)

Kashma

16.03.2013 kl.23:43

Jeg har det på akkurat samme måte :( Ligger laaaangt bak og det er knusende :(

Helene

16.03.2013 kl.23:43

Anorexia kanskje? Ser ikke ut som at du føler deg feit når du legger ut bilde av magen din hver dag.... Magen din som viser muksler fordi du har unormalt lite fett på den i forhold til det du hadde for typ 1-2mnd siden... just saying....

16.03.2013 kl.23:44

Det er mer normalt enn du tror å ha det slik i denne alderen, desverre:/

Har det heelt likt, håper du deler diagnosen på bloggen når du får en, for jeg lurer på om den kan passe meg og da..

elisabethsletten

16.03.2013 kl.23:44

Jeg hadde det samme for ett år siden, jeg gikk til legen og fant ut at jeg hadde hatt lungebetennelse i nesten ett år. I tillegg hadde ikke kroppen min jern. Jeg hadde ett jernlager på 8% og det er vanlig og ha mellom 100-150% Kroppen min tok ikke opp andre vitaminer og mineraler som kroppen burde tatt opp i maten jeg spiste.. jeg sovnet over alt og hadde ikke kontroll på noen ting. Folk rundt meg var så frustrerte fordi jeg ikke ville gjøre noe. Jeg sa på slutten: Jeg er så sliten av å være sliten. Etter å være på pensilin i 10 dager ble det bedre, jeg tar også jern. Jeg trente 2 ganger om dagen, trente også et lag, hadde hest og jobbet deltid. Jeg var utslitt.. Legen sa også jeg må slutte med sport, men det skjer ikke. Nå tror jeg selv jeg kommer tilbake til det stadige. jeg sover til halv 4 i helgene og sover på skolen.... Jeg kjønner hvordan du har det.. Det er utrolig slitsomt. Lykke til Andrea!

E

16.03.2013 kl.23:44

Jeg har sendt deg en mail jeg håper kan hjelpe.

Ingri Marie

16.03.2013 kl.23:44

Jeg var veldig sliten og deppa en periode, bare sov og hadde masse fravær fordi jeg la så mye ansvar over på meg selv. Festing, ute med venner, sa ja til ALT, det gikk veldig mye ut over skolen.. Så da måtte jeg bare ta tak i problemet. Man dør faktisk ikke av å ikke dra ut på alle fester eller ikke alltid være den som dra hjem sist ( vet ikke i ditt tilfelle, men mitt) noen ganger må bare ta seg selv i nakken og endre prioriteringen sine, for til syvende og sist er det mye viktigere å fullføre skolen enn å ikke gå glipp av en fest. Veldig bra at du drar til legen osv, men husk at selvom du blir diagnosert blir ikke problemet annerledes eller større, man må bare ta en bit i det sure eplet, og ja noen av oss må ta flere biter, men sann er livet, urettferdig.. STÅ PÅ ANDREA <3

suzanne

16.03.2013 kl.23:45

Mamma hadde ME, og mye av det du sa tydet på det...dessverre, men Me er jo sånn at du kan ha masse overskudd en dag og ligge rett ut en annen! Håper alt går bra med deg Andrea, håper du blir frisk og kommer deg så du får fullført skolen også! <3

Martine

16.03.2013 kl.23:45

Kanskje du trener for mye og blir tappet for energi........

Emilie

16.03.2013 kl.23:46

jeg har det sånn ca du har det nå, jeg har vært sånn i mange måneder.. det er liksom ingenting som er galt ellers i livet, jeg har super gode venner og en fantastisk familie, men jeg føler meg bare tom og ensom, føler jeg bare er en byrde fordi rundt meg fordi jeg bare er likegyldig, og rett og slett litt deprimert om man kan kalle det.. jeg er egentlig en veldig glad og energi full person, men fortiden står bare ting stille, det er som om kroppen min er på jorda, og hodet bare svever et annet sted.. jeg føler meg bare sliten. utamatta. og litt hjelpesløs.. fordi jeg egentlig ikke har noen grunn. Du skal uansett vite at ting blir bedre med tiden, og at dette løser seg nok. du er en fantastisk jente! uansett hvor langt nede du er, prøv å se fremover! bra du ihvertfall forteller det til de rundt deg så de forstår at du faktisk ikke er på topp fortiden! mange som støtter deg og mange som også har vært gjennom sånne perioder.. livet er ikke alltid en dans på roser, men jeg vet at for deg ordner det til slutt! prøv å tenk positivt så godt du kan, det finnes som regel en løsning! prøv å ikke skyv de rundt deg vekk, prøv heller å gå ut, selvom du egentlig føler for å sitte inne.. du er vakker Andrea :)

Anjk

16.03.2013 kl.23:46

Hei Andrea! Jeg er en jente på 15 som har det akuratt som deg, og har hatt det lenge. Alt er helt svart, har bare lyst til å sove. Stenger alt og alle ute av livet, og er stor sjangse for at jeg må gå 10 klasse om igjen pga fravær. Når verden ser så svart ut som den gjør nå har jeg noen ganger bare lyst til å dø. Har i de siste årene hatt en mann som er så betatt av moren min at han prøver på alt for å få henne. Han tagger hennes navn over alt der jeg bor og skriver hun er hore, sender forferdelige meldinger, prøver å bryte seg inn ileiligheten og ødelegger rett og slett alt i min lille verden. Dette har holdt på i snart 5 år, og begynner å bli lei. Det eneste som holder meg våken er at, selv om det tar tid, kommer alt en dag til å ordne seg. Det er forferdelig hvordan noe/noen kan ødelegge en persons hverdag og liv. Dette er nok noe jeg kommer til å slite med resten av livet. Skulle ønske livet ikke var så vanskelig som det er nå, men jeg håper at en dag kan jeg gå ute, være hjemme, sove, og faktisk føle meg trygg.. Jeg pleier ikke snakke med folk om dette her, så jeg ambefaler deg på det sterkeste å snakke med noen, samme hva det er, bare snakk med hvem eller hva som helst. Håper alt ordner seg for deg og at du blir frisk så fort som mulig, for jeg forstår akuratt hvordan du har det nå, og det er er ingen personer i hele verden som burde føle seg så langt borte fra virkeligheten.

16.03.2013 kl.23:47

oi! du virker jo så utrolig glad og lykkelig på bloggen ..?

Michelle

16.03.2013 kl.23:48

Føler at dette innlegg hvor du er deg selv på kjempe lenge. Det er greit å føle seg sliten og hjelpeløs,

og det er greit å innrømme det også..

Vet akkurat hvordan du har det, og hvor helt sykt vanskelig det er.. Er sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i dette innlegget, og det er MANGE der ute som støtter deg.

Håper du får den hjelpen du trenger . :-)

Lina

16.03.2013 kl.23:49

Jeg er et år eldre enn deg og har hatt Akuratt det samme fra oktober 2012 til januar 2013. Jeg dro til legen, og viste seg at jeg hadde spiseproblemer(ikke anoreksi eller bulemi) noe som jeg selv ikke trodde jeg hadde. jeg sov hele tiden og kom meg ikke opp på skolen eller noe. Jeg var skikkelig deprimert og gråt

Meg i søvne pga. Kroppen og at jeg syns jeg var så stygg, bla bla bla.. Jeg fikk til slutt sovemedisner av legen og dro til psykolog. Dette hjalp og vil så og si kalle meg frisk! Det finnes en utvei! Nå tenker du nok kanskje at du aldri kan bli kvitt dette. Tro meg det kan du! Som utrykke sies "tiden leger alle sår", og det vil det med deg og:)

Karoline

16.03.2013 kl.23:50

Jeg hadde det på samme måte i fjor på denne tiden, hadde ganske mye fravær fra skolen osv. Var veldig nedfor osv. Var hos legen og fikk vite at jeg hadde lavt stoffskifte, det var det som gjorde at jeg var utslitt, sliten og sov hele tiden. Så fikk jeg tabletter mot det, men disse måtte selvsagt reguleres etter hvor høy dose jeg trang. Etter noen mnd, så fikk jeg regulert det og fikk det mye bedre. Men må gå på disse tablettene resten av livet. Hvis jeg ikke tar den så blir egentlig dagen helt jævlig. Må også passe på å sove nok, ikke legge meg forsent osv..

Kan jo være noe i samme duren du har? Uansett så har søvn utrolig mye å si for psyken hvis du skjønner. Håper det starter å gå oppover fra nå av etter legebesøket ditt! Klem <3
Been there, done that. Jeg var veldig mye sånn når jeg slet med depresjoner for noen år siden, men når jeg gikk mitt andre år på videregående var jeg veldig sånn som deg. Null energi, som førte til at jeg droppet ut av skolen og nå jobber jeg istedenfor. Måten jeg kom meg opp på, var rett og slett å få det bedre med meg selv. Nå vet ikke jeg akkurat helt hvordan du sliter. Om du sliter med depresjoner, dårlig selvtillit eller rett og slett bare har null energi, det aner jeg ikke. Men håper virkelig du kan få noe hjelp hos legen din og at dem finner ut av hva det er med deg. Når jeg selv fikk vite at jeg slet med depresjoner fikk jeg mye hjelp og etter mye hjelp så lærte jeg meg å elske meg selv.

Jeg vet hvor hardt det er og jeg håper virkelig det blir bedre med deg, Andrea! Syns det er modig gjort av deg å skrive slike innlegg på bloggen. Det verste jeg vet er å se bloggere som later som at livet er perfekt, for det er ikke det. Og du aner ikke hvor mye leserne setter pris på at du deler noe sånt med oss. Det er også veldig godt for deg selv, for du får nok utrolig mye støtte av oss lesere! Håper ihvertfall at legen finner ut av noe og at du blir bedre, for det fortjener du alt av <3

16.03.2013 kl.23:51

Hvordan klarer du da å trene flere ganger i uken?

Juni

16.03.2013 kl.23:52

Det kan være jern-mangel? God bedring ihvertfall!

mia

16.03.2013 kl.23:52

Jeg tror kanskje du bør komme inn i den gamle rytmen, og flytte hjem til foreldrene dine, tror det kommer til åhjelpe mye :) masse lykke til videre, håper du finner en løsning!

Ida

16.03.2013 kl.23:53

Ka er galt og være en feit jente ?

16.03.2013 kl.23:53

Jeh skjønner deg veldig godt. Det var en periode jeg var helt på bånn, aner ikke hvorfor. Hadde ett bra liv med gode venner men en dag så sa alt stopp. Jeg snakket med rådgiveren og ble senere sendt til uttalige psykiatere og alt ble bare helt jævlig for meg. Jeg fikk diagnosen med ett rart navn men det var altså depresjon. Jeg droppa skolen og droppa venner og kjæresten. Lå bare hjemme, trakk fra gardinene og låste døra og sov. Var virkelig nede. Alt er mye bedre nå, men idag blir jeg veldig fort sliten og orker ikke like før men det respekter foreldrene og vennene mine. Håper du blir bedre snart:)

16.03.2013 kl.23:54

Andrea? er du fortsatt sammen med Axel?

mariann

16.03.2013 kl.23:55

jo de e normalt. å dessuten klare du jo å trene fleire gonga i veka, u fake biiitch

16.03.2013 kl.23:56

Være så snill, ikke si du er stygg eller feit.

Du er bare ikke det. Det er en grunn at jeg leser bloggen din. Sorry hvis det hørtes jævlig creepy ut... Men det er det jeg mener.

Emma

16.03.2013 kl.23:58

Andrea, du er da alldeles ikke feit, og ikke dum. Det er så mange som liker deg, det er noen få som ikke gjør det, men hvem bryr seg? Det er mye lurer å tenke positivt. Tenk litt Andrea, du har mange gode venner, du er en toppblogger, og du vet du klarer å rydde i leiligheten din. Du må bevise at dette er noe du klarer. Kanskje du er helt utslitt. Du burde ta en skjekk hos legen, ja - men kanskje du også burde sette deg ned og bare tenke. Tenk på alt det gode du har. For oss som sitter bak skjermen og leser bloggen din, så føler vi at du har det perfekt. Og det skal ikke jeg si noe om, for jeg vet jo ikke hvordan du egentlig har det. Men, det er noen ganger du bare må manne deg opp litt .Gjør det, det viser hvor sterk jente du er. Tenk på alt det du trener, alt det sunne du spiser. Kanskje du trener for mye? Du har en kjempe fin kropp og burde alldeles ikke være missfornøyd. Du er kanskje deppa, og jeg kan ikke vite hvordan du har det. Jeg vet ikke tankene dine, det er det BARE DU som vet. Og jeg tipper at man kanskje burde skjerpe seg litt. Sitte for en stund og bare tenke. Tenk, tenk på alt. Det er vell egentlig ikke sånn, Andrea?

Hvis det virkelig er sånn, så burde du ta en skjekk ja, for sånn er det ikke for oss.

Men, vi sitter bare bak en skjerm. Ser på dine bilder, der du smiler, er med venner og du skriver. Du gir oss inspirasjon, du er så vakker og for oss er du så fantastisk.

Du er et godt menneske, Andrea. Og jeg vet du klarer å rydde leiligheten, du klarer det.

Bevis det.

16.03.2013 kl.23:59

Jeg er like gammel som deg og har det akkurat likedan, og det er fordi jeg har sletet med kyssesyken i over et halvt år nå. Legen har ikke noe særlig å hjelpe med, og det eneste jeg føler jeg kan gjøre er å slappe av så mye som mulig, og ikke presse meg selv. Prøver å sove mye, og orker rett og slett ikke gjøre noe annet enn å prøve å komme meg på skolen. Så jeg vil virkelig anbefale deg å sjekke deg for kyssesyken, tror det kanskje kan være svaret på problemene dine. Lykke til andrea! :)

Ella

16.03.2013 kl.23:59

Noen dager siden viste du stolt frem bilder av magen din...tviler at du syns du er feit. Snakk med psykolog, om det virkelig er ille, virker som du ikke mener det helt. Jeg har det ikke lett, og klarer aldri komme meg til skolen. Ungdomstiden er vanskelig, men om du sliter like mye som du skriver, kan du jo ordne opp! Hjelp er der ute :)))

Marie - mamma til Leo

17.03.2013 kl.00:00

Det kan godt være depresjoner, eller ME. Jeg syns du skal flytte hjem igjen. det kan helt klart hjelpe masse. Så slipper du ha så mye husarbeid hengende over deg i tillegg. Alt hjelper. I den situasjonen du er nå, bør du flytte hjem. Kanskje du bør vurdere å ta andre klasse om igjen neste år? :) Det er jo ikke noe grunn til ikke å gjøre det. Du er ikke den første. Det er bedre å gå ut et år senere, med gode karakterer enn å gå ut i år med 2-3'ere i mange fag :-)

Anette

17.03.2013 kl.00:00

Hei! Jeg er en jente på 15 år som i høst slet med egentlig akkurat det samme du forteller. Det eneste jeg ville var og sove, og det var egentlig også det eneste jeg gjorde når jeg kom hjem dra skolen. Jeg var ikke med venner på et par mnd. for det orket jeg ikke. J Det var helt forferdelig. Jeg hadde ikke fysisk vondt noen steder, var bare veldigveldig sliten og lei psykisk. Vi bestemte oss for å sta til legen, ettersom at dette ikke tok slutt, og det fikk jeg altså konstatert kyssesyken. For meg så var det både en lettelse å få bekreftet at det faktisk var noe (awkward, i know), men da var det hvertfall en diagnose som var ufarlig og som gikk over over tid. Kyssesyken har man i omtrent ett år, og jeg får disse "knekkene" reglemessig, altså hvor eg ikke orker noe som helst og er sliten, men det blir bra snart! - Anette, 15 år <3

Sara

17.03.2013 kl.00:00

Hei!

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg i det du sier. Nå er jeg 20 men jeg følte meg slik som du gjør nå da jeg gikk i andre klasse. Jeg gjorde ingenting. Jeg trente sjeldent, jeg spiste normalt og jeg sov etter skolen og la meg tidlig. Jeg hadde gode venner og familien min har alltid vært der. Alikevel var jeg i bånn. HELT I BÅNN. Jeg ga rett og slett faen i alt, jeg ville bare ligge i senga i evigheter. Ingenting motiverte meg, ingenting gjorde meg glad og jeg bare lå der. Jeg orket ingen verdens ting. Jeg utsatte prøver på skolen, jeg brydde meg ikke om stryk og ja, jeg ga faen i alt. Det nådde til et punkt der jeg virkelig trodde jeg hadde blitt gal og psykisk syk. Jeg var så sikker på det. Eneste som fikk meg opp var rett og slett å SE MEG RUNDT. Se på alle de rundt deg som jobber, som gjør det bra på skolen og som tvinger seg opp. Du MÅ GJØRE DET for å lykkes. Så vil du lykkes? Da er det på tide å slutte å bruke tid på å fokusere på det du sliter med men heller fokuser på det du vil oppnå. Du har muligheter som andre på din alder bare KAN drømme om. Du har et langt langt liv foran deg. Du skal reise massse og oppfylle drømmene dine, og veien dit er ikke særlig land. Mitt tips er å ta en dag av gangen. Skriv en to do list med tid og punkter. Start dagen med en god frokost som du kan glede deg til, deretter drar du på skolen enten du vil eller ikke. Ta time for time. Fokuser på norsk timen og ikke tenk på hva som kommer etterpå. Når du kommer hjem lager du deg en god middag. Finn inspirasjon på weheartit! Fokuser på hva du vil oppnå, ikke hva du vil unngå. Og la meg fortelle deg en ting. Jeg jobbet hardt og jobbet meg oppover fra den mørke tiden som jeg hadde HELT uten grunn. Da jeg endelig klarte det ble jeg syk og hadde enromt høyt fravær i siste termin før sommeren. Rådgiveren sa det samme som hun sa til deg. Det så veldig dårlig ut for meg, og jeg risikerte å ikke fullføre tredjeklasse. Det var da det sa pling. HVOR slitsomt er det ikke å gjenta et helt år når du allerede er nesten i mål. Når du kan sette av helger, dager og timer til skolearbeid du ikke fikk gjort! DU kan klare det. Jeg klarte det og tro meg jeg hadde ekstremt høyt fravær. Jeg bestod alt. Jeg nektet å stå der og si at jeg strøk i fag eller ffikk ikke vurdert. Hvor flaut er ikke det? DU SKAL KLARE DET! Innerst inne vet du at du ikke har noe valg. Fokuser på skolen, alt annet vil falle på plass. Du vil ANGRE stort når studenter drar utenlands og opplever drømmene sine mens du sitter igjen og tar opp fag. Jeg vet du kan klare det! Du har familie, du har penger, du har en kjæreste..du har mye! Kanskje alt for mye? Som jeg sa: Fokuser på det vu vil oppnå, ikke hva du vil unngå :)

Emilie

17.03.2013 kl.00:00

Jeg håper du leser dette, Andrea. Jeg har hatt det akkurat som du beskriver det. Helt sykt. Det du akkurat skrev, var faktisk akkurat slik jeg følte det for typ 4 mnd siden. Jeg dro til legen og fikk en diagnose: jeg hadde kyssesyken. Til vanlig er jeg en sprek idrettsjente som spiller håndball på divisjonsnivå og går på idrettslinja. For 4 mnd siden trente jeg 2-3 ganger daglig. Alt har forandret seg. Og vet du hva? Jeg trengte det! Full stopp fra trening, full stopp fra stress. Begynn å fokuser på deg selv, bare deg selv. Du fortjener det!! Jeg håper dette hjelper deg litt. 4 mnd senere og jeg er som et nytt menneske. Før sov jeg 3 timer etter skolen og orket ingenting. Nå som jeg har innsett at jeg må fokusere mer på meg selv og drite i alt det negative og stressende som skjer, går alt mye bedre. Lykke til!

Cathrine

17.03.2013 kl.00:01

1. Tror ikke det er lurt å trene så mye som du gjør, du har ikke vært vant til å trene så mye fra før, og når du nå da trener flere dager i uka vil det tappe deg for energi istedenfor å gi deg ny energi. Trapp heller opp og ikke gå rett på fulle treningsuker.

2. Vil anbefale deg å flytte hjem til foreldrene dine. Da kan de hjelpe deg med å komme deg opp om morgenen + at jeg tror du kan bli veldig sliten av å tenke på alt du må gjøre nå som du bor for deg selv. For eksempel vaske, rydde, lage mat, vaske klær osv. Når du bor hjemme slipper du å tenke på dette, så det kan gjøre det litt lettere for deg.

3. Ta en pause fra bloggen. Det virker som at du er veldig sliten for tiden(noe du også sier at du er) og det merkes veldig på innleggene du legger ut. Tidligere var innleggene preget av glede, mens nå blogger du bare om trening og har lav kvalitet på innleggene. Ta deg heller en pause slik at du finner ut av ting og blir bedre, så kan du heller starte igjen når du føler deg bra.

Lykke til :)

E

17.03.2013 kl.00:03

Jeg har hatt ME og det høres ut som om du kan ha tendenser til utmattelse. Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. "Heldigvis" fikk jeg det etter vgs, så det gikk ikke utover skolen. Jeg vet at dette kanskje ikke hjelper nå, men det blir bedre. Jeg har vært frisk i 3 år nå! Prøv å se positivt på ting du klarer, vær fornøyd med at du har kommet i så bra form og at du klarer å trene! Prøv å snu hverdagen med tankene dine. Håper virkelig legen kan hjelpe deg og at du finner ut hva det er!

14 år

17.03.2013 kl.00:04

Slik hadde jeg det for 1 år siden. Jeg var ofte hos legen, med de fant aldri ut hva det var. Var på sykehuset også, men de fant heller ikke ut av det. så jeg sov 12 timer i døgnet og orket ingen ting. Et år før dette hadde jeg kyssesyken i 3 måneder, så det kunne ikke være det (siden kyssesyke kommer bare 1 gang). I fjor hadde jeg det veldig vanskelig. Jeg følte ingen brydde seg om meg, utenom mamma. Jeg var sov hele tiden. Hjemme og på skolen. Jeg var ikke mye på skolen, bare hjemme. Når jeg kom på skolen følte jeg ingen hadde savnet meg. Og det var heller ingen som kom på besøk til meg når jeg var hjemme. Selv om jeg var kjempe mange gode venner. Dette gjorde meg også deprimert. Men etterhvert mot sommeren ble jeg friskere og friskere av meg selv! Ikke gi opp :)

Anne

17.03.2013 kl.00:04

Det er mulig du har ME (utmattelsessyndrom) for faren min har det og han er i slik form som du beskriver. Og om du har ME er du nødt til å kutte ut all fysisk aktivitet. Man kan rett og slett bli så dårlig av ME at man er nødt til å ligge på et fullstendig mørklagt rom dagen lang i flere uker, måneder og til og med år.

17.03.2013 kl.00:04

Har akkuratt det samme, man må bare hvile egentlig! Det er også en stor hjelp å få snakket med noe psykolog ellerno, anbefaler!! Håper det blir bedre med deg etterhvert.

17.03.2013 kl.00:04

At du sier at du ser en stygg tjukk jente når du ser deg i speilet blir bare latterlig når du la ut bilde for ikke lengesiden av den flate magen din. da får du andre til å virkelig føle seg feite. Latterlig.

K

17.03.2013 kl.00:04

For å være helt ærlig, så klarer jeg ikke synes synd på deg, til tross for at jeg vet godt hvordan dette er selv. Før var jeg akkurat som deg, prøvde så godt jeg kunne å være perfekt, dag inn og dag ut. Du må bare innse at dette ikke nytter. Andrea, du er nødt til å finne drivkraften i livet ditt. Hva med å se tilbake på hvordan livet ditt var før? Hva gjorde deg lykkelig den gang?

Er det virkelig ille, slik du skriver, bør du trekke deg fullstendig tilbake. Kom deg bort fra bloggverdenen, flytt hjem og finn glede i de simple tingene. Jeg tror alle andre, enn deg, ser at det som gir deg litt hverdaglykke er dyre klær og sko samt en fest i ny og ne, hookups og frekke kommentarer du poster på sosiale medier. Du vil ha alt, men noen ganger må det si stopp.

Du er ingen verdensmester, og du kommer aldri til å bli det. Vær deg sjæl.

Margrethe

17.03.2013 kl.00:05

Jeg hadde det slik hele videregående pga. spiseforstyrrelser. Jeg var jævlig mot alle rundt meg (selv om jeg ikke ville være det), gjorde ingen lekser, var mye borte (fikk også varsel om at jeg ikke kom til å bli vurdert i to fag dersom jeg var bort en gang til, eller ikke holdt fristen på flere oppgaver, dette var 2. året) og hatet alt ved meg selv (selv om jeg i utgangspuktet var en pen og relativt populær jente). Det er 2 år siden jeg gikk ut fra videregående nå. Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og fullførte. Og selv om jeg ser tilbake på dette som en av mine mørkeste perioder, så kom jeg meg ut av det. Og nå er jeg lykkelig med en ny kjæreste, på en utdanning jeg trives med og har gjort opp for meg med alle vennene mine. Jeg har også et mye bedre forhold til meg selv og kroppen min. Jeg flyttet hjemmefra til videregående, altså ganske ung, som du. Og jeg tror det kan ha vært en medvirkende faktor.

Jeg håper du klarer å gjennomføre videregående, for jeg tror det er mye tyngre å ta det opp igjen senere når alle dine jevnaldrende reiser, jobber og går utdannining. Og tenk: du har ikke lenge igjen før du er ferdig! Håper virkelig det ordner seg for deg. Vurder psykolog, fortsett på skolen, fortsett å tren (men ikke for mye), spis nok mat og få i deg vitaminer, prøv å vær ute i dagslys så mye som mulig, og snakk med vennene dine om det du synes er tungt. Tro meg, det vil lønne seg. Og selv om jeg er glad i bloggen din (for du er en veldig flink jente!), så kan det være lurt å ikke være for opphengt i den, men heller fokuser på andre ting. Det kan også være lurt å ta seg en prat med alle lærerene dine. Du er i den værste fasen av livet nå, og de har vært der selv. Gi det tid, så vil det ordne seg. Jeg tror du har mye bra foran deg i livet :-) Klem

Maria

17.03.2013 kl.00:07

Flytt hjem igjen, ta deg en ordentlig bloggpause, og slapp av litt med den treninga di:) så skal du se det blir mye bedre! du er bare 18 år, ingen forventer at livet ditt skal vere perfekt berre fordi du har en blogg med masse lesere og får masse sponsing! du er ett menneske du også;)

17.03.2013 kl.00:09

Jeg kjenner meg så sinnsykt igjen! For meg så pleier det å funke å ha mange mennesker rundt meg. Mennesker som jeg er glad i som familie eller gode venner og bare snakke sammen! de eneste gangene jeg føler meg hel, og har energi er når jeg er med venner og familien min. de har alltid de beste rådene :) tror det er vanlig å ha slike "mørke" dager spesielt i ungdomstiden hvor man får mye press utenifra i tillegg til de hormonelle endringene :...... huff.. men jeg kjenner meg igjen, og du er ikke alene ! det er i motbakke det går oppover andrea, finn tingene som får energien i deg og gjør de tingene som du liker. og vær med venner og familien, og gi deg selv rom til å slappe av. man trenger ikke alltid gjøre noe :)

Ingrid

17.03.2013 kl.00:09

Jeg har det akkurat som deg! Gikk sånn i et halvt år før jeg oppsøkte lege, og det var et halvt år for lenge! Veldig bra at du har oppsøkt lege nå :) Jeg fikk beskjed om å endre på bosituasjonen min, da jeg har skilte foreldre, og nå prøver jeg å endre på det. Jeg føler også at jeg støter alle unna, og det gjør utrolig vondt! Å komme seg opp om morgenen er et slit, og leksene køarer jeg bare ikke å gjøre. Bare vit at du ikke er alene, om du vil så kan du e-maile meg :) Håper at det ordner seg, og at du får det bedre!

Marte

17.03.2013 kl.00:09

Har du tenkt på diabetes? Jeg fikk det i sommer, og jeg hadde det helt likt som deg. Karakterene ble dårligere, je var sliten og utmattet etter 13 timer med søvn. Jeg hadde mange humørsvingninger og ømme muskler. Matlysten var på bånn, men jeg drakk en del. Er nok liten sannsynlighet for at det er det du har. Men bare nevner det, slik at du kan få tatt en blodprøve! God bedring da, ihvertfall! :-)

p

17.03.2013 kl.00:11

det kommer til å ordne seg. det gjør det alltid. ingenting varer evig.

og istedenfor å prøve å få en diagnose, prøv å vær sterk og "sloss" med deg selv. prøv å få deg opp på beina igjen, selv. ...så lenge du faktisk ikke har kommet bort noe alvorlig, noe jeg håper du ikke har. men ellers, masse lykke til hos legen, håper det ordner seg for deg.

mari

17.03.2013 kl.00:12

kjenner ei som har det akkurat likedan som deg, og hun fant ut at hun har en sykdom som gjør at kroppen ikke tar opp næringen i maten som den skal, og siden kroppen ikke får næring er hun konstant sliten. Hun har akkurat like symptomer som deg.. håper du finner det ut!

Elise

17.03.2013 kl.00:13

Kanskje du kunne flyttet hjem for en periode, og kanskje få litt hjelp av foreldrene dine? :)

Synnøve

17.03.2013 kl.00:13

Jeg er helt på bunnen, har vært det en god stund nå..

bynte en liten stund etter førsteåret vgs, så jeg droppet ut. klarte ikke å komme meg på skolen, alt ble bare tull. Jeg fikk meg jobb som vikar i bhg, og da ble alt mye bedre. Jeg hadde en mening i livet mitt. Jeg hadde en grunn for å stå opp. I år begynte jeg på vgs igjen, men funket ikke. jeg havnet helt nede igjen, kanskje enda dypere enn sist. Jeg droppet ut i november, men klarer fortsatt ikke finne noen mening med livet. Jeg sliter med å komme meg opp, for det er absolutt ingen grunn for at jeg skal komme meg opp. Jeg har ingen venner(mistet alle, ingen orket å holde kontakten med meg, TRO du meg, jeg prøvde alt jeg kunne fort å tviholde på dem), ingen jobb, flyttet hjem til foreldrene mine, har ikke noen mening med livet. Jeg er dypere nede enn noen gang, og jeg fortsetter bare å falle. Det verste? jeg har INGEN å snakke med, jeg har INGEN jeg kan koble helt av med i helgene, jeg føler meg ikke hjemme i min egen familie. jeg føler jeg ikke passer inn noen plass. alle har sin plass, men jeg, jeg er bare en reservebrikke.

Anita A.

17.03.2013 kl.00:14

Ja, jeg kjenner meg absolutt igjen! Hadde det slik periodevis noen år tilbake, alt var bare så slitsomt! Det var en periode hvor jeg gråt i 4 dager i strekk, uten grunn!! Jeg begynte plutselig å hylgråte. Hadde absolutt ingen grunn til å gråte, men jeg gråt så jeg brakk! Jeg måtte bli ført ut av klasserommet på skolen og 3 voksne prøvde å roe meg ned, men jeg fikk ikke et eneste ord ut av meg :( Det er noe jeg aldri kommer til å glemme, og ikke vet jeg ikke hva som utløste det. Fikk bare en forferdelig frykt inni meg. Jeg opplevde det lignende 2 år senere, der jeg ikke orket noen verdens ting selv. Jeg snakket med helsesøster hver gang hun var på skolen. Jeg var på bånn, med null energi og alt var egentlig slitsomt. Det var da jeg begynte å trene og etterhvert har det blitt bedre :) Så tro meg, vi har alle slike perioder i blant, men det blir bedre igjen, jeg lover! :) Ønsker deg lykke til og håper det går over så fort som mulig <3

Maren

17.03.2013 kl.00:15

Uff:( kjenner meg igjen ja, har en dårlig periode nå selv

17.03.2013 kl.00:15

:-( jeg vet ikke om jeg skal være lei meg, eller "glad". Jeg håper det går bedre, for du fortjener det. Det er bra at du skrev det på bloggen siden det er så realistisk og alle har den samme følelsen. Jeg hadde den i sommer en tid og ble helt gal. Men det går SÅ KLART bedre nå:-) du er en vakker jente, sunn, super kropp, drit kul stil og du er et forbilde for mange mange jenter, og kanskje noen gutter. Slapp av og finn ut hva som gjør set lykkelig. Eller så et mitt tips at du kanskje Kan skrive en dagbok som du kan ha HELT for deg selv, der du skriver ned hva du tenker ++

Eller som Nike ville ha sagt det; "just do it"

Marie

17.03.2013 kl.00:16

Jeg ble nesten litt glad da jeg leste dette. Ikke fordi du har det sånn, men fordi jeg har det sånn selv og har følt meg helt alene om det. Føler at ingen forstår og at uansett hvem du snakker med så forteller dem at de forstår og støtter deg, for å være ærlig - alt det pisset venner skal si. Mens på innsiden bryr de seg ikke, det er bare ord. Og så kommer den gamle regla om igjen og du er tilbake der du var. Jeg går nå siste året på vgs og slik du beskriver ovenfor, slik har jeg hatt det siden omtrent midten av første klasse. De tre siste årene har jeg vært ufattelig mye hos legen. Jeg har masse fravær og 1 stryk karakter fra første klasse. Har klart meg greit men tiden strekker ikke til. Jeg synes det er flaut å være hos legen å fortelle gang på gang, føler jeg er en byrde. Det er også forferdelig å fortelle til legen hvordan du har det og hvor dårlig du er på skolen blandt annet. Føler meg så mislykka og føler at jeg blir så dømt. Har ny legetime nå på onsdag og jeg gruer meg. Gruer meg til å fortelle alt nok en gang. Føler at alle andre klarer alt og at jeg sitter fast. Tørr heller ikke snakke med foreldrene mine, ingen forstår.

... Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg skriver dette en gang. Det vil ikke hjelpe meg noe

Asista

17.03.2013 kl.00:17

høres litt ut som om du har noen svake depresjon symptomer

Serina

17.03.2013 kl.00:17

Hadde det vært kyssesyken eller ME så hadde du ikke klart å tene.. Jeg har selv hatt begge delene og er nå frisk igjen :) For å få en slik diagnose som ME må du ha vært syk i over 6mnd forresten.

Men jeg kjenner personer som har problemer med depresjon og det høres mer ut som du har det. Legen kan nok gi deg noen gode tips og veiledning, så må du bare ta tiden til gode. Selv om du hadde fått en diagnose med en gang ( noe du sannsynligvis ikke får) så forsvinner ikke problemet over natten.

Skolen vil ikke springe av. Det er ikke verdens undergang om du må sette dette året på vent og ta det opp igjen på ny. Du har god tid på deg. Det viktigste er at du tar vare på deg selv og helsen din først og ikke minst blir frisk igjen før du bekymrer deg over skolen. Jeg vet hvordan det er. Jeg har vært mye syk men var flink å ta vare på meg selv. Så jeg klarte å fullføre videregående med 5,0 i snitt til tross for at jeg har hatt et utrolig stort fravær.

Lykke til hos legen og god bedring Andrea :)

Martine Økern

17.03.2013 kl.00:17

Hei Andrea!

Jeg opplever akkurat det samme som deg nå. Jeg er trøtt hele tiden og er sliten. Blir sliten av alt og ingenting. Det som hjelper meg er å sove og ikke tenke på noe men, så er det jo skole. Jeg har vært hjemme fra skolen hver dag i to uker nå. Orker ikke reise på trening, være med venner og jeg orker ikke se på tv eller spise middag med familien. Jeg har besvimt en del ganger også. Noe jeg synes er veldig skummelt. Har tenkt tanken 100 ganger at jeg kanskje har ME, kyssesyken et eller annet er det hvertfall med meg. Jeg synes dette har vært en vanskelig tid, så jeg har vært hos legen mange ganger de to siste ukene. Tok blodprøve på fredag og får svar på mandag.

Fotball er livet mitt. Det er det eneste jeg bryr meg om men jeg har bare ikke klart å komme meg på trening på grunn av dette, den perioden jeg er i nå så får jeg ikke gjøre det jeg elsker mest i verden. Det å være på en fotball bane!

Arizona Dobra

17.03.2013 kl.00:20

Hei Andrea! :) æ bruke egentlig aldri å kommenter på bloggan te folk, ikke fordi æ syns det e teit, men det har bare blitt sånn. Men no føle æ at æ MÅ kommenter nå, for æ veit kor godt det e å vit at man ikke e den eneste som føle det på den måten. Tro mæ, æ har det AKKURAT sånn som du har det no, og har hatt det sånn i flere mnd nå. Aldri følt mæ så stygg å feit før.. alt æ vil gjør for tida e å sov. Må liksom tving mæ opp te skolen hver dag. Ser ikke nå lys i nåkka, men det blir bedre og det vil det også bli me dæ. Bare ikke gi opp! ja, æ veit det e sykt klisje, men det e sant. Håpe det her fikk dæ i litt bedre humør, det va værtfall det som va meninga :) Så får vi også håp du kjønt nå av det æ skreiv! :D

Victoria

17.03.2013 kl.00:22

Du trener masse og spiser ikke en dritt. Er det så forferdelig vanskelig å holde koken på skolen, får du begynne å prioritere riktig. Spis nok og legg ned bloggen. Ærlig talt.

Stine

17.03.2013 kl.00:23

Jeg kjenner meg en del igjen i de følelsene du beskriver at du har. Håper du får det bedre etter hvert og at du får den hjelpen du trenger. Jeg hadde satt veldig pris på om du kunne skrevet på bloggen din hva du og legen din kommer fram til! Jeg tror det kan både hjelpe meg og andre ungdommer som kjenner seg igjen i det samme! Takk for at du delte dette med oss! Jeg setter veldig stor pris på det!!

Heddafm

17.03.2013 kl.00:23

Må virkelig si jeg synes dette var synd å høre! Du virker som en jente som klarer alt hun vil, men skjønner godt at ting virker umotiverende! Jeg håper du får stilt en diagnose slik at du vet hva du kan gjøre for å bli bedre! Jeg tror at du kan klare å gjøre alt du vil, du har bare en periode der alt virker grått ;) god bedring, jeg har troen på deg! <3

therese

17.03.2013 kl.00:25

Jeg hadde det akkurat likt som deg for et år siden ca. Jeg gikk i andre klasse, og det føltes ut som om livet mitt var ødelagt. Jeg bestemte meg for å ta fri året ut, til og med dra på ferie for meg selv, med litt alenetid.. Og jeg har nå insett at det har hjulpet meg veldig mye, tror ikke jeg kunne klart meg uten det. Så det er mitt forslag ihverfall! Lev livet og nyt litt alenetid, det har vi alle godt av:D

Cel

17.03.2013 kl.00:25

Har det helt likt, er like gammel som deg og føler det på akkurat samme måte! Orker ingenting og skolen går til helvette... Håper du finner ut av det, og bare ta deg en offisiel pause fra bloggen så skjønner alle det.. Synes det høres bedre ut enn at du skal strebe deg gjennom en unormal bloggtilværelse. Stå på videre så håper jeg du finner ut av det :) som sagt, jeg har det på akkurat samme måte og nærmest griner meg i seng hver natt...

Ida

17.03.2013 kl.00:26

Ble selv sjuk for snart ett år siden. er til utredning for ME, men har enda ikke fått noe bekreftelse ennå. så du må nok vente deg en lang ventetid, spesielt om det er ME. har egt aldri vært no særlig stor fan av deg, men håper virkelig for guds skyld at det ikke er ME for det er helt jævlig og unner virkelig ingen og ha det..

Victoria Alvik

17.03.2013 kl.00:27

Jeg har det akkurat som deg for tiden, hatt det en god stund. Orker ingenting, ikke blogge, dra på jobb, våkne når jeg burde, gjøre lekser, øve godt nok til prøver og følge med på skolen. Det er siste året mitt på ungdomsskolen og jeg burde ta det mer seriøst! Ligger godt ann med karakterer og slikt, men det er så mye jeg ikke orker. Føler meg også feit, og venninnene mine er tynnere, men ikke utrolig mye tynnere, men nok til at jeg ikke er bra nok. Ser meg selv i speilet og finner hundre ting med meg selv som er feil, galt, stygt. Orker ikke hjelpe til med husarbeid eller gjøre lekser, orker heller ikke annet enn å ligge på sofaen, trene av og til, og sove. Gjør stort sett ikke noe mer. Er med venner av og til, trener og danser, men vil ikke og orker ikke annet. Det er grusomt! Kjenner meg så ufattelig godt igjen i det du skriver, ingen god følelse å ha det sånn. Folk rundt meg lurer på hva som går av meg. Jeg har ingen svar..

Gjermund

17.03.2013 kl.00:27

Uff, dette hørtes ikke bra ut. Jeg har hatt det sånn siden desember, rett og slett grusomt, men ingen vet det. Men jeg merker at jo mere vår og lys det blir så blir det vekke, nå føler jeg meg ikke trøtt lenger men uthvilt! Det er bare tid Andrea. Tenk på alle som er der for deg. Hvis du ligger etter så tenk på at etter påske så må du være litt på forskudd. Det gjør jeg, det er så deilig. Hvis vi skal skrive en stil på 3000 ord på en uke så er jeg ferdig inne onsdag, da har jeg masse av tid! Andrea du er modig, nydelig og du aner ikke hvor mange gutter og jenter det er som ville gjort alt bare for å se deg! Jeg håper dette hjalp! Hilsen en som vet hvordan det er<3

Ida

17.03.2013 kl.00:28

Hei!! Jeg syntes du er veldig tøff Andrea. Har lest bloggen din en stund, og du er så ærlig. Du gjemmer deg ikke bak en fasade for at det skal virke perfekt, og det er jo veldig positivt på en måte vis du skjønner. Vis man aldri innser at man har noen problemer, blir det vanskelig. Ihvertfall alle har vanskelige perioder og du har det kanskje litt mere enn andre, ikke vet jeg. I ungdomstiden er det mye tanker,hormoner og sinne. Men de fleste kommer seg gjennom det, og det er jeg helt sikker på at du også gjør. Det aller viktigste er og ALDRI GI OPP!!! Du må ikke tenke at ingen ting ikke går,eller at livet er dritt vær dag. Det er sikkert vanskelig og komme seg ut av det. Men prøv og sett deg mål. Når man faktisk greier og stå opp hver dag blir det lettere. Jeg var ganske slapp i siste halvår i 2. Men nå i tredje satt jeg meg mål om lite fravær og jeg begnner 08.15 hver dag og kommer meg opp. Hverdagen handler også om rutiner. Det høres kanskje vanskelig ut, men vis man får orden på det blir alt så mye lettere. Skriv ned hva du skal gjøre i en avtalebok. Sett inn en-to timer til slappe av tid med deg selv og resten gjør du det du skal. Legg deg 10.00 hver dag, ta tran og sanasol,spis frukt og grønnsaker,fisk osv. Trne tre- fire ganger i uken. Ta vare på deg selv, vær med deg selv. Plei deg selv, tenk over livet. Hvor vil du? Vær mere med foreldrene dine. Ta tak i helsesøster eller psykolog. Pass på og sette av ting du liker og gjøre. Vær deg selv, du trenger ikke smile vis du ikke føler for det, ikke la andre overstyre deg. Imorgen feks gå en tur med molly alene, besøk foreldrene dine og siden drar du hjem og slapper av og gjør deg klar for en ny uke. Nye muligheter, selvom du kanskje ikke helt føler det slikt. Jeg virker kanskje litt patetisk men prøver og hjelpe deg. hehe.. Ikke glem hvem du er, vær deg!! Det er bra nok =)

Du er en veldig flott jente som må tro på deg selv. Jeg syntes veldig synd på deg. Men prøv og tenk hvordan tankene dine er, Kan du kanskje endre dem? Tenk mere positivt!!!!!! Det er ikke så ille å gå ett år om igjen. Det er mange som gjør det. Selfølgelig er det kjiipt, men kanskje det må til. Jeg ønsker deg masse lykke til videre på veien og husk at du er en flott,søt og pen jente som ikke må gi opp fordi ikke alltid ting går din vei. Stor klem <3 Du er best.

17.03.2013 kl.00:28

Det er sånn de fleste har det på vinteren. Kanskje du har kyssesyken ja, men ME har du iallfall ikke. Da hadde du ikke vært sliten på den måten, og du hadde ikke klart å gjøre en dritt, du ville mest sannsynlig vært sengeliggende døgnet rundt - og kanskje klart å gå ut en LITEN tur en gang i måneden og blitt sengeliggende i 1-2 uker etterpå. Men det gjør du ikke. Ingen ME her. Ingen som forstår før de har det. Det er ikke bare det at man er sliten, deprimert og ikke orker noe. Det er så mye mer.

17.03.2013 kl.00:28

Vet hvor utrolig kjipt det er å få den beskjeden, fikk selv den beskjeden i fjord. Men utrolig nok er jeg utrolig glad for det nå, for nå har byttet over til verdens beste linje og jeg liker meg på skolen, noe jeg aldri har gjort før. Selv om jeg nå går i 1.klasse, enda jeg skulle gått i 2.klasse, så merker jeg ikke noe spesielt borsett fra at jeg føler meg litt sterkere faglig. Karakterene og fraværet har aldri vært så bra som det er nå :)

Når det ellers gjelder din helse kan det skyldes at kroppen din blir utsatt for så mye endringer og stress i det siste at den rett og slett er fysisk sliten. For å være ærlig tror jeg du kommer til å bli mye mer sliten hvis du skal stresse med å få godtjent alle fagene til sommeren, for etter det du skriver å dømme virker det ganske mørkt i noen fag. Hadde jeg vært deg ville jeg egentlig bare droppet å tenke at du skal fullføre dette året, men at du forberedt på å starte i 2.klasse på nytt. Bruk tiden mot sommeren til å slappe av og ta det med ro, samtidig tilpasse seg de nye endringene i livet. Så kan du heller stå sterke når du starter på skolen etter sommerferien :)

bellakristine

17.03.2013 kl.00:29

Tror du at det kanskje kan være at du rett og slett ikke klarer / orker å trene så mye som du gjør? <3

Tina

17.03.2013 kl.00:29

Hei! Fælt å lese dette.. Du er bare 18 år jenta mi.. Jeg vil anbefale deg å ta deg en tur til nevrolog, spesialist på søvn! Det kan være noe helt enkelt som forklarer dette.. Hør med legen din om du kan få en henvisning... Kan faktisk hende at du må utredes for narkolepsi/parasomni/hyperaomni..

Håper du finner ut av det!

Kanskje du bør ta fri fra bloggen slik Voe gjorde.. Bare et lite tips..

Maria

17.03.2013 kl.00:30

jeg er akkurat der du er nå.. hvis du vil snakke om det, diskutere erfaringer, så har jeg lagt ved mailen min i kommentaren!

Susanne Michaela Ormerod

17.03.2013 kl.00:31

Det du beskriver nå. Hvordan du føler deg og det med at du føler deg best ved å sove, det minner meg om noe som jeg selv har. Hvis du fryser lett, har dårlig konsentrasjon, legger fort på deg på hoftene, veeldig ofte trøtt og sliten og legger deg etter skolen, drømmer lite osv. Så kan det tyde på at du har lavt stoffskifte? hvis de bivirkningene virker kjent, så kan det godt stemme altså. Etter noen blodprøver hos legen, så kan du fort finne ut om det kan stemme. Det kan også være at du har altfor lite gjern i deg, eller at du mangler veeldig mange vitaminer. Men også at du kan være allergisk mot noe..? slik som glutenallergi? spiser du mye gluten, og du ikke tåler det. Så blir du veldig sliten og ofte hodepine, kvalme og slapp hele tiden. Jeg har lavt stoffskifte og glutenallergi, det fant jeg ut for akkurat 1 år siden. Og etter at jeg startet på medisiner og itillegg ikke fikk i meg noe gluten, så har jeg blitt mye bedre. Klarer og få nok energi til å fullføre en hel skoledag uten å gjespe i hver time, og får energi til trening og være sosial etter skolen med venner. Det hadde jeg ikke energi til før, før etter at jeg startet på medisiner.

Meen, det kan også være en form for stress? er tøfft og "vokse opp" så fort i en alder av 17. Det var jo da du flyttet ut, og måtte starte voksen livet allerede da. Det med at du har press på å møte opp på skolen hver dag, gjøre lekser/innleveringer/øve til prøver etter skolen, gjøre husarbeid, lage mat, passe på alle dyrene dine, være sosial med venner og (kjæreste?), BLOGGE ikke minst. Man må ha energi og guts til å klare å få blogget 2-3 ganger hver dag. Ta bilder, skrive innlegg, sminke seg og fikse klær, få gjort noe ut av dagen så du har noe å blogge om og slikt. Skjønner virkelig at det er stressende for deg og det med å må tenke på å få gjort alt perfekt hver dag for å få et bra liv.

Men hvis det itillegg har skjedd noe i familien, med Axel eller med andre nære venner. Så kan det jo utvikle seg til en slags deprisjon, noe som ikke er noe positivt. Heldigvis er det bare 6 dager til ferie, da syns jeg du skal ta deg velfortjent fri fra blogging, og dra hjem til familien din og bare slappe av. Kanskje du har planer om å dra på hytta de i Sverige og få noen flere og gode familie minner med beste foreldrene dine og resten av familien din. Få de andre i familien din til å lage mat til deg, og da skal du ikke tenke på om det er noe usunt. Men noe som er godt og gjør deg glad av å spise. Ikke tenk på trening, sunn mat, kalorier, sminke og fine klær. Er du på hytta eller hjemme hos foreldrene dine, så syns jeg du skal gå usminket og i joggeklær mange dager på rad. Se en god serie (How I met your mother, Lost, Prison Break osv..?), spise masse påske godteri, ta deg en velfortjent spadag. Og bare leve i barndommen litt! slippe alle voksen problemer ut av livet ditt akkurat den ferien. Så er du nok mest sannsynlig opplagt til skolen, venner, bloggen og resten av livet ditt. Spør du meg så trenger du bare å få en pause fra den vanlige hverdagen din og bare være hjemme litt med familien din. Det setter de nok pris på ! :) syns du er en utrolig sterk, modig og en skjønn jente, Andrea!:) Du virker så utrolig god og snill på alle måter. Du viser en god side av deg på bloggen, og gjetter garantert at de du deler livet ditt med i hverdagen ogsåå ser deg som en herlig og en skjønn person!

Håper du fikk litt bedre tanker av dette, og kanskje tar det til deg. Kanskje prøver ut noen av tipsene her og lader opp batteriet til resten av ukene til sommerferien. Dette klarer du! og husk, så lenge du BESTÅR i alle fag, og kommer deg på skolen hver uke, så klarer du ihvertfall å fullføre skolen, og det er bare 1 år til du kan få bestemme selv hva du vil studere og hvordan du vil leve. Kanskje du kan ta deg friår, og bare jobbe og kanskje ta opp noen fag som du har slitt med nå på denne tiden i 2 klasse. Det kan være lurt. Lykke til videre! og gjerne oppdater om du fikk vite noe mer av legen! :) <3

emma<3 - kommenterer tilbake:)

17.03.2013 kl.00:34

kanskje du har ms, det er en utmattelses sykdom - symptomer er depresjon, mye trøtthet, men også dårligere syn og dårligere balanse osv? du kan google det :)

god bedring da, håper du finner en måte å komme deg på bedre vegne på! :)

17.03.2013 kl.00:34

Jeg har vært en lang periode i akkurat samme situasjon som deg, først vil jeg bare si hvor utrolig flott det er av deg å si dette til oss. Jeg har slitt med dette i 3 år, og ingen vet det unntatt psykologen min. Ikke en gang mine nærmeste venner. Man skal late som om alt er perfekt, men det er jo ikke det. Jeg fikk hjelp noe jeg er så uvirkelig glad for. Jeg synes det er utrolig bra av deg å dra til legen. Men ting som har holdt meg oppe, det er alt jeg har. Husk det, vennene dine, søsteren din, moren din husk at de alltid er der for deg. Dager hvor du ikke klarer å stå opp spørr deg selv, hva får meg til å våkne, finner du en ting du faktisk virkelig gleder deg til tenkt på det. Se på lyse istedet for det mørke. Jeg har troen på den Andrea, dette klarer du å kommer deg gjennom, det vet jeg!! Husk også at alle vi lesere er her for deg! Stå på!

17.03.2013 kl.00:34

jeg føler det også sånn av og til , jeg sliter mye med at jeg sammenligner meg med alle andre og da blir jeg helt gal..

17.03.2013 kl.00:37

Føler sinnssykt mye med deg... føler meg slapp,sliten,trøtt.... rett og slett lei. Ingenting av det jeg gjør er bra nok, karakterene mine på skolen har sunket, jeg gjør det forferdelig på jobb( skjønner ikke hvorfor jeg ikke har fått sparken enda), orker ikke høre på foreldrene mine, blir kalt feit... Livet er rett og slett tragisk. Prøver å trene og være sunn, men med engang jeg går forbi en matbutikk må jeg ha sukker. Jeg håper virkelig dette ordner seg, fordi jeg gidder seriøst snart ikke mer. Prøver bare å holde ut, å tenke positivt, at alt ordner seg snart, men det er faen meg ikke lett...

Henriette

17.03.2013 kl.00:37

Helt normalt å være sliten! Du har sikkert fått en liten deprensjon, det høres vertfall sånn ut for meg. Har hatt det helt likt før og det er ikke noe gøy. Håper du får det bedre!

#1 fan!!

17.03.2013 kl.00:37

Uff. God betring.. Du er ikke fet og du er helt perfekt!!! Pls. Ikke bli anoreksisk. Du er så pen:))

18 år

17.03.2013 kl.00:38

Så trist at du har det slik! Vet nok hvordan du har det utifra hva du forteller. Jeg hadde det selv slik for et år siden, og det er rett og slett forferdelig. Jeg følte meg uønsket blant både familie og venner, skolen var et ork og når jeg i tillegg bare fikk dritt karakterer ble jeg enda mer lei meg og skuffa over meg selv. Jeg var så sliten, å lei av alt. Var så lei av å alltid måtte stille opp for alle sammen, å hjelpe til. Jeg orket rett og slett ikke mer. ALT var seriøst helt jævli. Bursdager, jentekvelder, familieselskap osv som før hadde vært noe jeg gledet meg over å elsket, var da noe jeg ikke kunne fordra. Jeg trivdes aller best hjemme i senga mi, eller med kjæresten. Når jeg var med han så kom tankene mine på noe annet, så det ble til at jeg var veldig mye med han. Dette reagerte vennene mine på, og mente at jeg ditchet de pga han. Jeg ville aldri ditchet vennene mine kun pga en gutt! Det var vel egentlig mest for mitt eget beste, at jeg var sammen med han.

Heldigvis hadde læreren min lagt merke til at jeg ikke var som jeg pleide, og tok meg til en samtale hvor jeg fikk snakket ut om alt. Hvordan jeg hadde det, også videre. Hun sa at utifra det hun hadde observert så slet jeg med depresjoner og at det var en mulighet for at jeg hadde ADHD utfra adferden min. Jeg fikk ingen hjelp for depresjonen, noe jeg angrer på. Det hender fortsatt at jeg får "tilbakeslag", noe som er helt jævlig. Heldigvis har jeg veldig mange gode dager, og nyter livet! Håper det går bra med deg Andrea. Du er en veldig flink jente, og hva gjør det om du ikke består vg2? Skole er IKKE alt her i livet, og du kan helt uten problemer ta dette året om igjen. Selvfølgelig er det surt, men tenk på hva som er best for deg. Håper legene finner ut noe!

Stine

17.03.2013 kl.00:40

Jeg anbefaler deg å flytte hjem igjen. Ha minst EN dag i uken hvor du bare er med deg selv og har alene tid. Det er så utrolig viktig å ta vare på seg selv. I tillegg vil jeg bare si at man finner ikke lykke og man blir ikke lykkelig av det materielle i verden. En veske til 10 000 kr kan gi så utrolig mye glede DER og DA, men den varer ikke lenge! Det som gir mening med livet og det som gir håp, det er noe større. Det er det som har gitt deg liv og skapt deg! Og da snakker jeg om Gud! I hans øyne er du perfekt akkurat som DU er! jeg anbefaler deg å oppsøke kristne arrangementer, som fredags eller lørdagsmøter. Høre på lovsang og være med kristne mennesker. De lever for noe større nemlig, og de lever ekte. Hør på f.eks hillsong, ungfila, kari jobe, radiate osv. Det er så sinnsykt bra! og i slike miljøer er det så godt å være. man blir godtatt for den man er, og man setter virkelig pris på hverandre. støtter hverandre osv. Vi ber for hverandre! Jeg skal be for deg, Andrea! lykke til videre, og håper at det ordner seg. :-) Du er så utrolig fin og vakker på alle måter! jeg er absolutt ikke i tvil om at har en fantastisk personlighet! jeg VET det kommer til å ordne seg. La ved eposten min også, så du kan ta kontakt med meg dersom du lurer på noe! ;-)

forresten, se denne videoen (vet den er lang, men den er så SYYYKT verdt det!!!) http://www.youtube.com/watch?v=Edl-2HUZYSQ

Stor og GOD klem til deg!! :-):-)

Nurse

17.03.2013 kl.00:43

hei Andrea! det høres ut som du er helt utbrent, du er ung og lever under mer press en hva som er normalt og sunt. Er man utbrent ender man gjerne opp med en depresjon, noe det høres ut som du befinner deg i nå. god bedring :)

Thea

17.03.2013 kl.00:45

Var utslitt lenge! Trøtt uansett hvor lenge jeg sov. Da jeg reiste til legen fant de ut at jeg har astma og at jeg hadde hatt en stille lungebetennelse! Da ble jeg helt utslitt!

God bedring, håper du blir bedre :)

Navn

17.03.2013 kl.00:47

har slitt med dette i 2 år nå!! Og enda er det ingen leger som har funnet noen feil med meg. Har måttet slutte på skole, har 1 venn igjen. Så det er utrolig kjipt! Håper alt ordner seg for deg og at det snart går over.

17.03.2013 kl.00:52

Andrea:( Skulle ønske jeg kjente deg, for jeg har det NØYAKTIG likt som deg. Altså det skremmer meg, det forrige innlegget du skrev om at du var nedenfor, følte jeg helt nøyaktig det samme, som jeg skulle skrevet det selv. Nå skjer det igjen, det er faktisk skummelt. Jeg har det HELT likt, faktisk helt nøyakitg. Er et år mindre en deg, og jeg skal også til legen snart for å sjekke om det er noe galt med meg. Det blir litt feil og si det, men litt glad jeg ikke er den enste! Det er vell bra for deg å, skulle ha kjent deg!

Rebekka

17.03.2013 kl.00:52

Andrea. Bloggen din har forandret seg veldig. Du pleide å blogge om hva du gjorde, om Axel, om familieferiene dine, og dagens outfit.

Det virker på meg som at i det bloggen din fikk outfit-bilder med vare merkeklær, alle de sponsede eventene, og alt det andre. Du gikk fra å være en normal tenåring, med søte innlegg og bilder, til å bli en selvstendig, sliten og utseendefokusert fulltidsblogger.

Jeg synes at du skal flytte hjem til foreldrene dine igjen. Det er deres oppgave å hjelpe deg når du trenger det. Jeg er sikker på at de savner å se deg daglig, og jeg er sikker på at du savner dem. De vil hjelpe deg opp om morgenen, og støtte deg med alt det andre også.

Jeg hadde aldri klart meg uten familien min. Uten dem er det ikke sikkert jeg hadde vært her. De er mitt alt.

Lykke til, Andrea, Min nummer 1 favorittblogger <3

Anna

17.03.2013 kl.00:55

Tren masse og sørg for å ikke få i deg nok næring. Husk på at luksus, mote, penger og anorektikerkroppen er det viktigste i universet. Ikke gi opp det som virkelig betyr noe. Drit i skolen. bruk skoletiden på å løpe!

17.03.2013 kl.00:58

Bestevenninna mi har ikke vært på skolen på to måneder fordi hun har søvnproblemer, men hun lagde det selv. Sitter på nett til fire på natta og tenker ikke over hva hun går glipp av. 10 venner på Internett er mer hvert for henne en 10 i hånden. Jeg vet ikke hvor jeg har henne, hun har ikke tatt kontakt siden oktober.

Tina

17.03.2013 kl.01:00

Jeg er så fuckings sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Vill bort fra plassen der jeg bor og til varmere strøk. Skolen går til helvette. i fjord droppa jeg ut 1 året å startet på helse og sosial, det har gått helt fint, men til tider er jeg bare helt utmattet, hadde prøve på fredag, leverte nesten blankt. Alt går til hellvette, har alt for mye fravær å er sykt redd jeg ikke kommer inn på 2 året. Ble 18 i februar og trodde livet skulle bli mye bedre, men nei. jeg er bare så utrolig utslitt føler meg syk og vill bare stenge meg inne fra alt og alle. Var til legen på fredag og det viste seg at jeg hadde en slags infeksjon i kroppen, men fikk ingen medisin mot det, så jeg skal dra tilbake på mandag. Selv om jeg har verdens beste kjæreste så føler jeg meg bare helt utmattet og lei meg, kan plutselig begynne å gråte når jeg er alene, helt uten grunn og føle at alt og alle er mot meg og presser meg ned.

Kanskje vi sliter med det samme? håper ihvertfall alt ordner seg med tiden.

http://open.spotify.com/track/7omCJ8LK58BHemymKeNwww

Frida

17.03.2013 kl.01:03

Du orker ikke å sette inn en tallerken i oppvaskmaskinen, men du orker å trene flere ganger i uken?

M

17.03.2013 kl.01:04

KANSKJE DU SKAL BEGYNNE Å SPISE LITT MER

Marthe

17.03.2013 kl.01:06

Utrolig kjedelig at du har det tøft for tiden Andrea. Har selv ME og skjønner hvordan det føles og ikke ha energi til å gjøre noe. Men det er ikke sikkert at det er ME du har, husk at mangler på vitaminer kan slå deg helt ut. Viktig og be om blodprøver og tester på dette, jern- og b12mangel er eksempler på virkelige energityver. Håper legen din finner ut av dette fort, i mellomtiden får du prøve så godt du kan :) Jeg hadde ME siste året på vgs, men klarte å fullføre og det tror jeg du og får til! :)

keyla

17.03.2013 kl.01:11

hvorfor orker du å trene så ofte og hardt da? hmmm

Navn

17.03.2013 kl.01:20

Hei Andrea!

Jeg er en jente på 17 år som i over to år har slitt med det samme som deg. Jeg har nå fått diagnosen ME, og det høres kanskje rart ut, men det var en lettelse å få diagnosen etter to år med sykdom. Jeg går første året på vgs, og det har vært en sinnsykt vanskelig år, og energien jeg har brukt på skolen får jeg aldri tilbake igjen... Jeg gikk fra å være en super sosial og livlig jente som var med venner hele tiden, og som syntes skolen og skolearbeidet gikk helt greit, til å ikke være med venner eller orke å gjøre lekser i det hele tatt på grunn av mangel på energi. Sånn skal det ikke være... Føler at tid og år bare raser forbi uten at jeg rekker å henge med...

Håper du får svar til legen, det fortjener du virkelig. Kanskje kan et negativt svar bli positivt i den forstand at en beskjed om evt. ME eller lignende kan bli.

- En med medfølelse

17.03.2013 kl.01:21

Jeg mener at det kanskje er treningen sin skyld, ro ned treningen. Selv er jeg deprimert og vil ikke leve, vært sånn i et år, null forbedring, ingen utvei.

17.03.2013 kl.01:26

Prøv å ta sol eller ta en ferie i påska, sol pleier å påvirke humøret :-)

kristina

17.03.2013 kl.01:28

du er en lat, bortskjemt tenåring som er vant med å få alt fallende i hendene=)=) bare få en diagnose, aner du hvor respektløst det egentlig er å si? Du e nok frisk som en fisk andrea, du er bare en lat tenåring;))

Asdis <3

17.03.2013 kl.01:29

Stakkars deg Andrea!!! Du sitter oppe til langt på natt og føler deg så trøtt og sliten at du ikke klarer å gå på skolen. Uff.... Du må nokk lide av depresjoner og ME eller kansje du bare syns litt vell synd på deg selv og vil ha litt oppmerksomhet. Bare litt kansje ;)

Gir ikke helt mening alt dette her, legg deg tidligere enn 5 så vil du komme deg opp på skolen. Du lider ikke av noe depresjon, bruk hjernen. Gjør noe med saken!!! Hvorfor trener du da før skolen hvis du legger deg så sent? Ingen har sakt til deg at du MÅ gjøre dette!!!!!!! I tilleg skriver du på bloggen at trening gir deg mer energi trodde du var på bunnen eller leste jeg feil nå?

Hhh

17.03.2013 kl.01:30

Hvorfor trener du nesten hver dag? Hvis du ikke orker å sette tallerken i oppvaskmaskinen?

17.03.2013 kl.01:37

Flytt hjem.

michelle

17.03.2013 kl.01:42

Som du sa "Ikke normalt" men herregud, få opp øynene jente. Du er faktisk ikke den eneste som føler deg sånn. Tell hvor mange av kommentarene som sier at de skjønner hva du mener og de selv eller noen de kjenner sliter med det. Men jeg ser bare at du har det gøy hele tiden og gjør morsomme ting. Men når du må gjøre noe som virkelig er viktig, da er du plutselig utslitt igjen. Spis riktig og spis i det hele tatt. Du er ikke noen drittunge, men skjerp deg. Du prioriterer helt feil her i livet. Tren men spis også.

17.03.2013 kl.01:45

Hei andrea. så trist at du føler deg så sliten hele tiden. ale kan jo være det iblant, men det er at du er det hele tiden er ikke normalt. En i familien min

Hadde det akuratt slik som deg. hun var den mest sosiale jenta jeg visste om. men plutselig begynte hun å føle seg veldig slapp og bli sliten av de minste ting.

Tilslutt fant hun ut at hun hadde lavt stoffskifte. med riktig medisiner har hun fått livet sitt tilbake

. Har du lavt stoffsikfte, kan det gradvis gå til et punkt hvor ikke kroppen orker mer, blir bare utslitt. da blir det lett å få depresjoner og tenke negativt. så når du skal til legen MÅ du sjekke deg for lavt stoffskifte,!!

Vivian Sofie Matre

17.03.2013 kl.01:51

Jeg har ME, har hatt det i snart 5 år nå, måtte "bli kjent" med meg selv på nytt igjen, nye grenser, alt var nytt. Er litt trist å si det, men nå kan jeg nesten ikke se for meg et liv uten ME, jeg er blitt vant med det. Men har også selvfølgelig blitt bedre enn det jeg var helt i starten :)

Håper du får noe svar på hva det er, dt er ikke noe godt å ha det sånn

vikki!

17.03.2013 kl.01:53

Hvis jeg kunne gi et råd så ville det vært; dra på ferie!:D

Ferie lysner alltid på mitt humør, ta en uke fri fra skolen eller noe sånt noe! Det er bedre at du tar en uke fri enn at du ikke klarer å komme deg opp i uker i strekk. Dra til Paris eller New York, eller til varme strøk hvis du liker det bedre. Da får du tid til å forbedre deg, og å tenke igjenom ting.

Rikke

17.03.2013 kl.02:05

Jeg har det sånn nå, og mye av det kommer av at jeg har kjærlighetssorg og er depressiv i tillegg. Men ingenting er så ille som nå, kjærlighetssorg suger ass.

Lena

17.03.2013 kl.02:25

Det blir gjerne slik når en har vokst opp med puter sydd opp under armene sine og kjøper kjoler til 1800 kr for å føle seg bedre. Da tåler man svært lite motgang. Tror du trenger noen helt nye verdier og holdninger i livet hvor ikke alt bunner ut i skjønnhet og penger.

Sofia

17.03.2013 kl.02:41

Det var trist å høre! Du er jo så pen og har drit bra kropp, men jeg håper du finner ut av det hos legen! Du har mange blogg lesere som er glad i deg som du sikkert har lagt merke til nå og vennene dine er kjempe glad i deg bare stå på <3 Det du burde er å ta deg litt fri fra skolen og slappe av og ikke gjøre så mye og bare puste ut! Men hva skjer med deg og Aksel? Hvis dere har slått opp tror jeg det er grunnen til at dere føler dere sånn som du føler deg nå eller er en av grunnene! Jeg håper at du blir bra snart og husk at det er 1 uke til påske <3

Sofia

17.03.2013 kl.02:44

Det var trist å høre! Du er jo så pen og har drit bra kropp, men jeg håper du finner ut av det hos legen! Du har mange blogg lesere som er glad i deg som du sikkert har lagt merke til nå og vennene dine er kjempe glad i deg bare stå på <3 Det du burde er å ta deg litt fri fra skolen og slappe av og ikke gjøre så mye og bare puste ut! Men hva skjer med deg og Aksel? Hvis dere har slått opp tror jeg det er grunnen til at du føler deg sånn som du føler deg nå eller er en av grunnene! Jeg håper at du blir bra snart og husk at det er 1 uke til påske <3 **

Ingrid

17.03.2013 kl.02:58

kanskje det hadde hjulpet å bo hos foreldrene dine i en uke eller to? :)

Elif

17.03.2013 kl.03:12

Andrea ça me fait mal de lire ceci, moi aussi j'ai passer une partie de ma vie comme ça ou j'alait vraiment trés mal, mais la ça va mieux, (même çi j'ai le même probléme que toi je me sens meuileur q'avant, mais je suis fatiguer je n'est pas d'énergie les cours me fatiguer enormement et je suis partie chez le médecin il ma dit que j'étais en dépresion tous cela signifier " la dépresion" Bon courage à toi ma belle

Madelen

17.03.2013 kl.03:16

Har hatt det sånn i ett år, men har enda ikke fått noe hjelp, som jeg ble lovet. God bedring, ønsker deg alt godt!

Anonym

17.03.2013 kl.07:42

Kanskje du får i deg for lite kalorier i forhold til hva du forbrenner....

Julie

17.03.2013 kl.07:57

Wow, first world problem!! tenk så sykt heldig du er som lever livet du lever! Putt ting i perspektiv, det åpner virkelig øynene dine! slutt å tenk som du gjør, det er helt idiotisk!

17.03.2013 kl.08:02

Syntes du er litt vel personlig på denne bloggen..

17.03.2013 kl.08:04

Hvis du har me eller depresjon hadde du ikke orket å trene, dra ut, henge med venner osv. Jeg har vært diagnostisert med depresjon selv så vet hva jeg snakker om :)

Rebecca

17.03.2013 kl.08:12

Hei Andrea!

Jeg hadde det akkurat som deg for en stund siden. Jeg var kostant sliten i et år eller noe før jeg valgte å ta noen prøver. Jeg hadde vært deprimert fordi jeg rett og slett ikke orket noe! Men jeg klarte å pushe meg selv da, jeg gikk på det lille overskuddet jeg trodde jeg hadde. Jeg hadde nemlig egentlig ikke noe overskudd! Jeg manglet nemlig det vitaminet som gir mye energi. B12, det bude du sjekke. Det er veldig vanlig å mangle på vår alder, men til en viss grad så klart. Jeg manglet så mye at de "normale" mennesker, som faktisk hører på kroppen sin, ville trodd de hadde ME eller MS. Derfor begynte jeg på sprøyter og tabletter. Jeg begynte samtidig på rosenrot, dette er et reseptfritt middel siden mange tror det ikke funker..., Men tro meg, det gjør det. Rosenrot tar du hver morgen, og etter noen uker kjenner du merkbar forskjell. Disse tablettene skal også hjelpe mot depresjon (og ereksjon, men ja ikke bry deg om det). Hvis du ikke finner ut noe hos legen ihvertfall, prøv å start på dette. B12 tabletter (ellr sprøyter) og rosenrot, hver morgen! Tror det skal hjelpe :)

17.03.2013 kl.08:26

Hei! Trist å høre.. Meen jeg kjenner meg igjen. Kroppen din trenger kanskje mer energi for å fungere siden du trener såpass mye. Vert borti det selv, når en spiser for lite og bruker mer energi enn enn tar inn går kroppen på sparing og sparer alt den får, du blir trett og vil bare sove. Du burde ta opp med legen angående kosten din, du aner ikke hvor mye den har å si for hvirdan kroppen fungerer og hodet tenker. Legen kan kanskje hennvise deg til ernæringfysolog der du kunne spurt og fått tips angående kosthold og trening ;)

Amalie

17.03.2013 kl.08:32

Hei Andrea!

Jeg har også hatt akkurat samme problemet. Jeg var alt for mye ene og alene inni tankene mine, og sluttet å være med venner fordi jeg ikke orket. Selvtilliten sank mer og mer for hver dag, og jeg hadde rett og slett depresjoner. Jeg klarte ikke å prestere på noen områder i det hele tatt, og alle rundt meg sa jeg var negativt forandret. Jeg byttet ut en trening med venninnekveld, og jeg begynte å se lysere på livet med en gang! Prøv å bytt ut en trening med en hyggelig kveld sammen med venner eller ha en liten spa kveld hvor du bare slapper av. Vær sammen med noen du er glad i som gir deg energi!

Veronika-Kommenterer tilbake!

17.03.2013 kl.08:36

Det går nok bra ettervært,god bedring! :)

17.03.2013 kl.08:42

Fint at du deler det med oss,vet at du har sagt det en gang før men visste ikke det var så fælt.

Det kan være noe med at du sover for mye? For vis du sover for lenge blir du trøtt igjen.

Sender masse tusen klemmer og håper du blir bedre ♥

17.03.2013 kl.08:59

Ta en pause fra bloggen, spis god mat , slapp av, ta fri fra skolen, og ikke tren, det gjør det bare verre! Hold deg borte fra alkohol o fest, ta heller en rolig kveld hjemme med godteri og film :) god bedring Andrea!

Silje

17.03.2013 kl.09:00

Trist å høre at du har det sånn, håper at legetimen kan hjelpe og at dere sammen finner frem til en løsning. (Om du ikke har en diagnose, så kan jo kanskje samtaler med legen hjelpe deg)

Ellers så er det mange som sier at det kanskje hjelper å roe ned treningen, spise litt mer mat osv. Er jo viktig å la kroppen få hente seg inn igjen.

Dette er ikke ment som kritikk, men ikke glem at du har mange unge lesere her. Kanskje det ikke er lurt å skrive ting som "Når jeg ser meg i speilet så ser jeg bare en stygg, feit jente som ikke fortjener noen ting." Det var jo ikke så mange dagene siden du viste frem bilder av kroppen din nå etter du begynte å trene.

Klart at du fortjener like mye som oss andre her i verden! Håper ting ordner seg for deg og at livet snart smiler til deg igjen.

Silje

17.03.2013 kl.09:02

Du flyttet hjemmefra for tidlig!!! Uansett må du ro ned med den dieten din,du må spise mer

17.03.2013 kl.09:07

Ta den deg en ferie i påsken! Vær litt spontan! Jeg følte det samme som deg for ett år siden.. Måten jeg kom meg ut av det på var å være spontan! Så jeg bestillte tre dager før påskeferien, en ferie til meg selv i spania:) hvis ikke du orker det. Sjekk deg inn på det fineste hotellet vi har i Oslo, kos deg der med massasje og en person som gjør deg glad(kanskje mamma, bestevenn eller kjæreste), eller bare dra dir og gjør alt som er en deilig drøm. Bare kos deg, ta pause fra bloggen! Det er fortjent

17.03.2013 kl.09:07

Du virker litt fjortiss og furtete, spis mer og flytt hjem

LES DENNE

17.03.2013 kl.09:11

Du trener flere ganger i uka og står opp klokka 6 hvorfor lyver du, den eneste grunnen til at du skriver dette er for få oppmerksomhet, lol du er FALSK

Sofia Spandow

17.03.2013 kl.09:12

Jeg syntes at du bare burde ta det helt med ro. Drit i denne dieten din og all trening, for du trenger alt dette virkelig ikke! Du bruker alt for mye tid og styrke på det, noe som virkelig ikke er nødvendig. Jeg er enig i mange andre her om at du kanksje flyttet hjemmefra litt tidlig. Dra hjem til familien din i påsken og slapp helt fullstendig av. Pust ut og bare ta det helt med ro. TIlbring tid med venner og familie og gjør ting som gjør deg glad. Det vil kanskje bygge opp styrke til å gjøre viktigere ting senere. Og med viktigere ting mener jeg skolearbeid, for du trenger ikke å trene så mye som du gjør.

Malene

17.03.2013 kl.09:12

Hei Andrea! Dette var utrolig trist å lese. Å ha det slik du har det nå er både slitsomt og vondt. Gikk gjennom noe jeg tror kan være det samme i fjor. Det jeg leser for meg til å tro at du går gjennom en depresjon. Når man har altfor mange oppgaver, alt for mangen å glede, alt for mye som forventes av deg, da blir det gjerne en slik situasjon.

Mitt råd til deg er å ta dag for dag. Veldig lett å si, men jeg mener det! Ikke stress deg selv opp, men planlegg og fullfør - dag for dag. Rutiner er også veldig viktig. Har du ikke noen som kan vekke deg? Legg deg klokka halv elleve HVER dag (i helgene også i starten av denne prosessen), og stå opp tidlig, som feks klokka halv sju, eller sju. Kroppen kan bli sliten av for mye eller for lite søvn, og ikke minst urutinerte dager. Veldig smart av deg å gå til legen, spør om ikke han kan skrive ut remoron til deg. Deretter skal du gjøre og tenke på ting som gjør deg glad hele tiden, men ha også mye tid for deg selv. Ikke stress deg opp om du ikke får fullført alle målene dine med en gang, ta den tiden du trenger. Råder deg til å gå til psykolog, husk at du ikke må ha problemer for å ha en depresjon. Det kan skje ut av ingenting. Gå dit jevnlig, snakk med psykologen om ting du tenker på, og planlegg sammen hvordan du skal komme deg ut av dette.

Dette med rutinene er det jeg mener er viktigst. Jeg tror mange går gjennom slike dager du har nå, i denne alderen. Du kommer gjennom det, men legg litt innsats i det! Du vil ikke ha det som du har det nå, så bruk tid på å komme deg opp igjen.

Klemmer! :-)

17.03.2013 kl.09:14

Stå på badendyck!

17.03.2013 kl.09:17

Jeg er usikker på kostholdet ditt og hvordan du spiser, jeg er også fullt klar over at du sier du spiser deg mett hver gang. Men ettersom jeg leser hva du har skrevet er svaret ganske åpenbart for meg: DU BØR ENDRE KOSTHOLDET DITT. Kanskje trenger kroppen din mer karbohydrater og energi ettersom du har begynt å trene regelmessig? Eller kanskje du mangler D-vitamin? Mangel på D-vitamin fører til konstant utmattelsefølelse og du føler deg, slapp, sliten og deprimert. Men du skrev jo at du spiser mye laks, så jeg syns det hadde vært rart ettersom fet fisk er den viktigste kilden til D-vitamin. Jeg ville helt klart dratt til legen og få tatt en blodprøve så du kan få litt klarhet i hvilke stoffer du mangler.

sofie

17.03.2013 kl.09:18

:( Stakkars deg..Jeg har hatt noe liknende men ikke så ille! Håper ikke det er noe alvorlig.. Du kunne kanskje spurt om Axel/en venn kunne bodd hos deg noen dager sånn at de kan hjelpe deg.. :) Jeg håper virkelig at du blir fort frisk <33

17.03.2013 kl.09:18

Kanskje du presser deg selv altfor mye? Mitt råd til deg er å ta det med ro. Du burde roe ned med den treningen og dietten din, for veit du hva? For mye er ikke bra. Det høres ut som du er utslitt. Du legger deg veldig sent, da er det jo ikke rart at du ikke klarer å stå opp? Ellers er jeg veldig enig med noen av de over, du flyttet hjemmefra ALTFOR tidlig! Du er veldig ung, du kan ikke bo alene. Hva med å besøke foreldrene dine oftere? Husk at dine foreldre er de som bryr seg aller mest om deg! Jeg er sikker på at de ville fått deg til å føle deg bedre hvis du hadde tilbrakt litt tid med dem og snakket litt om hvordan du har det for tiden.

Uansett, masse lykke til! <3

17.03.2013 kl.09:18

Stå på andrea, ting blir bedre! Ikke glem at alle leserne er glade i deg<33 håper virkelig at ting ordner seg, det hørtes lurt ut å dra til legen, og kanskje du burde snakke med moren din om det?

HENRIETTE

17.03.2013 kl.09:19

Huff, blir lei meg av å lese hvordan du har det Andrea! Først og fremst må jeg bare fortelle deg hvor tøff du faktisk er som forteller leserne dine dette her, og at du er så åpen. Det er ikke mange som er det, og det viser bare at du er sterk! Jeg tror det er lurt til å gå til legen som du skal, for å få en diagnose som du skreiv, for det virker ikke helt normalt. Håper virkelig alt ordner seg for deg, med skole og alt!

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, så prøver nå å skrive en litt hyggelig kommentar som kanskje kan hjelpe en liten smule. Det blir nok bedre Andrea, vi krysser alle fingre for det!

<3

Karoline

17.03.2013 kl.09:23

Hei Andrea!

Ble veldig lei meg over å lese dette innlegget... Hadde det på omtrent samme måten. Null energi, motivasjon, livsglede eller overskudd. Forskjellen fra deg er at jeg omtrent ikke sov. Enda jeg la meg tidlig om kvelden og var kjempetrøtt, lå jeg bare å stirret i taket. Jeg fikk fortsatt ikke sove. Dette resulterte da i at jeg la meg til å sove etter skolen, som ettergvert skapte en ekstrem ond sirkel.

Jeg gikk lenge sånn uten at noen visste det på grunn av at jeg var flau over det. Folk så en fasade av en glad jente. Enn var det flere som kommenterte at jeg virket sliten.

Karakterene mine sank veldig, men det som skremte meg mest var at jeg overhodet ikke brydde meg når jeg fikk bånnkarakterer. Tidligere har jeg vært en med veldig gode resultater, men nå fikk jeg 2ere.

Jeg var ekstremt lei av å bo hjemme, men jeg er glad jeg gjorde det, for til tross for at det var mye mas og mye krangler (som jo sliter deg ut), så bodde jeg i ryddige omgivelser (selv om rommet mitt så helt jævlig ut), i tillegg til at mamma og pappa virkelig ville finne ut av hva som var galt med meg.

Som du beskriver dyttet jeg også vennene mine unna, jeg ville ikke være med på noe. Jeg ville være alene. Det førte jo til at mange venner synes det var vanskelig å ta kontakt meg meg osv.

Etter tips fra noen andre ville mamma at jeg skulle bestille time hos en homeopat som er en type naturlege. Der tok jeg utallige blodtester og energitester og fant ut at jeg hadde et energinivå som lå langt under halvparten av der det skulle være. Jeg begynte derfor på utallige naturlige piller. Jeg vet ikke om alle hjalp, men energien begynte å bli bedre. Jeg sov bedre. I tillegg ble det lysere tider og jeg hadde mer som jeg kunne se frem til.

Selv om det er et år siden jeg følte at ting bedret seg sliter jeg fortsatt mye med motivasjon, selvtillit og til tider livslyst, men ting er blitt bedre. Selv om noen venner har blitt mindre gode venner har jeg andre som virkelig stiller opp og som jeg virkelig har kommet enda nærmere.

Jeg vil at du skal tenke at du ikke er alene Andrea. Bare se hvor mange som ønsker å dele det med deg. Jeg vet at mye energi går til å gjøre hverdagslige ting, men mest energi går til å tenke så nedrivende om seg selv.

Kanskje det hadde vært en tanke å flytte hjem til foreldrene dine? Snakk med rådgiveren på skolen din igjen, men fortell det du forteller oss. At du har det vanskelig med deg selv og sliter. Helsesøster burde kanskje også komme inn i bildet. Få rådgiver til å snakke for deg eller hjelpe deg til å snakke med lærerne dine. Lærere er mennesker de også, og det burde vel gå an å kanskje få til en ordning. Ikke alle skoler og lærere er så A4 at de ikke kan endre litt på planene eller unnvike fra det som egentlig skal være.

17.03.2013 kl.09:25

Du må endre kostholdet ditt! Hva du spiser har faktisk utrolig mye å si for hvordan du føler deg! At du spiser to brødskiver til middag sier jo litt.. Og du som trener så ofte? Jente, FÅ I DEG MAT. Jeg kjenner eg blir så lei meg når jeg ser sånne jenter som deg, som trener seg selv til døde og i tillegg skal være så sinnsykt opptatt av hva de putter i munnen! Kjære deg, du lever bare en gang! Spis deg god ig mett på mat du faktisk liker. Spis sjokolade (det får humøret mitt alltid opp, hihi) Og slutt å fokuser så helvetes mye på kroppen din! Hvem f skal du se så bra ut for uansett? Har du noen gang tenkt på det? Og å være sunn handler ikke om hvor mye man trener eller om man spiser skokolade eller tomater, det handler om hvordan man føler seg. Så værsåsnill, det holder å trene 1-2 ganger i uka, og for Guds skyld, SPIS! du spiser ALTFOR lite.

Julie <3

17.03.2013 kl.09:26

Ooiii det kan mine om det broren min hadde han vile ikke stå opp han kom seint til skolen han spiste lite var trøt og sliten hele tiden ville bare sove ikke spise ikke gå på skolen etter hvert besvimte han på skolen kastet opp og sovnet på biblioteket vi dro til legen og de sa at han ikke hade sovet lenge nok og at han ikke spiste riktig mat og ikke så mye mat som han trengt men det kan hende det er noe annet med deg kanskje prøv og sove en hel dag så lenge du klarer og kanskje du har lite sukker innhold etter trening prøv og spise litt usunn mat men samtidig lage deg en super mektig sunn mat som du liker men jeg vet ikke kanskje prøv men dra til legen føst er mit råd lykke til ANDREA har troen på deg;)

17.03.2013 kl.09:39

jeg må bare si at jeg blir så provosert når en såå utrolig vakker, sterk og i det hele har drømmekroppen som deg, føler deg feit. Ja, vi alle gjør det iblandt, noen over lengre tid enn andre, men når du for ca en uke siden legger ut bilder over hvor stolt du er over deg selv og med en mage mange ville ha drept for å hatt, og så klager du på at du er feit sånn plutselig? synest det er sykt dårlig gjort ovenfor de som faktisk er feite, eller har litt mer fett på kroppen enn andre. dette er ikke for å trakke på deg eller noe, men litt konstruktiv kritikk. avogtil bør en tenke på hva man sier til seg selv, og hva en sier til mange tusen mennesker.

kjenner meg igjen

17.03.2013 kl.09:40

Jeg kjenner meg igjen i hvordan du har det, jeg har det sånn selv akkurat nå. Jeg vet jeg burde gjøre både det ene og det andre, men jeg klarer rett og slett ikke. Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe, bare sover hele tiden. Null energi, null motivasjon, alt virker slitsomt og meningsløst. Føler at jeg må putte på meg en maske hver gang jeg skal være sammen med andre mennesker, late som jeg er glad og har interesse i noe av det de sier.. Jeg har slitt med diverse tidligere, som spiseforstyrrelser, men har ikke hatt det akkurat sånn her før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

17.03.2013 kl.09:43

Jeg tror kanskje en av hovedgrunnene til at du føler deg sånn er at du kastet deg selv ut i "voksenlivet" altfor fort, med egen leilighet, regninger og MASSE ansvar... Det sliter så utrolig på kroppen når du i tillegg har skole og bloggen ved siden av. Tror det er lurt at du kommer deg til legen å ser om det er noe fysisk galt innvendig, men tror også det hadde vært lurt å kanskje snakke med en psykolog om eventuelle råd? Håper det ordner seg!

Torild

17.03.2013 kl.09:44

Er det ikke du som trener så mye og spiser så sinnsykt sunt? Virket jo som du var veldig fornøyd og stolt over å klare det. Og at du fikk så mye energi av det osv.. Så du har ikke tenkt på at du kanskje har tatt litt av og at det påvirker energien din? Syns du burde finne ut av det før du anbefaler alle å gjøre som deg

stine

17.03.2013 kl.09:54

skjønner at du har det fælt, men husk at DU har det LETTERE enn mange andre. Du ER PEN, har penger til å kjøpe alle fine klær du vil. Fikser på utseende osv. PAss litt på hva du sier, for det er mange "styggere" enn deg som leser bloggen. Kanskje det er bloggen som gjør deg sliten. Å alltid være perfekt og eksponert. Kutt den ut en stund, og jobb med deg selv og skole. Du er SÅ ung, og kanskje var det litt tidlig å flytte hjemme fra. Men STÅ PÅ!!

NINA :)

17.03.2013 kl.09:56

LES, DETTE KAN HJELPE DEG!!!!

JEG HADDE DET SLIK SELV I 1.ÅRET PÅ VGS, JEG LED AV SPISEPROBLEMER OG KRAFTIG DEPRESJON, SOVNET I ALLE TIMER OG TING SÅ HELT MØRKT UT. SOV HELE TIDEN, KONSTANT. VILLE BARE VEKK TIL EN TILSTAND DER JEG SLAPP ALT, - SØVNEN.

ETTER SAMTALE MED PSYKIATER FIKK JEG HJELP, FORDI JEG VAR TOTALT UTKJØRT.

MEN DETTE HJALP MEG OG:

Kinesiologi (fra gresk kinese for bevegelse, bevegelseslære), egentlig anvendt kinesiologi, er en metode for alternativ behandling som kombinerer moderne, vestlig fysiologi, anatomi og bevegelse med østlig teori om menneskers energisystem (såkalte meridianer) som leder livsenergi, qi.

Kinesiologiens grunnleggende idé er at et svekket organ følges av svekkelse i en muskel. Ved å teste muskelstyrker i forskjellige situasjoner, undersøker en kinesiolog om det foreligger psykiske eller fysiske ubalanser eller blokkeringer i energisystemet.

Det er så terapeutens oppgave i bidra til å skape balanse, strukturelt, kjemisk og psykisk. Kinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men i følge utøverne, testes og balanseres livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser.

EN KINEOSOLOG SNAKKER MED KROPPEN, OG SPØRR: HVA ER GALT?

Dette kommer an på hva man selv tror, men når man er på et punkt der ting er helt forferdelig, kan dette vært lurt å prøve en gang, se om det går. for jeg valgte å ikke ta antidepressiv fordi da tror man at det er tablettene som gjør det frisk, istedet for deg. Men du trenger hjelp, du er utslitt. God bedring, kjære deg. du trenger hvile. <3

SarahIsabella

17.03.2013 kl.09:56

kan skrive det her sån at alle kan lese det <3

ja man kan være i et rom med mange venner eller i forum på skolen men fortsatt føle seg alene

man kan våkne opp og vente på noe bedre og skjønner ikke hva som mangler

man bare orker ikke og bli med på ting og være med venner åsså får man deprisjoner av det

å man kan prate om det til så mange man vil men det blir ikke bedre

man får bare lyst på en ferie til spania eller noe og hører på sommermusikk og ser det for seg

jeg har det sån jeg også, og det er vist mange her også som sliter med det samme, og det er så deilig og se at en toppblogger kan skrive om sont og ikke bare legge ut masse innlegg om alle festene og hvor perfekt live dems er <3 men alt blir bra til SLUTT <3

Martine

17.03.2013 kl.09:57

Andrea, du er helt fantastisk! Jeg pleier egentlig å rase gjennom blogger, men nå. Nå stoppet jeg opp og leste, og dette fikk virkelig øynene mine opp. Jeg tror at alle bloggere bare er på topp hele tiden, men det er jo ikke slik. Utrolig bra at du tørr å gjøre det, skrive dette. Du må stå på, du kommer til å få motivasjonen tilbake! Når du sier at du ser i speilet, og ser ei stygg, feit jente som står der - det er helt feil. Du er ei av mine forbilder, seriøst hvor fin, pen, fantastisk, kul, søt, alt. Du har venner rundt deg hver eneste dag, alle er glad i deg. Kanskje det høres rart ut, men jeg er faktisk glad i deg. Haha, dette blir litt rart. Du er helt fantastisk, bare så du vet det! Et tips kan være å lete etter inspirasjon rundt om kring, for eksempel på blogger, weheartit, nettsider, osv. Du kommer til å kjenne at du blir bedre, og for å si det sånn så er du ikke alene, eller har vært alene. Jeg hadde en periode hvor ingenting var på topp. Jeg satt meg ned og grein lenge, hørte på musikk og tenkte at ingen i verden er glad i meg. Vet du hva? Fler en du tror er faktisk glad i deg, du må bare innse det. Selv om det er vanskelig så må du faktisk bare venne deg til tanken! Kan det være at du ikke har sagt "jeg er glad i deg" til dine venne for tiden, eller gjort noe for dem som de har satt pris på. Hvis du klarer det gjør en person glad. Det er mitt tips. Kjøp en film du vil se, som du har sett etter lenge, kjøp med deg en pose med godteri, og to brusflasker. Gå til ei venninne, som du setter pris på, og gled henne med en liten gave. Overaskeleses besøk. Hvis du setter pris på dine venner, vil de sette pris på deg! Haha, bare en liten speketalk fra meg. :-) Stå på videre, du er fantastisk. Det hadde vært koselig om du hadde tatt en tur innom bloggen min! <3

Thea

17.03.2013 kl.09:58

Skjønner mye av det du sier! Har hatt mye av det samme.. Helt for jævelig! Men noe jeg da tror er at du bør sette deg en grense på hvor mange ganger i uken du for eksempel får lov til å trene.. For det kan hende kroppen prøver å sende deg et signal på at det å trene så hardt og mye, bo alene, gå på skole, blogg og ha tid til venner, rettogslett blir for mye.. Vet det suger men sånn er det bare.

17.03.2013 kl.09:58

Jeg går i 9.klasse og føler AKKURAT det samme som deg, har vært slik fra da jeg startet på ungdomsskolen. Kjenner meg igjen i alt du skriver.

17.03.2013 kl.09:59

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, kjære Andrea. Det er vanskelig å ha det slik, og det er ikke sånn det skal være. Jeg håper inderlig du får den hjelpen du trenger hos legen. Jeg ønsker deg alt det beste, Andrea <3 Du er god og tøff. Selv om du ikke ser lyset i enden av tunnellen så er det der, det er håp. <3

17.03.2013 kl.10:01

Er 17 og hatt det på samme måte en stund nå:( Gikk til legen og fikk vite at jeg manglet mye b12 (som kan føre til depressivt humør) og D-vitamin. Det kan være du mangler noen viktige stoffer og for min del håper jeg at kosttilskuddet skal hjelpe på meg. Men det kan også ligge i psyken din, uansett hva det er, er det best å få hjelp til å takle det:) det fortjener alle, du også! Og husk, det er i motbakke det går oppover, du blir sterkere av krisene.selvom du føler deg brutt ned og elendig i de

Sofie

17.03.2013 kl.10:08

Hei Andrea. Jeg skjønner at du har det jævlig for øyeblikket, og at du er utmattet. Jeg har selv hatt det slik til tider, men da i korte perioder. Som regel har jeg funnet ut av hva som utløser det (for lite søvn, for mye skole osv), og læreren min har vært helt utrolig og lagt opp for meg slik at jeg ikke trengte å gjøre fullt så mye som de andre. Men jeg HAR jo soveproblemer, og dermed en unnskyldning, og det er kanskje det som gjør at andre forstår og hjelper meg. Men for meg ved å lese dette innlegget virker det rett og slett som at du trenger en pause -kanskje en måned eller to- der du slipper alt stress, og bare kan fokusere på deg selv og hva som gjør deg glad og avslappet. For alt dette her kan jo ha en sammenheng med stress, ikke sant? Du har en hverdag som jeg utifra og lese bloggen din skjønner er utrolig full, du trener mange ganger i uken, bryr deg ganske mye om hvordan du ser ut (noe som jeg ikke mener som kritikk av noe slag; er sånn selv), har skole, venner, blogg og kjæreste. Du skal prestere perfekt i alle tingene, og det er kanskje ikke helt det beste for kropp og sjel etter en periode. Du blir jo utslitt. Men selvsagt, jeg skal ikke si at dette er årsaken. Men uansett hva det er, jeg håper virkelig du klarer å bestå andre året, at du får det bedre, og at livet går tilbake til normalt, har lest denne bloggen siden 2009 og føler på en måte at jeg bryr meg om deg, at jeg kjenner deg, selv om det kun er gjennom ord :) Lykke til! You only deserve the best.

Kine

17.03.2013 kl.10:09

Kanskje du bør drite litt i dietten, treninga og utseende rett og slett! Det virker som om det er det eneste som er opp i hodet ditt om dagen, og det kan jo ikke være bra, DU er god nok med den DU er!

Eline

17.03.2013 kl.10:10

Uff det er trist og jeg skjønner åssen du har det! jeg har hatt det selv i en periode. men bare pust og lag plan. sett opp ting som du må få gjort den dagen og andre dag. jeg var en sånn jente som deg helt til jeg fikk masse ansvar for hele familien nesten. jeg blir sliten og lei men tider der du føler du orker noe bruk det fornuftig. Det er ikke noe godt med sånn følelse og jeg håper alt går med deg. Søsteren min har flyttet ut og etter at hun flyttet ut fikk jeg masse ansvar for hele familien da hun var her gjorde jeg ikke noe dritt, men nå føler jeg at jeg MÅ gjøre det. jeg mener jeg er utledning familie og de trenger masse hjelp til forskjellige ting og jeg må være der å hjelpe. men jeg tror du bor alene nå og du har masse ansvar før hadde du det ikke også kan de være grunnen til at du har blitt så lat. fordi det er ingen som står oppå hodet dit og sier gjør diten og daten, f.eks. morra mi sier til meg gå ut med søpla 1000 i et minutt! jeg orker ikke og stå opp med jeg lukker øynene mine og kaster meg på det. det er ingen hos deg som sier gjør det og det så du må selv være sterk lukke øynene dine og kaste deg på det. tenk på fremtiden din det gir deg motivasjon. og tenk alltid så deilig det blir når du er ferdig med det. bare den følelsen er så herlig. og kunne bli ferdig med en jobb ikek tenke på det mer!! såå stå opp og vær sterk! dette klarer du beste jenteee <3

17.03.2013 kl.10:13

Jeg tror du trener for mye, og spiser for lite i forholdt til den energien du bruker på trening.. Da er det ikke rart du blir sliten.. Kan jo så klart vær andre grunner som du ikke forteller her på bloggen, men sånn du har endret livstilen din til idag, å bare drikke smoothie og havregrøt med cottagecheese og bær gir deg nok næring og energi til den mengden du trener, men jeg håper du finner ut hva det er:)

Mari S

17.03.2013 kl.10:20

Jeg hadde ei venninne som hadde det slik som du har det. Ikke for å si noe negativt om kostholdet og treningen min, men dettte skjedde også i forbindelse med kostholdsendringer. Hvis du er så sliten som du sier, og alikevel klarer å presse deg til å gå på trening 3 ganger i uken, er ikke dette bra. Kroppen sier at den trenger hvile og energi. Håper virkelig du spiser og drikker nokk, det er det viktigste for å få energi. (Du sier jo du får nokk søvn, 8 - 10 timer er nokk i massevis) :) Bra du skal oppsøke en lege, og fortelle litt hvordan du har det). Du har aldri vært tjukk eller overvektig i det hele tatt, men alltid slank og flott. Jeg er derfor redd for at du skal gå ned enda mer, og gjerne utvikle en forstyrrelse. For du er nå veldig slank og NYDELIG!!! Spis nokk, la kroppen hvile fra treningen og gjerne flytt hjem til familien din for noen uker, for å ha noen rundt deg hele tiden <3 Det trenger du!! Håper virkelig du blir bedre, for du virker som ei fantastisk sprudlende jente, som fortjener kun det beste <3 Klem

Hanne

17.03.2013 kl.10:20

Hei, kjære Andrea. Så utrulig leit og trist at du har det slik :( Det er virkelig ikkje sunt og bra i det heile tatt... Håper for all del at du får hjelp til dette! Den einaste hjelpa eg kan gje deg er å sei at eg har vert litt i samme situasjon tidlegare, men etter at eg begynte å tenke positivt og gjere ting som gjer meg glad og lykkeleg gjekk det bedre :) Stå på <3

Marianne Naustvik

17.03.2013 kl.10:21

Det samme skjedde med meg da jeg gikk mye ned i vekt, samme tallene som deg faktisk, fra 59 og ned. Jeg ble utrolig deprimert og orket ingenting, sykemeldte meg og meldte meg ut av ALT, mistet mangen mennesker og dro på meg gjeld.

Så gikk jeg opp i vekt igjen og begynte å trene litt mindre og spiser mer og mer vanlig, så kom humør og glød tilbake. Det var ikke mere som skulle til! Ikke bruk så mye energi på slanking og kroppsbygging, det ødelegger deg så sykt!

Augusta

17.03.2013 kl.10:26

tror virkelig det er lurt å bo hos foreldrene dine en stund slik at de kan hjelpe deg!

Lisa

17.03.2013 kl.10:27

Uff av meg! Ønsker deg god bedring Andrea. Har kjent meg litt i dette noen ganger og det er helt jævelig!

Hvordan går det med deg og Axel da?

God bedring❤❤

Maren

17.03.2013 kl.10:35

Tror mange jenter kan kjenne seg igjen i hva du beskriver, og har selv vært i samme situasjon. Slike perioder kan ha flere årsaker, for meg var det lite mat. At jeg har slitt med anoreksi er en annen historie, men viser hvor viktig det er å være klar over hvor mye man putter i munnen. For meg begynte det på samme måte som du har drevet de siste ukene: mer trening og sunnere mat. Og det er jo fantastisk at du vil bli sunnere. MEN: sunnhet må ikke forveksles med lite mat. Kroppen din er ikke vant til det og du blir sliten både fysisk og psykisk. Får ikke kroppen nok mat vil den ikke bygge muskler eller gi deg en typisk sunn kropp, og du vil føle deg sliten og trist. Du ser fantastisk ut, og å bli tynnere er ikke sunt. Min anbefaling er å ta en pause fra det å presse seg til å spise sunt og prøv å spis litt mer enn du bruker. Du kommer ikke til å legge på deg av den grunn, men jeg kan love deg mye mer energi:-)

Synne

17.03.2013 kl.10:37

>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>LES DENNE KOMMENTAREN!<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

Andrea, jeg sjønner at du er lei deg, for dette er absolutt ikke bra.. mine tanker rundt dette er at du nok har trent litt mer enn kroppen din tåler. Syntes det var veldig gøy i starten å lese bloggen din etter ar du hade "byttet livsstil", men etter hvert ble jeg mer og mer bekymret og skeptisk til det. Jeg så hvor mye du trente og jeg så hvor desperat du var etter å "bli tynn" og kjente at jeg ble provosert av det. Jeg kjente at jeg ble sint over at du ikke var fornøyd med deg selv når du alltid har vært så vakker. Ja, for du har alltid vært et forbillde for meg fordi du ikke er syltynn men har en helt fantastisk vakker og fin kropp, og at du heller ikke brydde deg så altfor mye om det du spiste og rett og slett levde livet. Det var det som fikk meg til å like deg og bloggen din så godt. Da du begynte å blogge om trening syntes jeg det var veldig bra, jeg. Jeg syntes det var bra at du ville komme i bedre form, for det var det jeg trodde du ville.Jeg følger deg jo på instagram også, og der la du ut bilder av f.eks maten din, og det slo meg gang på gang hvor lite du spiste. Kjære deg, et knekkebrød til frokost er ikke nok! At du føler deg sliten nå, er faktisk ikke så rart med tanke på hvor mye du har tent i det siste og hvor lite du har spist. Det å ikke unne seg noe godteri på lørdagskvelden, er virkelig ikke en prestasjon, mer en skam. Du burde være fornøyd med deg selv nå og før. Du burde ikke ha mislikt kroppen din, for du hadde overhodet ikke noe å mislike. Du var dritfin, det syntes alle, like mye før som etter du begynte å trene. Jeg ble også sint da du la ut bilder av magen din på insta. Du som er toppblogger, burde virkelig ikke være så usikker at du må legge ut bilder av magen din for å få bekreftelse om at du er fin og alt det der. Du ER fin, Andrea, og det må du snart forstå! Her er mitt lille råd til deg; SPIS MER, TREN MINDRE. Jeg sier ikke at du skal stoppe å trene, men kanskje ta et par hviledager, for tro du meg, når man er så sliten som du er nå, er trening det siste du trenger. Du trenger hvile og gode venner som kan ta med godteri og ben & jerrys til deg, og som elsker deg uansett hva. Du må rett og slett akseptere deg selv som den du er, og være stolt av det. Cause girl youre amazing, just the way you are.

Klem meg, jeg er en stor fan! Instagram: synneflatebakken <3

Vivian

17.03.2013 kl.10:37

Syns dette blir for dumt. Det er voksenting du ikke orker å gjøre, som å betale regninger, gjøre husarbeid, få deg en utdannelse. Alle vi ser jo likevel at du orker shopping, festing med venner (og da gjør du alt for å provosere, ved å kline med venninna di), du trener for å bli tynn. Syns bare det blir for dumt og overfladisk.

17.03.2013 kl.10:39

Har hatt det på akkurat samme måte! Tror det er snakk om SAD (vinterdeperasjon) siden det bare kommer på vinteren når det er mørkt døgnet rundt i mitt tilfelle ihvertfall.

17.03.2013 kl.10:43

minte meg litt om meg igrunn! Har hatt det sånn i rundt 10 år nå.. ++ litt mer..

Har ME, og er 18 nå.. Om du finner ut det kan vere det må du bare ta kontakt om du vil snakke :)

Uansett lykketil, håper for din del at det bare er noe "lite" enkelt noe som ordner seg snart! :)

17.03.2013 kl.10:46

Huff....Men Andrea husk at det er i motbakke det går oppover❤

Og lykke til! What doesn't kill you makes you stronger!

Velkommen

17.03.2013 kl.10:49

Jeg vet hvordan du har det. Har vært der opptil flere ganger selv. Men jeg har klart å få meg på topp igjen ved hjelp av venner, familie, trening og nytt kosthold og ny livsstil! :) Lykke til, håper det ordner seg for deg!

Og btw.. I mange tilfeller hjelper phsykolog. Anbefales om du føler du har behov for det! Trenger ikke å være ''gal'' eller alvorlig syk av å gå dit :)

Til "les denne"

17.03.2013 kl.10:50

Hva er det du mener?

Emma

17.03.2013 kl.10:51

Forstår hvordan du har det! God bedring, og håper legen finner ut hva det er! :-)

Hei!

17.03.2013 kl.10:55

Føler jeg er nødt til å si dette til deg, siden det har hjulpet SINNSYKT mange. Før du starter på noen som helst medisin bør du prøve å kutte ut ALL form for hvetemel og sukker i 3-4 uker. Da jeg leste det du skrev hørtes det akkurat ut som en jeg kjenner si det samme, hun prøvde ut dette og ble helt frisk. Hun fikk ikke påvist hveteallergi, men er 100% sikker på at hun har det. Ikke tipp av med å spise LITT hvetemel eller sukker en eneste gang, for da ødelegger det alt. Hadde vært interessant å høre om du vil prøve det. Lover at det er verdt det!

Annette

17.03.2013 kl.10:56

Trist å lese, Andrea :( Bra du drar til legen, for hvis du mangler noen vitaminer, har for lite jern eller b12 osv så kan du komme til det "normale" igjen!!:) Synes det er bra at du deler dette med leserne dine, og håper du kan blir helt frisk :) Håper virkelig ikke du utvikler ME, for det gjorde jeg (etter en infeksjon). Kjenner meg igjen i det du skriver, og følte alle dagene mine var like. Tvinge meg opp til skole for å sitte der og ikke skjønne noen ting (fordi konsentrasjonen min var helt borte, noe den aldri var før). Pluss at jeg fikk forferdelige smerter i hele kroppen. Blir litt sur på kommentaren over av Vivian som ikke forstår situasjonen din! Før jeg fikk diagnoser så ble folk sure og baksnakket meg. "Hun klarer ikke å være på skolen, men å handle på butikken klarer hun" osv... :( De som ikke forstår situasjonen kan bare holde seg langt unna.

Elisabeth A.

17.03.2013 kl.10:56

Jeg har ME, og det kan godt være det er det du har. Det er mulig at ME kommer fra at man har opplevd langvarig stress, og kroppen går inn i en slags beredskap konstant til man ikke har noe energi igjen. Det er ikke alle som mener dette stemmer, men du kan jo tenke deg om du enten har opplevd en ting, eller noe over lengre tid som har vært for stressende. Men det kan også rett og slett bare komme av en influensa/virus-lignende ting.

Jeg håper ikke du har ME, men hvis du har det så er det iallefall bedre å få vite det enn å gå rundt uten å vite hvorfor du er så sliten.

Jeg går på en skole som heter Møllehagen i Stavanger. Her går vi som ikke helt klarer å fullføre vanlig vgs og vi får så mye bedre oppfølging osv. Lærerne jobber for at vi skal klare å komme oss igjennom skolen, og det er også mye lettere å komme seg til skolen der (syns jeg iallefall). Det er ikke sikkert en lignende skole ville vært det rette for deg, men jeg vet at det fins iallefall en sånn skole i Oslo også så du kunne jo evt snakket med rådgiveren din om det. Jeg tar forresten også bare 4 fag, og det er mye lettere å konsentrere seg om de fagene, så du kan jo vurdere det. Da kan det jo være du får fullført feks 2-3 fag i år, så du ikke har alle igjen. :)

17.03.2013 kl.10:56

Jeg hadde det slik i hele fjor vinter,men da våren kom og det ettervert ble sommer ble alt mye bedre! :-)

Silje

17.03.2013 kl.10:57

Alle har det sånn en eller annen gang i livet sitt. Stå på, Andrea! Nyt dagen, ta dagene som de kommer. Prøv å tenkte positivt. Hvis forhold ikke funker mellom to partnere, blir det trist det også, uansett.. ingenting varer evig

Prøv å spis frokost, middag og kveldsmat fast. Du kan klare det! Ta en pause fra treningen? kanskje du burde prøve yoga? det hjelper for meg!:)

MASSE LYKKE TIL <3

Frida

17.03.2013 kl.11:02

Uff, jeg har hatt det sånn selv. Jeg hadde diagnosen kronisk trøtthetssyndrom/post viralt utmattelsesyndrom. Mine råd er å ta det med ro, spise nok og høre på kroppen. Ikke press deg og gi slipp på alle plikter. Dra på helsekosten og kjøp: "Immiflex". Det er et kosttilskudd som jeg er overbevist om at har hjulpet meg til å bli friskere. Hør på kroppen din og ikke vær redd for å spørre folk om hjelp. Håper du bli bedre, ingen fortjener å ha det slik.

sidrara

17.03.2013 kl.11:05

God bedring! <3 Du må ikke tenke at du er feit, kraftig eller noe sånt. For og være helt ærlig så har du en perfekt kropp.. Det som kanskje er bra for deg, er at du lager en rutine.. du vet når du kommer hjem fra skolen, og når du foreksempel kommer hjm fra skolen, spise etter det gjøre lekser, sette tallerken i maskinen, vaske klær, og alt det er egentlig lett. Men det vil virke på deg også, selvom det ikke virker på alle men jeg kan love deg at det helt sikkert vil bli bedre med en rutine. Du kan jo spørre søsteren din også om litt hjelp, men dette er min tips, og håper du tar grep i det! :)

- dessuten jeg støtter deg utrolig mye. Du kan heller ta en pause fra blogginga, men bare sånn at du føler deg grei <3

Nora

17.03.2013 kl.11:05

Dette er hva jeg mener. :) Om man føler seg slik som Andrea føler seg, er det normalt og ikke helt vise de andre hvordan du har det. Du prøver å ha det gøy, feste og smile med vennene dine, og drar kanskje på shopping alene eller med venner, og gjør andre "overfladiske ting" bare for å prøve å få noe annet å tenke på, og ikke føle deg helt på bunnen. Selv om det egentlig ikke fungerer. Og, det blir slik at du rett og slett ikke orker normale ting, fordi du har det helt jævlig. Dette er ikke overfladisk. Det er faktisk slik det er. Håper det ordner seg for deg, Andrea :) det er ikke noe gøy og føle seg slik...

:)

17.03.2013 kl.11:05

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, følte det på samme måte fra Desember til slutten av Februar i år. Det jeg følte mest på var at folk hele tiden hadde for høye og for mange forventninger til meg, noe som gjorde at jeg mistet veldig mye selvtillit, jeg følte ikke at jeg klarte noen ting. Jeg var så utrolig utslitt både fysisk og psykisk, akkurat sånn som du beskrev det. I høst begynte jeg på videregående, fikk meg deltidsjobb på en café for første gang og ble plukket ut til å være med som skuespiller i min skoles revy. Jeg var superpositiv og ville gjøre 100% mitt beste i alle sammenhenger. Det gikk greit frem til midten av November, da begynte jeg å merke at jeg var mye mer sliten enn det jeg pleide, og trakk meg mer og mer unna vennene mine. Etter det gikk det bare nedover, jeg ville bare sove, for jeg klarte ikke noe annet. På skolen klarte jeg ikke følge med i timene og jeg klarte ikke å holde ordentlige samtaler med venninnene mine. Jeg kom hjem til en haug av lekser, revyøvelser og jobb, og følte at jeg rett og slett ikke hadde tid til å stresse ned, det var noe hele tiden som jeg måtte huske på. I revytiden spiste jeg veldig lite, og når jeg først spiste var det som regel junkfood, noe som absolutt ikke var bra for meg.

Det som gjorde meg bedre var rett og slett å fokusere på en ting av gangen, for å få tilbake mestringsfølelsen. Etter jul sluttet jeg i jobben min, og revyen var ferdig i januar. Jeg begynte sakte å jobbe meg oppover mot å få tilbake mitt gamle energinivå, og prøvde å fokusere på å ikke gape over for mye avgangen og sette delmål for meg selv. Nå har det gått snart to måneder og jeg er enda ikke på topp, men for meg hjalp det å bare godta at det tar tid å komme seg tilbake. Hele tiden har det vært veldig fint å ha støtte fra foreldre og venninner, slik at jeg slapp å tenke på alt som skulle gjøres hele tiden. Å ha de der til å hjelpe meg til å huske ting har vært supert. Nå føler jeg endelig at jeg strekker mer til enn det jeg gjorde, og bare det gjør meg kjempeglad! Kanskje du bare trenger å få hjelp til å stresse litt ned, gjøre litt mindre og føle at du også strekker til? :) Lykke til Andrea! :)

Céline Marielle

17.03.2013 kl.11:05

Kjenner meg igjen.. har hatt samme følelse selv.. jeg orket ingenting, bare sov, stirret i taket hele dagen.. hver dag. Man bare orket ikke stå opp og møte hverdagen fordi den er for lang og slitsom. Det beste er å komme seg til legen å finne ut av det, selv ble jeg henvist til psykolog da legen min sa jeg var "dypt deprimert", det gikk grei i starten, men så fant jeg ut at dette ville jeg klare selv. Så dette kan du klare å komme deg gjennom, få hjelp, dette klarer du!

17.03.2013 kl.11:06

Det kan være en deprisjon desverre:(

Ingrid

17.03.2013 kl.11:08

Sender deg varme tanker, og håper det går bra med deg <3<3

Mia

17.03.2013 kl.11:10

Hei fine Andrea!

Jeg går 1 året på vidregående skole, jeg har det HELT likt som deg!

Jeg kommer meg ikke på skolen, leverer ikke inn ting når det skal, skulker skolen om det er framføringer osv. Men jeg har Anemi, nermere sagt jernmangel anemi, det er en kronisk sykdom, og det kan hende du har jernmangel, da blir man deprimert og gidder ingenting, jeg sliter selv med utsenede pga anemien, men har hatt det hele livet så prøver og tenke på noe annet..

Stå på og lykke til!:-)

Hanna

17.03.2013 kl.11:10

Du må spise mer, Andrea. Maten du har lagt ut i det siste inneholder minimalt av kcal, og det overrasker meg ikke at du har det sånn her. Du trenger mer fett i kostholdet ditt, langsomme karbohydrater vil også få deg til å føle deg bedre. Det kommer til å ordne seg, men du kan ikke fortsette thinspiration-fasen for alltid. Det er bare ikke fysisk mulig. Lykke til!

Marte

17.03.2013 kl.11:11

Kan det være at du har trent så mye og at du ikke er vant til det ?

God bedring <33

O

17.03.2013 kl.11:14

Hei Andrea:)

Kjenner meg igjen, og vet veldig godt hvordan det føles. Det er veldig kjipt å føle at bare det å rydde i 30 minutter gjør deg utmatt. Det eneste jeg klarte var å være på skolen og bare lytte. Det eneste som har fungert for meg er å si til meg selv at det går over. Det tar tid, men med tiden blir det bedre. Og det er viktig å tenke positivt. Hvis du har en positiv vinkling på alt og alle føles livet ofte litt lettere. Bare å ha en positiv innstilling til ting kan gjøre en forskjell. Så stå på og ikke gi opp. Se på det som en utfordring og løs den på beste måte :):)

Velkommen til livet andrea

17.03.2013 kl.11:19

Det er ikke sånn at ting blir bra bare man får en diagnose. Jeg sliter med mange forskjellige, og ting er ikke lett av den grunn.. Flott at du innser livet, det er ingen som lever livet som toppblogger hele livet. En gang møter man veggen, og nå er det din tur...

iselin eriksen

17.03.2013 kl.11:21

Oj, det hørtes helt forferdelig ut! Jeg har lenge vært sliten selv, men jeg har det mye bedre enn sånn du har det (ikke missforstå:*) men jeg tror den eneste grunnen til at jeg har vært sliten er pga skolen. har ikke noen råd desverre, er ikke så god på sånt, men jeg håper du blir bedre snart!<3

Marte

17.03.2013 kl.11:28

Har det av og til sann som deg... Føler med deg <3

sunniva

17.03.2013 kl.11:28

Så forferdelig Andrea, håper det ordner seg for deg<3

Helena

17.03.2013 kl.11:31

Hei Andrea :-) Det er deverre ganske normalt og føle det slik i den alderen du er akkurat nå, de fleste har hadt en slik periode i tenårene sine, der de føler at alt er egentlig bare et ork. Men jeg kan LOVE deg at det blir bedre :-) Du har en fin tid foran deg, bare det å bli myndig er et løft i hverdagen :-) masse lykke til! Klem

Christina

17.03.2013 kl.11:35

Hej. Jeg håber snart du får det bedre. Hvis lidt mindre blog-førelse kan gøre nogle gode ting - så er dit helbred vigtige end at vi ser lidt billeder! Du kan jo altid vende tilbage.

Ebba

17.03.2013 kl.11:35

Hei Andrea! Jeg er egentlig ikke en av de som er veldig aktiv eller kommenterer særlig mye når det gjelder blogg osv. Men dette innlegget gikk inn på meg. Mest fordi jeg vet akkurat hvordan du føler det. Jeg er sliten. Veldig sliten. I kroppen og i hodet. Jeg legger meg tidlig, men våkner fortsatt like trøtt og deprimert som det jeg var da jeg la meg. Jeg våkner opp med følelsen "Fyfaen i dag orker jeg ikke en dritt, og jeg vil ikke en dritt" Uferdig skolearbeid og prøver henger over skuldrene mine fordi jeg alltid skyver det vekk fra meg. Jeg har masse fine venner, og en fantastisk kjæreste som jeg også skyver vekk fra meg fordi jeg vil være alene. Jeg føler ingen forstår eller tar det jeg føler seriøst. Jeg er så lei av "Det ordner seg bare vær positiv" Jeg klarer ikke være positiv, og akkurat nå går det faktisk ikke bra. Jeg skrev egentlig dette fordi jeg ville du skulle vite at jeg vet hvordan du føler det, og du er ikke alene. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg!

Marit

17.03.2013 kl.11:40

Det kan høres ut som du mangler noe i kroppen - jeg tipper jern eller B12. Bra du skal til legen for å sjekke det ut. Håper de finner ut av det! Jeg har selv ME, så jeg håper virkelig ikke du har det - unner INGEN det. God bedring og masse lykke til!

Anonym

17.03.2013 kl.11:42

Det er akkurat sånn jeg føler meg nå, og jeg har mista flere venner på grunn av det. Jeg har slutta å være med dem, og tekste med dem fordi jeg følte depresjonen min bare smittet over på de. Når pappa spør om vi skal gjøre ting jeg egentlig elsker å gjøre, bare det å se på Criminal minds med han så sier jeg nei fordi jeg er helt utslitt og vil sitte alene på rommet hele dagen. Når søstera mi spør om jeg vil komme til henne og se film sier jeg også nei av samme grunn. Har sagt ja nå og er hos henne, men jeg vil egentlig bare reise hjem nå. Jeg vil bare ligge i senga og gråte resten av dagen..

Jeg vet ikke hva jeg skal si for å trøste deg, men du er ikke den eneste som har det sånn!<3:( Og fortsett å blogge med det, vær så snill så får vi litt tips om hvordan du kom deg vekk fra det også, for jeg vet du vil klare det. Stå på :)

Katrine

17.03.2013 kl.11:43

Jeg skjønner akkurat hva du mener, Andrea. Jeg har hatt en sånn periode selv. Jeg følte alt var i mot meg. Viss jeg var deg ville jeg tatt en pause fra bloggingen, den tar så mye av energien din. Du må gå igjennom så mye dritt her på bloggen. Du har så stort press på deg uansett hva du gjør. Så noen her sa du skulle slutte med treningen, men for all del ikke gjør det. Jeg trener selv og det gir meg bare mer energi. Trening er bra i en sånn periode. Når jeg hadde denne perioden hvor jeg var veldig deprimert var treningssenteret plassen hvor jeg faktisk følte meg bra nok. Prøv å sett skolen forran bloggen, og fullfør skolen. Det er sykt viktig og jeg tror du vil klare det om du ikke fokuserer så mye på blogging. Vel, dette er bare min mening. Husk at du har sinnsykt mange rundt deg som bryr seg om deg og ikke fokuser på de som "vil deg vondt" med negativitet. Håper det snart vil bli bedre.

Kristine

17.03.2013 kl.11:44

Jeg forstår deg Andrea. Jeg har det ikke fullt som deg, men jeg er ikke langt i fra. Jeg føler at ingen bryr seg om meg og at ingen i klassen min egentlig liker meg. Jeg blir faktisk fristet daglig til å skifte skole eller klasse. Uansett, så TROR jeg at litt av grunnen til at du er tappet for energi er fordi du har gått alt for fort opp med treninga. For en god stund siden la du ut masse outfiter og sånt, og plutselig har du begynt med trening 3 ganger i uken. Og så sa du jo det i et innlegg for ikke lenge siden, at du hadde trent så hardt på treningen at du nesten bare kunne legge deg ned på gulvet + at jeg ser at de matrettene du legger ut på bloggen ikke egentlig er nok for deg. Det er flott at du spiser sundt, men det betyr ikke at du må spise lite.

Jeg syns du skal ta en pause fra bloggen og flytte hjem for en liten stund. Når du har det sånn som nå, kan det hjelpe veldig mye.

Håper virkelig at det ordner seg for den Andrea❤ Og bare prøv å huske at selv om du ikke er fornøyd med deg selv akkurat nå, så har du tusenvis av fans foran PC'skjermene som elsker deg + familie og venner. GOD BEDRING❤

Kriss

17.03.2013 kl.11:45

Håper du får det bedre etter hvert, og at legen kan hjelpe deg. En ting skal du vite, du er en helt nydelig jente. Jeg skulle ønske jeg hadde magen din, kroppen din, selv sliter jeg med å få muskler på magen. Håper du blir bedre! :))

Anonym

17.03.2013 kl.11:50

Jeg hadde en sånn periode i vår, og det endte med at mamma og pappa satt ned foten. Jeg fikk ikke trene så mye og jeg måtte spise, mer normalt. Mange vil si at trangen til å spise så sunt er en spiseforstyrrelse fordi du ikke klarer å ha et naturlig forhold til mat.. Syns også det er skremmende at du, med en så fin kropp føler deg feit. Det at du ser det kan være tegn på spiseforstyrrelse.. Og kjære deg, ikke få spiseforstyrrelser! Jeg tror jeg var på god vei til å få det, da ei venninne sv meg fikk det. Hun ble supertynn, så hun måtte legges inn. Det var ikke som å se på de modellene ogsånn, det rett og slett vondt bare å se på henne.. Hun var med på noen håndballtreninger, og folk var redd for at hun skulle knekke sammen!

Jeg kjenner meg så igjen i alt du skriver.. Men jeg anbefaler deg en uke trenigsforbud, kun lov å gå turer. Spis en sjokolade sammen med en god venn! Se deg selv i speilet og tenk fem positive tanker om deg selv, ingen negative( DET ER VELDIG VIKTIG).

Jeg må si at jeg syns det er litt latterlig at du sier at du ser på deg selv som feit.. Når jeg leste det gjorde det vondt langt inni meg.. Det gav meg lyst til å sulte meg gjennom dagen.. Jeg har aldri følt så mye på kroppspress som det det er nå, og ja. Jeg tror bloggere har noe med det å gjøre .. Jeg syns det er greit at du skriver det på bloggen, men værsåsnill og vinkl det på måte som sier at dere gjør det for helsa og ikke kroppen, selvom dette ikke nødvendigvis er grunnen (: men det er min personlig mening!

Håper alt blir bra med deg og at du kommer deg gjennom dette! :) du er ei sterk jente Andrea!!

17.03.2013 kl.11:51

Du legger deg ikke tidlig, du skriver på twitter eller bloggen ca hver dag at du ikke legger deg før i 3-5 tiden. Å hvis du fortsetter slik over tid er det ikke rart du er sliten. Det har skjedd med meg og. Mitt tips er å begynne å legge deg tidlig og kanskje flytte tilbake til foreldrene dine, så de kan hjelpe deg på vei. Det er kanskje lurt å ikke feste både fredag og lørdag hver helg. Ta heller å slapp av med venner, sove opp litt. Lykke til:)

Martine

17.03.2013 kl.11:51

<3

17.03.2013 kl.11:53

Flytt hjem til foreldrene dine og slutt å kjøp deg ting for å få det bedre. Det virker som om du lever i en matralistisk boble. Dessuten hjelper det ikke å kjøpe vesker til femtentusen, trene fem ganger i uken osv for hvordan du har det inni deg, du må rett og slett bare begynne å fokusere på andre ting. Du hadde ikke orket å trene så mye som du gjør hvis du hadde hatt ME

Stine

17.03.2013 kl.11:54

Det er akkurat sånn jeg har det for tiden! Jeg orker ikke gjøre mitt beste på skolen, jeg orker ikke trene, jeg orker ikke dra ut med venner osv. De gangene jeg drar ut blir jeg så sliten at jeg nesten begynner å gråte klokken 21. Hva er det som skjer? Jeg skal også til legen, fordi jeg tror det kan være kyssesyke eller bare ren overtrening. Jeg blir redd for hva det kan være, og redd for hva legen vil si.. Kanskje jeg må slutte med noe. Kanskje jeg ikke får trene på lenge. Jeg skal på sesjon den kommende uken, og hvis jeg fortsatt er like sliten kan det ødelegge for resten av livet mitt. Hva har vi gjort for å fortjene dette? Vi stiller opp og gir 120 % av oss selv HELE tiden. Det eneste vi får tilbake er å bli trykket ned i bakken og ingen mulighet til å komme opp. Livet er så jævlig urettferdig.

anonym

17.03.2013 kl.11:57

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har flyttet for meg selv denne høsten, og etter det har det bare blitt verre. Jeg trives veldig godt med å bo alene, og har mye besøk av venner hele tiden, men likevel er det noe som mangler i hverdagen min som gjør det vanskelig. Jeg er egentlig en veldig selvstendig person, og det å flytte hjem til mamma og pappa igjen er helt utelukket. Jeg skjønner ikke hva det kan være. Jeg er, akkurat som deg helt på bunn. Det eneste jeg vil er å dra langt vekk til et annet sted, og innerst inne er det jeg tror jeg trenger. En ferie.

Silje

17.03.2013 kl.11:58

Skjønner deg så godt, for jeg har vært der selv og man føler seg så mislykket! Men tenk, at det er ikke bare deg, det er så mange fler enn du kan tenke deg dette gjelder, men det er så mange som holder det inne i seg. Det er modig gjort av deg å skrive det på bloggen din! VELDIG modig. For å være helt ærlig, så synes jeg du skal legge bloggen på vent, ikke trene mer en du EGENTLIG orker og bare slappe helt av, fram til du får energi nok til å sette en tallerken i oppvaskmaskinen for eksempel. Fokuser på deg selv, og skolen, for det er det viktigste! Ikke tenk at du må for eksempel gjøre leserne dine fornøyd hele tiden, for om de er lesere som bryr seg så kommer de til å skjønne det. Prøv å dra deg ordentlig opp nå, før du treffer bakken og blir der.

Vilde

17.03.2013 kl.12:00

Noen ganger må man bare ta seg sammen og innse at livet ikke alltid er slik man ønsker.... men du må bare leve med det og sjerpe deg, den eneste som kan endre det er du. Selv om ting ikke går i riktig retning kan du ikke legge deg ned å grine, du må bare ta deg sammen og gjøre tingene rundt deg bedre selv, det vil ikke gå over ved å sove bort tiden.

the bird has flown

17.03.2013 kl.12:07

Unner ingen å ha det sånn. Håper legen finner ut hva det er :-)

Renate

17.03.2013 kl.12:11

Har hatt det samme problemet, viste seg at jeg hadde ekstreeemt lavt jern innhold i blodet, og lite folsyre! Så fikk jeg jern tabletter og folsyre og merket fort forskjell!:-)

megmeg

17.03.2013 kl.12:12

Du er en sterk person Andrea! Stå på, og god bedring!! :-)

Liv Karoline

17.03.2013 kl.12:16

uff, Andrea! Vondt å høre..

Det samme er det med veninna mi, det er helt forferdelig å se det fra mitt perspektiv. Men hun kjemper seg gjennom det og bare står på.. Jeg tror det er det beste!

-LYKKE TIL! <3

:)

17.03.2013 kl.12:16

jeg hadde det sånn en liten periode jeg også og det var fordi jeg trener hver dag. og da blir man ganske utslitt etter en stund! så kanskje det er fordi du trener mye og hardt! så kanskje du burde roe ned treningen litt, og se om det lblir bedre.

Guro

17.03.2013 kl.12:19

Det å ha en leilighet, en hund å passe på og i tillegg til å gå på skole kan være veldig anstrengende og også en utfordring, ikke rart du blir sliten. Du burde sette opp en oversikt for hver uke, en slags ukeplan, så du får gjort unna de tingene du må. Vaske klær, rydde, handle, trene og ikke minst gjøre lekser. Sett opp en plan søndagkveld for hver uke. Når skal du handle, når skal trene, når har jeg tid til å slappe av og når har du til gjøre lekser. Jeg tror det kan være en liten hjelp! God bedring, og håper alt er braaa:)

Katrine

17.03.2013 kl.12:20

grunnen til dette er mest sannsynlig på grunn av at du har vært helt oppsugd i kropp å trening for tiden. alt for lite mat med energi, lite søvn, mye stress å tenking, å for det første!! skal man aaldri hoppe rett i så mye trening som du har gjort, man ska begynne med 2-3 ganger i uken. er ikke rart du er utslitt! been there done that. så må ha tormodighet andreaa, jeg love deg det blir så mye bedre da

17.03.2013 kl.12:21

Satt og smågråt da jeg leste gjennom dette innlegget, mest fordi noen endelig hadde klart å uttrykke hvordan jeg har det eller føler meg i ord. Har hatt det sånn i nesten et år nå, og det er bare deperimerende og slitsomt både mentalt og fysisk. Derfor håper jeg at du er sterk nok til å gå og skaffe hjelp, for det har ikke jeg vært, og å da være i slutten av 10.klasse, og prøve å jobbe så hardt som mulig for å komme inn på de skolene jeg vil er nærmest umulig... Men jeg håper du oppsøker hjelp og får det bedre Andrea! En fantastisk person som deg fortjener lykke. Husk å prøve å få hjelp så fort som mulig, du vil ikke bli sittende i en grop hvor du føler at hele livet ditt bare er til å kaste bort uansett, og at ingen kan hjelpe deg.

missdepressed

17.03.2013 kl.12:21

Jeg synes du er tøff som skriver dette på bloggen din, all respekt fra meg! Det kan være ganske mye som gjør deg slik ja, bra at du drar til legen nå! Og jeg kjenner meg igjen ja, livsenergien blir borte.. Jeg fikk diagnosen lettere depresjon og jeg går til psykolog. Det blir bedre snart, det ordner seg, bare vent:)

R

17.03.2013 kl.12:25

Jeg har det helt likt! Og slik har jeg hatt det altfor lenge.. Det er som om livet er på vent, alt man planlegger å gjøre utsetter man bare. Alt blir et ork. Jeg håper vi begge to går bedre tider i møte. Jeg tror det handler om å lære seg å ikke ta livet altfor seriøst, ikke ha altfor mange forventninger og ikke presse seg selv for hardt. Husk å vær snill mot deg selv, du er den eneste du er sikret at alltid vil være der for deg. Ønsker deg alt godt! Og etter å ha lest bloggendin så lenge vet jeg at du klarer å komme deg opp fra dette, det blir bedre <3

Maria

17.03.2013 kl.12:29

Jeg har det på akkurat samme måte. Tenker ikke å skrive et langt avsnitt nå, for du har satt ord på akkurat sånn jeg har det. Jeg var hos legen for litt over en uke siden og fortalte om problemet. Jeg tok blodprøver, og venter nå på svar om jeg muligens har jernmangel. Jeg spiser lite kjøtt og får da i meg lite jern, så det kan være problemet hos meg. Jeg må da få kosttilskudd hvis jeg har jernmangel. Det kan være det samme for deg? Bra du drar til legen. Det er den beste måten å ordne opp i problemet.

l

17.03.2013 kl.12:29

Jeg kan si at jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, men ikke alt, likevel skjønner jeg svært godt hva du sier. livet er en kompleks sak, som fort kan bli veldig slitsomt - og som igjen fort kan gjøre en sliten av å ha det slitsomt. det er vanskelig, og sånn har jeg det. det vanskeligste er at det ikke alltid er noe man kan gjøre med det. jeg vil og jeg prøver, men det er ikke alltid det går ann og det er sjeldent man faktisk vet hva en skal gjøre også. jeg håper at legen kan hjelpe deg, og jeg tror at ting blir bedre både for deg, meg og alle andre som føler det på samme måte.

matilde

17.03.2013 kl.12:30

du har jo energi til å trene? du gjør jo det i massevis. virker som om du rett og slett ikke er moden nok til å ta deg av voksne ting

Love

17.03.2013 kl.12:34

Sjekk for B12-mangel, det er genetisk anlagt i deler av Badendyck-familien. Da må du ta sprøyter hver 3. Mnd fordi kroppen ikke klarer å ta det opp ved hjelp av kostholdet eller vitamintilskudd. Hvis du har for stor mangel av B12, er bivirkningene nettopp det du har skrevet i innlegget nå.

Beate

17.03.2013 kl.12:36

DU har muligheten til å gjøre noe med disse tingene... Hvis du trener såpass som du forklarer her feks, så må du roe ned nivået og ta færre økter. Du bør (som alle sier) flytte hjem, eller få søsteren din til å hjelpe deg, eller få en vennine inn i huset nå de siste måndene! DU KAN KLARE DETTE! Du bør kutte ut venner etter skolen, og heller gå hjem å sette mål for å få gjort LITT lekser, øvd LITT.. SÅ det iaf går oppover. Du må stryke ut ting av livet som ikke er bra, feks å gå ut hele tiden. Kanskje bruke helgene på å slappe av, og sove ut - MEN IKKKE SOV I OVER 10 TIMER. 8/9 er nok, du blir bare utsitt av 15 timer søvn, seriøst

Therese

17.03.2013 kl.12:41

Har Me selv. Det verste er at det er så få som forstår.

Monica

17.03.2013 kl.12:53

åå Andrea :( har nettopp gått gjennom sånn jeg også, helt forferdelig. Du er ikke lat liksom, fordi du vil egentlig gjøre masse, men du har ikke energi eller motivasjon. Kjenner meg så godt igjen! Skulle gjerne ha hjulpet deg, men for meg ble det bare gradvis bedre, spesielt etter at det ble lysere og litt varmere. Men jeg synes det er lurt å komme seg til legen, de har nok kunnskap om sånt, du er nok ikke den eneste :) En ting, som jeg ble anbefalt av mamma engang, er å ta jerntabletter, fordi jeg var veldig slapp og bare sov og sov, også så hun at jeg hadde veldig mørke ringer under øynene, og det hjalp faktisk! Men snakk med legen, bare sånn i tilfelle! Lykke til Andrea, stå på og vær sterk!

Forresten så synes jeg det er skikkelig tøft som toppblogger å forklare ting som det er, sånn at de viser at du er dødelig, hehe. For å være helt ærlig, har jeg gått på bloggen din å tenkt "skjønner ikke hvordan hun får til alt det", så det var på en måte en liten lettele hvis du skjønner. Ønsker deg ikke noe vondt, så det er ikke sånn ment.

17.03.2013 kl.13:00

Det er sannsynligvis ME... Dessverre

Ingvild

17.03.2013 kl.13:05

Du var rett og slett ikke klar for å flytte ut vesla. Du burde ta ting i dit eget tempo, og ikke forhaste deg fordi du føler du må. Kom deg hjem, der kan du får den hjelpen og støtten du trenger, der er tydelig at det å flytte ut ikke var en veldig god ide. Når det kommer til skolen, så vet jeg ikke. Sliter litt med det samme, men har ikke kommet så langt at at jeg har for mye fravær. Lykke til vertfall

Margrethe

17.03.2013 kl.13:13

Hei Andrea ❤ Jeg vet hvordan du har det har også sånne perioder der jeg ikke orker noe..det jeg har lært er at det hjelper og få ut følelsene sinne. Stå på dette kan du klare og komme deg gjennom Andrea ❤ du har en kjempe blogg❤

Dette klare du andrea.....

17.03.2013 kl.13:16

Kjære andrea! Eg veit kva du går igjennom, det er ein stor fase i live som alle på gå igjennom. Eg går eksempel igjennom den akkurat no. Trøtt heila tio, sliten, orke ikkje å væra med andre, holder meg heller heima og sover eller slapper av, sier ingenting til noen... Så plutselig innser du at det er noe som er gale med kroppen din, det er flott at du går til legen og sjekker det! Eg kan tenka meg at det er deprisjoner du har, for eg kjenner meg igjen.. Eg har det sjølv. og mitt beste tips er å prøva å samla all energien din ei helg og bare vær for deg sjølv! Ta den ein spasertur ute og høyr på den tristaste sangen du veit om å få ut alle tanker.. Skriv dei ned kva du tenker og så legger du det bak deg!

Eg håper alt ordner seg for deg, imotsettning til meg. Stå på, du virke som ei herlig jenta som kan få til alt ein vil!

:)

17.03.2013 kl.13:16

det er ingen som forstår akkurat hvordan du har det og hvorfor ting er som de er, så jeg skal ikke late som jeg gjør det. men stå på, du er ei skikkelig nydelig jente!

17.03.2013 kl.13:18

Kjære søte Andrea.

Dette er noe mange vil oppleve gjennom livet. Du kan være utbrent, blir mye med skole, bloggen og ansvaret som ligger over deg,

Da jeg gikk førsteåret på videregående skjedde det samme med meg. Alt ble så tungt. Jeg søkte ikke hjelp, snakket ikke med noen om det heller. Vi gjør ikke slikt i min familie... i dag hadde jeg ønsket at jeg oppsøkte hjelp tidligere. Nå er jeg 23 år, har tre psykologer. Men vet du hva som har hjulpet mest? gode venner :)

Dette ga nok ingen mening, er ikke så flink til å skrive meningsfulle greier. Men jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg håper legen din har noe fornuftig å komme med.

Lykke til <3

17.03.2013 kl.13:20

Overtrent?

Lillemy

17.03.2013 kl.13:24

Sjekk jernlagret ditt :)

17.03.2013 kl.13:25

Kanskje du er underernært? Du har jo gått ned i vekt en del, det hjelper på utseende,men kanskje ikke psyken. Jeg husker selv da jeg gikk i 1. klasse og gikk ned mye i vekt over 2 måneder. På utsiden virket jeg nok selv glad og sunn, men inni meg slet jeg skikkelig. Måtte veie meg hver dag, gråt ved middagsbordet for jeg klarte bare ikke få i meg det de satte foran meg, og hadde ingen energi til ekstra ting. Brydde meg bare kke lenger.

Jeg tok en sydentur til bestemor, og jeg husker at i løpet av de to ukene snudde sinnet seg, og jeg innså jeg kunne faktisk spise hva jeg ville, jeg trengte ikke trene hver dag for å føle meg glad.

Du trenger virkelig en avslapningsferie. Det er påske snart, skal du dra en plass? Hvis ikke, kanskje bestill deg og en god veninne en uke på en rolig plass i syden, og steng alt annet ute en stund.

God bedring! Ikke strev etter å gjøre alle glade, gjør hva som gjør deg glad. Selv om det høres egoistisk ut.

17.03.2013 kl.13:25

men du orker og trene,shoppe og ikke MINST få nye øyenbryn?:p bullshit

17.03.2013 kl.13:32

Ja, som noen sier, kanskje dra hjem og bo hjemme en stund? Du kommer til å flytte ut om et par for,sannsynligvis for godt uansett, så dra hjem og nyt å ha foreldrene dine der til å hjelpe deg.. :)

Eli

17.03.2013 kl.13:32

håper du blir bedre!

Rebecca

17.03.2013 kl.13:46

Det er bra du skriver om slike ting, vi skjønner jo alle at til og med du kan ikke bare ha det perfekt hele tiden!

Det du har nå kan kanskje skyldes for mye søvn? Jeg har hatt perioder der jeg sover alt for masse og dermed er helt tappet for energi og ikke klarer noe annet enn å sove enda mer.. Men om ikke så kan det hende du har ME. Det er uansett lurt å oppsøke lege. Og kanskje du burde vurdere å flytte hjem igjen til foreldrene dine? Du har sikkert kjempelyst å bo alene og alt det, men i en slik situasjon er det kanskje bedre at foreldrene dine kan være der for deg og hjelpe deg når det skulle trengs! Håper i alle fall du blir bra snart, ingen fortjener å ikke føle seg vel, lykke til!

17.03.2013 kl.13:51

Men å tatovere øyenbrynene orker du. Wow, bortskjemt drittunge kaller man sånne som deg! Fiks ferdig stilt diagnose.

dona

17.03.2013 kl.13:52

Det kan være at du savner å bo hos foreldrene dine? Det å bruke tiden din på riktige mennesker har en stor påvirkning mentalt og fysisk for alle. Du bør kanskje forandre på ting, start med å skrive ned hvordan du har det og føler deg, på ARK!, også skriver du ned hvordan du egentlig vill at ting skal være. Deretter kan du starte med å planlege dagen.. der du skriver hva du skal gjøre osv.. Du er ung og alle opplever slike perioder. Husk å omring deg med go energi og possitive mennesker!

kamilla

17.03.2013 kl.14:04

jeg vet akkurat hva du går igjennom, jeg lo i en uke i senga og følte meg helt ubrukelig. Var deprimert hele tiden, og dro til legen og fikk medisiner for det. Jeg var veldig deprimert før, men ikke nå!

Emma

17.03.2013 kl.14:04

Alle har en periode når alle ting virker meningsløst. Det er helt normalt. Du orker ingenting, du blir sliten av alt og alle, du vil bare sove deg gjennom alt. Kanskje du bare trenger en ferie der du tilbringer tid med familie og venner? Kanskje du bare trenger å snakke med noen?

Gjennom alt dette kan du kanskje skrive ned alle tanker og følelser i en dagbok eller noe. Da får du alle tanker på et sted.

Jeg håper dette går over snart, og du blir deg selv igjen! Lykke til ♥

Malene

17.03.2013 kl.14:06

90% på din alder har det sånn, du er bare sliten og ikke lat som om du har det verre en alle andre. lol

Anniken Veberg

17.03.2013 kl.14:12

Jeg har vært der du er nå, jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, nesten litt skremmende.. Begynte i slutten av 2 klasse og varte gjennom hele 3.klasse. Jeg klarte ikke stå opp selv om jeg hadde på en haug med alarmer. Jeg ville bare sove,sove,sove. Noen dager orket jeg heller ikke gå ned for å åpne kjøleskapet eller gå i dusjen. Alt var et ork. Jeg møtte sjeldent på skolen og orket aldri å øve eller møte opp til prøver på skolen. På grunn av for høyt fravær og manglende karaktergrunnlag fikk jeg ikke godkjent vitnemål. Jeg var så lei livet og bestemte meg for å pushe meg noe helt grenseløst og søkte meg inn i forsvaret. Legene finner ikke noe feil på prøvene mine..Tenkte kanskje det var noe med stoffskiftet mitt eller at jeg hadde MS, men legene finner ikke ut en dritt, og det irriterer meg noe grenseløst! Det hender fortsatt at jeg har slike dager. Ganske ofte egentlig. Jeg våkner hver morgen og det eneste jeg tenker er: "Jeg ringer og sier jeg er syk!, Jeg gleder meg til å legge meg igjen". Så det eneste jeg gjør om dagene, er å dra på vakt og så sove de resterende 12 timene og når jeg våkner dagen etter er jeg fortsatt like utslitt. Jeg føler med deg når du sier du føler deg som en zombie.. Neste år skal jeg ta opp fag ved og melde meg opp til privatisteksamener fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å ha energi nok til å møte opp til skolen hver dag.. Håper du finner ut hva det kan være og legger ut en oppdatering, stå på Andrea!

Thea

17.03.2013 kl.14:15

Du er så ærlig, selv om du har det tøft, jeg beudrer deg for det. Jeg er lei meg for at du ikke har det så bra nå, det må være forferdelig tungt. Jeg ville bare si at du er perfekt i alt du gjør, uansett om du har det tøft eller ikke. Du er ikke som alle andre bloggere. Du er alltid ærlig, selv om du ikke alltid er så stolt av det. Og det har jeg lært mye av. Det hjelper aldri å lyve, komme seg vekk eller å ikke si sannheten. Jeg håper du kan få støtte gjennom bloggen. Vi er trossalt flere tusen som beudrer deg og vil ditt beste. Husk det! Vi er evige takknemmelige for at du deler så mye som du gjør. Du hjelper andre som kanskje er i samme siuasjon, selv om du kanskje ikke føler det sånn selv. Det er så rart å tenke på, at en blogger som gir så mye inspirasjon til tusenvis av jenter daglig kanskje ikke har noe inspirasjon i det hele tatt selv. Håper du finner ut av det du gjør, for du fortjener å komme deg videre. Du kan greie hva som helst hvis du virkelig bestemmer deg for det! Håper du får vite noe mer hos legen og at du greier å fullføre 2 året. Det må være forferdelig å tenke på det midt oppi alt det andre. Ta til deg alle de positive kommentarene du får!! LYKKE TIL!!!!

17.03.2013 kl.14:17

Rart du er for trøtt til skole men senest festet på fredag.. you go girl....

Ragnhild Granfeldt

17.03.2013 kl.14:25

Jeg har hatt det akkuratt sånn for en stund siden, og kommer ofte tilbake. Men mitt råd er og ta deg en ferie. En LANG late ferie

Victoria

17.03.2013 kl.14:27

Kjenner meg fullstendig igjen i det du forteller! Jeg ble sånn som du forteller her, sommeren til 8.klasse å fikk diagnosen ME på nyttåret 2012. Jeg var virkelig ille en periode. Jeg kunne ligge i sengen i flere dager å bare stå opp når jeg måtte lage meg mat, måtte på do eller dusje. Å når jeg først klarte å komme meg i dusjen klarte jeg ikke å stå så jeg måtte sitte i dusjen. Å tørke håret ble alt for slitsomt så enten måtte mamma gjøre det for meg eller så måtte jeg bare la det tørke av seg selv. Jeg kom meg bare på skolen 2 til 3 dager i uken å hadde kjepe mye fravær. Helt forferdelig... Jeg kunne ha sittet her i evigheter å skrevet hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg fikk diagnosen. Håper virkelig du finner ut hva det er som er galt for det tar på bare det å ikke vite hva som feiler deg også!

Martine

17.03.2013 kl.14:32

Livet er en dans på roser, men man må huske at noen roser har torner.

Over til teksten din! D- vitamin mangel kan føre til slitenhet. Også hvis du har deprisjoner så får du ikke vite det av legen din. Da må man snakke med en psykolog og de har et skjema der du svarer på masse forskjellige spørsmål sånn at de kan se hvor deprimert du er eller om du ikke er det i det hele tatt. Ville bare si det til deg sånn at du må være forbredtpå å ikke få en "psykisk" diagnose av legen din. Greit og vite.

Ønsker deg god bedring!! Håper det ordner sg for deg! Jeg har kommet meg et stykke opp fra det stedet jeg har vært og jeg er sikker på at det kommer du også til å gjøre!!

17.03.2013 kl.14:37

Hei andrea, jeg har hatt det helt likt deg i hele høst og det har vært helt forferdelig å gå rund å bare føle seg som en skam, jeg følte meg rett å slett ubrukelig til å gjøre noe som helt, og at jeg bare var i veien for alle som prøvde å leve et normalt liv, men det at jeg poengterer hvordan jeg hadde det, og sier at du ikke er alene gjør ikke dette noe bedre. Det at folk sier det hjelper ingenting, for hvis jeg har rett så føler du deg helt alene? Jeg tror du bør prøve å finne deg selv egentlig, utfordre deg mer kanskje og bare gjøre det som føles rett og best for deg. Jeg tror det er en fase i livet som bare gjør deg sterkere, men du må bare finne den rette måten for deg til å komme deg over den, selvom det betyr at du må gjøre ting folk rundt deg ikke ønsker, men drøm deg bort og heller prøver å få det bra med deg selv før du kanskje velger å leve slik du ønsker elller ikke?

Jeg skal ikke late som om jeg kjenner deg, eller er din psykolog, men rett å slett prøv å finn den personen inni deg som du vil være, ikke bruk tid på ting/folk som du bare føler du må, men husk, det er også låv å velge feil iblandt, det er det som gjør oss mennesker! Jeg tror du kommer til å finne deg, lykke til :)

dagheid

17.03.2013 kl.14:39

du burde undersøke om det er KYSSESYKE, LAVT STOFFSKIFTE eller FOR LITE D-VITAMIN :-)

Cecilie Flotre

17.03.2013 kl.14:39

Jeg kan forstå hvordan du har det. Jeg hadde det slik for, eller ja det startet for meg sånn for kanskje et halvt år siden. Jeg følte meg helt alene, stygg, feit osv. Følte jeg ikke hadde noen venner, at alle ditchet meg og at de gamle vennene mine på en måte ikke ville være med meg lenger. En stund følte jeg at jeg ikke så lyset i tunnelen selv og jeg tenkte at selv om folk sa at jeg bare måtte ha hode oppe trodde jeg forsatt ikke på dem. Jeg gråt mange ganger over det, men tro meg det vil bli bedre og det mener jeg. Du har det tungt nå og jeg vet at det virker som at ingen ting blir bedre, men jeg kan love deg at det gjør det. Jeg følte at det jeg også hadde var depresjoner. Det hjalp meg å skrive det på bloggen jeg hadde før, slik at de det var om fikk vite det. Håper alt blir bedre for det vet jeg at det gjør. Stå på, be strong <3

Rikke

17.03.2013 kl.14:43

jeg har følt det slik tidligere. null energi eller overskudd. jeg dro til legen og fikk vite at jeg hadde jernmangel. hemoglobinet trenger jern-ion for å binde oksygen. for lavt inntak av jern fører til at de røde blodlegemene får nedsatt evne til å transportere oksygen. det kan derfor skje at du føler slapphet, og er du slapp går det utover veldig mye. håper du finner ut hva problemet er. ingen fortjener å ha det jævlig,

June

17.03.2013 kl.14:47

b12 mangel?

Rosa

17.03.2013 kl.14:51

Hei Andrea! Det høres ikke godt ut, det du skriver og jeg føler veldig med deg! Jeg syntes det er forståelig at alt blir et ork når du er så utslitt som det du er, og det er bra at du har fått legetime (men du burde ikke håpe på å få en diagnose, men heller få høre at du har normale reaksjoner på utmattelse..). Kanskje det er fordi at du hele tiden må prestere? Har du tenkt på det..? Eller at du tok et veldig stort skritt ved å flytte fra foreldrene dine som da innebærer et STORT ansvar på en som skal prestere bra på skolen og samtidig tilfredsstille oss blogglesere?

med disse spørsmålene prøver jeg å få deg til å tenke litt kritisk, og mener bare godt og prøver å være litt til hjelp om du nå skulle lese denne kommentaren. Jeg håper det ordner seg for deg, og jeg har troa på at det vil det gjøre - det vil ordne seg. Du trenger bare å sette deg selv først nå og hente deg inn igjen.

Mari x

17.03.2013 kl.14:51

Det kommer til å gå bra, for jeg vet at du klarer dette uansett hvor fælt det kan være. ♥ du er fantastisk.

Anna

17.03.2013 kl.14:57

Hej Andrea!

Jeg ved præcis hvordan du har det og i nogle perioder sker det også for mig. Jeg tror det sker for alle mennesker et tidspunkt men mange mennesker er bange for at fortælle det og snakke om det. Jeg synes du er sej at du tør indrømme det på din blog og det giver andre muligheden for at åbne sig og snakke om problemet selvom det er svært for mange at gøre det. Samtidig er man også meget sårbar og kan let blive ked af små ting. Men som du selv skriver, så er det en god idé at snakke med lægen om det. Det er et kæmpe skridt at tage men du er på vej til at få det bedre. Tro mig!

Måske bliver du henvist til en psykolog som du kan tale med, det er en god idé at få det hele ud. Måske synes du ikke at det hjælper noget i starten men efter flere samtaler så bliver der løftet en byrde af dine skuldre. Og du skal bare komme ud med alt, det kan godt være at behandleren er en fremmed person som du egentlig ikke har lyst til at fortælle alt til, men det er en rigtig god ting at gøre og desuden så er de professionelle. Hvis du ikke kommer ud med alt hvad du har i hovedet så kan de ikke hjælpe dig. Held og lykke Andrea!

Elina

17.03.2013 kl.15:00

Der har du karmaen for og si noe slemt til Tcmn.

17.03.2013 kl.15:06

Synd på deg, Andrea?

Du har bare deg selv å takke.

Silje

17.03.2013 kl.15:07

Jeg tror at noe av årsaken kan være at du går i underskudd. Du har blitt utrolig flink med trening og kosthold og trener tøffe økter. Du spiser jo sunt, men ut i fra det jeg ser på hvilke matvarer du spiser, så spiser du matvarer som metter men som har lite energi (kcal), kanskje du spiser også for lite mat i forhold til det du trener. Det gjør at du går i underskudd, føler deg slapp og sliten og trenger masse søvn. For mye søvn igjen tapper deg ut for energi og gjør deg enda slappere og da blir det bare tull og surr.Jeg snakker av erfaring som har hatt spiseforstyrrelser i 3 år og gått på kostholdskurs. Du har også gått ned en del i vekt som påvirker deg i denne retningen. Prøv å senke ned skuldrene, pust og slapp litt av. Prøv å spis godt og ikke overtren og husk at du er flott uansett! Lykke til.

Hedda

17.03.2013 kl.15:07

Opplevde noe av det samme som deg i fjor vinter. Jeg var helt utslitt hele tiden. Jeg sov fra jeg kom hjem fra skolen en dag, og helt til neste morgen. Jeg orket ingenting, gjorde aldri lekser, var aldri med venner osv. Jeg gikk til legen flere ganger, men de fant ikke noe feil. Jeg fikk bare beskjed om å ta det med ro en stund. Jeg fortsatte å presse meg på skolen hver dag. det var jo 10. klasse og viktig å ikke ha for mye fravær.

Da det hadde vart i ca. 3 måneder, dro jeg på sykehuset i en by i nærheten av der jeg bor. Der fant de ut at jeg hadde hatt en slags form for kyssesyke, som hadde vart i mange måneder uten at legene hadde funnet det ut. Da de først fant ut at det var kyssesyken, var den nesten "ferdig", så det var ikke noe mer å gjøre med det.

Håper legene finner ut hva som feiler deg, det er i alle fall helt forferdelig å gå rundt uten å vite hva det er..

Linn

17.03.2013 kl.15:08

wow,... ut i fra bloggen din og det livet du utleverer her så har det aldri falt meg inn at du kunne ha det sånn! en blogg er veldig overfladisk, og de som leser blir ofte sjalu og skulle ønske man også hadde et så rosenrødt liv som utrolig mange bloggere gir uttrykk for. Jeg er en av de jentene som leser side opp og side ned av all verdens slags ''flink pike'' blogger og som skulle ønske så inderlig at jeg også hadde et sånn liv... eneste det har ført til for min del er at jeg er innlagt for spiseforstyrrelser, selvskading og depresjoner... men uansett greier jeg ikke å slutte å lese blogger, for jeg vil så gjerne være som blant annet deg, Andrea .. nydelig, vakker, sterk, selvdisiplinert, perfekt kjærlighetsliv, nydelig leilighet, utrolig fin klesstil, masse venner, populær, sunn..ja, you name it. For det er sånn det faktisk ser ut fra en leser sitt perspektiv. Det at du noen ganger, og som nå, faktisk er ærlig over hvordan livssituasjonen din egentlig er og legger bort det overfladiske er faktisk utrolig godt. ikke misforstå! det er utrolig vondt å lese at du ikke har det bra! jeg vet hvordan det er å være så langt nede, for jeg bor der så si hele tiden.. men det er godt at du er ærlig, det står så mye respekt av det! Håper du greier å fullføre skolen, for det er så viktig! jeg tok meg et friår etter vgs i fjor høst, planen var og reise og leve livet.. men isteden er jeg innlagt for å få orden på livet..

Jeg vil ønske deg lykke til på mandag, og du kommer deg opp på bena igjen, det vet jeg! men ikke lat som ting er perfekt når det er som mørkest.. ærlighet varer lengst <3

17.03.2013 kl.15:10

jeg hadde det helt likt og det skyltes mangel på jern, kanskje det er det??

liva

17.03.2013 kl.15:10

førs og fremst vil jeg si at jeg er stor fan påein måte eller jeg ser opp til deg, du er drit kul:-) jeg har i de siste begynt å lese bloggen din den er og ganske bra:-):-)

Linnea

17.03.2013 kl.15:14

Så trist å lese at du har det vondt for tiden..

Håper virkelig at du finner ut av det, og at du blir bedre <3 Stå på, Andrea!

Jenny

17.03.2013 kl.15:15

Jeg har vært der du er nå, det er sykt tøft og ingenting er inspirerende eller motiverende lenger! Alt er kjipt og man føler at ingen forstår! :( For meg handlet det om prioritering! Jobbe på presentasjonen eller dra på trening? Jeg måtte prioritere hele tiden for å til slutt få et bra resultat. Grunnen til at du kanskje er sliten er vel fordi du trener mye og får ikke energi til andre ting som f.eks skolen :( JEG ville ALLTID få tid til alt, aldri få glipp av noe som helst! Alltid være der det skjer, og det er så slitsomt!! Det er da det er viktig å prioritere! Kanskje du kan flytte en liten stund tilbake til foreldrene dine og bare slappe av. Det er jo alltid lov til å få hjelp! :) Legge deg tidligere stå opp tidligere, gjøre lekser OG kanskje få foreldrene dine til å lage mat til deg? Jeg vet ikke hva som gjør at du har så lite energi men kommer bare med et tips!

Du må ikke glemme at det ikke varer for alltid og at DU KAN, (hvis du vil) gjennomføre andre klasse med glans! :)

Jeg har tro på deg!

<3

17.03.2013 kl.15:16

Det høres fælt ut! Jeg vet ikke egentlig hva jeg kan hjelpe med, og dette høres rart ut, men har du hørt om Miranda Kerr? Uansett, hun har skrevet en utrolig bra bok som heter Treasure Yourself. Jeg følte meg skikkelig dårlig en periode, så fikk jeg denne av en veninne, og den hjalp syyykt! Som sagt så høres det teit ut at jeg tror en bok kan hjelpe deg, men jeg gjør virkelig det. Hvis ikke du orker å bestille den selv kan du jo be søstera di eller en veninne om å bestille den for deg :) Håper du leser kommentaren min og kjøper boka, for den er virkelig helt fantastisk. Du kan jo eventuellt google den eller finne den på google books så kan du iallefall se hva den handler om<3

God bedring da, så håper jeg at den kan hjelpe deg som den gjor med meg!

Andrea

17.03.2013 kl.15:17

Vel, hvordan klarer du å trene da, eh?

Andrea

17.03.2013 kl.15:17

hei!

Vet så og si akkurat hvordan du har det.. Jeg var selv der for 1 måned siden. Jeg hadde null energi, orket ikke stå opp og skolen var rett og slett ett helvette for meg.. Etterhvert som jeg kjente på meg selv og andre at jeg ikke var meg selv bestemte jeg å prøve å gjøre noe med det! For det første er jeg en person som trener veldig mye, men det er ikke noe jeg alltid har gjort. Det var nok en av de største faktorene som spilte inn på hvorfor jeg var så utslitt. Jeg trente hver dag og hadde ikke noe pause, alt gikk på en måte i ett.. Og jeg tror at treningen din tar overhånd, at det kanskje blir litt mye til tider.. det ble det hvertfall for meg. Jeg vet at du kanskje tenker at du MÅ trene hver dag osv, men man få faktisk ikke det selvom man har den følelsen! For trening tar så mye energi og gjør det utrolig sliten, kanskje du ikke merker det der og da, men etterhvert (som det nå gjør for deg) kommer det. Det er vikitg å passe på seg selv og når du føler deg som du gjør synes jeg det er bra at du tar turen til legen og sjekker det ut. Men husk: du er aldri alene, du vil alltid ha de vennene som støtter deg, familien som er glad i deg og kjæresten din.. Men pass på så du ikke mister de og stå på med det du gjør!

Hilde lunde

17.03.2013 kl.15:23

Ja stakkars deg. Du veit verkeleg ikkje kva som er her ute i verden. Bare fordi du har ein dårleg dag, treng du ikkje syte så jevligt. Tenk deg litt om, finst tusen andre som har det verre og som faktisk har enda større grunn til å skrive eit sånt innlegg.

Verkeleg stakkars deg. Buhu

17.03.2013 kl.15:24

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg føler meg også utslitt og trøtt uten å ha gjort noe som helst. Jeg er sliten av meg selv og av alt annet. Jeg har alltid vært en positiv og glad jente og alle forventer at jeg skal smile og le, men inni meg er det som om tårene bare renner og renner. Jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg, men føler at jeg ikke klarer å være meg selv. At jeg ikke klarer å være det de forventer. Jeg føler meg bare mer og mer alene. Jeg klarer heldigvis å fortsette å få gode karakterer. Men hva hjelper vel det for, når jeg ikke har det bra inni meg. Jeg håper du klarer å finne veien tilbake Andrea! En varm tanke sendes til deg. :)

Meg

17.03.2013 kl.15:24

Hvis det blir ordentlig ille, for tro meg, du er ikke på bunnen enda selvom det kanskje føles slik, men bunnen er ikke nådd for deg... Men hvis du virkelig treffer bunn, noe du vil merke og skjønne med en gang, anbefaler jeg deg å gå til Aida Dineh (søk på Google) med det samme, hvis ingenting av det du har prøvd hjelper. Men da må du være klar og åpen for det. Det hjelper ikke å gå til legen eller psykologer og få "lykkepiller", og man blir bare mer frustrert over alle legebesøk og psykologtimer hvis man føler man ikke får "et svar". Og for all del, ALDRI begynn på lykkepiller! Trenger du en opløftning i form av "piller" har jeg en annen anbefaling, og det er å få en time på Heggeli (igjen, bruk Google, er ved Røa) hos en mann ved navn Anton. Jeg snakker av erfaring og den mannen har hjulpet meg mye ved allerede første besøk.

Dette er anbefalinger fra meg hvis etter legetime eller evt psykolog ikke hjelper og du føler du overhodet ikke blir bedre...

Andrea

17.03.2013 kl.15:25

1) Ta deg fri fra skolen en dag. -Ikke for å slippe unna men rett og slett for å bare lade opp energi. Det er absolutt ikke noe galt i å ta seg fri en dag.

2) Ikke stress! Jeg vet ikke hvordan du tenker med bloggen, outfits, trening osv, men om det er noe av disse tingene som på en eller annen måte stresser deg, så burde du kutte ut noe av det. Du må huske på å ta vare på deg selv!

3) Unn deg en god "gammeldags" melkesjokolade! Sjokolade er dokumentert at har samme effekt på kroppen og hjernen som det å vere forelsket. Man utvikler lykkehormoner slik at man vil føle seg glad, så dette kan vere en oppfriskende løsning.

4) Ta deg en jogge/gå tur! Ingenting er bedre for menneskekroppen enn å ta seg en tur ut i frisk luft og få sortert tanker samtidig som fysisk aktivitet. Dette er ren terapi!

5) Hør på oppbyggende, positiv musikk! Musikk har stor effekt på humør og følelser! Feelgood musikk kan faktisk få oss mennesker til å endre synet på livet, hverdagen og oss selv. Eksempel: Let The Love Flow - Oslo Soul Children, Speak Life - TobyMac, Rock Steady - Ole Børud, Gjør Så Godt Du Kan - Admiral P, eller annen musikk

6) Omring deg selv med gode venner og gode mennesker! Det å vite at du ikke er alene er veldig viktig!

7) Ta vare på deg selv! Når du har det vanskelig så er det viktig å ta vare på seg selv. Hør på dine egne ønsker og gjør ting som gleder deg selv!

8) Be til Jesus! Jesus hjelper oss mennesker gjennom alt mulig og han gir oss alt som vi mangler. Han gir oss energi og styrker oss samtidig som han elsker oss og bryr seg om oss. Han er det beste rådet jeg har til deg!

Lykke til, Andrea! Uansett så kommer du deg gjennom de vanskelige tidene fordi du er sterk! Jeg heier på deg! :)

-Andrea

Henriette

17.03.2013 kl.15:26

Jeg var på akkurat samme punkt som du er på nå, Andrea, for noen mnd siden. Jeg orket ingenting, jeg ville ordentlig VILLE gjøre det bra på skolen, men jeg orket ikke. Moren min som har gått gjennom ca noe av det samme la merke til det med en gang, tok tak i problemet og nå går jeg 1 gang i uka til en dame som er en blanding fyisoterapeut og psykolog, der kan jeg dele alt. Veien mot å bli frisk har sine opp og nedturer, ofte er nedturene de verste, men hvis du jobber med deg selv, går det bra! Jeg tar meg utrolig sammen på skolen, og faller sammen når jeg kommer hjem, ingen av mine venninner fra skolen vet noe om dette, kun min barndomsvenninne som også er min beste venn. Jeg skjønner at det er vanskelig å vise på bloggen hva du føler, men hvis du viser det kan det gjøre det enklere for deg selv! Håper du snart blir frisk, stor klem Henriette.

Sandra

17.03.2013 kl.15:29

Jeg har vært der! Det er helt forferdelig og noen som ikke har vært der før vil ha veldig vanskelig for og forstå situasjonen din. Så prøv å ikke ta til deg negative kommentarer, for de forstå ikke. Det er så slitsomt å ha mange ting hengende over seg, mange som krever forskjellige ting, du må prestere, du MÅ gjøre mye forskjellig for det er forventet av deg, men du makter ikke noe. Bare det i seg selv er jo overveldende. Dra til legen, forklar akkurat hvordan situasjonen din og vær åpen for å få hjelp, alt fra psykolog og hvile til medikamenter over en kortere tid. For det blir bedre! Masse god bedring og lykke til videre! :D Du er tøff som står fram Andrea!

Maria

17.03.2013 kl.15:29

Leit å høre!

Maren

17.03.2013 kl.15:30

Hei Andrea!

har selv hatt venner rundt meg som har vært i nøyaktig samme situasjon som deg.. mye av grunnene kan være at du har fortrengt vonde ting inni deg uten å få snakka ordentlig om dem, eller at det har skjedd mye forandringer den siste tiden som rett og slett sliter på psyken..

har utrolig stor respekt for et så ærlig innlegg! håper du finner styrken du trenger for å komme deg opp igjen <3

klem fast bloggleser

Ingrid

17.03.2013 kl.15:32

Høres ut som om du sove for mye. Absolutt IKKE bra å sove i 15 timer i døgnet. Håper du blir bedre,

Amalie

17.03.2013 kl.15:36

uff, det høres ikke bra ut i det hele tatt.. Håper legen finner en diagnose til deg.

Hele forje halvår hadde jeg det slik som deg, orket ingenting, ville bare ligge i et mørkt rom og sove, se på tv og slappe av. men jeg ble liksom aldri uthvilt. Så fikk jeg vite at jeg hadde et alvorlig underskudd av B12 i blodet. Jeg dro til legen og nå tar jeg sprøyter hver uke for og holde det oppe. Livet mitt er helt anderledes, jeg er endelig blitt den jeg egentlig er, og følelsen er fantastisk!

Håper det ordner seg for deg også Andrea, det fortjener du!

Dina

17.03.2013 kl.15:40

Herregud for no forbanna tull. Du er ungdom, omtrent 90% av alle har det slikt. Og det å skrive om det på bloggen blir bare for dumt. ME er individuelt, samt depresjoner. Kan være du er deprimert, men det er du nok ikke alene med. Men ME har du nok ikke.

Henriette

17.03.2013 kl.15:42

We all find it hard sometimes, we all want to quit, but who would be on top if we all quit? who would win? We would all lose. We would all give up, without starting. The tallest buildings, takes the most time. The best results, needs hardest work. We all feel fucked up, but take a rest. Sleep, breath, listen to music, don't do anything. Let your boyfriend hold you, and be careful who you spend the most time with.

Noen ganger høres ting MYE bedre ut på engelsk. Andrea, vi er alle her for deg. :)

Lisa

17.03.2013 kl.15:45

Andrea, det er virkelig ikke bra at du har det sånn. Jeg tror det kan være fordi du endret livsstilen din brått og fort ved å plutselig trene kjempemye og spise helt annerledes mat. Kroppen din går sikkert gjennom så mye forandring og stress. Synes du burde kutte ned på treningen og spise mer mat med mer kalorier og sukker. Håper du blir bedre, men husk prioriter alltid deg selv først før bloggen :]

Ønsker deg god bedring fine du :)

Lisa..

Susanne

17.03.2013 kl.15:45

Det er gjerne lurt å slutte å trene en liten stund og ikke dra ut hver helg, og faktisk prioritere litt andre viktigere verdier som skole osv. Du kan jo gjerne ta deg en pause fra bloggen hvis det er den som sliter deg ut. Men tviler på kyssesyken for den er veldig farlig for deg om du trener, milten kan sprekke. Får håpe du blir bedre da. Har selv vært myye syk og måtte gå 2. klasse om igjen for så og la vær og fullføre 3.klasse pga sykdom. Inn og ut av sykehus i flere år, men det blir jo hva du gjør det til. Har maange sykdommer og tar 10 tabletter bare om morgenen for å holde meg igang og flere i løpet av dagen, men er bare glad jeg lever og det i seg selv er nok for å få livsgnist og energi! :) Viktig å verdsette de fine tingene i livet og, ikke bare hva alle andre orker og hva alle andre greier. Det er vel så viktig med sine egne mål, er lurt å slutte å sammenligne seg med andre for det hjelper ikke hverken deg eller andre.

Jeanette

17.03.2013 kl.15:49

Håper du kommer på toppen igjen snarest! :) Håper det går bra med hunden i denne tiden da....

Nora

17.03.2013 kl.15:49

Jeg har det akkurat som deg , bare at jeg er 14 år ! Jeg er sliten hele tiden , å karakterene går bare lengre å lengre ned. Håpe det gjør seg med påskeferie om en uke !

17.03.2013 kl.15:51

Har hatt det slik i to år nå, og ingen leger har funnet noen årsak. Har vært hos øyelege, på MR, og tatt x antall blodprøver uten at de har funnet ut noe. Dette kombinert med problemer med kjæreste, familie, venner og ikke lengre ha muligheten til å fortsette med håndball har forverret situasjonen helt. Får ikke til å følge med på skolen, og har så vondt i hode at det snurrer rundt. Heldigvis for meg har jeg lett for å få bra karakterer på skolen, så til tross for dette ligger fortsatt majoriteten av karakterene mine på 5. Men så kommer jo problemet med å få godkjent skoleåret da. Skjønner hvordan du har det :-)

Matilde Krumm

17.03.2013 kl.15:52

kjempe fin blogg! Du tar skikkelig fine bilder og blogger kjempe bra!

17.03.2013 kl.15:58

det er nok bare en vinterdepresjon

Rebecca

17.03.2013 kl.16:05

Andrea, synes du klager alt for mye.. "jobben" din er å sitte å skrive om hverdagen, osv, du tjener MYE MYE mer enn foreksempel en hardt arbeidene singel mor med 2 barn.

Skolen er en viktig ting, og da burde du kanskje vurdere å ta en bloggpause eller noe?

Sofie

17.03.2013 kl.16:10

Uff, høres kjipt ut :( Kan hende det er en medisinsk forklaring, men hvis ikke, kanskje du er sliten av å bli voksen for fort? Vet du er 18 og at du er myndig og alt det, men av og til kan det være godt å være "liten" igjen og bli tatt vare på av mamma og pappa. Kanskje det hjelper at du er der for en liten stund? Jeg vet i hvert fall at når jeg er lei meg er det godt å få trøst av mamma <3

17.03.2013 kl.16:11

halve norge sliter tydeligvis med deprisjoner og masse annet i ukedagene når dere skal på skole, men ellers kan dere feste og trene osv? ingen syke personer orker eller klarer å dra ut å feste og trene hele tiden! eneste grunnen til at du er slapp osv er fordi du bruker heller all din tid på tull og tøys enn å faktisk slappe av

Helene

17.03.2013 kl.16:11

Hei Andrea!

Godt å vite at det er flere som har det slik, ikke bare meg. Forventninger overalt, fra skole, jobb, foreldre, venner. Man blir sliten. Alt man går og tenker på, det tar på. Ihvertfall for meg. Å skulle gjøre andre fornøyede hele tiden, så lenge at man til slutt ikke tenker på seg selv. Det er lov å innse at man trener hvile. gjerne før det går for langt. Håper du blir bedre Andrea, det fortjener du, alle sammen :-) klem

Maren

17.03.2013 kl.16:12

Offda, høres ikke bra ut! Kan prøve å oppmuntre deg litt med at jeg hadde det slik en periode her og var borte ei hel uke i strekk for klarte ikke å komme meg på skolen så falt så ut av klassemiljøet og alt og ting ble bare verre. Slet så i mange måneder meg selvtilliten for alt ble bare tull! Men høres ikke bra ut, så sikkert godt å komme seg til legen for kan jo være noe. Jeg går selv til legen 1 gang i uka og snakker, eller er vel ikke en lege, mer psykolog. Men hjelper veldig å få snakket ut om ting så er altid håp! Men vit at du helt garantert har mennesker rundt deg som hjelper deg og ordner seg altid for søte og snille jenter!

og må bare si at bloggen din er utrolig bra og leser den hver dag! du virker som ei så bra jente! :)

Eline

17.03.2013 kl.16:14

Hold venner nær deg, tenk mindre, tren meir, et sunnare og stay positive! :) viss noko er gale i den forstand at du har ein diagnose håpa eg heller det er ein fase som alle går igjennom.. Feel better <3

NB: LES DENNE HER

17.03.2013 kl.16:16

Okei, jeg aner ikke fordi jeg kjenner deg ikke og jeg vet ikke hva slags person du er, men på her på bloggen så virker du virkelig ut som en overflatisk og falsk person som får alt servert på et sølvfat. Du håper på en diagnose? Hvafaen? du sier du er utmatted, trøtt og deprimert? det finnes flere hundre tusen mennesker over alt i verden som har det 100 ganger verre, uten penger,klær,mat,rent drikkevann, tak over hodet og skolegang og du sitter her å klager over at du er trøtt? Skjønner meg ikke på deg.

Hilde

17.03.2013 kl.16:17

Kanskje du spiser for lite mat? Kaloriunderskudd kan gjøre deg veldig trøtt. Du har jo gått ned i vekt, så det er mest sannsynlig at det er problemet

Helena

17.03.2013 kl.16:25

Skummleser kommentarene dine, og er ikke overasket over at utrolig mange har det på samma måte som deg. Det er fordi de fleste leserne dine er mellom 14 og 20 år og har en slik " nedtur " om jeg kan kalle det i løpet av tennårene. Håper du kommer deg fort, lykke til Andrea :-) lev-vel....

kristine

17.03.2013 kl.16:26

Du har ikke energi, men allikevel spiser du dødssunt og trener flere timer til dagen??? Henger ikke på greip, gå tilbake til gamle vaner, gjør det du har lyst når du har lyst, spis ei sjokoladeplate og tren når du føler du har energi, ikke fordi du føler at du må!! Jeg hadde også nedprioritert bloggen, skole osv. bør være førsteprioritet når du har litt energi :) tror bare du er ALT for hard mot deg selv, drit i trening og supert sunt kosthold, det er ikke bra i lengden å ikke kunne spise det du vil når du vil!

17.03.2013 kl.16:27

Tror alle har det sånn for tiden ...

sigrid alexandersen

17.03.2013 kl.16:27

Etter å ha sett hva du har postet, har du gjort en altfor brå vending i kostholdet. Ikke rart du ikke har energi, når du lever på frukt. For å fungere trenger du karbohydrater og fett.

Ingrid

17.03.2013 kl.16:31

Ble rimelig lei meg for deg nå, trist og høre at du ikke har det så bra.. Har også hatt det slik noen ganger, men ikke så ille som deg.. Synes du burde være stolt over deg selv og bloggen din, du er forbildet til mage og mange ser opp til deg! Skjønner godt at du er utslitt.. Har ingen aning hvor mye krefter det egenklig tar og ha en blogg, ta bilder som du må smile på hvert eneste, skrive innlegg, svare på mail,spørsmål og mye mye mer.. Håper du blir bedre og får motivasjonen tilbake, ikke bare fordi folk vil ha blogginnlegg.. Men for at du skal få en bedre hverdag.. Ta deg en pause, så lang som du trenger:-)

Et livsviktig tips

17.03.2013 kl.16:33

Hei! Jeg lovte egentlig meg selv at jeg ikke skulle lese bloggen din fordi du har skrevet så mye om kosthold og trening, og det får jeg ikke lov til å lese om fordi jeg holder på å bli frisk etter et ganske alvorlig tilfelle av spiseforstyrrelser, men da venninnen min fortalte meg om dette innlegget, måtte jeg bare gi deg noen tips, for jeg vet hvor jævlig frustrerende det er å ikke orke en forbanna dritt!

Okei... Jeg sier ikke at du har spiseforstyrrelser, for da ville du mest sannsynlig ikke ha blogget om trening og kosthold, da ville du mest sannsynlig tatt bilde av deg selv sofaliggende med en cola i hånden, imens du i sjul løp til treningssenteret! Jeg derimot, jeg var av vanlig størrelse før jeg kuttet ut diverse matvarer, matvarer som jeg hadde hørt at man la på seg av, så kuttet jeg etteerhvert ut det meste. Jeg trente og sultet meg og trente enda litt mer. Jeg snakket ikke, jeg var for sliten. Jeg lå rett ut på sofaen og så tomt ut i luften, jeg gikk ikke på skolen, jeg var for sliten, jeg grep ikke etter fjernkontrollen, jeg var rett og slett UTSLITT! Mamma gråt, pappa kjeftet, men det brydde meg ikke! Du dør, sa legen! Jeg orket ikke svare, men bare tenkte, så lenge jeg er tynn den dagen de finner meg... Nå er jeg friskere, psykologhjelp, ernæringsfysiolog -timer har fått meg på beina! Du er ikke svak, når du tar imot hjelp fra fagpersoner, foreldre, eller medisiner!

Kunnskap er makt, og det er det virkelig! Jeg kunne ingenting og startet med slanking, jeg var nær døden. Lær om alle næringsstofferne! Kroppen trenger fett, karbohydrater, proteiner. Lavkarbo er bare tull! Få hjelp fra NIC WALL! De vet hva du trenger! Du trenger en ernæringsfysiolog som setter sammen kosten din for at du skal overleve og ha det bra, og ikke vær redd for at de skal feite deg opp! De er smarte! Du trenger hjelp nå, og det finnes, trust me!

Lykke til! <3

Iqra

17.03.2013 kl.16:33

Uff daa !! 10 timers søvn er nok for alle. Prøv å spise ting med masse energi sånn at det holder ut lenge. Unngå å spise ting med masse sukker eller mat fra Mc' ern osv, det ødelegger helsen din og øker energien ned. Du er så søt og vakker så du burde passe på helsen din så godt som mulig. Fordi det er mange personer i livet ditt som elsker deg utrolig mye. Stå på og ikke gi opp så fort da JM <3 :D

17.03.2013 kl.16:36

Det kan være du har cølliaki! Hør med legen din om han/hun kan sjekke deg for det

Helene

17.03.2013 kl.16:36

Anoreksia, kanskje? eller bare oppmerkomhetssyk? sier du er feit men legger ut bilder av magen din nesten hver dag? LOL...

og du kan trene masse, men ikke sette inn i oppvaskmaskinen? Rart det der....

Maire

17.03.2013 kl.16:40

Kanskje du har noe som heter utmattelsessyndrom. Søsteren til en venninne av meg hadde det, og hun var alltid sliten og orket ikke å gjøre noe, men jeg husker ikke hva hun gjorde for å bli frisk. Det kan hende at du også bare er helt utmattet. Du tar på deg et ganske stort ansvar ved å bo hjemmefra, med masse dyr, drive en stor blogg og gå på skole samtidig. Det er mye man skal ha tid til, så kanskje du bare har slitt deg litt ut. Det er ikke mange som flytter hjemmefra når de er 17, og det blir nok fort litt for mye fordi man skal fokusere så mye på skole, og samtidig ha tid til venner og helst også trening.

Håper du blir bedre:):)

Oda Constanse

17.03.2013 kl.16:41

Spis sunt, men spis nok! For lite mat kan gjøre deg sliten, deprimert, og at du ikke klarer å konsentrere deg på skolen fordi du rett og slett ikke har energien til det.

Carina

17.03.2013 kl.16:43

Kanskje du har for lite jern i blodet? Hvis du lider av jernmangel blir du slapp og trøtt, og veldig fort sliten. Spis leverpostei, det bør hjelpe! Lykke til og god bedring :-)

Christina Antonie

17.03.2013 kl.16:49

Huff, vet akkurat hvordan du har det. Har hatt det slik gjennom hele denne vinteren. I oktober fikk jeg greie på at jeg hadde hatt kyssesyken, trolig i juni 2012. Og at det da var en reaksjon etter det, det tok 2-3 mnd før legen fant ut at det var kyssesyken jeg hadde hatt, gikk på 2 pencillinkurer, men ble aldri bedre. Kyssesyken kan jo sitte lenge i, men var så utrolig lei til slutt. Når jeg la meg var jeg sliten, men var enda mer sliten da jeg stod opp. Helt forferdelig, spesielt siden jeg går tredje året på vgs og hele tiden blir mint på at det er dette året som teller aller mest osv. Etterhvert fant de ut at det var mandlene mine som hadde forblitt ekstremt store etter at jeg hadde hatt kyssesyken, og at de stengte for oksygeninntaket mitt, nå har jeg fått fjernet de og føler meg allerede bedre!

Skjønner virkelig hvordan du har det, man blir jo så utrolig lei av å alltid gå å være sliten også, så håper virkelig legen finner ut av hva som er galt!

God bedring, og stå på!:)

Thea

17.03.2013 kl.16:51

Hvis du sier at du sover i 13 timer kan jeg kanskje se en liten del av problemet .. Hvis du prøver å sove 8 timer hver natt, skal ikke trøttheten være et problem annet enn på morgenen.

Anna

17.03.2013 kl.16:54

Du virker som en fantastisk person og dette høres ikke ut som deg! Håper alt ordner seg for deg, du fortjener ikke å ha det vont. STÅ PÅ :-)))

Linn Michelle

17.03.2013 kl.16:59

trist å høre :-\ lov meg en ting! aldri legg ned bloggen din.. det er alt for mange som elsker deg!

Line

17.03.2013 kl.17:09

Hei! Har vært igjennom det samme, de brukte to år på å sjekke for kyssesyken, imunforsvar osv, så fant de ut at det var noe som het arnold chialformasjon, eller noe sånt, det vil si at lillehjernen lå for langt ned og jeg måtte opereres, våknet super frisk! Det holdt i to år, så fikk jeg diagnosen depresjon og angst, fordi, jeg hadde den innstillingen med å måtte rekke alt og gjøre alt perfekt, og med kun 24 timer i døgnet så rakk jeg ikke trening, jobb, venner, kjæreste, så jeg har endret tanke gang, for min del er det ikke lenger viktig med trening hver dag, og hvis jeg heller vil slappe av enn å være sosial, så gjør jeg det. Så det kan ha noe med dine egne forventninger til deg selv. Ja, nå fikk du ikke til andre året på første forsøk, men i det store og hele, hvor farlig er det om du tar det neste år? Å ikke gå med dårlig samvittighet for ting som allerede er gjort, dårlig samvittighet er et kvinnefenomen, og fordi vi ikke rekker til over alt så sliter det på oss psykisk, og det sliter da også fysisk! Om du ikke vaska klær i går, eller i dag, gjør det i morgen! Det er ikke SÅ store ting at det har noe og si i det store og hele! :) ta vare på deg selv,prioriter deg selv, og ikke ha full timeplan tre uker fremover :)

17.03.2013 kl.17:10

trist å høre:/ Etter min mening tror jeg du lider av noe psykisk, depresjon eller rett og slett lite motivasjon, press osv? Hadde du hatt kyssesyken eller ME er det liite trolig at du hadde orket å vært på fest hver eneste helg. Da jeg flyttet til kjæresten min et år ble hele livsstilen min helt fucked, trolig fordi jeg hadde ingen til å "presse" meg på skolen osv. Jeg sov lenge hver dag (våknet ikke av alarm, hadde ingen til å dra meg opp av senga) sov derfor laangt utpå dagen, fikk derfor mye fravær og lite motivasjon til skolen og følte meg for slapp til å gjøre husarbeid osv, MEN når det var ting jeg ville gjøre som å feste, dra til frisøren osv, hadde jeg ingen problemer med energien. Har nå flyttet tilbake til mamma og pappa, alt går mye bedre med meg:-) sier ikke at det er det samme som feiler deg, men jeg tror at når jeg sov så mye, og hadde ingen til å "tvinge" meg opp om morgenen osv, så ble jeg slapp og hadde lite motivasjon til ting jeg ikke ville gjøre. Stortrivdes med å bo hos kjæresten, men merket at jeg ikke klarte det. Sov og gjorde morsomme ting.. Kan hende det er det samme som skjer med det:-)

Anna

17.03.2013 kl.17:10

Jeg har hatt det sånn i en stund nå, og det jeg merker hjelper er at du må prioritere! Gjør bare det du må. Sov, gå på skolen, gjør skolearbeid, ikke føl at du burde være ute med venner eller burde være mer med kjæresten. Det får du tid til når du blir bedre. Snakk med dem om det så forstår de det! Jeg var hos legen og jeg hadde tydeligvis stresset i for lang tid, manglet jern og andre mineraler/vitaminer. Legen sa at når kroppen stresser for mye i en lengre periode responderer kroppen med utmattelse og du kan også bli syk. God bedring Andrea!! <3 tro meg det blir bedre :D

marie

17.03.2013 kl.17:11

det kan være du har kyssesyken! jeg var akkurat sånn da jeg hadde det... helt forjævlig

Beate

17.03.2013 kl.17:11

Hallo! Vi holder på med en menings måling mote. Alle som melder seg på vil få en kompensasjon; nemlig en gratis kinobillett! Meld deg på nå!

ung4ever

17.03.2013 kl.17:12

jeg tror kanskje du trener for mye, for man faktisk bli utmattet av å trene for mye. Jeg hadde teori i gymmen for en stund siden og lærte dette. Da orker man ingenting, og man merker det ikke før det har gått en stund. Kanskje du skal ligge treningen på hyllen noen dager, og se om du blir bedre?

myownfashion

17.03.2013 kl.17:12

Utrolig fin blogg du har med inspirerende bilder også :)

ha en fin kveld videre og kose deg skikkelig .

klem-myownfashion

hadde satt pris på en kommentar på bloggen min også <3

lager forresten gratise headere og du trenger ...

Anna

17.03.2013 kl.17:15

Fine, fine Andrea. I den alderen vi er i er det så mye som spiller inn for hvordan vi har det... Førdt og fremst hormonene, de styres oss i alle mulige retninger uten at vi er klar over det..! Så er det presset fra samfunnet rundt oss, vi skal se bra ut, være "kule", flinke, talentene osv... Selvom vi ikke tenker over dette, går det inne på oss og utmattet oss alle psykisk. Vi ser ikke være gode egenskaper slik som andre gjør, det et bare det negative som gjenspeiler seg i speilene våre. Det å ikke føle seg bra nok, er tungt og suger u alle kreftene. En annen ting sol spiller inn er "livsfasen" vi er i... Vi er lei alt det gamle og vi vil ut å prøve noe nytt og spennende, men vi kan ikke.. Vi sitter "fast" der vi er akkurat nå. Vi drømmer oss bort og fantaserer om ting vi SÅ gjerne vil skal skje. Men, det skjer ikke. Dette, som alt det andre overfor tapper oss for energi og vilje til å gjøre noe som helst.

Jeg går 2. året VGS og i skrivende stund har jeg tre innleveringen som skulle vært levert inn på fredag og en prøve i morgen som jeg ikke har startet på... Jeg orker ikke.. Jeg vil ikke....Jeg klarer ikke..

Føler meg akkurat som deg Andrea..

I stunder som dette, hvor man er helt på bånd, kan det heldigvis bare gå en vei, og det er oppover!

Felicia

17.03.2013 kl.17:16

Du sliter nok verken med depresjoner eller ME. Du har for mye å gjøre til en hver tid, du tar for deg på mye ansvar som en 18 åring egentlig ikke skal sitte på. Du har flyttet for deg selv, du har ansvar for å holde det rent og betale regninger, du har en egen hund som du må passe på hver dag, gå turer. Du har hatt en ekstrem endring i kostholdet ditt på kort tid, og det er ikke sunt. Du må utvide timeplanen din mer, sett av tid til deg selv, ikke lag avtaler som du egentlig ikke kan holde, Slapp av litt, du sover for mye. Ha en uke der du bor hjemme hos foreldrene dine, ta en pause fra alt. Kutt litt ned på treningen, du har kanskje oppnådd resultater på kort tid, men det er ikke sunt på lang sikt.

Det er nok mer normalt å ha det sånn en du trur, alle har vært i en sånn periode og de fleste kommer dit. For det er bare en periode, ikke en deprisjon. En depresjon kommer over laaang tid.

Kanskje du har fått litt for mye av det gode, håper det ordner seg. Men det gjør det

Emma

17.03.2013 kl.17:25

Andrea, det er bra at du går til legen! Det er ikke sunt å sove 15 timer i døgnet! Du må prøve å legge deg rundt 23:30 og stå opp rundt 7-730 det er helt passe med søvn, når du sover så lenge blir du bare slapp og sliten!

Det kan også hende at du har utmattelses syndrom, jeg er ikke lege, håper du blir frisk!

Hilsen Emma

Silje

17.03.2013 kl.17:30

Kjenner meg veldig igjen! Ekke mange mnd siden jeg selv var hvor du er nå. Jeg sov over halve døgnet, var utslitt hele tiden, orket ikke spise engang, og jeg hadde ikke energi til NOE. Det endte med at jeg slutta skolen siden jeg ikke fikk karakter i noen fag fordi jeg sleit sånn i mange mnd.. Jeg gikk ned 7 kg, jeg følte at livet mitt var et helvete. Jeg ville bare sove, sove, sove. Dette gikk heldigvis over til slutt. Jeg tok meg selv i nakken, la meg til rett tid, og tvang meg selv opp etter 9 timers søvn. Har nemlig hørt at for mye søvn, kan gjøre at man får lite energi, hodepine osv. Etter noen dager med en greit døgnrytme og rett søvn, ble ting mye bedre. Jeg kom meg opp om dagen, fikk mer og mer energi, var i mye bedre humør, fikk i meg mat. Jeg vet ikke hva som "feiler" deg, men hvis legen ikke kan stille noen diagnose, vil jeg anbefale deg til å ta deg selv i nakken, ikke sove i 15 timer hver natt, for det kan nemlig være grunnen til at du er så utslitt. Og klarer du dette, er jeg sikker på at det kommer seg etterhvert. Du må bare være tålmodig og tenke at det ordner seg. Ikke la deg selv fortsette å synke mer og mer i kjelleren. Stå på, Andrea! Jeg vet det er tøft, men du klarer det. Du er forresten ei fantastisk jente <3

Rakel Lilly

17.03.2013 kl.17:42

Det samme skjedde med meg, jeg dro til legen og jeg fikk vite at jeg mangla jern i kroppen! så jeg begynte å ta inn jern og nå føler jeg meg mye bedre og klarer faktisk å gjøre ting om dagen!

Sanne

17.03.2013 kl.17:43

Hei. Jeg vet ikke om du kommer til å lese denne kommentaren men vil prøve å hjelpe ;-) Det er faktisk VELDIG vanlig å ha det slik du har det nå. Selv om du kanskje føler at du er den eneste i venneflokken som har det slik(jeg følte det i hvertfal sånn), så er du IKKE alene. Om du har det slik at du ikke helt vet hva grunnen er er det jo enda vanskligere, men jeg vil anbefale deg til å før ta deg noen dager fri. Du bruker nok mye tid på å tenke på HVA du må gjøre, det stresser hodet ditt. Ta noen dager der du kanskje har en Spa-dag for deg selv, ser filmer og rett og slett samler opp litt energi. Snakk med familien din, for de vil alltid være der for deg. Hvis legen ikke finner ut en sykdom du eventuelt har, er det nok bare at du er utslitt. Du kommer deg over dette! <3 Jeg vil også si at du ER IKKE ALENE, og håper du blir bedre.

Maria

17.03.2013 kl.17:47

"Jeg aner ikke, men jeg håper jeg kan få en diagnose så det kan bli bedre."

Man blir ikke frisk bare man får en diagnose på ting. Er ikke sånn at med en gang ting er satt ord på og man vet hva det er så har man plutselig energi igjen, da kan du like så godt få gjort noe med det selv. Jeg håper legen kan hjelpe deg med det du sliter med, lykke til.

17.03.2013 kl.17:51

Du burde egentlig ikke klage. Du er den peneste jeg vet om, har sykt mye penger, gode venner og familie. Jeg har vel ingen av delene...

17.03.2013 kl.17:51

haha, du fortjener det og alt annet vondt

<3

17.03.2013 kl.18:07

kjente meg selv i det du skrev akkurat nå :( si ifra hvordan det går hos legen og sånt, i tilfelle det kan hjelpe meg også <3

sofie

17.03.2013 kl.18:16

kan være jernmangel, ta deg en blodbrøve å få testet deg!

Line

17.03.2013 kl.18:17

Jeg tror du har tatt deg vann over hodet å flytte ut alene, og hvis det er slutt mellom deg og Aksel, så burde du flytte hjem til foreldrene dine. Du skrev jo selv at du møtte foreldrene dine 1-2 ganger i måneden, noe som er for lite. De trygge rammene du hadde når du flyttet, har blitt borte i form av Aksel og foreldrene dine (tekstmeldinger og samtaler er ikke det samme). Kanskje du kan invitere moren din eller faren din, over til leiligheten for å sove over og slappe av med deg? Spørre om hjelp? Rotet i leiligheten din fungerer som en ryggsekk med stress, som bare henger over deg. Jeg lover deg, det er bedre å spørre foreldrene sine om hjelp - enn å la det ligge å stresse deg. Du kjøpte deg jo hund også, Molly, du var jo kanskje ikke klar for det heller. Så ta et oppgjør med deg selv:) Jeg var så langt nede jeg og, jeg kuttet meg selv ÉN gang, det var kun étt snitt som det ble en liten rift i huden av, og det var da jeg innså at "nei fyfaen det her kan du seriøst ikke mene", og fra den dagen av så gikk det litt og litt fremover for hver gang. Ting ordner seg, men du må jobbe for det:)

Maria

17.03.2013 kl.18:19

Kanskje du må ta en pause fra trening, og spise litt mere kjøtt. + ta en liten "spa" dag hjemme!! agurk foran øynene osv. Håper du blir bedere!!!♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Tina

17.03.2013 kl.18:19

kunne ikke sagt det bedre selv. ditto..

:-)

17.03.2013 kl.18:25

Takk, Andrea, for at du tør å være deg. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver, spesielt dette med slitenhet, både mentalt og fysisk. Det er veldig tøft av deg å skrive om dette på bloggen din! Du må bare vite at du er vakker, hyggelig og smart. Ikke minst virker du som en veldig snill person full av empati, noe som er veldig viktig å ha. Du er vakker, Andrea. Ta vare på deg selv fremover, og slapp litt mer av- jobb med skole i jevne partier, og ta gode pauser hvor du belønner deg selv. STÅ PÅ!

17.03.2013 kl.18:29

Burde du ikke kanskje roe ned på treningen i så fall? Du sier du ikke klarer å sette på en vask med klær, men å "ta deg helt ut" på trening flere ganger i uken orker du? Kanskje greit å ta en liten pause, eller i hvertfall ta det litt roligere på trening en stund :-) Lykke til!

17.03.2013 kl.18:29

Det var trist å høre (lese) :/ Dette kan det være flere grunner til.. Kanskje du trener for mye? Det er viktig at man begynner med en "myk" start, første gangen man begynner å trene noe nytt man ikke er vant til. Jeg trener veldig mye selv, og av erfaring vet jeg at man må begynne rolig om man begynner å trene noe nytt. Første gangen jeg begynte med akrobatikk trente jeg det først en gang i uka, så etterhvert to ganger, så trente jeg tre ganger i uka en stund, og nå trener jeg det fire ganger i uka. Kanskje du rett og slett begynte å trene så mye litt brått? Kanskje det hjelper å trene litt færre ganger i uka nå, og heller begynne å trene flere ganger i uka senere når kroppen på en måte er "vant" til det? Og husk at når du trener så mye må du få i deg nok mat! Særlig hvis du vil bygge på muskler er det veldig viktig å spise mye sunn mat. Spis jevne måltider, og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene. Hahah jeg høres ut som om jeg er moren din... Det er jo ikke sikkert at dette er grunnen, men det kan jo hende, eller kanskje det kan være én av grunnene til at du er så sliten. Husk også på og få nok søvn og hvile etter er en treningsøkt, det er også veldig viktig. Uansett hva det er så ordner det seg nok:) God bedring da!

17.03.2013 kl.18:32

jævla klagende, bortskjemte drittunge. slutt å blogg, lev som alle andre i norge og ikke lat som om du er en stor hitt fra new york. om du er så jævlig sliten og syk, så gjør som alle andre på din alder, de klarer seg i det minste fint.

17.03.2013 kl.18:33

Stakkars:( Prøv å ta en liten pause fra treningen, kanskje det hjelper. Du trener jo veldig mye fra og ikke ha trent noen ting. Håper det ordner seg:)

Eline

17.03.2013 kl.18:33

kan du lage et innlegg/videobligg med alle veskene dine? :) du har så mange finee

Amalie

17.03.2013 kl.18:37

kanskje du har B12 mangel, da blir man veldig slapp og trøtt

ida madicken

17.03.2013 kl.18:37

Andrea, tusen hjertelig takk for at du er så ærlig! Ikke fordi at vi andre skal få bekreftet at du ikke er så perfekt som det kan virke, men fordi du er åpen og viser at du er et vanlig menneske!

Jeg har lenge fulgt bloggen din og må si du er den beste! Er helt avhengig, og det er nesten litt skummelt. det er helt forståelig at man kan bli sliten, og med så mange som følger deg hver dag, konsekvensene og presset det medfører er det ikke rart du blir sliten! du fortjener en pause og jeg håper virkelig formen din kommer seg! Masse lykke til kjære deg <3

17.03.2013 kl.18:38

Stå på videre! :D Jeg hadde det nesten som deg for et halvt år siden, så jeg stakk til legen å sjekka meg, å det viste at jeg hadde lite blod og jernlager. Så når jeg begynte å ta jerntabeletter, blei alt bedre å motivasjonen til alt steg! <3

17.03.2013 kl.18:39

Det virker ikke som om du spiser nok? Tror det er grunnen

17.03.2013 kl.18:45

Jeg er ikke sikker,men jeg tror du trenger en pause. Ta deg en uke fri fra bloggen(Ja det er lenge), Ikke tren,spis ordentlig,ha en pause fra data og mobil(mener bare sånn facebook,blogger og sånne sosiale nettsider,men du skal likevel være tilgjengelig.) Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver fordi før så var det sånn at jeg sov alt for mange timer,men enda klarte jeg ikke å komme meg opp eller gjøre noe. Andrea ta å dra til foreldrene dine sånn at du kan slappe av. Du får nok slappet av mer da tenker jeg! Tror ikke det er nødvendig å dra til noe lege,men du får gjøre det du føler for. Lykke til <3

Ida

17.03.2013 kl.18:52

He Andrea :) Håper virkelig du finner ut av hva som feilier deg. Det du beskriver ligner veldig på hypothyreose (lavt stoffskifte) som jeg selv har hatt i 8 år. Håper legen sjekker deg for dette!

Marlene

17.03.2013 kl.18:58

Hei Andrea. Dette høres veldig ut som en depresjon, har selv vært der og vet at det finnes hjelp å få. Når du får snakket med legen din og det da viser seg at du kanskje er deprimert, bør du være litt kritisk til å ta antidepressiva.. Mange leger skriver ut antidepressiva på resept uten å tenke seg om nemlig! Vil ikke anbefale deg å ta "lykkepiller", da det ofte ikke hjelper tilstrekkelig, i tillegg til at man blir helt rar i hodet/kroppen når man slutter med de.. Vil heller anbefale regelmessige samtaler med psykolog/psykiater. Lykke til, dette kommer til å ordne seg <3

Mari

17.03.2013 kl.18:59

Går du på p-piller? I såfall vet jeg at dette kan være med på å gjøre deg deprimert. Hvis det er sånn at du bruker p-piller kan du se tilbake på når du eventuelt startet ? kanskje det var da det startet.

Håper uansett at legen kan hjelpe deg, for jeg vet så altfor godt hvordan det er å være der du er akkurat nå.

Sofie

17.03.2013 kl.19:06

<3 Klem

Mona

17.03.2013 kl.19:08

Men trene klarer du?:p ....

Mimi

17.03.2013 kl.19:16

Slapp av! Ikke fest i helgene, men slapp av. Ikke bruk tid på sosiale medier, bruk heller tid med innleveringer osv. Får du overskudd av å trene, tren. Hvis ikke, kan du kutte litt ned på treningen for å få energi og tid til andre viktige gjøremål. Du kommer deg gjennom dette, Andrea!

FOSM - Foto, Sminke og Musikk

17.03.2013 kl.19:19

Jeg hadde noe lignende for en stund siden. Sjekk om du har for lavt eller høyt stoffskifte, det er der det ligger for meg. Stoffskifte har faktisk veldig mye å si for både energinivå og humør.

Guro

17.03.2013 kl.19:19

ææ, jeg føler det på akkurat samme måte. Jeg har det også slik med skolen, å er heller ikke sikkert at jeg får fullført andre vidergående. Skremmende, og også for meg har det pågått alt for lenge... :( vurderer også og oppsøke lege

Silje

17.03.2013 kl.19:26

Et lite hint til deg siden du sliter på skolen, skriv deg ut av et valgfag og bli deltisstudent. Det du må gjøre for å få studekompetanse da er å ta opp et fag litt senere hvis du trenger det. Skriv deg ut at det faget du liker minst og du kommer til å føle deg 1000 ganger bedre allerede. Hvis du også har mye fravær i faget kommer dette til å gå bort og mye stress kommer til å forsvinne. Det lover jeg det for jeg har gjort det samme og gikk igjennom akkurat det du går igjennom nå. Nå har jeg sinnsykt bra karaterer fordi en stor byrde har gått bort. Så klart hvis du ikke vil ta opp fag senere eller i 3 klasse kanskje så gjør du jo ikke dette

Thea

17.03.2013 kl.19:30

Håper alt ordner seg! :-)

ane

17.03.2013 kl.19:34

Hei! Hadde det akkurat slik som deg når jeg gikk i niende klasse. Det du har er nok depresjon, men dette kan være sammen med at du for eksempel har jernmangel eller noe annet da du sier at du er unormalt sliten. Depresjon er noe nesten alle går i gjennom en gang i løpet av livet sitt, hjalp veldig å snakke med en psykolog! Det synes jeg du burde gjøre, de har så lang utdanning for en grunn.

Christine

17.03.2013 kl.19:35

Et tips, lytt til kroppen din! Ikke press deg for langt, for da sier det plutselig fullstendig stopp. Vet hva jeg snakker om, har vært utmattet og syk i tre år nå, og har ingen mulighet til å gå på skole eller ha noen form for sosialt liv. Skulle gjerne gjort ting anderledes mens jeg enda kunne, roet ned og tatt hensyn til meg selv. En diagnose løser som oftes ingenting, er ingen enkel kur for ting som ME og depresjoner, men apsolutt lurt å skjekke om du mangler noe, som jern eller b12 foreksempel. Ønsker deg uansett lykke til, og håper det ordner seg for deg.

Ragnhild

17.03.2013 kl.19:36

Jeg synes du kan ta en pause fra bloggen, Andrea! så ligger iallefall ikke det å plager deg. Du trenger å konsentrere deg om deg selv, ikke at du skal glede leserene dine! Du trenger åpenbart tid for deg selv og bare slappe av. Tror jeg hadde vært godt for deg! Alt odner seg snuppa! :)

Michaela

17.03.2013 kl.19:37

Det kan være du har jernmangel? Du pleier å bli veldig trøtt og utslitt med en gang når du har jernmangel så kanskje det er grunnen.

Mia

17.03.2013 kl.19:40

Kan hende det er på grunn av at du ikke bor hjemme hos foreldra dine hjemme..:/ Jeg tror egentlig det hadde vært mye bedre for deg å prøve å være hos foreldra dine i en uke og se om det kanskje hjelper :) De får i det minste vekt deg om morningen! Håper alt blir bedre etterhvert, men anbefaler virkelig å flytte hjem igjen for en liten stund! :-)

17.03.2013 kl.19:40

Du må ta en pause med all treninga, hilsen mammaen min.

Meg

17.03.2013 kl.19:44

Har følt det sånn lengw jeg også nå, har ikke noe motivasjon og gidder ikke gjøre en dritt, gidder ikke engang møte vennene mine. Jeg aner ikke hvorfor, men det kan ha noe med mye trening å gjøre, eller noe annet, ikke vet jeg. Men det kan bli litt sånn om man begynner å trene veldig mye fort, kroppeb slites ut.

mia

17.03.2013 kl.19:46

god bedring <3

H

17.03.2013 kl.20:15

herregud, håper alt ordner seg for deg :-( jeg vet godt hvordan det er, men så lider jeg av bipolar-lidelse, jeg er helt lykkelig og kongen på haugen en dag, men så plutselig ut av det blå virker ingenting annet enn døden som fint. det er helt forferdelig... unner ingen det her! selv om det på en måte er fint å tenke på at jeg ikke er alene da. stå på <3

A

17.03.2013 kl.20:33

Det høres ut som du har lavt stoffskifte! Sjekk med blodprøve:)

Linni Blystad

17.03.2013 kl.20:39

hei vennen! Jeg hadde det sånn som deg hele 1. året på vgs og har i de to årene etter det funnet ut at:

jeg spiste for lite, fikk lavt stoffskifte og jernmangel (jeg gikk derimot på en ekstrem diett..)

jeg ble deprimert av å ikke bo hjemme. flyttet på hybel da jeg nettopp hadde fylt 16

og nå, i det siste, tror jeg kanskje at jeg er har bipolar 2. Du kan jo google det og se om du kjenner deg igjen på symptomene? Det er uansett helt forjævlig å ha det slik som du har det. Når jeg er deprimert, ligger jeg bare i sengen hele dagen og føler meg tom og håpløs og vil bare dø..

god bedring, uansett! håper du finner svar!

linn

17.03.2013 kl.20:41

det var leit å høre. kanskje det hjelper å flytte hjem til foreldrene dine for en liten periode? få servert middag, ferdigvaskede klær osv.?

lurt å gå hos legen. lykke til der!

Therese

17.03.2013 kl.20:42

Jeg har kanskje hatt det samme som deg, kanskje litt mildere men uansett. Jeg begyne å trene for fult(sånn 6 ganger uka, hard trening) og jeg kuttet ut alt det var av sukker nesten, og karbohydrater til middag osv. Jeg hadde null energi,og jeg skjønte ikke hvorfor jeg kan føle meg slik når jeg spiser så sunt å trener så mye. Jeg har nettopp skjønt(føler meg faktisk veldig mye bedre og) at når man driver med hard trening, så trenger kroppen karbohydrater og nok mat. Jeg kan ikke spise like mye de dagene jeg ikke trener og de dagene jeg trener. feks, du trenger kanskje sånn 2000 kalorier de dagene du ikke trener, men når du trener holder det ikke med det, i og med at du forbrenner kanskje sånn 300-600 kalorier på en treningsøkt. da trenger du å spise de kaloriene du forbrenner+de 2000 du allerede trenger. Uansett, nå føler jeg meg 1000x bedre, jeg har begynt å spise ris/potet/nudler til middag igjen, Etter trening spiser/drikker jeg alltid noe som inneholder sukker, i og med at kroppen din trenger sukker rett etter trening,(10-30 min etter trening kan du faktisk spise nesten hva du vil som inneholder sukker uten å legge på deg). Husk å spis NOK, selvom du vil være fit, spis deg mett! og spis når du er sulten, ikke sov så mye, 7-8 timer er nok. ANER ikke om det er dette som er i veien med deg og, men ja. dette fungerte ihverfall for meg! Stå på!

Susanne

17.03.2013 kl.20:45

Andrea:) jeg tror du har pressa deg så mye at du har eksplodert inni deg. Men vet du hva? Jeg tror at du ville hatt godt av å droppe ut. Verden går IKKE under :) du har jo kjempe muligheter uansett! Tenk så stor verden er! Du kan reise hvor du vil, du kan gjøre HVA du vil! Og hvis du lever lenge, så har du laaanng tid på å utdanne deg. Hvis du lever kort, så vil du ALDRI angre på det friåret du tok! Jeg har tatt et friår nå, fordi jeg var akkurat som deg "kanskje litt værre".. :/ men ikke stress igjennom livet. Da har man jo levd forgjeves. Mener jeg ! Hallo.. Vi i vår alder lever jo bare i MAX 90 år til. Og 90 år går FORT hvis man tenker på den måten:) du skal vite det at du er ikke alene, og du er fri til å gjøre hvaaaa du vil ;)

Edel Kristina

17.03.2013 kl.20:48

Får helt vondt av å lese! Syns så utrolig synd på deg, men har aldri opplevd noe sånt før så kan dessverre ikke hjelpe!

Men jeg tror kanskje Susanne, kommentaren over, har et poeng?

Amanda

17.03.2013 kl.20:52

Flytt til nord eller noe,så blir vi kvitt den sutrete bortskjemte holdninga di og deg.

R

17.03.2013 kl.20:56

Jeg er 13 år gammel, og jeg lider av depresjoner. Absolutt alle kan ha depresjon, så det kan godt hende du har det. Jeg har har ikke energi lenger til å være ute med venner, gjøre lekser eller trene. Når jeg trener føler jeg bare at det ikke hjelper, at det aldri kommer til å hjelpe eller at jeg kommer til å se noen forbedringer. Jeg er bare så trøtt til å finne fram lekser, eller gidde å gå ut å ha det gøy og være med venner.

Men, mitt tips til deg Andrea er at du kanskje tar en liten pause fra bloggen siden er så stort press på deg akkurat nå. Jeg har sett all den haten du har fått både her og på instagram. Har også sett at folk skriver stygge ting på bilder på instagram av dine venner. Det er ikke lurt å sitte inne slik jeg gjør, fordi det blir bare verre og du blir mer og mer syk og deprimert. Jeg har kommet til et punkt i depresjonen slik at jeg såvidt ikke klarer å komme meg ut av den, eller gjøre noen ting. DU MÅ gå ut med venner, gjør noe som gjør deg glad. F.eks shopping, trene, reise, være med venner, møte nye folk. Prøv og bare ta deg sammen, jeg vet at det ikke er lett. Men, du må for hvem ellers skal gjøre det for deg? Rydd litt i leiligheten. Kanskje inviter noen venner som kan hjelpe deg med å rydde, og sende regninger til samarbeidspartnerne dine osv.

Bare håper det beste for deg! :))

<3

17.03.2013 kl.21:04

Jeg hadde de slik fordi jeg har vert gjennom år med anoreksi.. jeg mener ikke at det er det som sliter deg ut, men kanskje du burde innta mer energirik mat :) <3

Les dette

17.03.2013 kl.21:05

Hei Andrea!

Det høres ut som du ikke har det helt bra, heldigvis er du ikke alene om dette. Jeg har/ er akkurat som deg nå, har blidt litt bedre. Jeg går til legen et par ganger i måneden for at legen min skall følge med meg og at det går bra. Jeg har ikke kyssesyken eller em, men har apselutt null energi og er helt utmattet hele tiden. Når skole uken er ferdig drar jeg rett hjem og sover nesten hele helgen, så nye uke med lite energi. Det er helt forferdelig, jeg har tappet 8 glass med blod til legen, tatt to urin prøver + og de har ikke funnet ut noen ting. Jeg er allergisk mot en hel masse ting: mel,nøtter,soya, hår dyr, pollen +mig+husstøv. Jeg har i tillegg asma, og sliter med apselutt alt. Livet har bare snudd seg opp ned og jeg vil bare sove og sove, å aldri våkne opp. Men sånn er det ikke, man kan ikke bare gå i gjennom livet uten problemer og utfordringer. Noen er heldigere enn andre, mitt aller største ønske er å bli hundre prosent frisk. Jeg vil det mer enn noe annet. Jeg gråter flere kvelder for jeg har det rett å slett helt for jævli. Jeg tar flere doser med puste medisin, jeg tar rundt 7 kapsler som holder meg oppe, og nese sprayer. Det er viktig at du får ordnet opp, gå til en lege eller noen som kan hjelpe deg, du kan søke til en spesialist som kan undersøke. Snakk med vennene dine, hold kontakten det er viktig. Jeg har merket i det siste at du har blogget mye om trening og sunne ting osv, jeg tror grunnen ligger der. Du har kanskje pusjet deg litt for hardt, trent litt for mye, ta det litt med ro og sett treningen til side. Slapp av, mitt beste råd.

Jeg vet akkurat hvordan du har det og jeg håper alt ordner seg, stå på Andrea du er en fantastisk blogger og ingen rosa blogger har det perfekt livet uten problemer. Det har du bevist, STÅ PÅ!!

come on

17.03.2013 kl.21:06

Gud så irriterende du er! Har ikke sett en så bortskjemt jente på lenge. Du er LAT, det er det som er problemet. Har du energi for å trene med PT, fikse bryn og spise sushi så har du energi for å komme deg til skolen! Og det er mange som har det verre en deg, håper du vet det. Er energinivået lavt så drikker man kaffe eller tar litt vitaminer eller noe, hele Norge trenger ikke å vite det da. Men jeg skjønner jo at det hyggelig at 14 åringene har full forståelse for deg og ditt latskap. LOL

Wake up princess!

17.03.2013 kl.21:09

Tro meg, du er ikke alene. Stå på, det går forhåpentligvis over

Lotte

17.03.2013 kl.21:14

Håper ting ordner seg for deg! Vær sterk!

Rebecca

17.03.2013 kl.21:21

Nå kjenner jeg deg jo ikke, men tror du at det kan ha noe med at du har flyttet hjemmefra? At det blir for mye ansvar selv om du bor med søsteren din? Det er vanskelig å gå på skole samtidig som man har andre plikter man må gjøre. Men håper det ordner seg for deg! Håper du får svar på det hos legen, for du er en fantastisk jente som ikke fortjener å ha det sånn :)

Maren

17.03.2013 kl.21:31

Tror ikke det er lurt å trekke forhastede beslutninger om hva det kan være, slik som at noen sier at det sikkert er ME eller kyssesyken. Flere i nærmeste familie har hatt begge deler, og jeg tror helt ærlig ikke det er slik du har det. (Uten at jeg skal si noe sikkert, så klart).

Ut i fra det jeg oppfatter av innlegget ditt er du rett og slett litt overanstrengt. Du har litt for mange baller i luften, kanskje?

Håper du blir bedre!

- Lege Maren :)

Lisa

17.03.2013 kl.21:31

Hei! Jeg heter Lisa og sliter med det samme. Jeg er 13år og råder deg til og gå til legen og ta blodprøver. Jeg gikk nemlig sånn som det i 3 måneder og sa ikke ett ord til noen. Jeg presset meg selv hele veien uten og ha krefter. Tilsutt ble det nok, jeg lå sjuk i ca 3 uker. Vi gikk til legen og tok blodprøver og sånt, men det tok evigheter og få svar. Husker egentlig ikke så mye for når jeg var hos legen så orket jeg så vidt og ha øynene åpne. Bare det og reise seg opp av stolen og gå mot kontoret var fælt. Jeg følte meg ekkel, stygg , stinkende, sur, slem og alt slags fæle ting. Det gikk utover humøret mitt og jeg får en helt sinnsyk hodepine når jeg foreksempel er på skolen. Etter ca 1 og en halv uke ventetid så fikk vi svar på blodprøven. Jeg hadde hatt kyssesjuken i lengre tid og har nå fått ett slags virusinfeksjon. Hele livet mitt er redusert. Jeg er nå i en slags oppbygningsprosses som de kaller det og ting er bare helt fælt og kjedelig. Jeg føler meg så ensom og ekkel. Ingen og snakke med og slike ting. Jeg driver vanligvis med sprangriding og trener for fullt! Jeg har en ponni som betyr alt for meg. Jeg har ikke sett henne på lenge og det føles helt tomt. At ett dyr tar så mye plass hos ett menneske er helt utrolig! Selv om hun ikkje sier så mye så er det bare det og se henne inn i øynene når jeg forteller henne ting som jeg ikke kunne sagt til noen andre som får meg til og smile. De gode varme øynene så får deg til å føle at du er verdt noe, som faktisk gir det håp. Og nå som jeg trenger det mest så kan jeg ikke engang se det. Det er andre folk som rir ponnien min nå og tar seg av henne og jeg føler meg som verdens verste eier! Dette året skulle jo bli vår stevnesessong. I hele 2012 har jeg bare trent og funnet ut av de beste måter og ri ponnien på og nå som endelig alt stemmer så blir jeg sjuk. Jeg hører sikkert bare ut som en liten sutreunge men jeg vil at du skal vite at du ikke er alene! Men ting blir bedre håper jeg, både for meg og deg! Jeg er hvertfall begynt og bli gradvis bedre og får kansje snart trene en gang i uken. Bare ta godt vare på deg selv, og visst det er kyssesjuken så ta det rolig! Ikke utforde skjebnen. For det er vell bedre og vere sjuk i 2-.3 måneder enn 2-3 år? Lykke til videre med alt! jeg krysser fingrene for deg :-)

Mona Bernhardsen

17.03.2013 kl.21:33

Søt blogg:) Fin header fin.. nei du er perfekt!

Maria

17.03.2013 kl.21:35

Det er alt for mye press på unge jenter og kvinner idag, og desverre veldig fort gjort å la seg drive med.

hanne

17.03.2013 kl.21:38

jeg hadde det akkuratt slik når jeg slanket meg

Therese

17.03.2013 kl.21:38

Du spiser for lite:)

Kristine

17.03.2013 kl.21:48

Sender deg en god klem og varme tanker <3

Ja, jeg har også hatt slike perioder. Helt jævlig, men det BLIR bedre. Sometimes you gotta fall before you fly <3

Anonym ;)

17.03.2013 kl.21:48

Heisann Andrea, jeg er en jente på 15 år som går igjennom litt av det samme nå. Jeg ser et mønster i bloggingen din som viser at du er over gjennomsnittet interisert i sundt og "riktig" kosthold.

Du har endret din livstil i det siste med å trene mye mer + spiser "sunnere". Du har nylig lagt ut bilder av din kropp som du er fornøyd med, men er du egentlig fornøyd? Det jeg ser er en jente som alltid har vert selvsikker på sin kropp men har fått for mange kommentarer på vekt og kropp til at du kan fortsette uten å gjøre noe. Jeg er i samme prossess. Jeg kjemper for at folk rundt meg ikke skal stemple meg som en anorektiker, men innerst inne hvet jeg at jeg er det...

Anonym

17.03.2013 kl.21:52

Når jeg leser det du skriver er det helt utrolig hvor mye jeg kjenner meg igjen i deg når det kommer til akkurat dette her. Helt siden jeg begynte andre klasse på videregående har jeg akkurat følt meg utslitt på den måten du beskriver at du er nå for tiden og har følt at det aldri tar slutt og problemene bare baller seg på. Det hele startet i høst da jeg begynte på skolen, det begynte med at jeg følte meg sliten og at jeg ikke orka å gjøre vanlige ting som jeg vanligvis var vant til å gjøre i hverdagen, og det ble til at det bare ble verre og verre helt til jeg følte at jeg hadde møtt veggen helt. Det har vært så mange forskjellige ting som har gjort at jeg dette halvåret har følt at alle problemer har blitt større og større fordi jeg ikke har hatt energien til å takle den i det hele tatt. Jeg har utsatt å betale regninger helt til jeg har fått purring på dem, jeg har latt være å dra på skolen fordi jeg ikke har hatt energien til å komme meg opp, og innimellom når jeg faktisk har kommet meg opp har det endt med at jeg har sovet i fem minutters friminuttene på skolen og også lagt meg bak i klasserommet for å slappe av i storefri. Jeg vet at det er mange som kommenterer bloggen din, og med tanke på at du er så sliten kanskje ikke orker å lese kommentarer, men jeg vil skrive dette for å få deg til å forstå at jeg og sikkert mange flere er i den samme situasjonen som deg. Ikke bare har du de hverdagslige tingene som må gjøres, men du har også en blogg du kanskje føler press på å skrive bra innlegg på og det er jo ikke lett for deg når du ikke en gang har energi til å gjøre hverdagslige ting. I mitt tilfelle er det skolen som tærer mest på meg, fordi jeg aldri har vært vant til å ha motgang og skolen har gått så lett at jeg ikke har trengt å jobbe hardt for ting. Nå som jeg får motgang merker jeg at det å ikke mestre noe suger energien ut av meg og får meg til å ville gi opp alt. Jeg bestemte meg for en liten stund siden å gjøre noe med dette, fordi lærerne som jeg hadde i fjor sa at jeg hadde forandret meg og at jeg ikke var den samme positive og engasjerte jenta jeg hadde vært året før. Det var altså ikke bare jeg som merka det innvendig, men faktisk personer som kunne se en liten forandring. Jeg snakka med helsesøster som igjen sendte meg videre til en psykolog på helsestasjon for ungdom hvor jeg har fått seks gratis timer til å snakke med henne. Jeg fikk diagnosen "moderat depresjon", og selv om en depresjon kanskje høres ille ut er det faktisk slik at nesten alle mennesker på denne jord går igjennom en form for depresjon i løpet av livet sitt og at alle med depresjon en gang blir seg selv igjen. Å snakke med en psykolog har føltes ganske rart, men det har også hjulpet meg. Jeg skal ikke si at jeg er "frisk" enda, men jeg er villig til å forandre livet mitt og prøve å finne tilbake til meg selv igjen. Jeg har ofte tenkt at det er flaut å være deprimert, men det er det faktisk ikke, for depresjonen er ikke en del av meg. Jeg er en positiv, engasjert og utadvent jente, men akkurat nå er jeg deprimert. Det er viktig å huske at en depresjon ikke er en del av den du er, det er bare en fase du går igjennom. Jeg sier ikke at du er deprimert, men jeg vil bare fortelle min historie siden jeg kjenner meg hundre prosent igjen i det du skriver, og jeg syns det er utrolig tappert av deg å dele noe sånt på bloggen din og viser sårbarhet. Du skal være stolt av deg selv for at du ikke fremstiller deg som noe du ikke er og at du er et menneske med følelser som også kan gå igjennom vanskelige tider. Til slutt vil jeg bare legge ved en link til en artikkel som du kanskje vil kjenne deg igjen i, eller ikke. Jeg kjente meg ihvertfall igjen den og jeg tror mange kan gjøre det!

http://magasinetvinkel.wordpress.com/2012/11/05/de-flinke-barnas-sorg/

17.03.2013 kl.21:52

Kjenner meg veldig igjen, har slitt med sånt lenge selv..Akkurat når du har det kan det virke som det ikke finnes noen utvei, men finnes altid en utvei. Snakk med noen, ikke hold ting inni deg, jeg snakket med noen om det og det hjalp utrolig mye! Ikke gi opp, stå på, dette klarer du :)

17.03.2013 kl.21:57

Kanskje underernært? For når jeg gikk ned i vekt i 2010 så ble jeg fysisk dårlig veldig tidlig. Ca på den vekta du er på nå. Og jeg bare fortsatte med rutinene og ble kun verre. Vil ikke antyde og si at du kan få spiseforstyrrelser men det er ikke å se i bort fra! Ville bare si ifra at kanskje kroppen din ikke vil mer ned og det er måten den sier ifra på :)

Anna

17.03.2013 kl.21:57

Kansje du mangler b12? Det hadde jeg for 1 måned siden,var akkurat sann som du har de nå.. De er kjempe kjipt! Men etter jeg fikk tatt noen b12 sprøyter vart jeg MYE bedre!!

Nina

17.03.2013 kl.21:58

Jeg sliter selv med depresjoner, og det du beskriver minner veldig om det... lurt å få det sjekket hos en lege:-) god bedring, kjære deg! Det kommer til å ordne seg!! :)

Malin

17.03.2013 kl.22:06

Ja, Andrea tror alle kan i en viss grad være enig i å ha vært i sånne perioder, og det er veldig kjipt. Man føler egentlig ingenting kan hjelpe, og uansett hvor mye trøst man får, hjelper det ikke med å få dradd av seg den så alt for deilige dynen om morgenen. Men du skal vite at en dag, plutselig, kanskje uten at du merker det blir ting bedre. Vi går mot lysere tider, sommerferien er innen rekkevidde og du må bare tenke på hva du gleder deg til og hvorfor dagen i dag er verdt å oppleve utenfor leiligheten. Jeg er like gammel som deg, og jeg leser, men kommenterer aldri blogger. Men jeg vil ikke at en "medsøster" skal føle seg på den måten, så jeg må bare si at jeg synes du er utrolig sterk. Uansett hvor svak du føler deg nå må du tenke på at du er ung jente som bor delvis alene, har ansvar for egen økonomi, egne dyr og i tillegg må opprettholde en av Norges største og beste blogger, et sosialt liv, utseende, kjæresteliv og skoleprestasjoner. Puh!! Du er sterk, Andrea! Ta en dag om gangen og tenk på hva du skal gjøre for at akkurat dagen idag skal bli god. Vi har fantastiske liv, vi er unge så la oss ha det gøy og ikke begrave oss i alt som er forferdelig. Du har nok fått en del andre oppmuntrende kommentarer, så saml på disse og se på de når ting blir mørke. Du har et helt land som støttesystem. Stå på!

LES alle fjes

17.03.2013 kl.22:06

Du forteller i innlegget at du ikke har energi til å komme deg opp om morgningen, gjøre skolearbeid og husarbeid, men du står gjerne opp klokken seks for å trene, eller dra å shoppe, dra på café, fikse hår, fikse øyenbryn, dra på fest. Ikke noe galt med det, men det kalles prioriteringer. Ta deg sammen og prioriter andre ting som er mye mer viktig enn å få rettet på sveisen.

Lisa

17.03.2013 kl.22:06

og når det gjelder kyssesyken så er det ikke sikekrt at det viser på prøvene dine. Kyssesyken kommer som ett utbrudd som en influensa. Jeg tok noen blodprøver september 2011 men det ble bare sett som influensa men i november 2011 ble jeg utrolig dårlig så prøvene jeg hadde tatt i september ble sendt til Molde og de viste at jeg hadde kyssesyken, men ikke de nyeste prøvene. Så om om det (mest sannsynlig) skal bli vist på blodprøver burde du tatt de prøvene hos en lege med en gang du følte deg dårlig. :)

Kristina

17.03.2013 kl.22:07

Det kommer til å gå bra Andrea! <3

Sist jg følte mg sånn hadde jeg nok depresjoner.. Jg har aldri fått diagnosen, Mn jg vil nok tro jg hadde dt. Dt er jeg sikker på

Veronica

17.03.2013 kl.22:08

Jeg har alltid pleid å like deg kjempe godt, men nå i det siste har jeg mistet så mye respekt for deg! Det blir for dumt å klage på dette, når du vet selv at grunnen til at du er så sliten er fordi du fester hver jævla helg, driter i dine nærmeste (axel?), er utro?!, ikke vet jeg.. men du oppfører deg helt rart og jeg har ingen respekt for deg lenger, så slutt å klag på alle småting og gjør ting anderledes for det du holder på med nå, er bare helt ute å kjører!

Mia Nilsen

17.03.2013 kl.22:10

Jeg kjenner meg mye igjen i det du sier, Andrea. Fra september-oktober, frem til januar, hadde jeg absolutt ingen energi til noe som helst, jeg hadde ikke lyst å gjøre noe. De tingene jeg gjorde om dagen gjorde jeg ikke fordi jeg hadde lyst, men for å få tida til å gå så det kunne bli kveld og jeg kunne legge meg. Jeg innså at jeg trengte en forandring i hverdagen, så i midten av januar flyttet jeg til en litt større by 2 timer unna hvor jeg bodde, for å fortsette videregående her. Hadde mange kjenninger her, men mange jeg ikke kjente, så det å få en forandring i hverdagen, bli kjent med nye folk osv. ga meg livsgleden tilbake! Håper for din del, at du finner din egen løsning på problemet og kommer ut av den energitomme boblen :) lykke til :)

bfphoto

17.03.2013 kl.22:12

Stakkar deg! Jeg slitter veldig mye av det samme. Har mye frævar jeg også men det er pga vennegjengen ute stenge meg og rett å slett mobbe meg! Føle meg ikke velkommen på skolen og jeg føle at ingen av lærarane gidde å hjelpa å få slutt på det tulle! Er veldig langt nede, Årke eller gidde ingenting har mange arbeidsplanar å ta igjen, er utrolig deppa å går bare i vond og kald verden fortiden. Det er helt grusomt... Men god bedring, håpe alt ordne seg for deg!:)

Ada//aoga

17.03.2013 kl.22:19

Så utrolig trist Andrea:( Vi håper at du blir bedre snart og føler deg bra om et parr dager:)<3 håper det ikke er noe alvorlig! Stå på! Du er sterk!!<3

17.03.2013 kl.22:19

Uff da.. utifra det du skriver høres det ut som du har det helt forferdelig! Men det er en ting jeg lurer på..Hvordan orker du å trene når du ikke har energi? Ga egentlig ingen mening.

Jenny

17.03.2013 kl.22:23

Kanskje en idè å starte med å slutte å skrive negativt om og til andre. Ja, jeg sikter spesielt til hvordan det er du svarer enkelte av dine lesere og det til tcmn.

Hvorfor forventer du at andre skal behandle deg bra når du behandler andre som dritt?

Noe å tenke over.

Fint at du har sagt unnskyld da.

17.03.2013 kl.22:29

Har det sånn jeg og, har vært hos legene 15-20 ganger i løpet av 2 år, 1vgs og 10klasse, men de har ikke funnet ut noe. :/

MAREN

17.03.2013 kl.22:31

Jeg er 15, snart 16 år. Og jeg kjenner meg akkurat igjen i det du skriver. Jeg har det tungt nå, som deg. Jeg velger selv å kalle det depresjon eller mangel på søvn, men jeg vet jo ikke om det stemmer. Alarmen skal vekke meg hver morgen...men gjør den det? Nei, aldri. Jeg åpner så vidt øynene når den ringer, og glemmer den helt nesten med en gang. Karakterene mine er så dårlige, at folk stempler meg som taper. Jeg klarer aldri å levere inn ting lenger. Hver gang jeg setter meg foran pc, og lover meg selv å jobbe med dette... går det aldri. Jeg sitter bare å stirrer tomt på pc skjermen, helt til jeg logger meg inn på facebook og blir revet bort fra det jeg egentlig skal jobbe med. Det startet i 7.klasse. Jeg dreit i alt, gadd ikke lekser, var frekk mot lærerene...osv. Da var det bare morsomt, og jeg så på livet som en lek. Men det skulle vise seg og være noe helt annet enn en lek. Jeg er enebarn og har mange fine venner.

Hvorfor gjør ikke foreldrene mine noe med dette, tenker du vel? Jo, spørsmålet har slått meg mange ganger før. Moren min døde av kreft når jeg var 3, jeg husker ingenting fra henne. Men jeg vet at livet mitt kunnet vert lettere hvis hun hade vert her. Men jeg har vert uten mamma så lenge, at jeg egentlig ikke tenker så mye på dette. Jeg elsker faren min, han er søt og snill og jeg er super glad i han. Men han har noen dårlige sider også. Han jobber for mye, en areids narkoman kan du kalle det. Gift med jobben sin kan du si. Det kan gå flere uker før jeg ser han når han drar på jobbreise, og det gjør han ofte. Ellers jober han fra 6 til 11 på kvelden. Han har faktsik fri på søndager, men da er han allitid alt for opptatt med venner. Han har jo tross alt et liv utenom jobben, bare dumt han ikke bruker den tiden på meg.

Nå høres det kanskje ut som at jeg har et helt jævlig liv, men det har jeg ikke. LIvet mitt hadde vert lettere om faren min hadde vert der for meg, det vet jeg jo selvfølgelig. Og om jeg hadde klart meg på skolen. Jeg ser på skolen som et fengsel, som et helvete som aldri går bort. Jeg vet jeg burde dra til legen, få en diagnose på det akkurat som deg. Fordi jeg har det ikke bra. Det vet jeg så altfor godt. Det er viktig at jeg gjør noe med problemene mine, jeg vet det. Ellers vil jeg slite når jeg blir eldre.

Andrea, jeg vil du skal vite at du overhode ikke er alene. Det er tusenvis at folk som har det akkurat som deg. Og jeg er en av de. Jeg skal ta meg selv i nakken og komme meg til legen snart. DET SKAL JEG! Så for jeg håpe ting blir bedere, for meg og for deg. STÅ PÅ ANDREA <3

dd

17.03.2013 kl.22:36

uff da! men kan du forklare litt nærmere hvordan du da kan trene så ofte og spise sunt hele tiden? hvis du ikke har motivasjon til å stå opp, rydde eller gjøre andre ting, gir det ikke helt mening og du trener mange ganger i uka?

Marie

17.03.2013 kl.22:42

Virker ikke som du har det helt lett nei. Det virker som du har alt for mye i forhold til hva du klarer. Du er 18 år, har egen leilighet, 1(2) hunder, en kanin, skole, venner, kjæreste, stor blogg, du trener flere gang er i uken. Høres ut som du har mer enn hva en person klarer å takle. Selv for en sterk person er alt det der for mye! Etter min mening så er det kanskje greit å flytte hjem igjen? Du er fortsatt på bare 18 år, og det er da helt normalt å bo hjemme. Da hviler ikke så mye av ryddingen, vaskingen, matlagingen på deg! Jeg kan tenke meg at det til tider er sykt chill å ha egen leilighet med tanke på vors, fest, venner, alene tid osv. Men du bør også tenke på hva som er best for deg! :) Håper du finner ut av det, for du bør ikke ha det sånn du har det nå!

Anonymous

17.03.2013 kl.22:45

I've gone through exactly the same u described. Its called burnout. I got it cuz of school and one thing made me sad and it was too much. everything came together and i didnt get up from bed,didnt eat,i didnt see any light. It helps if u talk abt it with somebody professional and pray, it is ur best help. ull be okei.

Bubba

17.03.2013 kl.22:49

Jeg har hatt det på HELT samme måte som deg, og det viste seg at jeg hadde alvorlig D-vitamin mangel. Det høres kanskje teit ut, men vitamin D er UTROLIG viktig. Før var det eneste jeg gjorde da jeg kom hjem frs skolen, var å legge meg i sengen og vente til jeg kunne legge meg. Nå har jeg det helt motsatt! Har masse energi og overskudd. Det norske normalområdet i blodverdi i D-vit. er rundt 50- 80. Men det er helt feil. Man bør komme seg opp i 150. Den norske anbefalte dagsdosen med D- vit er 10 mg. På det høyeste (med nøye føring og blodprøver) tok jeg 125 mg. Problemet er at de norske legene ikke vet nok om dette. Jeg lå på 12 i september 2012 og nå ligger jeg på 111 :) Merket utrolig forskjell!

Virkelig god bedring, Andrea!

Ingrid

17.03.2013 kl.22:56

Nå kjenner ikke jeg deg som person eller vet hvordan du er utenom det du deler på bloggen da. Men jeg er litt enig med det en skrev litt lengre oppe i kommentarfeltet om at du orker å feste, være med venner og alle de tingene folk på vår alder liker å gjøre, men når det kommer til skole, lekser og prøver har du ikke motivasjon eller krefter, dette handler om prioritering og om å ta ansvar for sitt eget liv. Har også lagt merke til at bloggen din handler mye om mat og trening fortiden, du legger ut en del bilder og man kan se at du har blitt en del tynnere også. Nå vet ikke jeg hva du spiser ogsåvidere, men har en følelse av at det er litt for lite. Når du spiser forlite blir du sliten og mye blir til et ork, selv det å skulle putte en tallerken inn i oppvaskmaskinen eller sette på en klesvask. Du har blitt mye tynnere å når du selv sier at du trener ca to ganger i uken sier det seg selv at du spiser ganske lite får i kunne ha blitt så tynn som du er nå. Jeg er ikke noe lege og skal absolutt ikke si hva som feiler deg, dette er bare mine tanker. God bedring:)

Hei

17.03.2013 kl.22:57

Kansje du spiser for lite sukker, du får energi av sukker. :)

Juli

17.03.2013 kl.22:59

Jeg har hatt kyssesyken, og ja, du er veldig sliten av det, du orker ikke å gjøre noe særlig.. men jeg sliter selv med depresjoner nå, og fra min side høres dette ut som det, ikke at jeg er sikker, men det er supert at du går til legen og finner ut av det, er det depresjoner er det best å fikse det så fort som mulig, tro meg.. har gått med det i 6 år nå, begynte først for ett år siden å gjøre noe med det, og jeg kjenner egentlig på hele meg at det var for sent, jeg er så ødelagt.. Men som sagt, jeg vil ikke si noe sikkert. Stå på Andrea, du er fantastisk, og må si at jeg beundrer at du skriver slike ting til leserene dine, er så få som gjør det!

Stay strong <3

Kristina <3

17.03.2013 kl.23:12

Håper at det order seg! Skjønner hva du mener, er litt inni det der jeg og! Etter som at du trener så mye så må du tenke veldig mye på hva du spiser. Jeg spiller selv håndball og må spise ca. 4-5 skiver frokost, lunsj og kvelds. Itillegg til 2 posjoner middag. Men du å også huske at du ikke bare må spise sunt, men også ta en sjokolade eller litt sukker i deg slik at du får litt ekstra energi :) Håper du blir frisk igjen, skjønner akkurat hva du mener <3 loveu!

Elise

17.03.2013 kl.23:16

Hei!

Fantastisk blogg du har!!! :)

kan du legge ut oppskriftene dine på de smoothiene du lager?

de så veldig gode ut :D

B

17.03.2013 kl.23:20

Du bør vurdere å flytte hjem igjen, i hvertfall til du er ferdig på vgs. Fraværet på vgs er viktig, og er veldig greit å ha noen som kan få deg til å stå opp tidlig på morgenen.

Nina

17.03.2013 kl.23:22

uff, håper du blir bedre. går det dårlig mellom deg og axel? er det slutt? kanskje det er derfor. det er nok depresjoner. god bedring!

Marie Kleiven

17.03.2013 kl.23:22

Hei!

Jeg vil bare fortelle deg at du ikke er den eneste i å oppleve dette.. jeg har gått rundt som en zombie i cirka et halvt år nå, og blir bare mere og mere deprimert.. så var jeg hos legen hvor jeg fikk vite at jeg har fått diabetes, altså sukkersyke.. dette gjør at uten medisiner så går man med et veldig høyt blodsukker over lengre tid, noe som gjør deg helt utmattet, sliten og man orker ikke gjøre noen ting. nå derimot har jeg fått påvist en sykdom noe som gjør at jeg får fjernet en del av mitt store fravær, mye mer overskudd og energi, og jeg har fått medisiner :-) håper du finner ut hva som feiler deg..

Kristin

17.03.2013 kl.23:28

Hei!

Det høres ikke ut som om du har det særlig godt nå. Jeg pleier vanligvis ikke å kommentere på blogger, men det høres ut som om du trenger noen oppmuntrende ord. Håper virkelig alt ordner seg for deg for du høres ut som en super jente som fortjener bedre enn som så!

Mange jeg kjenner, både nære og fjerne venner, har vært hos psykolog når noe har plaget dem, og det har virkelig hjulpet! En venninne var der. pga. kjærlighetssorg og generelt depresjon, og det hjalp henne helt utrolig masse! Som du selv sier, så hjelper det veldig å ha denne bloggen hvor du kan skrive ned tankene dine, men tenk så mye det vil hjelpe å faktisk kunne snakke om det?

Uansett om du drar til psykolog, lege eller begge deler, så håper jeg du kommer deg på rett spor igjen!

Lykke til, frøken! Du er nydelig!

HRLM

17.03.2013 kl.23:34

Hei Andrea..

Jeg leser at du har en periode der du har lite energi og orker ikke å gjøre spesielt mye. Trikset bak det er at du må utvide deg selv. Ikke lev ett a4-liv. Ser jeg rett går det jo tydeligvis i skole(?), trene, hjem, rydde, sove spise, sove, skole, trene, spise, tv.

Hva med å f.eks gjøre noe mere? Start ett klesmerke, en parfyme, lag ett firma og skaff deg en regnskapsfører. De skal vel sikkert ha kun 500 kr hver mnd, men det tror jeg neppe er superstress. Du har ekstremt mange som vil sponse deg og støtte deg innenfor dette. Når du selv føler deg behagelig, så blir det her automatisk borte. Du tenker for mye på ting som skal skje, og ting som ikke må skje. Du blir stressa og mister energi av å tenke på alt som skal gjøres. Du fortjener noen som kan hjelpe deg litt. Kanskje veilede deg litt, for at du skal kunne gjøre det du vil på en godt fremstilt måte. Kan ikke kjæresten din hjelpe deg?

Jeg har troa på deg, du er en vakker jente, og burde gjøre noe mere ut av det. Jeg synes absolutt du burde kontakte VGTV eller dagbladet. Bli en intervjuer, skap ett program. Gjør noe mere ut av livet ditt. Jeg tror du liker tronen. handler bare om å beholde den psykisk også. det er ikke alltid like lett

:)

17.03.2013 kl.23:35

I dont understand shit. Trodde du var sånn superduper aktiv, og trente hele tiden for tiden? at du holdt kostholdet på topp med masse frukt og bær og fiber? Du ser jo dødsglad ut på bloggen. jaja jeg vet om det der fjortisgriene "i may smile, but inside im fucked up" og sånt, men du ser jo ikke sliten ut at all? du har jo krefter nok til å våkne, kle på deg fine klær og ta på deg sminke og fikse håret? nok energi til å bli skjært i trynet for å få øyenbryn? dette er ikke ment som kritikk, men skjønner bare ikke haha.. du er hvertfall veldig flink til å holde bildet av deg utad veeeldig bra iforhold til hvordan ting er. synes kjempesynd på deg! vennennnnn

17.03.2013 kl.23:36

Jeg har det akkurat slik som deg, Andrea. Men det som bekymrer meg mest er at jeg går i niende. Karakterene mine har gått nedover i det siste, selv om jeg jobber hardt for dem og sitter lenge og jobber med dem, jeg orker ikke trene, rydde og orker ikke være med vennene mine. Foreldrene mine skjønner ikke hva som går av meg, og det gjør ikke jeg heller. Det er skikkelig slitsomt å ha det slik, jeg burde vel egentlig gått til legen selv også!

Anniken

17.03.2013 kl.23:37

Jeg hadde det akkurat som deg, og det viste seg at jeg hadde mangel på B12. Jeg var sliten, deprimert, hadde veldig dårlig hukommelse og var aldri "våken". Dra til legen og ta en allmen sjekk. Da tar de blodprøver av deg og sjekker alle verdier i kroppen. Alt fra allergi til vitaminer! Jeg har begynnte med sprøyter og jeg er et helt nytt menneske nå :-)

HRLM

17.03.2013 kl.23:38

Ikke vurdèr å flytt hjem. Du er ett voksent menneske nå. Du er 18, og flytte hjem vil gjøre at du hvertfall mister energi. Aldri slutt å tren, du har en sykt fin kropp, som kommer til å bli vill til sommeren. :)

Tro meg! Og, bare tenk positivt - ikke vær så sjenert mot livet ditt. :)

Christine

17.03.2013 kl.23:43

Jeg hadde det akkurat slik da jeg hadde kyssesyken. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Så lurt av deg å dra til legen :-)

Linda

17.03.2013 kl.23:45

Sjansen for at du har ME er nok veldig liten. Da hadde du aldri i verden orker å trene. Har selv en mor som har det, og selv om det kommer i forskjellige grader, så blir du ikke bare fysisk sliten, men også psykisk - da i tillegg til alle muskelsmertene. Har opplevd å være psykisk sliten, og alt du beskriver; slik var jeg. Håper det ordner seg for deg!

Mia

18.03.2013 kl.00:09

Hei Andrea.. jeg vet hvordan du har det! Har slitt med det selv i 3år etter ekstremt harde tider og nå ekstra mye de 3 siste, hver eneste dag er en stor kamp, bare å stå opp tar vanvittig mye energi. Å føle at du stenger deg helt inne, og alle andre ute.. Jeg har fått hjelp. Går til psykolog... Jeg vet ikke hva du har gjennom gått, eller noe. Men det hjelper. Hjelper å ha en å snakke med, en som har et annet svar enn: jeg skjønner deg. Og en som støtter deg 100%. Jeg har fått så utrolig mye igjen for dette. Har så mange vonde minner som sakte forsvinner. Folk ser ofte på pyskolog som noe negativt, og at du er skikkelig gal om du går der, men jeg er stolt over det!!! Og jeg sier ikke at du MÅ gå til psykolog og at du har det likt som meg.. men vil bare si at jeg kjenner meg så ufattelig godt igjen i innlegget ditt, var som om jeg skulle sagt det selv. Ikke vær redd for å prøve hvertfall, du vet aldri.

Ulla

18.03.2013 kl.00:20

Off jeg skjønner så hvordan du har det! Har hatt det likens i 3mnd nå og 2mnd i høst.. helt forferdelig, å man greier ikke de letteste tingene! helt sykt, å ingen skjønner det;s så herlig egentlig å se noen som skjønner!

Jeg har vært hos doktoren og funnet ut hva det er, tror ikke du har en diagnose! Men send mail om du vil høre:)

18.03.2013 kl.00:35

Høres ut som depresjon :/

18.03.2013 kl.00:37

Det er akkurat som du beskrev mitt liv nå. Jeg føler det AKKURAT likens, er sliten hele tiden. Høydepunktet med dagen er å sove.. Har også masse fravær.. :(

Maria Isabel

18.03.2013 kl.01:01

Det høres ut som en depresjon ja, spesielt det du sier med at du ikke ser noe lys i enden av tunnelen, at alt føles helt håpløst. For et år siden ble jeg selv diagnostisert med en depresjon og jeg vil nå kalle meg selv frisk igjen. Så det finnes lys i enden av tunnelen, det kan jeg love deg. Psykolog, kanskje medisiner, og det å gi seg selv tid er det jeg vil anbefale

Jente, 18

18.03.2013 kl.01:39

Håper du leser denne kommentaren for det er viktig! Jeg har vært alvorlig deprimert i litt over 2 år og det hele startet med at jeg ville spise litt sunnere og trene litt mer, akkurat som du gjør nå. Hadde helt normal kropp men ville bli litt strammere osv. Ting var skikkelig bra i begynnelsen, jeg så resultater og fikk masse glede. Men så sakte men sikkert gikk fokuset over på feil ting selv om jeg lovte meg selv at jeg aldri ville begynne å spise for lite eller få dårlig selvbilde osv. Da gikk det over på spiseforstyrrelser, telling av kalorier osv og det påvirket en stor del av hverdagen. Er ikke sikkert du kommer til å få spise forstyrrelser, ikke det jeg mener.. men etterhvert kom depresjonen. Jeg har over 50 dager fravær allerede nå i vg2, ønsker så inderlig å gjøre det best mulig på skolen men det går ikke. Jeg kan sove i hundrevis av timer i strekk og fortsatt være helt tom for energi. Alltid er jeg sliten, vurderte å sjekke meg selv for ME jeg og. Orker ikke gjøre noe, blir lei meg av å tenke på at jeg må skylle en tallerken og sette den inn i oppvaskmaskinen. Akkurat fått egen leigligheten og flyttet for meg selv jeg også, men tanken på å støvsuge og vaske gjør meg helt oppgitt. Utsetter og unngår alle innleveringer, bare fordi jeg ikke orker å starte eller jobbe med det. Da jeg ble diagnosert med depresjon for to år siden begynte jeg på antidepressiva, det har vært veldig nødvendig i og med at uten den hadde jeg nok tatt livet mitt til slutt. MEN, om legen din sier at du kan prøve ut dette, så IKKE gjør det før det virkelig er nødvendig. Høres kanskje dumt ut, men medisinen endrer hele livet ditt. Leger gir ut slik medisin alt for tidlig og alt for lett noen ganger. Den får deg aldri til å kunne føle skikkelige gleder igjen, den gjør deg på en måte flat. Ingen gleder, ingen skikkelig sorg, men helt flat og kjedelig. Ingenting i livet betyr noe på en måte. Man kan også bli mere sliten og stresset av det, vektøkning, hodepiner, muskelplager, ofte feber, ofte kvalm osv osv osv. Vil bare advare deg, siden de fleste leger bare lar folk teste ut dette med en gang. Men håper ikke dette er ditt tilfelle, og at det bare er en periode. Kanskje en vinterdepresjon, noe som er ganske normalt. Hvis det er noe litt mer seriøst, prøv andre ting før medisin. Terapi, psykolog, reiser eller ferier etc. Kan hjelpe masse på humøret! En annen ting jeg ville prøvd er å bytte p-piller om du går på det, har hatt noen (fks. mercelon) som har gjort meg skikkelig sliten og stresset. Til slutt vil jeg bare si at du må passe på å ikke ha for mye fokus på slanking osv, jeg som alle andre tenkte bare å stramme opp og få en bra sommerkropp og trodde aldri at jeg kunne få noen spiseforstyrrelser. Men det skjer veldig fort, så bare pass på.. tren masse, men spis nok :) Du er perfekt som du er nå!

Gunnhild

18.03.2013 kl.01:41

Heisan! Vi har akkurat lansert en redning for alle som sliter med ikke helt hvite tenner! I den forbindelse ønsker vi å få testet produktet vårt avblogere og høre mer om hva de føler om produktet vårt. Alle som hjelper oss vil få tann blekingssettet vårt gratis i tillegg til en gratis elektronisk tannbørste som du kan dele ut til en heldig leser eller beholde selv :-) Meld deg på nå og så poster vi det i løpet av dagen!

ingri N.

18.03.2013 kl.01:46

Jeg kjenner meg igjen.. Jeg hadde anemi og kyssesyken samtidig.

tine

18.03.2013 kl.02:20

Diagnoseforslag: lat, bortskjemt, utspekulert, utseendefiksert, oppmerksomhetssyk, uselvdisiplinert, selvsentrert and so on ?

Lene

18.03.2013 kl.02:35

Spis riktig. Legg deg tidlig, få nok søvn. Prioiter ting i rekkefølge i livet ditt.. Bla bla bla. Jeg har også hørt den før. Jeg håper virkelig ikke du har fått det jeg tror det er. Virkelig ikke. For det er ett sant helvette! Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte for 4 år siden, og har aldri vært den samme siden. Føler meg aldri uthvilt, sliten konstant, orker såvidt å rydde leiligheten osv. Nei huff. Andrea, jeg håper virkelig ikke det er det. Håper virkelig at det bare er at du er utbrent.. For det kan kureres. Det kan du bli bra av. Stoffskifte er noe du har livet ut.. Jeg unner ingen den sykdommen. Nå skal jeg ikke sitte å si at det er den verste sykdommen i verden, for det finnes så mange verre grusomme sykdommer der ute. Men for akkurat meg så er det det verste jeg kunne få. Men uansett. Dersom du får diagnosen, kontakt meg gjerne om du trenger råd, tips etc. Har lagt ved mailen min. God bedring Andrea! :-) Krysser fingrene for at du ikke har havnet i samme sko som meg.

Og til dere som sier; Spis mer, slutt å syt, slutt å skriv ME for å få oppmerksomhet, virker som om du bare gidder å gjøre det du orker, du har forandret deg fra en søt jente til å bli en som bare blogger om merkeklær osv. Det har da vell ingenting med sykdom å gjøre? Husk, vi får bare se det Andrea vil vi skal se. Nettopp det hun blogger om. For alt man vet så er jenta bak tastaturet en helt annen. Kanskje hun er en som gafler i seg masse mat, kanskje hun faktisk har ME, kanskje hun bare vil vi skal se mote Andrea, og ikke normale Andrea som blogger om når hun stod opp, hvor lenge hun dusjet, hvordan hun satte på oppvaskmaskinen osv? Tenk litt over det, bloggen hadde blitt kjedelig om det var tatt rett ut fra hennes private dagbok. Andrea blogger trossalt om det vi liker å lese. Iallfall de som liker å lese om mote, og hennes perfekte antrekk da. :-)

Simen

18.03.2013 kl.03:30

Dette er som et utdrag fra livet mitt for tiden. Det begynte før julen 2012. Jeg kom meg verken opp av senga eller lysten til skolen. Jeg var på bånn. Og jeg føler på mange måter at jeg er det. Jeg var nesten ikke på skolen de siste ukene før jul. Jeg tok norsk tentamen og skrev en veldig deppa tekst. Da la lærerne mine to pluss to og skjønte at jeg hadde det vanskelig. Og jeg vil ikke være den som har det vanskelig, så jeg ville ikke bekrefte det. Jeg tenkte at jeg bare var skolelei og at jeg skulle få opp skole motivasjonen etter nyttår. Neida, jeg kom på skolen de to første dagene, og ble borte i to ny uker. Det er som om jeg nesten ikke husker disse ukene. Jeg var i senga nesten konstant og hadde angst om å være på facebook og skru på mobilen. Jeg hadde angst for å komme tilbake på skolen, fordi jeg ble dømt.

Jeg gråt mye, ofte. og jeg er gutt, så dette er ikke lett for meg. Jeg går mitt siste år på videregående og gikk inn i meg selv om at jeg måtte fullføre, uansett om jeg fikk to'ere i fag. Jeg tvang meg opp på skolen og fikk snakket med helsesøster og kontaktlærer. De ga meg tips, til hvordan jeg kunne sovne om kveldene, og være uthvilt om dagen. Etter noen dager ble jeg borte i to nye uker og skolen ringte foresatte. Det var helt jævlig.

Men jeg fikk en henvendelse til psykolog, og håper det vil hjelpe. Jeg har aldri nok energi til å gjøre lekser, oppgaver eller få med meg ting i timen. Jeg er konstant stresset over skolen fordi jeg MÅ ta igjen alle oppgavene jeg har mistet samtidig, og likevel prøve å gjøre en god jobb. Hvordan skal jeg gjøre dette når jeg har problemer med energi? Jeg har nå vært flink i to uker, og prøver å holde det oppegående. Men jeg har ingen å snakke med, ingen jeg kan fortelle om livet mitt til. Jeg er helt alene.

Du har fått utallige kommentarer og håper denne også gjør at du føler du ikke er alene. Selv om det kan virke sånn. Alle ser på meg som en "flott" gutt. Fordi jeg ikke viser hvordan jeg har det, bare putter på et smil fordi jeg ikke vil trekke noen andre ned med meg. Skulle ønske jeg bare kunne ha energi, være som alle andre, men nei. Det er jeg ikke, og kanskje ikke du heller. Det er noe vi må akseptere, og prøve å gjøre noe med :)

Jeg sliter veldig mye med meg selv fra før når det kommer ti legningen min, venner, familie osv. Jeg vil bort. Bare bort. Derfor tror jeg at søvnen er min utvei. Eller var. Sove bort bekymringer og oppgaver. Men nå skal jeg stå opp om bare noen timer, så få prøve å legge meg. Jeg håper virkelig du får det bedre, kanskje en av oss er heldige :)!

18.03.2013 kl.05:16

Du kan hvertfall utelukke ME! :-) da hadde du ikke klart skole, venner, trening, fest, sminke deg, dusje og helt "normale" ting.

Jeg har hatt ME i 9 år, altså helt siden jeg gikk i 8-klasse, så du kan slappe av i forhold til den diagnosen.. Det du beskriver med å "sove tungt" stemmer virkelg ikke. Med ME sover man aldri tungt.

Det er vel heller vektnedgang, som enten har vært grunnet lite mat, eller mer trening, som har ført til dette :)

Nora :)

18.03.2013 kl.07:27

Jeg har hatt det slik to ganger. Den ene gangen var jeg gravid uten å vite det, den andre gangen depresjon. Mulighetene er mange for hva det kan være dessverre. Masse lykke til! Det blir bra en dag skal du se :)

plis ork og les kommentaren min!!!!!!!!!!!!

18.03.2013 kl.07:37

Jeg sliter litt med det samme ! Det jeg tenker er å få inspirasjon , dra til et nytt sted, bli kjent med nye folk , ha det morsomt ! Så jeg har tenkt til å ta et år i utlandet! Da tenker jeg på spania. Der har de flere norske skoler og et varm klima ! Jeg er nok litt over gjennomsnittet glad i å ta bildet så glerer meg til å ha det gøy der nede ! Jeg vet du sikker tenker at nehhh det hjelper ikke ? Men jeg tror det hjelper for meg , kanskje det hjelper for deg å ? Tror du ikke klarer å stå opp ? Du kan bo i en verts familie som hjelper og føller deg opp ! Men du kan sikkert ha egen leilighet også (med noen andre)

Emilie Bernetzen

18.03.2013 kl.07:48

Uff! Har hatt det sånn for en stund siden. Og ja det har noe med det du spiser og gjøre. Jeg tror at du har jernmangel. Du spiser litt for mye av frukt og grønt! Drikk gjerne mer melk og spis kanskje frokostblanding oftere:) men for alldel ikke slutt med frukt og grønt selvom! Bare litt mindre kanskje.. Uansett håper jeg at du blir bedre!!

:-)

18.03.2013 kl.08:01

Håper det går bedre med deg snart, andrea! Har selv vært igjennom en helt forjævlig tid, der alle barndomsminnene kom tilbake, og jeg stengte alle ute, for jeg ville ikke si hva som hadde sjedd. Dette holdt jeg kun for meg selv. Jeg begynte og kutte, da disse tankene aldri sluttet. De tok rett og slett overhånd over meg i 1 og halvt år. Men mamma så kuttene til slutt, og etter det har hun tatt mer vare på meg, så jeg har blitt helt bra heldigvis :) Barndommen min var ganske bra, bare at jeg og pappa hadde vell ikke et så perfekt forhold, hvis man kan si det sånn..

meg

18.03.2013 kl.08:34

Offff......kjenner på den følelsen noen ganger jeg også. Men etter jeg kom inn i en rutine med at jeg måtte gå på skolen går det mye bedre. Det kan være det ble for mye stress å virke perfekt på bloggen når du egentlig var utslitt, samtidig som du stresset med skolen, trening og et godt kosthold. Kan godt hende du burde spise litt mer. Prøve og fokusere mer på skolen og mindre på "drømmekroppen".

Bare et lite tips! Elsker bloggen din forresten, men jeg tror du burde ta en pause for å renske opp litt i hodet og tankene.

Nina

18.03.2013 kl.08:40

Kjære Andrea,

leit å høre at du ikke har det bra. Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver og jeg hadde det sånn da jeg var godt på vei inn en spiseforstyrrelse. Jeg orket seriøst ikke å løfte armen for å børste håret engang og ALT var et ork. Jeg spiste for lite og trente for mye, mens jeg sakte men sikkert skled vekk fra venner og familie og måtte hoppe av studiene. Håper du finner ut av dette, Andrea.

ps. lykke til og ta den tiden du trenger for å føle deg bedre igjen.

Klem

Nina

18.03.2013 kl.08:50

en annen ting: jeg syntes ikke du er perfekt nå slik som Jente 18, sier. Du ser ganske tynn ut etter bildene å bedømme i alle fall. Ser ut som du har mistet fett siden musklene på magen har blitt mer synlige. Ser flere tror de har ME hvis de er slitne og ikke orker noe. For all del, det kan hende at du har ME. Men jeg kan love deg at man blir helt sinnsykt sliten og utbrent av å slanke seg og bli for tynn også.

Jeg har hatt anoreksi/spiseforstyrrelser i over 10 år og kjenner godt igjen symptomene.

-Nina-

Emma

18.03.2013 kl.08:50

Kanskje det kan være på grunn av ditt nye kosthold?

Du spiser kanskje litt for lite? Jeg vet ikke, men håper det ordner seg!

Sarah stegland

18.03.2013 kl.09:12

Uff... Trist at du stryker, skolen en veldig viktig.. hvis stryker må du gå om igjen, og da er du helt ute av vennekretsen :( sykt kjipt å sitte igjen på skolen når alle vennene dine er på universitet eller har fri-år i bali.

Men som realisten jeg er, tror jeg faktisk ikke du har noen sykdom, alt du gjør er ganske så overfladisk og jeg tror du merker det selv.. Driver du i det hele tatt med noe som er jordnært? Flytt hjem, ta et tak i skolen, og ikke sov mer en 8 timer, da blir man bare mer trøtt. Get you stuff together

linn

18.03.2013 kl.09:26

det er livet, søta :) velkommen hit. vært her i to år, eg.. bedre blir det :) du må bare ta fatt i deg sjøl.

18.03.2013 kl.10:16

Har hatt det helt likt. Det kom av mye trening kombinert med altfor lite mat, men jeg trodde jeg spiste nok. Spis og snakk med en ernæringsfysiolog

itjentadesign

18.03.2013 kl.10:23

Jeg hadde det sånn i hele høst og det var depresjoner. Eneste jeg klarte var å sove og grine. Jegbegynte hos psykolog i desember og føler det har hjulpet bittelitt. Har også en liten mistanke om at p-pillene jeg gikk på kan være noe av grunnen, så de har jeg sluttet på nå. Noe av det har i hvert fall hjulpet meg litt, så jeg er mye bedre nå. Går siste året på videregående og tror faktisk jeg klarer å fullføre, selv om det så hardt ut en periode. Har skrevet en del om situasjonen min på bloggen min, som jeg forsåvidt bare bruker i tunge perioder. Du må gjerne lese og se om du kanskje kjenner deg noe igjen:)

Tonje

18.03.2013 kl.10:36

Syntes rett og slett du bør legge vekk fokus på trening og kosthold for en liten periode... Fokuser på å bli FRISK!! Vil anbefale deg å få en sykemeldig fra legen, frem til påske foreksempel, hvor du legger fra deg alt som har med trening, skole og ting du bare MÅ gjøre. Ha en uke hvor du BARE fokuserer på hva DU vil, spis det du vil, se masse serier og SLAPP AV. Har vært der selv, og det hjelper veldig å bare ta en pause fra ALT istedenfor å hele tiden gjøre ting halvveis. Lykke til <3

Andrea

18.03.2013 kl.10:45

Du er faktisk ikke helt klar over det du skriver, du har liksom skrevet flere innlegg angående treningen din, sagt at du har så mye energi og alt er helt toppers. Og plutselig en dag kommer du å skriver det at du har det ikke bra, du er sliten og dette har du hatt over en god stund nå.. Så jeg tror du skal lære deg å tenke over hva du skriver før du skriver. Men siden du sier det du sier så burde du faltisk ikke presse deg så hardt på trening. Du er jo på en måte "nybegynner" og det at du da trener opp til 4++ i uka blir alt for mye for kroppen din å takle, den må kunne rekke å bygge seg opp. Så ta heller å tren to dager styrke med en kondisjons økt i mellom. Dette har jeg fått beskjed om fra min PT. For da vil det ikke bli sånn som du har det nå at du ikke orker å trene.

18.03.2013 kl.11:07

Du trener for mye, og spiser for lite. 3 dager i uka med helkropp isteden. Og spis mye mer! Spis proteiner! Ikke noe fint å være så tynn!

Live

18.03.2013 kl.11:10

Jeg tror nok det beste for deg er å slutte å blogge. Man kan umulig ha det bra med seg selv da alt man bryr seg og tenker på er å blogge, ha merkeklær og se bra ut. Lev ett normalt liv. Lover deg at du får det bedre. Jeg syntes du har blitt altfor overfladsik, før var du en søt og jordnær jente. Nå handler alt om extension, merkeklær, trening etc.

Tonje

18.03.2013 kl.11:29

Alt kommer til å gå bra til slutt. er det ikke bra nå, er det ikke slutten<3

Jenny

18.03.2013 kl.12:06

Jeg har opplevd nesten akkurat det du beskriver her, men det var fordi jeg var syk. Jeg fant mye trøst og hjelp i foreldrene mine faktisk, kanskje du burde prøve å flytte hjem til foreldrene dine en stund? De kan motivere deg og kanskje hjelpe deg med å komme deg opp om morgenen. Se på det som en liten ferie! Håper du føler deg bedre så fort som mulig :-)

Silje

18.03.2013 kl.12:35

Utmattelsessyndrom?? søskenbarnet mitt fikk det, var nede hele tiden, sov mye, sovnet til og med på en 5 min busstur, sovet mens han ventet på middagen, og dagen kunne gå fra kl 3 på formidaggen til morgen neste dag.

Charlotte

18.03.2013 kl.12:53

Har samme problem som deg, men ikke i like stor grad! Jeg aner ikke hva det kan være, men tipper utmattelse. Rett og slett. God bedring, Andrea! :) <3

Arne Aasen

18.03.2013 kl.13:30

Høres ikke bra ut. En ting som hjelper for meg når jeg er nedfor: Da går jeg en tur i messe i St. Olav. Det var noe en venninne sa til meg en gang. Skyv problemene dine over på Gud, ikke forsøk å løs dem alene. Det hjelper for meg, godt å vite at det finnes en mening med verden. Lykke til!

Rebekka

18.03.2013 kl.14:06

Dette er noe vennene mine og jeg har snakket om og vil bare at du skal få vite det.

I det siste har bloggen din forandret seg totalt! Du skriver nå bare om mat, kropp, trening og merkeklær ingen andre enn deg har råd til. Det er jo selvfølgelig din blogg, du skal få skrive om akkurat hva du vil og det er vårt valg å lese den. Vil bare at du skal vite at du fremstiller deg selv på en måte der du lever det "perfekte drømmelivet". Et eksempel på dette er at dine tidligere innlegg nå i det siste bare har handlet om hvor bra du føler deg når du trener hver dag osv, men plutselig nå sier du at du blir fysisk utslitt bare av å løfte en arm. Skjønner ikke helt hvordan du kan elske å trene så mye når du ikke engang drar på skolen eller kan rydde en tallerken?...

Håper hvertfall du blir bedre!!

Mia

18.03.2013 kl.14:14

Tror du trenger en liten pause fra "sunnhetsprosjektet" ditt! Du spiser mye frukt og grønt osv, men det er også viktig at du får i deg fett og kjøtt. Ihvertfall etter trening. Du kunne f.eks planlegge en uke hvor du bor hjemme, spiser godt med mat, er med familie og venner og tar deg noen turer på treningssenteret. Du burde skrive opp en plan for hele denne uken hvor det står alt fra nå r du skal stå opp til når du skal legge deg. Jeg er ganske sikker på at foreldrene dine også vil hjelpe deg med å komme deg opp på morningen og lage ordentlig mat til deg.

PÅSKEHAREN

18.03.2013 kl.14:21

Høres ut som du trenger litt påskegodt kjære deg:) Trykk på profilbildet mitt og VINN ET PÅSKEEGG MED 50.000 KR! Det gjelder dere andre også:) Klem påskeharen

18.03.2013 kl.14:23

Har nok noe med den materielle gleden du har oppnåd som følger av bloggen og at du glemmer hvilke verdier og holdninger som en gang gjorde deg glad men som du tar for gitt fordi en veske til 10 000 er mye viktigere?

18.03.2013 kl.14:25

Herregud så flau jeg blir....... Du har ikke me eller depresjon din idiot. Du er bare lat og borstkjemt ;)

Eline

18.03.2013 kl.14:36

Jeg har selv jernmangel og kyssesyken, en tante med depresjoner og en mormor med ME. Beskrivelsen du kommer med her kan egentlig passe under alle kategoriene. Vil bare komme med et lite råd: Da jeg var hos legen for å finne ut hva som feilet meg, tok vi testen for kyssesyken - dette fordi jeg hadde vært med en gutt jeg visste var smittebærer. Etter besøket fant vi ut at jeg ikke hadde kyssesyken, men jeg manglet jern. Da jeg ikke ble bedre av å få i meg mer jern, dro jeg tilbake og testet meg på nytt (Et stikk i fingeren). Fortsatt ikke noe resultat på kyssesyken. Først tredje gangen jeg var og testet meg, fikk jeg utslag. De sendte derfor inn blodprøver til labratoriet for å få sikre resultater og se om det hadde påvirket lever og milt. Jeg var så heldig at jeg bare hadde fått den utmattende delen, og jeg var kommet langt i sykdomsforløpet. Dessverre er det slik at du kan ha symptomer i et halvt år, så jeg er ennå ikke ferdig. Blir fortsatt sliten av ingenting. Det jeg vil frem til, det er at du ikke bør stole på resultatene dersom dere ikke finner ut hva annet det kan være. Fortsett å test deg, for det er ikke alltid kyssesyken slår ut med en gang!

Så vil jeg ønske deg lykke til med dette, og jeg håper du finner ut hva som er galt slik at du vet hvordan du kan få det bedre! Stå på.

Kristine Aas

18.03.2013 kl.14:46

Høres veldig ut som kyssesyken. Hadde det for et år siden ca, og var akkurat som du er nå! God bedring i hvert fall:)

Bea

18.03.2013 kl.14:54

Hei. Huff, dette høres fælt ut. :/ håper du finner ut av d. :) har du regnskapsfører? Hvis ikke må du skaffe deg det. Da trenger du ikke tenke på det økonomiske iallefall. Lykke til pene deg!

Amalie

18.03.2013 kl.15:00

Hei, jeg kjenner meg veldig igjen! Er utrolig sliten og sliter i tillegg med vondt i muskler og ledd. Dette kan komme av stress. Det eneste rådet jeg kan gi er å dra til legen, jeg at der for to dager siden og tok blodprøver. Det er mye mulig at du mangler tilskudd av noen vitaminer eller mineraler du trenger for å ha nok overskudd! Da bare tar du kosttilskudd når du finner ut hvilke du mangler. Ellers kan det hende du rett og slett bare er overbelastet :) Lykke til! Det er ikke noe gøy å ha det slik!

Anine Opsahl

18.03.2013 kl.15:04

Stå på!! jeg vet ikke, men det kan jo være den maten du spiser? det ser ut som du har gått mye ned i vekt, det kan jo være hvordan du spsier og at du trener for mye...

Silje

18.03.2013 kl.15:06

Krysser for fingrene for deg og at du snart blir bedre <3 god bedring!

Kajsa

18.03.2013 kl.15:09

Jeg har hatt det sånn nå i litt over ett år, jeg blir 15 i år! Jeg gikk til lege og fant masse ut, nå går jeg på medisiner og er på vei til å bli frisk. Men det er fortsatt lang tid igjen!

Håper alt fikser seg for deg!

18.03.2013 kl.15:09

Krysser fingrene for at du snart blir bedre Andrea <3 god bedring og lykke til!

Sara

18.03.2013 kl.15:16

Jeg har vært akkurat der du er! Jeg lover deg det blir bedre du må bare ha troen :-) Hos meg varte det i ca 2mnd, men jeg tvang meg til å være med venner og familie og det hjalp meg virkelig!

Emelie Bergström

18.03.2013 kl.15:23

Jeg har vært der selv og jeg vet hvor jævli det er!! Jeg besto så vidt vgs 3. året.. Men jeg lover deg at det blir bedre! Det eneste du må tenkte på er hva jeg som er best for deg og hva du klarer akkurat nå. Resten kan man "fikse" på senere. Det var to fag jeg rett og slett ikke orket å fullføre og sluttet med de bare for å få lette litt på ting, de fagene tar jeg opp nå. Og jeg kunne ikke takket meg selv godt nok for at jeg lyttet til det som passet meg best der og da. Alt ordner seg til slutt, bare du hører på hva kroppen din sier til deg :)

Anja

18.03.2013 kl.15:31

Det er akkurat sånn jeg har det å. Jeg hadde kyssesyken får ett år siden, men har enda ikke blitt kvitt det. Føler at jeg bare har blitt mer og mer sliten egentlig. Jeg må ganske sikkert gå 1 året på nytt. Jeg har nesten ikke vært på skolen, har rett og slett ikke noe overskudd til det. Jeg vil så utrolig gjerne få det til. Jeg har så lyst til å våkne opp, men det går rett og slett ikke. Alarmer blir slått på, men Jeg våkner neste dag uten å huske at jeg har slått dem av. Kan sove i 15 timer uten at jeg føler meg noe bedre. Det er så utrolig frustrerende..

Pernille

18.03.2013 kl.15:35

http://www.youtube.com/watch?v=33S0vh3GWC8 :) den vil hjelpe deg litt :)

Pernille

18.03.2013 kl.15:36

Hei, syns du har fin blogg og alt det der, men er dette liksom bare et skrik om oppmerksomhet? Fo assa du skreiv dette innlegget kl 23:22..hvis du syns det å legge deg halv tolv er tidlig...burde du kanskje spørre legen om det i stedenfor

Stine

18.03.2013 kl.15:37

Been there, done that.

Katrine H

18.03.2013 kl.15:38

Hvor blei det av all den fantastiske energien fra treninga di? Du orker nå å shoppe og fikse øyenbryn, så det handler vel heller om at du ikke klarer å prioritere.

Kamilla

18.03.2013 kl.15:43

Når man har det slik går det faktisk ann å bli sykmeldt uten at det skal ha noe å si for skolen. Det samme skjedde med meg i 2. klasse. En dag klarte jeg rett og slett ikke gå på skolen mer, og ble da sykmeldt i 1 uke. Det var ikke lenge, men nok til at jeg klarte å komme meg ajour.

Birgitte

18.03.2013 kl.15:46

Stakkars deg! Et godt råd er og roe helt ned med treningen og det å skulle spise så sunt. Har selv vært veldig opptatt av dette, og ble ganske utmattet og sliten. Kroppen fikk for lite næring, og da blir man sliten! Du har jo tydelig gått ned i vekt, og det kan være du rett og slett er litt underernært. Du bør fokusere på og slappe av mer og få i deg mer mat, så kan det hende det hjelper :) Håper du føler deg bedre snart!!

Anonym

18.03.2013 kl.15:52

Anbefaler å kutte ut alt som har med hvetemel og sukker. Leger vet ikke en dritt om den slags, men hvetemel og sukker er gift. Dropp det, så kommer du til å kjenne stor forskjell på humøret og det tunge du går rundt og bærer på som du ikke skjønner hva er.

Siri

18.03.2013 kl.16:00

Hei, Andrea!

Jeg er ei jente på 14, snart 15 år. Jeg har slitt masse de siste årene. Kranglet mye med venner, endt opp med ingen venner, sliter i hjemmet, sitter for det meste alene. Jeg har heller det siste året ikke vært så sosial og glad, som det jeg brukte å være før. Jeg har virkelig slitt, og jeg gjør det ennå, men begynner å bli litt mer positivt nå, etter jeg fikk en kjæreste, som jeg er kjempeglad i. Han lyser opp hverdagen min, og er faktisk DEN ENESTE som orker å høre på meg. Har prøvd å fått hjelp av mange, men ingenting hjelper. Jeg sitter her alene, for det meste vertfall, utenom når jeg er med kjæresten. En kjempegod gutt på 17, snart 18 år, som jeg har vært sammen med i 3mnd. MEN, jeg tar meg tid til å nyte dagen uansett, gjør det jeg skal, og gir meg selv motivasjon å sier alt blir bra til slutt, selv om det har vært sånn i hele 3 år. Håper det årdner seg for deg! Vi er flere som har det vanskelig, for å si det sånn..:)

18.03.2013 kl.16:09

Har det akkurat sånn nå. Det er helt grusomt, ingen forstår meg, det er som om alle er sure på meg, jeg klarer ikke å stå opp, jeg kan ikke gjøre lekser, jeg kan ikke rydde, orker ikke å være på pc'en mer en 30 min. Har bare lyst til å sette meg ned og gråte... :(

Nina

18.03.2013 kl.16:12

trist å lese alle de skadefro meldningene til Andrea!! Greit, hun har kanskje ikke verdens største selvsinnsikt og har fått mye rettmessig kritikk for å legge ut inspo bilder av radmagre mennesker og sin egen tynne kropp. Flere lesere advarte med rette vil jeg si, at kropp, trening og mat ble et feil fokus bloggen. Likevel syntes jeg ikke Andrea fortjener disse skadefro meldningene om han hun burde orke skole hvis hun orker å sminke seg. Det blir som å strø salt i såret. Jeg tror det er det siste Andrea trenger nå. Det er vel lov å ha det vanskelig?! Mange såkalte "perfekte" jenter gråter innvendig. Alle tror at de er så lykkelig bare fordi de er tynne og pene. Selvsagt har Andrea lagt opp til mye av dette selv også gjennom å skrive om klær, sminke, trening og alt annet som har med utseende å gjøre. Man skjønner at hun baserer mye av sin selvtillit på kropp og skjønnhet. Det er dømt til å gå dårlig fordi da trenger man hele tiden bekreftelse fra omverdenen om hvordan man ser ut, hvor pen man er for å føle seg bra. Til slutt er man bare et pent skall, med lite innhohold.

Mitt tips til Andrea er en real bloggpause alla Voe.

Tina

18.03.2013 kl.16:36

Få opp øya dine, Andrea! Du er nok en av norges rikeste 17 åringer, som disponerer penge til hva du vil. Hvor mange tror du har det slik? Du prioterer å trene isteden for å orke å sette inn en tallerken? Leser du lenger opp forstår du at det er sykt mange som har det slik,så ikke kom her og tror verden går under- dette er faktsik en del av den ordntlige hverdagen til folk flest!!

Sofie

18.03.2013 kl.16:57

Hei du, jeg har opplevd akkuratt det samme for ikke veldig lenge siden. Da gikk jeg også til rådgiver, men ble sendt videre til legen. Der fikk jeg beskjed om D-vitamin mangel, det er visst noe som er vanlig for folk fra 14 til 25 eller noe. Dette pleier å gå veldig ut over skolearbeidet dems. Så for å få meg i bedre humør og for å "fikse" dette dro jeg på apoteket og kjøpte d-vitaminer, ellers så kan man jo alltids prøve med de omega 3 fiskene (siden det er ekstra d vitamin i dem.) jeg vet ikke om du får noe ut av dette men uansett. lykke til og håper du blir bedre! <3 og en ting til, når tenåringer med allerede kraftige humørsvingninger får det blir det bare enda værre, jeg hadde det i ca to år.

Andrea

18.03.2013 kl.16:58

Kjenner en vennine som også sliter med det samme problemet. Hu har på MANGE vekkeklokker, og klarer å våkne, men bare sovner igjen selv om hu legger seg tidlig. Annbefaler deg å reise til legen din for å få skjekke hva det kan være, du taper ingenting på det :)

Du er ei flott jente Badendyck <3

B

18.03.2013 kl.17:03

Hei skjønner at det er tøft og det er bra du sier det, men hvorfor orker du å være så overfladisk og late som alt er bra? Legge ut bare sunne bilder og av treninga, når du ikke har energi? Hvorfor finne på ting med venner og i helger når du egentlig vet at du må slappe av? Stå på, men vær ærlig med deg selv og alle andre! Er stolt av deg, gjor de rette valgene!! Klem B❤

18.03.2013 kl.17:05

Du er klar over hvor feil det der blir. For det første så skriver du så mange ganger at du trener og at du får så mye energi av å trene, og her sier du det stikk motsatte. Du poster ofte blogginnlegg klokken 12 om natten og klager over at du er trøtt og sliten. For ikke så lenge siden trente du før du startet på skolen 8.15. Det blir bare feil. Beklgaer, men det blir bare veldig feil.

Du er nødt til å se ting i perspektiv. Jeg ble diagnotisert med bipolar lidelse i en alder av 15 år. og her kommer du å klager over at du er sliten og deppa. Hvis du er så jævla sliten og hvis du ikke klarer og gjøre ferdig alt skolearbeidet så slutt å væ med venner hele tiden. Priorier skolen. Jobb i helgene. Du går på Ullern på MK noe som vil si at du ikke har all verdens med lekser. Selvfølgelig er det kjipt at du føler det som du gjør, men du skriver det som om du er den enest her i verden. Og du forventer at en diagnose skal løse problemene dine. En diagnose kan gjøre det stikk motsatte. Ja, du får svar på hva som er galt, men det kan være noe veldig alvorlig som du ikke kan bli frisk av. Ingen videregående elever er motiverte til å gå på skolen. Det handler om viljestyrke og styrke til å ta seg sammen og gjøre den jobben som må til.

Anna

18.03.2013 kl.17:25

hardt liv ;-)

somi

18.03.2013 kl.17:37

Mulig du har mangel på D- vitamin?

Jeg hadde dett, har vært det hele skoleåret..... hatt 17-18 når jeg egentlig burde ha rundt 50....

NB: LES DENNE HER

18.03.2013 kl.17:38

du blogget jo bare for en stund siden om at du føler deg fantastisk?

18.03.2013 kl.17:40

Jeg hadde det akkurat sånn på ungdomsskolen. Orket ikke gjøre NOENting, og skjøv alle unna fordi jeg var så sliten og ikke orket og være med dem. Jeg var hos legen utallige ganger, men de fant aldri ut hva som feilet meg. Legene spurte meg ofte om forholdet mitt til mat osv, men jeg svarte aldri ærlig. Når jeg ser tilbake nå, ser jeg jo at jeg hadde spiseforstyrrelse og var veldig deprimert. Det var virkelig hardt, og jeg føler på mange måter at jeg gikk glipp av mye som andre gjorde fordi jeg var hjemme hver dag og ikke orket og være sosial. Har heldigvis blitt mye bedre, og har ikke lenger problemer med mat, men sliter fortsatt veldig med angst. Selv om det selvfølgelig kan være andre forklaringer på hvorfor du er sliten, vil jeg bare si at hvis du innerst inne vet at du ikke ikke har det bra med deg selv; skaff hjelp. Man trenger ikke klare alt selv.

18.03.2013 kl.17:40

Kanskje du er underernært med tanke på hvor tynn du har blitt? Om du ikke spiser nok i forhold til hva du spiser vil du bli slapp og uten energi, få fett og slitt hår, sove mye og være helt tappa.

Ida

18.03.2013 kl.17:49

oppmersomhetssyk er det du er

Martine

18.03.2013 kl.18:16

Vet hvordan du har det. Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke engang orker å puste, så helt plutselig slutter jeg bare å puste og klarer nesten ikke starte igjen. Kjempe ekkelt! Og plutselig havner jeg i en helt annen verden og det føles nesten som om hele kroppen sover, selv om jeg har øynene er åpne. Dette er noe som skjer når jeg sitter helt vanlig i sofaen uten å ha gjort noe serlig til aktivitet. For meg hjalp det å gå til legen som heldigvis ga meg svaret på hva som var galt, så nå vet jeg hva jeg må gjøre når det skjer. Håper alt ordner seg for deg også, Andrea :-)

moustachee

18.03.2013 kl.18:16

Du er ikke alene :/

MARIA

18.03.2013 kl.18:20

Ser at det er mange her som tenker at det er fordi du spiser sunt. Feil. Antageligvis fordi du spiser FOR LITE i forhold til hvor mye du trener. Og det er livsfarlig!

Zenia Victoria

18.03.2013 kl.18:23

Snak med din doktor! Han/hun vil helt sikkert kunne give dig noget hjælp.

Deltag i min give-away som indeholder to dior neglelakker, en Moroccanoil hårmaske og en Moroccanoil finisher! Kig forbi www.zeniavictoria.blogg.no

bakerybar

18.03.2013 kl.18:27

For å virkelig kjenne glede, så tror jeg du også må føle litt på den andre enden av skalaen. En dag vil du se tilbake og være glad for at du har møtt litt motgang. Det er på denne måten du vokser og du virkelig setter pris på de enkle tingene her i livet. Jeg var akkurat der du var (virker det som etter å ha lest innlegget ditt) de siste årene på videregående. Det blir bedre. Det blir nok ikke letter, men livet går videre. Du går videre. Og du kommer til å lære så uendelig mye av det. Du får ikke mer en du tåler, og jeg er sikker på etter at du har snakket med legen din at med tiden vil ting bli litt klarere. Jeg tror du forstår at etter 500 kommentarer at du ikke er alene. For å sette pris på det som faktisk er godt og kjenne igjen det, må du virkelig vite hva smerte er. Lykke til videre og snu det heller om til å tenke at du er heldig som i det hele tatt har muligheten til å føle det slik.. Du er ett helt velfungerende menneske med ett kompleks vesen. Go for it!

kaja

18.03.2013 kl.19:01

Hvoorfor flytter folk ut så sinnsykt tidlig, unødvenig når du like greit kan bo hos foreldrene, man skal jo bo alene resten av livet, så hvorfor stresse sånn med det da??;)

martine caro

18.03.2013 kl.19:03

hvorfor flytter du hjemmefra?

Camilla

18.03.2013 kl.19:37

Hi!

I have just had the same feeling a little ago. It was just terrible. But I think it is a good idea to see the doctor. I kept a break from all I usually did, really a break from all abort "everyday" and I have just started over. It has been so good for me! Hope you will get better :-)

Nice blog! I have just found it..

Live

18.03.2013 kl.19:39

Husk at det blir ikke bedre av dyre vesker og sko. Virker som om du shopper for å føle deg bedre, men husk at det kun er kortvarig glede. God bedring, Andrea.

kristina

18.03.2013 kl.19:49

det høres ut som noe som heter ME, eller postviralt utmattelses syndrom. jeg hadde det selv i fire år, det er et helvete. håper du kommer deg gjennom dette.

18.03.2013 kl.19:50

hvor mange dager fravær har du? :) håper det går bedre med deg etterhvert <3

Miriam

18.03.2013 kl.19:51

Jeg har ME og har hatt det i et år. Det høres ikke ut som du har det i og med at du sover såpass mye. Når man har ME har man ofte problem med å sove. Det kan være du er på vei til å få utmattelse så da bør du bare slappe av så mye som mulig. Jeg måtte slutte på skolen, men begynner og bli bedre nå.

Eline

18.03.2013 kl.20:01

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg.

var så sykt rart å lese, for det er nettopp sånn jeg har det.

anonym

18.03.2013 kl.20:02

Vet veldig godt hvordan du har det. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg sluttet nettopp på skolen pga dette. Jeg er totalt utmattet uten grunn, har ikke energi til noenting, uansett hvor lenge jeg sover. Rommet mitt bli verre og verre, får inkasso på regninger fordi jeg ikke klarer å få betalt dem, selv om det kun tar 5 min. En av grunnene til at jeg er utmattet er at jeg har mangel på B12, noe du også burde skjekke opp i! Har også mangel på jern. B12 tar du i sprøyte form hver 3mnd. (jeg tar hver mnd fordi jeg har stor mangel) Og jeg kan love deg, det hjelper! Det å faktisk vokne OPPLAGT, å ha lyst til å få noe utav dagen det er fantastisk. Det kan også være noe psykisk, så når du er hos legen så spørr om han kan henvise deg til en psykolog. Du aner ikke hvor mye det hjelper å få snakket ut om de dypeste tankene dine. Få system på ting som ligger å plager deg inni hodet ditt.

Håper du leser denne kommentaren! Har aldri kommentert på en blogg før, men når jeg så dette så kjente jeg meg sånn igjen, å det unner jeg ingen! Håper det fikser seg! :)

Emily Hillersøy

18.03.2013 kl.20:02

Jeg vet hvirkelig hvordan du har det og det du bør skjkke er blodprosenten din, jernverdi og hemoglobin opptaket i blodet. Det er vanlig for mange jenter å ha jernmangel i kroppen, og hvis du har veldig lav blodprosent altså jern som jeg har hatt i de siste to årene vil det gjøre deg veldig sliten og slapp og i noen tilfeller som i mitt veldig deprimert. Få dette sjekket sjappere enn sjappest med legen din!!

Vlera

18.03.2013 kl.20:19

Hei Andrea, jeg skjønner hvordan du har det og at det er helt forferdelig! Jeg er 12 år snart, jeg har hatt det samme som deg fra 3klasse - 6 . Jeg har fulgt bloggen din siden du begynnte å blogge! Og jeg vet at du er ikke sånn, du er et veldig godt menneske! Så jeg sier bare, god bedring :) Gladi deg, <3

Klem Vlera :) ♥

18.03.2013 kl.20:22

Unnskyld meg, men, jeg tror at du bare har lyst på oppmerksomhet! Altså, en som har me har ikke krefter til å ta permanent sminke, gå å trene hele dagen eller gå ut å ta outfitbilder. Jeg tror at u egentlig bare innbilder deg ting. Du burde tenkte deg om neste gang du deler et slik innlegg.

Tina Krogstad

18.03.2013 kl.20:34

Trenger virkelig hjelp nå.. har et stort problem på bloggen min, Kan noen hjelpe meg? :'(

Helene

18.03.2013 kl.20:41

Er du fortsatt sammen med Aksel ?

Vilde Halvorsen

18.03.2013 kl.20:43

Det kan ha noe med treningen å gjøre. Jeg husker jeg trente altfor ofte, ble helt avhengig av å trene, spiste kanskje 750 kcal om dagen, fordi jeg ville være "sunn". Da blei jeg så utslitt at kroppen min ikke orket mere, klarte ikke yte noe på treningssenteret, klarte ikke fokusere i timene på skolen, gjorde ikke lekser, satt bare i senga mi og så på tv hele dagen. Jeg gikk også fra å ikke trene i det hele tatt til å trene fem dager i uka.

Det kan hende at dette er noe av det samme som skjer med deg. At kroppen din rett og slett trenger mere næring gjennom kostholdet, mer restutisjon. Ikke nødvendigvis mindre trening, men ta mer utnytte av pause dager og spis mer, frokost, lunsj, middag og kvelds!

Nå trener jeg fem dager i uka og spiser mer, og kroppen min har det bra igjen ;-)

Lykke til videre :)

Perrine L

18.03.2013 kl.20:44

Hi, I' m belgian. Can you just to post an artikel over your workout and what do you do after your run? Please.. I really want lose some weight... :)

Jente fra bergen :)

18.03.2013 kl.21:40

Hei du :) jeg tror jeg vet akkurat hvordan du har det, det du skriver beskriver hvordan jeg hadde det en liten stund tilbake. Jeg var helt utslitt, slet på skolen og det sosiale, jeg begynte på ny skole og slet veldig med å fÅ meg nye venner, i mange friminutt satt jeg bare for meg selv bak pcen osv. Hver morgen da jeg stod opp gledet jeg meg bare til dagen var over slik at jeg kunne få sove igjen. Jeg levde ikke, jeg overlevde bare. Jeg hadde egentlig ikke lyst til noe som helst, men jeg er helsigvis aktiv i organisert idrett og det var på en måte min "escape from reality" jeg kunne gå på treninger og være med lagkamerater og tulle og ha det morro. Jeg har superhøyt fravær og blir veldig stresset av det, i høst måtte jeg faktisk sykemelde meg en uke fordi jeg var så fysisk og mentalt utslitt. Jeg tok kontakt med legen og hun har virkelig passet på meg, og jeg var der ca en gang annenhver uke for å snakke, jeg hr nå fått plass hos en psykolog og har gått der 2 ganger nå. Heldigvis så begynte ting å snu seg rundt for ca 1 1/2 mnd siden og jeg føler meg mye bedre nå, smiler mer og føler meg mer oppegående og er ikke fullt like trøtt som det jeg var.

Ser at folk skriver at det kan være pga endret livsstil, men det tror jeg absolutt ikke. Jeg vil anbefale deg å fortsette å spise sunt og å trene og det er viktig å sette deg mål for dagene og å ha noe å jobbe for. Trening kan være redningen din! Sørg for å ha struktur på dagene og å ha daglige rutiner slik at du ikke ligger i sengen hele dagen, det er viktig å smile og å tenke at du er flott og at du skal ha det bra! Jeg håper for all del at du kommer deg ut av denne vonde perioden slik som meg, jeg trodde ikke jeg kom til å ha det så bra igjen men jeg er på god vei til å bli lykkelig igjen :) stå på jente!!

ingrid

18.03.2013 kl.21:43

Hei Andrea!

Du sier du er veldig sliten og har null energi.

akuratt det skjønner jeg ikke. For hvorfor driver du å skryter av at du har harde styrke treninger og slikt? vært greit om du hadde svart. for da forstår jeg bedre....

Gabriella

18.03.2013 kl.21:46

Hei! I hope you feel better. Sometimes It's good to cry...relieved. You are not a panic disorder?

Simle a lot :) :) Good evening to you :) Gabriella form Hungary

Berit-Johanne Stokke

18.03.2013 kl.21:52

Hei, Andrea! Håper alt ordner seg for deg!

Vet slike stunder kan være veldig tunge, men husk du er ikke alene om dette. <3

Albert r t

18.03.2013 kl.22:14

Kanskje du har cøliaki altså glutenallergi:) prøv å spis glutenfri mat i 4 uker kanskje du merker forskjell :)

Oda

18.03.2013 kl.22:20

Hei, Andrea! Høres ut som en j**lig situasjon du er oppe i. Jeg opplevde noe lignende for noen år siden, i 9.-klasse. Jeg var konstant lei meg og utslitt. Det ble mye fravær og jeg endte opp med å få stryk i et fag. Heldigvis var dette 1. termin og 'bare' 9. klasse. Jeg følte at jeg var deprimert og uten venner(gjemte meg på do i friminuttene)

Jeg har inntrykk av at du har mange gode venner rundt deg og selv om du føler at du dytter de vekk, vil de som virkelig bryr seg være der for deg og støtte deg på veien. Det er jeg helt sikker på! :) Alle har sine perioder der de ikke er på topp, og jeg vet ikke hva eller hvordan, men jeg ble bedre. Jeg fikk tilbake gamle venner og fikk nye etterhvert. Heldigvis, for det er fryktelig kjipt å føle seg som du gjør nå.

Håper legen kan hjelpe deg, og hvis ikke; Vit at det blir bedre, uansett hvor mørkt det ser ut. Stå på og håper du får energien tilbake. Du er en flott blogger og jeg tviler ikke på at du også er et flott menneske ! :)

Naruemon

18.03.2013 kl.22:30

Du har jo prøvd hardt å gå ned i vekt, du trener ganske mye og du spiser mye sunt.. Kanskje du ikke er så vant med å trene mye samtidig som du spiser sunt, prøv å trene like mye som du gjør men spis mer! :-)

Maria

18.03.2013 kl.22:44

Det kan hende du trenger jern og c-vitamin. Søstra mi har akkurat det samme, hun har vært hjemme en del dager i det siste. Og hun er veldig slapp. Så hun tok en blodprøve og fant altså dette ut. Du har også presset deg ved å trene så det kan også skyldes det.

~håper alt ordner seg:)

M

18.03.2013 kl.22:58

Hei! Har vært i akkurat samme situasjon som deg før. 0 energi og dritt oppførsel - var rett og slett ikke den gamle meg. Grunnen var ''allergisk'' reaksjon på p-piller, iform av humørsvingninger, lett irritasjon, lett såret og dritt lei alt og alle. dette gikk dessverre over en laaang periode, før jeg kom på tanken at det kunne vært pillene. Jeg byttet, og det ble en stor positiv forskjell! Kanskje dette også gjelder deg. Det er ikke uvanlig ;)

oda

18.03.2013 kl.23:01

håper det snart går bedre med deg, <3 stoor klem!

meg:)

18.03.2013 kl.23:13

Hei Andrea!

Jeg har det på akkuratt samme måten. Har ikke energi til noen verdens ting. Kommer meg rett og slett ikke opp om morgenen. Har også snakket masse med både rådgiver og rektor på skolen min, men jeg kommer ikke fram til noe som kan hjelpe meg. De begynner å tro at jeg ikke trives, ikke har venner etc, men det som er så rart er at jeg trives kjempegodt på skolen, har nok av venner og har ingen problemer med verken skole generelt eller noenting. Men bare det å komme meg opp om morgenen er et stort problem, jeg tenker; I morgen, da skal jeg opp. Men så blir det nok en dag hjemme i sengen. Jeg går i 10. og kan rett og slett ikke få IV i fag, jeg risikerer faktiskt å ikke komme inn på vidergående skole. Men hva skal jeg gjøre når jeg ha null og niks motivasjon?

Det er litt godt å høre at jeg ikke er den eneste, at det fins også andre som har samme problemet. Håper du kommer deg ut av denne perioden, unner ingen det der...

Stor klem! :)

A

18.03.2013 kl.23:47

Alt kommer til å gå bra! Jeg har hatt noe lignende. Det jeg trengte for å bli bedre var bare litt tid for meg selv, sånn til å bare være med meg selv og "huske" igjen hvem jeg er og hva jeg faktisk har lyst til! Jeg tror vi får det vanskelig når vi slutter å høre på oss selv, den stemmen "inni oss", vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det er vanligvis ikke noe svært, men noe ganske enkelt som plager oss, men når vi ikke hører etter blir ting værre og værre. Klarer du å komme på noe i livet ditt som ikke er sånn som det var før? Noe som ikke passer deg? Noe som plager deg? Noe du ikke er ærlig om, eller noen du ikke er ærlig med?

Det komme sikkert til å løse seg snart, ting gjør vanligvis det! :D Ingenting varer evig. Og du kommer nok til å ha det enda bedre etterpå <3

Anette

19.03.2013 kl.00:25

Høres ut som at du er utbrent... :( Håper det går bedre med deg snart!

Juli

19.03.2013 kl.00:32

Tøft skrevet av deg, og fint at du tør å innrømme det. For her er det nok flere som kjenner seg igjen! Jeg tror nemlig det er ingenting i veien med deg, jeg tror du bare har truffet veggen. Grunnen til at du har truffet veggen kan være fordi du har for mye på deg, du føler forventningen til deg selv og de forventninger folk setter blir for høye og uoppnåelige? Da kan fort dumme, triste, irriterende tanker svirre rundt i hodet. Du er sliten fysisk, du er sliten psykisk. Du faller nedpå, føler deg deprimert, du vil være alene, men samtidig ha noen der som virkelig bryr seg, frustrerende.. Det har neppe noe med kostholdet ditt å gjøre. Her har du et lite tips kanskje: Hvil ut i helgene, sov godt ut.. Kvalitetstid for seg selv er veldig viktig. Dette klarer du! Ett friår fikk meg til å møte veggen flere ganger i løpet av en viss periode, føler meg fremdeles sliten og nedpå. Alt er kjedelig, slitsomt og negativt. Jobb, mas, stress, trening, døtid, kjefting, aner ikke hva jeg vil bli. Heldig er du som bor ute, men det er også slitsomt med tanke på oppvask/rengjøring. Denne opplevelsen vil du nok bare vokse på. Dette går seg til. Det kan bare gå en vei, jeg har troen på deg :) Dette går fint, dette klarer du!

J

Caroline Denise

19.03.2013 kl.01:40

Jeg har det AKKURAT slik som du har det. Helt likt. Mye fravær, går vg2 og er i fare for å kanskje få ikke vurdert, bare at jeg har hatt kraftige søvnproblemer og når jeg først sover nå kan jeg på en måte ikke få nok. Jeg tror nok det er depresjon. Du skriver jo at du vil sove og det er bedre enn virkeligheten, da er jo det et tegn på at du ikke trives om dagene. Håper virkelig du klarer å få orden på dette. Gjerne send meg en melding på fb, eller mail eller hva som helst! <3

Gleder meg til sommeren, da pleier ting å bli litt lysere på alle måter.

Har ikke vært innpå bloggen din før, men den var veldig fin. Jeg håper du vil lese kommentaren min selv om du har veeeldig mange kommentarer på dette innlegget <3

Klem fra meg, du er ikke alene <3

Aurora

19.03.2013 kl.02:55

buhu

Julie

19.03.2013 kl.05:28

Det som ikkje dreper deg, gjer deg berre sterkare <3

helene

19.03.2013 kl.07:34

Kan du vær så snill å lage et innleg hvo du forklarer steg for steg hvordan man legger ut en video på youtub? VÆR SÅ SNILL :)))

Anonym

19.03.2013 kl.08:19

Jeg hadde lignende symptomer i akkurat andre klasse på vgs. Viste seg at jeg hadde lavt-stoffskifte. Orket absolutt ingenting. Gjennomførte og kjempet for at karakterene skulle holde seg oppe. Skaff deg en hjelpelærer (?). Snakk med legen, hvis du ikke er tilfreds med svaret - finn en ny en. Tok med 6 mnder å finne ut av det pga legen trodde jeg var tenåring som likte å skape drama. Til slutt orkert ikke faren min å se meg sånn mer og slepte meg til Volvat. Vet ikke hvordan forholdet til foreldrene dine er, men hvis det er nærme, kan det være at du savner hjemmet :) God bedring!

oda emilie

19.03.2013 kl.08:52

Greit å høre at det ikke er bare meg som har det sånn. Jeg hadde det sånn i ei lang stund, gikk til psykolog en gang i uken, fikk påvist alvorlig depresjon... men alt er bedre nå. Ta tiden du trenger, og det du går gjennom nå er ikke unormalt.

GRY

19.03.2013 kl.10:14

Som nevnt i flere kommentarer så bør du ta kontakt med lege, ellers så anbefaler jeg deg å lese ei bok som alle ungdommer burde ta fatt i dette alltid eskalerende prestasjonssamfunnet vi lever i:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5416128&rom=MP

Lykke til og god bedring :)

Silje

19.03.2013 kl.10:16

Du lider ihvertfall ikke av en depresjon, det er mye mere alvorlig enn som så. Å konstant være sliten, trøtt og lei er kun ett av symptomene på depresjon, men som sagt...depresjon er noe man ikke skal ta for gitt. Da går du rundt i flere måneder, gjerne år og, og kun ser svart. Ingenting gir mening, ikke livet heller. Alt som skjer er bare negativt og du klarer ikke finne glede i noe som helst. Man holder seg helst bare inne for seg selv i mørket fordi man ikke har energi eller ork til å være med noen. Livet har ingen positive sider og du skjønner egentlig ikke helt hvorfor du i det hele tatt orker å leve.

Det er ihvertfall sånn jeg hadde det da jeg var på mitt verste. Har slitt med depresjon siden jeg var 12, altså 6 år, men da jeg begynte på videregående gikk jeg helt i bakken og brukte et helt år på å kun ligge hjemme i senga mi med gardinene trukket for. Det er helt jævlig, og jeg oppfatter det ikke som at du har det sånn overhodet. Mest sannsynlig er det bivirkninger som følge av den nye kosten din eller noe, men depresjon er det ihvertfall ikke. Det er MYE verre enn som så. Du har det egentlig jævlig greit, du.

Vilde

19.03.2013 kl.10:23

Prøv å få orden på døgnrytmen din, spis deg mett regelmessig, tren (men ikke for mye). Konsentrer deg om deg selv og skole. Prøv å rydde og holde det ryddig, og fiks det nødvendige sakte men sikkert så du kommer ajour. Det vil søite deg ut mer og mer jo lenger du utsetter ting du vet du må gjøre en gan uansett. Ikle stress. Og til slutt; snakk med noen. Det ordner seg:) Bare ikke la deg synke.

Karina

19.03.2013 kl.10:46

Rett etter jul fikk jeg påvist dysmorfofobi, kan godt være det du også har, men rart om du skulle få det nå, siden det er en depresjonssykdom for mørketid.

levmk

19.03.2013 kl.10:58

Sjekk ut levmk.blogg.no og hjelp oss med å beholde linja vår!

Kristine

19.03.2013 kl.11:10

Hei, jeg synes du burde dra på et meditasjonskurs. Har hørt masse om det og skal prøve det ut selv, siden jeg føler meg så utrolig sliten hele tiden. Meditasjon skal hjelpe deg å få ro i sjelen og orden på tankene. Vet ikke om deg, men for meg høres det helt perfekt ut.

Stine

19.03.2013 kl.12:00

Ble på en måte litt glad når jeg leste dette, for da kan jeg føle at jeg ikke er alene. Jeg har det akkurat sånn som du. Kommer meg ikke på skolen, selv om jeg har lyst, det går bare ikke. Tør ikke sjekke fraværet. Har vært oss doktoren, og har vært syk, men jeg vet ikke hvordan det skal gå..

Camilla

19.03.2013 kl.12:15

Dette klarer du! Jeg har hatt samme problem i mange år nå. Jeg er 20. Og det begynte når jeg var 16. Har skyvet vekk alle vennene mine. Og nå sitter jeg igjen, og lurer på om noen kommer til å merke at jeg er borte den dagen jeg dør. Så for all del, ikke skyv de fra deg, gjør alt du kan, hold hvertfall på noen av dem! Jeg har fått diagnose da, og jeg får hjelp. Men kommer nok aldri til å klare å gå på skole igjen. Det dummeste jeg gjorde var å slutte.. For det er et enda større press, og vite at man ikke har penger til å betale regningene sine. Eller kunne leve et annet "normalt" liv til en 20 åring.

Helene

19.03.2013 kl.12:33

Høres nesten ut som om det kan være lavtstoffskifte! En kompis av meg gikk igjennom det samme, og gjør det enda etter han fikk diagnosen :-) God bedring, kjære deg!

Nina

19.03.2013 kl.12:58

Silje, hvordan vet du at Andrea har det jævlig greit????! Hun hadde vel ikke skrevet om at hun var på bunnen hvis hun hadde det bra. Jeg tror Andrea fint kan ha den depresjon. Hvorfor ikke? Jeg har hatt depresjon flere ganger og det må ikke vare i flere år for at man kan kalle det depresjon.

Typiske kjennetegn på depresjon hos ungdom er:

Dårlige skoleresultater

Tilbaketrekking fra venner og aktivitet

Håpløshet, sinnesutbrudd

Overreagering på kritikk

Rusmisbruk

Autoritetsproblemer

Selvmordstanker

generelle kjennetegn både for voksne og ungdom:

Betydelig vekttap eller vektøkning

Søvnløshet eller økt søvnbehov

Rastløshet eller passivitet

Tretthet og mangel på energi

Selvbebreidelse og skyldfølelse

Nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg

Tilbakevendende tanker om døden

Kilde: www.lommelegen.no

Helen

19.03.2013 kl.13:02

Jeg hadde det sånn i en periode, men hvor lenge har det egentlig vart? Jeg har hatt det i et halvt år og er ikke den jeg var før. Helt til jeg begynte med diverse urtemedisiner, noe for fordøyelse, annet for søvn og diverse andre ting som vitaminer etc. Men du skal vite at det ER lys i tunnelen, du må bare "våkne opp" først. Jeg har blitt mye bedre etter jeg begynte på de urtemedisinene. Det beste hadde vell ikke vært om du hadde fått en diagnose, men blitt frisk! Du kan jo kanskje dra til en som spesialiserer seg på utmattelse symptomer?

Håper du blir bedre vertfall :)

Thea H

19.03.2013 kl.13:06

Hei Andrea! Det er trist å høre at du ikke har det bra, jeg håper du blir bedre snart. Prøv og slapp godt av i ferien. Jeg følte på meg i dag at jeg skulle dele noen bibelvers med deg. Dette er noen vers som har hjulpet meg/hjelper meg veldig mye når jeg har det tungt, er sliten og ikke føler jeg passer helt inn. Håper det kan hjelpe litt for deg også. :) God bedringsklem <3

I dag vil jeg fortelle deg at du er verdifull og høyt elsket av din himmelske Far. Ta i mot Hans godhet i ditt hjerte og du vil erfare at ditt hjerte vil flyte over av takknemmelighet.

Gud er vår tilflukt og vår styrke,

en hjelp i nød og alltid nær....Salme.46.2.

Fil.4.13

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

Josva 1:9

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»

Salme 37:5 Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Jesus elsker DEG Andrea

19.03.2013 kl.13:10

http://andreabadendyck.blogg.no/1309310739_nyt_livet.html følg dine egne råd

Line Victoria

19.03.2013 kl.13:11

Jeg har hatt ME i snart fem år, altså siden jeg vart 14 år..

Så jeg forstår godt hvordan du har det! Kjempe lurt å dra til legen for å undersøke hva det er..

Håper virkelig ikke det er ME, det unner jeg virkelig ingen!

Jeg er stort sett sengeliggende, og jeg fikk ME etter kyssesyken.

Om du har kyssesyken, så ta det med ro og hør på hva legene sier. Jeg hørte ikke på hva legen sa, og det er grunnen til at jeg fikk ME.. Du må lytte til kroppen og kroppens signaler om at det er nok :-)

Tenk positivt og bruk den lille energien du har på positive ting!

Krysser fingrene for deg :-) God bedring,

19.03.2013 kl.13:48

Åh, kjære fine Andrea. Håper virkelig det ordner seg for det! Jeg vet akkurat hvordan du har det og akkurat det der er ikke lett.. Stay strong! <3

Martine

19.03.2013 kl.13:51

Men å trene hver dag, det har du energi til? jaha ja :)

Hilde

19.03.2013 kl.13:58

Hei Andrea! Jeg har hatt ME i 3 år nå, og har det akkurat sånn. Det begynnte med at jeg kastet mye opp, men så fant jeg ut at jeg var utmattet også. Da gikk jeg til leg, og så fikk jeg diagnosen ME. Slik som du har det er nesten akkurat slik som jeg har hatt det, så det høres litt ut som du har ME. Men uansett hva det er så er det bra at du går til legen, for det er bedre å hvite hva som feiler deg slik at du muligens kan fikse det. Men utenom det, så vil jeg bare råde deg til å slappe av, ikke tenk på noe, og ikke ha for store forventninger til hva du kan klare. Det er veldig viktig at du ikke legger for stort press på deg selv. Og jeg vet at du liker og trene og sånn, men nå når du har det slik er det lurest å legge det på hylla en periode. Håper det blir bedre, klem fra Hilde <3

19.03.2013 kl.14:18

Du burde kanskje sjekke om du har fått glutenalergi. En i klassen min har det, han var borte i flere uker fra skolen fordi han ikke hadde noe energi til å gjøre noen ting, så han testet seg for gluten, og det var det han hadde. Bare en ide'. Men god bedring! Håper du finner ut av hva som er problemet!

karete

19.03.2013 kl.14:26

Hei Andrea! Jeg kjenner meg igjen. Jeg hadde en periode der jeg ikke orket og stå opp. Ville bare sove. En dag tok jeg meg selv i og vere så sliten, så utmattet at jeg måtte tenke på og gå i dusjen. Jeg ville hoppe i dusjen.. men jeg orket ikke. Men jeg måtte. Jeg skulle på jobb og jeg stinket. En halv time før jeg skulle på jobb dro jeg ræva mi ut av senga og hoppa i dusjen. Til og med det var et tiltak. Og vaske seg ren var et tiltak. Leiligheten så ikke ut, jeg heller orket ikke og sette de skitne tallerkenene i oppvaskmaskinen. Og slik var det, for en stund. Helt til jeg en dag, våknet, så meg selv i speilet. Og jeg likte ikke det jeg så. Jeg likte ikke at jeg tenkte at jeg ikke hadde NOE og stå opp for. Så jeg sto opp, jeg dusjet, jeg vasket, ryddet og dro på trening. Men etter noen dager virket alt som et tiltak igjen. Og jeg heller har ikke peiling på hva jeg skal gjøre med det. Nå ligger jeg i sengen igjen. Jeg sliter med og stå opp. Hva er grunenn?... Jeg håper du finner ut av det, at du får det bedre og at du kommer deg ut av denne perioden. For det er ikke godt og ha det slik. Du vil så gjerne men du bare orker ikke. Har alltid tenkt på deg som en heldig jente. Som en jente som får til det hun vil. OG det trur jeg enda at du kan. Lykke til Andrea! Ønsker deg alt godt! Du er ikke alene :)

Vilde

19.03.2013 kl.14:42

Kjenner jeg kjenner meg veldig igjen. Har dratt til legen MANGE ganger for å finne ut hva det er. Tatt mange blodprøver osv.. Jeg er sliten, har ikke ork til å gjøre noe som helst, kommer meg ikke på skolen (selvom jeg tenker kvelden før jeg legger meg at jeg skal klare det denne gangen). Jeg fikk tilbake prøver på at jeg hadde lite med jern i kroppen, lite blod og manglet A og D vitaminer. Har nå spist sunt og tatt tabletter, men er fortsatt like sliten. Så jeg aner ikke hva som er galt.

Eva

19.03.2013 kl.14:52

Andrea, du har endret din livsstil og dette er tydeligvis tungt for kroppen. Det viktigste er restutisjon, du er nødt til å hvile etter du har trent. Ta en dag hvor du tvinger deg selv til å jobbe med lekser og gå turer med hunden din. Frisk luft, sett alt du skal ned på en liste og fjern de fra hodet. Se på det og se om det er noe du kan gjøre! Du vil merke at skuldrene blir lettere. God bedring, slapp av. Jeg har vært der selv...

Martine

19.03.2013 kl.15:05

Kan være mangel på vitamin B12, det finner man ut ved å ta blodprøver :)

19.03.2013 kl.15:22

uff da :/ god bedring. Men kanskje du rett og slett spiser for lite og trener for mye. jeg har slitt med litt spiseforstyrrelser og nå begynner det å bli bedre men de dagene jeg spiser litt for lite og tenker på masse er jeg bare utrolig slapp og orker ikke gjøre noe. men med en gang jeg spiser litt ( noe sunt) blir det bedre.

19.03.2013 kl.15:33

Du orker ikke å sette inn noe i oppvaskmaskinen, men du orker å dra og fikse øyenbryn? lol

Siri

19.03.2013 kl.15:39

Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan du har det, nettopp fordi jeg selv har vært på samme stadiet. Ved å lese bloggen din i det siste har jeg fått med meg at du har blitt veldig opptatt av å trene og spise "riktig". For å være ærlig tror jeg ikke det er bra for deg. Det vil være usunt i lengden, det har vi beviset for i dette innlegget. Når man konstant går rundt og tenker på hva man spiser og hvordan man ser ut, så utmatter det deg fullstendig for det første, og for det andre så bryter det ned selvtilliten din. Utifra "inspirasjons"-bilder du har lagt ut her på bloggen, så har du dessverre ett usunt forhold til mat og trening, enten du innser det selv nå eller ikke. Det er veldig vanlig, og jeg har også vært akkurat sånn. Jeg er overbevist om at du ikke finner ekte lykke i å hele tiden gå å tenke på hva man ikke skal spise og når man skal trene, om man har trent nok osv, uansett om kroppen din blir "fin" eller ikke. Det er ikke sunt, og det gjør så utrolig mye med både humøret ditt, og hvordan du er. Jeg er enig i at det er viktig med ett sunt kosthold, men å være så opptatt av det som det du har vært i det siste er det motsatte av sunt.

Jeg tror lykken din kan komme tilbake fortere enn du aner, du må bare slutte å være så opptatt av å skulle forandre deg kroppsmessig eller hva det er du vil. Spis det du har lyst på, ikke verken press eller tving deg selv på ett bestemt kosthold. Ikke gå rundt å tenk hele tiden på hva du skal og ikke skal spise, ikke tenk at "sånn skal jeg se ut", ikke vær så opptatt av ha den flateste magen. Du er nydelig akkurat som du er, og du trenger ingen kostholdsplan og timesvis på treningsentret hver dag for å opprettholde det. Du må begynne å se på deg selv mye mer positivt. Du har en nydelig kropp som SÅ mange jenter er missunnelige på, og jeg håper du en dag i nærmeste fremtid kan stelle deg foran speilet og bare være fornøyd med det. Som sagt, du sliter ut deg selv med alt fokuset på å forandre deg. Jo mer du tenker det, jo dårlige selvtillitt får du, det er faktisk helt sant.

Jeg håper det ordner seg for deg Andrea! Det er supert at du skal oppsøke lege, det kan hjelpe deg mye. Husk å drikk mye vann, spis godt, og legg av deg forestillingene om å hele tiden være så sunn. Så fort du gjør det, vil du miste 100 kg fra skuldrene dine, det er helt sant.

Klem leser <3

Camilla

19.03.2013 kl.15:41

Du er for tynn og du må begynne å spise mer..

Kamilla

19.03.2013 kl.15:55

Pass på å få i deg nok jern og vitaminer, drikk mye vann og legg deg et par timer tidligere. Er mange som føler det sånn, spesielt om vinteren da det er kaldt ogsånn :)<3

Andrea

19.03.2013 kl.16:11

Herregud, så tragiske kommentarer. Gi faen i å si at dere har hatt det på akkurat samme måte osv. Who the hell cares? Blir ikke bestevenn med ho av den grunn, fordi dere liksom har noe fil felles! hahahhaah

19.03.2013 kl.16:30

Drit i å kommentere frekt alle sammen! Istedenfor å bruke tiden deres på det så kan dere tenke på dere selv og deres egne problemer! :)

Digger bloggen din! Hvordan går det nå tre dager etterpå? Hadde vært fint å lese..:)

Silje

19.03.2013 kl.16:51

Ønsker deg god bedring :)

Celine

19.03.2013 kl.16:54

Spis rikitg og spis deg mett! Jeg vet hvordan det er å ville være sunn, trene masse, leve på kun avokado, cherrytomtater og rugsprø. Det vi glemmer da er at kroppen trenger brød og andre karbohydrater for å få energi. Brød er også mat for hjernen. For oss som er 18 er det så mye som skjer både på skolen og utenom at man trenger de karbohydratene vi prøver hardt å la vær å spise, hvis ikke går vi under.

Marita Andersen

19.03.2013 kl.16:58

Ikke for og gjøre noe verre for deg, med alt du skrev over her minner meg om ME, det er ikke bra, men det er noe man stortsett kommer seg gjennom :)

Du får passe på og hvile og slappe av og bruke den tiden du har litt energi veldig godt, i stede for og annstrenge deg for og komme deg ut med venner og bare '' henge og slenge'' heller få venner hjem til deg som faktisk kan hjelpe deg hvis du ikke orker også så du kan bruke den lille tiden du kanskje har med enrgi godt !

Får håpe du deler med oss hva det er hvis du får vite noe, masse god bedring<3

Julie

19.03.2013 kl.17:06

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Jeg sovner ofte i sofaen elns etter at jeg kommer hjem fra skolen blandt annet...

Lene

19.03.2013 kl.17:14

Har hatt det akkurat som du beskriver, og jeg ble diagnostisert med depresjoner og angst - til tross for at jeg hadde gått til terapi et par år. Det er viktig å huske at like symptomer ikke er samme diagnose og omvendt, men du burde absolutt ta det på alvor. Selv prøver jeg å fullføre andre klasse for andre gang, og det er langt lettere etter sju-åtte måneder uten skole, hvor behandling og ting som gleder meg har vært i fokus. Mitt beste tips til deg er å prøve å komme deg opp hver dag for å få frisk luft. Du trenger ikke være flink og perfekt pike, men bare få frisk luft. Det er gull verdt!

Gleder & Utfordringer

19.03.2013 kl.17:15

Jeg er ny i bloggverdenen !! Sjekk ut bloggen min :)

http://glederogutfordringer.blogg.no/

Anna

19.03.2013 kl.17:26

Masse god bedring Andrea, og bli bra snart :-)) Føler litt det samme av og til, liksom at jeg ikke har nok overskudd til overs for ting som burde blitt gjort... og det er virkelig ikke gøy :-((

Stå på, og vær sterk, så ordner det seg nok Andrea! Jeg elsker bloggen din, og har lest den lenge nå og du er en utrolig vakker jente som mange setter stor pris på...<3 :)

Varme klemmer fra meg til deg! ^^

Daniela

19.03.2013 kl.17:43

Hele halvåret før jul, var jeg akkurat sånn som du beskrev nå. Det eneste jeg ville var å ligge på sofaen, og jeg ble helt utslitt av å bare gå opp en trapp. Jeg hadde null energi til å gjøre noe, og da vi oppsøkte legen fikk jeg diagnosen diabetes. Be legen din om å måle blodsukker! Ikke sikkert det er samme greiene, men ble selv veldig overasket over diagnosen min. Nå fungerer jeg akkurat som normalt.

Og en ting til..diabetes fororsakes ikke av for mye sukker. Jeg trente opp til 4 ganger i uka, spiste normalt, (drakk VELDIG mye) og var på 50 kg da jeg ble lagt inn. Den tiden der tapte meg helt for krefter.

19.03.2013 kl.18:14

men du har bare ett av symptomene til depresjon.. og det betyr ikke at du har det bare fordi at du liker å sove, og ikke har noen motivasjon.. sjekk det før du sier noe.

Maren

19.03.2013 kl.18:25

Hvis det er veldig rotete i leiligheten, kanskje du bør ringe en vaskehjelp? Det hjeper alltid å ha det ryddig rundt seg! Og hvis du ikke orker å rydde selv akkurat nå, er det jo ikke noe galt i å få litt hjelp? :)

19.03.2013 kl.18:39

det kan være noe så enkelt som overtrening. det har skjedd meg flere ganger og da har jeg følt meg slik som du beskriver. god bedring uansett <3

Ida

19.03.2013 kl.18:45

Hei Andrea ;-) Hadde akkuratt det samme problemet som du har mamma måtte vekk meg 07.30, men du kan jo tro om jeg kom opp. Jeg l der helt til 8 og da hadde jeg selvfølglige bare 20 min på meg. Hvis det er de samme som jeg har så er de jern mangel. Du går på piller og blir skjekket gjevnlig av legen (Dette varer i månder. (Kommer ann på hvor lavt du er nede)). Det hjelper virkelig, men de tar et par uker før det hjelper, men etter det så er du oppe litt tidligere for hver uke som går. Nå har de gått litt mer en 4 mnd. for meg, og jeg har sluttet og nå merker jeg svært lite til det ;-)

kristine

19.03.2013 kl.19:25

føler akkurat det samme.:/

Ka

19.03.2013 kl.19:47

Kanskje har dette en sammeheng med flyttingen? Mange opplever det sånn når de flytter hjemmefra

Katrina...LES

19.03.2013 kl.20:09

Hei! Jeg synes du burde prøve MEDITASJON. Det skal roe sjelen din og rydde opp i tankene, gjøre deg mindre sliten og stressa. Jeg skal prøve å gå på et meditasjonskurs selv, siden jeg føler meg akkurat sånn som deg, og har mye fravær... Kan hende du har en type utmattelses syndrom? En jente i klassen min har det, og hun har sluttet helt på skolen nå. Det er en sånn sykdom hvor man bare er sliten hele tiden.

Vårin

19.03.2013 kl.20:18

Utrolig trist å høre.. Håper du finner ut av det, slik at du kan jobbe deg opp igjen! Husk at alt ordner seg til slutt! <3 masse god bedring

Maria

19.03.2013 kl.20:34

når jeg leser at folk skriver at du må få stilt en diagnose blir jeg faktisk litt provosert. jeg sier ikke at du ikke har noen diagnose, men jeg vil også si at jeg har følt det på samme måte flere ganger, men det går som regel over. du har mye ansvar, du går på skole, du driver med russbuss(regner jeg med), du har hund, egen leilighet og på toppen av det har du begynt å trene mye. det er ikke rart du er sliten, det er en helt naturlig reaksjon. det kan være et så enkelt svar som at du trenger å spise mer, eller legge deg tidligere om kveldene. alt ordner seg, og du trenger ikke å få stilt en diagnose for at ting skal blir bra:) jeg sier ikke dette for å motsi at du har en diagnose, men for å fortelle deg at det absolutt ikke trenger å være det. du er ung, og du har mye ansvar - du er rett og slett veldig flink, det skal du virkelig ha! håper alt ordner seg for deg

MIEE

19.03.2013 kl.20:40

kanskje det hadde hjulpet å bo hjemme og ikke hatt en egen hund å ta seg av? Du prøver å vokse opp mye fortere enn det du skal. Du gjør jo også veldig mye hele tiden, så bare slapp av. Dropp noe.bare slapp av,og ikke vær så overlegen

19.03.2013 kl.20:42

Har akkurat det samme...... har 4 innleveringer til fredag, og jeg har ikke startet med noen av dem enda.. Det er ikke første gangen jeg ikke leverer innleveringene mine eller møter opp uforbredt på prøver/ framføringer.. Jeg går første året vgs helse og sosial.. jeg trives ikke med linkja og skal ta omvalg neste år. Jeg er veldig skolelei og likevel søkte jeg studiespess.. er veldig redd for at jeg ikke skal komme meg gjennom.. jeg er bare så utrolig sliten av lange skoledager og lekser når jeg kommer hjem... jeg måtte slutte på taekwondo som jeg har drevet med siden andre klasse fordi jeg ikke hadde tid eller ork til å trene 2 ganger i uka.

Siri Krigsvoll Andersen

19.03.2013 kl.20:55

Så leit at du sliter for tiden. Jeg kjenner meg desverre så alt for godt igjen og det eneste jeg kan råde til er å ikke gi etter for trøttheten som kommer sigende når man er deprimert.....for det er nok nettopp det du er. Gå ut, møt folk, tren, hva som helst. Bare ikke kryp til køys. Det er ikke der du finner livsgnisten igjen.....

Mari

19.03.2013 kl.21:03

Det kan også hende du har møtt veggen noe kraftig. Jeg leser stadig på bloggen din "etter skolen dro jeg... etter skolen var jeg med". Du er rett og slett nødt til å ta mer vare på deg selv. Dra på skolen og hjem. Trening, venner, ut å spise, shopping blabla gjør ting bare mer stressende for deg. Du trenger ro og tid til å samle deg. Du må pusle sammen puslespillet. Nå er det jo mulig dette er en varig diagnose, hvem vet. Men lykke til uansett :-)

19.03.2013 kl.21:04

Kjenner meg igjen, ta en blodprøve og sjekk om du har lavt stoffskifte!

19.03.2013 kl.21:11

Andrea-

Hvis du er urtolig sliten, ikke klare skole og lekser, hvorfor står du opp kl 6 for å trene? Hvilken prioritering er det? Jeg har selv slitt med dette pågrunn av mobbing og jeg vet at du føler deg helt utslitt og du vil ikke gjøre annet en å sove. Hvis du er veldig sliten så må du drikke mye vann sove og ike feste i helgen og trene konstant. Prøv å fin en stabil livstil der du trener spiser sunt og gjør lekser. Det er ekstremt bra at du sie det sån som det er og ikke "pynter" på fasaden. Ta en pause fra blogg og flytt hjem til foreldrene dine og oppsøk hjepl hvi du føler du trenger det. Det er veldig viktig med skole for det legger de grunnleggemne byggesteinene for resten av livet, du kan ikke være en blogger når du er 50 og da er det viktik å ha en god og fast jobb du kan gå til. Men det er en ting jeg lurer på... det er jo veeeeldig vanskig å komme inn på medie og komminikasjon, så du må ha fått gode karakterer i 10.kl.

Håper virkelig du blir bedre etter hvert og at du kommer deg, det er ikke en god følelse du har nå. Snakk med foreldrene dine!

Hjertlig hilsen meg <3

En som ELSKER bloggen din<2

19.03.2013 kl.21:12

jeg elsker når bloggere som deg som er sååååå pene og har sååååå fin personlighet (som jeg har oppfattet det) som skriver sånne tekster som det, om følelser! Det kommer til å bli bedre, elsker hele deg og bloggen din, stå på Andrea! Trodde du var inni en stund hvor du trente mye, spiste sunt og var ganske glad og så fram til trening, men der tok jeg feil. Det er så deilig når du skriver hvordan du har det og sånt. Håper det går bra hos legen<3:)

legedatter <3

19.03.2013 kl.21:13

Hei Andrea <3 Jeg syns oppriktig synd på deg <3 Jeg er en jente på 13 år som for 2 år siden hadde det samme som deg, jeg er jo datter av en lege så mamma trakk i mange tråder så jeg ble raskt undersøkt og jeg fikk en diagnose på 6 månder noe som er veldig lite i forhold til mange andre. jeg fikk da diagnose narkolepsi som er en nevrologisk søvnsykdom. den gjør deg veldig utmattet og uansett hvor lenge man sover blir man aldri utvilt. før jeg begynte på medisiner hadde jeg det helt jæævelig jeg hang veldig langt bak på skolen, mistet masse venner følte meg helt forferdelig spiste aldri drakk nesten ikke jeg ble veldig deprimert og ville bare død, jeg følte meg helt forferdelig. som om jeg ikke var vært noe. Men da jeg begynte med medisiner ble alt mye bedre. jeg trenger ikke sove så mye og jeg har mye mere ork. men jeg er allikevell veldig lei meg å tenke på hvordan jeg var før får meg til å føle meg misslykket og fæl og stygg. Gå til fastlegen din, men hvis han sier det ikke er noe og du føler deg sånn over lengere tid gå til en spessialist i nevrologi for narkolepsi er en ganske kjelden sykdom så gå til spessialist de vet hva de snakker om. jeg vil også si jeg leste innlegget ditt for moren min som er spessialist i nevrologi og hun mente at det kunne virke som narkolepsi, men hun var ikke sikker men hun mente det du hadde en diagnose for dette er ikke noe som bare skjer og går over sa hun. jeg vil ønske deg lykke til med alt jeg beundrer deg veldig, du virker som en fantastisk person jeg skulle virkelig ønske jeg var som deg <3 du er såå FANTASTISK pen. Lyke til andrea håper det ordner seg <3 <3 <3 <3

Ida

19.03.2013 kl.21:26

Den følelsen du har e helt lik den jeg har hatt hele mitt år på vgs, jeg har ikke hatt vurdering i 4 fag det første halvåret på skolen. Jeg var nylig i møte med min rådgiver og jeg må bare jobbe som faen for å få til å bestå skoleåret. 3 måneder for å få vurdering i mine fag. Jeg var til legen og tok blodprøver for å sjekke ut hva som var problemet og venter på svar. Alt du trenger som råd er at du må ha motivasjonen til å klare dette. Du er en sterk person som kan klare det, du er ikke en person som slunter unna skolearbeid! Få hjelp av alle fag lærerne som kan gi deg ekstra arbeid slik at du kan få vurdering. Og bare ha noen som kan vekke deg om morgenen og få deg opp til en bra dag. Du kommer til å klare det bare du vil det nok. Lykke til! :-)

Elise

19.03.2013 kl.21:35

Hvordan orker du egentlig å trene så mye da? det må nok være noe med kostholdet og treningen din i det siste. Kanskje du har brukt for mye energi på det.

Men når jeg er så utslitt er det trening som er verst. Eller har du tatt en pause fra treninga? :)

Katrine

19.03.2013 kl.21:36

Kanskje det kunne vært lurt å sove hjemme hos foreldrene dine noen netter, bare for å få noen rutiner. Eller at foreldrene dine kan komme til deg, eller kanskje en venn?
Det er virkelig godt å kunne "tømme seg" på bloggen av og til, og ikke minst er det fint for de yngre leserne å se at ikke alt er rosenrødt og fint i andres liv heller :) Jeg syns du er flink jeg, håper virkelig du vil klare dette året <3

♥ Lizbethosnes.com, mitt liv som gravid ? og ellers litt utenom det vanlige.

Sara

19.03.2013 kl.21:40

Jeg har ME. Unnskyld hvis du blir redd eller lei deg av det jeg sier nå, men; er det ME du har, kan du bare gi opp skole, venner, fritid, bloggen. Bare gi opp. Det ødelegger livet ditt. Jeg sover ca 21 timer om dagen og kan ikke lenger gå. SKAFF HJELP før det blir verre.

Helene

19.03.2013 kl.21:41

Vet hvordan du har det. Opplever å være sliten hele tiden og ikke ha energi til noe som helst. Har det mye bedre nå, så bare vit at det blir bedre! Vær sterk, det finnes alltid et lys i enden av tunnelen.

Dr. Hanne

19.03.2013 kl.21:56

Det å føle seg utbrent som 18 åring er ikke unormalt i dag. Dagens samfunn legger for mye press på ungdom både når det kommer til å se bra ut og når det gjelder å være skoleflink. I dag kommer du ingen vei uten å ha en mastergrad og du må helst være en "size zero". For å få bort skolfraværet og psykiske problemer blandt ungdom bør man forandre samfunnet, og la folk være seg selv.

Velkommen til klubben Andrea! Du er utbrent.

Hege

19.03.2013 kl.22:10

Kan hende det bare skjer litt mye rundt deg nå. Sånn at du bare er utbrent og trenger bare en veldig god ferie. Men ellers kan du når du først skal til legen, teste deg for B12 mangel. :)

Det du beskriver, ligner på symptomer til B12 mangel.

Håper du snart føler deg bedre igjen :)

Ida Maria

19.03.2013 kl.23:58

Du er ikke alene, Andrea! Forstår hvordan du har det! Har hatt det ganske så likt som deg. Ikke så lenge siden, rundt desember ifjor, var jeg så sliten. Jeg gikk å la meg med en gang jeg kom hjem fra skolen og kunne sove i flere timer til sent på kveld. Var også dager hvor jeg ikke gikk på skolen i det hele tatt og bare sov. Visste ikke hvorfor, men jeg var så sliten. Ble sliten av alt, kunne ikke gå på shopping uten å være helt utmattet etterpå. Dette var ganske kjipt og gikk også utover skolen og fritiden. Var hos legen også og tok blodprøver men alt så fint ut. Dette gikk over etterhvert og nå har jeg mer energi og sover ikke så mye jeg gjorde før. Jeg klarer å holde meg våken hele dagen, blir ikke sliten av hver minste ting og trener også noe som kanskje spiller inn! Men jeg hadde ingen motivasjon når det kom til skole, karakterene var ikke de beste og jeg orket ingenting. Trivdes heller ikke i den klassen jeg gikk i eller på linjen jeg hadde valgt (helse og oppvekst) noe som ikke gjorde ting så mye bedre. Med skolen gikk det dårlig, og det endte med at jeg bare droppet ut. Jeg er ett år yngre enn deg, som vil si at til høsten skal jeg gå 1.året om igjen på en linje jeg forhåpentligvis trives på. Har også slitt med depresjon tidligere noe som har gjort at jeg er veldig usikker. Jeg slet med å bli kjent med jentene i klassen og følte de stengte meg ute på en måte. Dette var ganske ubehagelig og jeg likte ikke å være på skolen. Begynte å lure på om det var noe galt med meg, om jeg ikke var bra nok osv siden di ikke tok kontakt med meg osv. Men nå skal jeg bare jobbe, trene og samle krefter til et nytt skoleår. Håper ting går bedre da og at jeg får gode nye venner osv:-) Men ja, jeg skjønner akkuratt hvordan du har det, og det er ikke kjekt i det hele tatt. Jeg ville så gjerne klare å fullføre vg1, men slik endte det altså ikke for meg.. Håper du får svar når du er hos legen og at denne utmattelsen går over slik som det gjorde med meg. Synes du hvertfall skal trene og nå som det snart er påskeferie bør du bare slappe av, samle krefter og ikke stresse. Håper ting ordner seg for deg, virkelig! :-)) Er så trist når slike ting skjer..

Live

20.03.2013 kl.03:31

Å, huff.. Høres ikke greit ut Andrea! Vet ikke hva det er, men jeg gjetter at det har kanskje noe med at du trener for mye. Du trener kjempemye, ofte og hardt, og enkelte ganger virker det som om du satser mer på trening enn på skole. Trening tar mye energi, vettu. Synes synd på deg, skulle ønske jeg kunne hjelpe på en eller annen måte! Mitt tips er å la være å trene så ofte. Og å flytte hjem igjen, husk at det er slitsomt å ha en helt egen leilighet. God bedring!

20.03.2013 kl.12:22

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Peridoen min startet da jeg ble 18. Høsten som var kom jeg i en veldig dårlig periode med drikking. Drakk vin absolutt hele tiden, var aldri edru. Så gikk det over til at jeg ikke klarte å gjøre noen ting. Jeg var lei av alt. Jeg orket ikke kle på meg, lå i sengen hele dagen med pysjen på. Alt var bare stress. Sånn var det frem til januar tider. jeg hadde kanskje vært på skolen 2 ganger i løpet av den perioden. Jeg kunne klart å fullføre skolen for jeg fikk tilrettelegging på skolen, noe du også har rett på om du avtaler et møte med skolen. Jeg har nå sluttet på skolen fordi jeg ikke ble bra før jeg gjorde det, men det går absolutt an å klare det om du bare får tilrettelagt riktig. Og om du ikke får det så er det mulig å ta noen fag, feks engelsk og norsk også går du andre året på nytt igjen uten de to fagene. Mye muligheter. Og om du ikke gjør det så er det ikke verdens undergang, du kan få tatt videregående som privatist senere når du er mer klar for det eller gå om igjen. Jeg er hvertfall blitt frisk nå, etter jeg sluttet, men er ikke til å anbefale om det ikke er krise. Lykke til :)

Michelle Catharina

20.03.2013 kl.13:17

Har hatt det sånn i ett par år nå.. ingenting hjelper.. jeg har prøvd.. jeg legger meg halv 10 og står opp halv 8 men er aldri uthvilt...håpløst å være 19 år og føle seg som en 90 åring i kroppen... lykke til håper du finner ut hva det er for noe...:)

frksolem

20.03.2013 kl.15:42

Har det akkurat på samme måte selv om dagen. Det er forferdelig! Håper det blir bedre for oss begge, og for alle andre som er i samme situasjon.

20.03.2013 kl.15:57

kos med veskene dine

. . .

20.03.2013 kl.16:23

andrea, du har isåfall masse venner det er det som teller, du kommer nok til å få det fint du ahr jo allerde en kariere du tjener masse på. jeg er selv kun 12 år har det egentlig helt forferdelig fortiden har liksom ingen ting å gå til bare ting å gå fra. Har appselutt ingen venner fortiden, gjør det forsåvet greit på skolen, men alle vennene mine er aldri med meg lengre. Før var jeg liksom mer den poppulære jenta, men nå har alt snudd helt på hodet. Gidder ikke være ute i friminuttene, heller selv om lærerene blir sykt sinte. Har tenkt litt på å bare stoppe her, men hadde jeg liksom hatt noen å snakke med hadde det sikkert vært litt bedre, men nå er alt bare et mareritt. Har så sykt lyst å bare slutte nå . .

20.03.2013 kl.18:20

moren min har ME, og hun har hatt det i 2-3 år nå. Symptonene dine hørtes veldig likt ut som hennes, men om det er så alvorlig det du har, er jo ikke noe sikkert i det hele tatt! Men det som hjelper er at du passer på å ikke ha for mye program og tar deg pauser og hviler litt gjennom hele dagen. Og nå er det jo straks påske, bruk dagene på å samle energi og slappe av! <3

kristina

20.03.2013 kl.18:43

Du beskrev nettopp følelsene jeg har hatt i 4 mnd, og jeg går bare i 1 klasse og vurderer å droppe ut siden snittet mitt har gått så mye ned..

Line

20.03.2013 kl.21:04

Høres ikke bra ut! Men en ting jeg lurer på, hvordan da kan du trene så hardt, når du ikke en gang klarer å sette opp i oppvaskemaskinen osv.. veldig spesielt hvis du da kan trene...?

Mailinn

20.03.2013 kl.22:35

Siden du har begynt å trene å spise sunt kan det hende at kroppen din ikke er vant til å spise så sunt, du trener en del og da er det ekstra viktig å spise ofte, men lite! Og kroppen din får ikke like mye sukker som den er vant til. Håper det går bedre med deg etterhvert <3

Lilleblomst

21.03.2013 kl.03:22

Veldig trist å lese, samtidig som det var utrolig godt! Endelig en toppliste/rosablogger som beviser at livet ikke alltid er en dans på roser!

Mitt råd til deg er dog å ta tak i problemene og jobbe med de grundig! Legg alt annet til side for en stund og bare fokuser på å bli bedre. Om du overser det og bare prøver å leke "flink pike" kan det få katastrofale følger for deg senere. Bare ta en kikk innom min blogg så får du se..

Ønsker deg masse god bedring!!

#LILLEBLOMST

Stine Isabell

21.03.2013 kl.16:10

Jeg vet akkurat hvordan du har det Andrea! Jeg ser det er fler oppover her som føler det samme, og jeg har gjort det selv! i flere måneder har jeg vært slapp,sliten,lei meg, gråter for ingenting, orker ikke venner,orker ikke skole, orker ikke prøve å se bra ut engang. Jeg greide rett å slett ingenting lenger.

Jeg begynner å føle meg bedre, etter et helt år med bare trise følelser å null motivasjon. Jeg begynte å trene å ble faktisk i bedre humør av det. Jeg dro også til legen,fordi jeg trodde jeg hadde kyssesyke, der fikk jeg høre at alt var fint, i værtfall ingen sykdommer eller den slags. Jeg snakket med en lege der som fortalte meg at når du tror du er syk,tror du har det vondt, googler sykdommer å ser at du har like symptomer som sykdommen, da blir du syk. Du blir rett å slett syk av tanken. JEg trodde selvfølgelig ikke noe på det, og mamma sa det var hormonene mine som var i veien. JEg ble bare irritert, orket ikke høre snakk om hormoner,pubertet,tenårene og alle de unnskyldningene som de rundt kommer med. Jeg trodde jeg var syk, det var den eneste måte å forklare meg på. JEg bestemte meg for å prøve å ikke tenke på at jeg var slapp ogsånn, vi ungdommer trenger utrolig mye søvn, sa legen. Mer enn vi tror, å aner. Men jeg sov mye, sov fra jeg kom hjem fra skolen til neste dag. Spiste å sov. JEg kunne ikke fortsette sånn.. JEg gikk på elixia, tvingte meg til å komme igang med trening, hver dag, for fullt. Det hjalp etter hvert, ikke tenkte på at jeg var syk, glemte at jeg var sliten, bare trente. Etter å ha tvingt meg til å trene i noen uker ble alt bedre, jeg føler meg fortsatt sliten å lei, men ikke sånn som jeg gjore. JEg har kjærlighetssorg, å ingen kan fortelle meg at det bare er å glemme. For det er ikke bare å glemme. Men å sette på deppe sanger å løpe for fullt på mølla hjalp meg, faktisk! fikk ut litt agresjon av å trene. Det var bare meg å musikken, det hjalp. Etter det hørte jeg på glad sanger, få opp humøret å tenke på at det snart er sommer. Det går fort. Tenk positivt. Prøv! vær så snill! sett deg mål, tving deg selv til å gjennomføre, gjør du det noen uker, blir det bedre! lover:) Du trenger ikke være med venner, det er helt greit å stenge seg litt vekk fra ting, men gjør noe du liker, noe som får deg til å glemme at du er sliten å lei. Noe som får deg til å glemme alt og bare tenke på DEG SELV! lykke til, det blir bedre alltid! selvom det ikke ser lysere ut nå :-) stå på andrea! klem.

Ane

21.03.2013 kl.16:24

Dette er veldig trist å høre, og jeg føler med deg, men du bør kanskje tenke litt selv da. Du fester noe sinnsykt i helgene, eller, du legger hvertfall ut masse bilder av alkohol og deg og vennene dine som ser veldig drita ut, og itillegg bruker du jo en del tid på bloggen. Jeg elsker bloggen din, og det er trist å si dette, men du bør faktisk ta deg en pause. Ta deg en skikkelig god pause. Du kommer til å angre noe jævlig senere hvis du ikke klarer å fullføre 2. året på videregående, siden du imens satt å skrev om treningen din og den nye veska du kjøpte. Skjønner du hva jeg mener?

Dette er overhode ikke ment som en drittkommentar, vil bare det beste for deg!

Hannah

21.03.2013 kl.21:22

Har det sånn jeg og! Etter jul har jeg slitt skikkelig med det samme! Har nesten aldri klart å følge med i timer! tror jeg har konsentrasjon vansker! Skjønner ikke poenget mitt med å leve lenger. trener hver dag men det er ikke noe gøy lenger! Vil slappe av mer enn jeg gjør! lekser er så vanskelig! uff bra å høre folk sliter med det samme

:)

22.03.2013 kl.10:24

Håper ting ordner seg for deg! Unner ingen å ha det slik. Var sånn selv en lang periode. Skolen gikk helt elendig, hadde ikke overskudd til noen ting, og uansett hvor mye jeg sov ble det ikke bedre. Like trøtt da jeg la meg som da jeg sto opp. Skjønte virkelig ikke hva som foregikk. Jeg skjønte at noe var i veien, men tok aldri steget med å gå til lege eller rådføre meg med andre. Det førte til at alle rundt meg ble skjøvet bort. Alle kommentarene om "burde du ikke gjort lekser", "du er så lat, du trenger bare mer søvn", "utmattelsen kommer fordi du spiser for lite" ol. gjorde alt bare mye værre. Tror du ikke jeg skjønner at det er noe i veien? Tror du virkelig ikke jeg har prøvd å bli bedre? Det ble en så downperiode at jeg hver dag var så sliten av å prøve å tilfredsstille alle andre at tårene kom. Hver dag. Men plutselig en dag ble alt bedre. Ikke vet jeg hvorfor, og ikke vet jeg hva som var årsaken til at jeg var så slapp og sliten. Håper virkelig du får det bedre, og uansett om det ikke virker som om det er så mye lys i tunellen for øyeblikket har jeg tro på at dette klarer du å komme deg gjennom! Du virker som en ståpå-person som klarer det meste du setter deg som mål. Det gjelder å ha håpet om å bli bedre i fokus - uansett hvor vanskelig det føles. Ser at mange kommenterer at "du spiser for lite", "du gjør for mye", "du trener for mye" osv. men tror nok det ligger noe mer bak det enn det. Ønsker deg lykke til videre på veien til å bli bedre, du må bare ha troen på deg selv. Det er bare du som vet hvordan du har det. Ingen andre kan komme å si: slik er det! Håper legen kan hjelpe deg på vei til å knekke "koden"! Forresten veldig beundringsverdig at du går ut med dette, det tyder på at du nettopp er en ståpå-person!

anna

22.03.2013 kl.16:16

Jeg er vanligvis ikke en type jente som leser bloggen din, men etter dette innlegget bladde jeg meg nedover. Ville bare si at jeg synes det er utrolig teit å skrive et innlegg som det her ut i fra ingenting. I de andre innleggene fremstiller du livet ditt som helt perfekt, og du har fått kjempemye energi etter at du startet å trene og liksom spise sunt. Dette virker som en vits for meg. Det gjør at du fremstiller deg selv som falsk. I det ene øyeblikket elsker du alt og elsker livet, mens i det andre er du på bunnen.

Julia

22.03.2013 kl.17:48

Hvordan har du så sykt mye energi til å trene om du føler det slik?

celine

22.03.2013 kl.18:03

B12 mangel!

stine carina

22.03.2013 kl.18:24

det blir bedre :) det ordner seg

synnøve ~

23.03.2013 kl.00:26

sitter med nøyaktig samme følelsen... går siste delen av 10.klasse og det er nå det gjelder for å søke på ungdomsskolen.. jeg vil inn på musikklinjen, men der er det 5.4 i snitt og jeg har 4.3... jeg henger veldig etter i nesten alle fag og fikk nettopp 1 på en matteprøve. rommet mitt ser bombet ut og mamma og pappa klager konstant på at jeg må rydde mer hjemme... midt under tentamens/eksamens uken har jeg også opptaksprøve/audition for musikklinjen og den har jeg stresset med i over 6 måneder. jeg er så redd for at alt skal gå feil at det går utover karakterene mine.. ironisk er det ikke? at det jeg har lyst å jobbe med, musikk, kan være grunnen til at jeg stresser og kanskje ikke kommer inn på musikklinjen? jeg hater å ha det sånn... håper alt går bedre. håper det virkelig! lykke til videre <3

Hege-Andrea Jensen

23.03.2013 kl.03:08

Hei Andrea.

Fra min side høres mer ut som at du sliter med depresjoner og det kan også være jernmangel. Det er jo veldig forskjellig hvordan man opplever depresjoner fra person til person. Ved deperasjoner kan du jo søke om hjelp for å finne ut hva det er som står bak alt dette. Og siden du sier du er så trøtt hele tiden, tror jeg også det kan være at du har lite jernmangel. Dette kan du jo også fikse med å spise mere leverpostei osv eller få medisin for jernmangel.

L

23.03.2013 kl.08:02

Hei, Andrea!

Jeg kan ikke påstå at jeg leser blogger din jevnlig, men det hender jeg titter innom den av og til, og da kommer jeg innom slike innlegg som dette her.

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har hatt mange slike perioder gjennom hele livet, men det var nok på det verste i fjor høst. Jeg hadde mye fravær fordi jeg ikke kom meg ut av sengen, jeg fikk ikke gjort innleveringer i tide, jeg spiste lite, og var generelt bare "emo". Jeg bestemte meg for å oppsøke lege. Han valgte å sykemelde meg en uke fra skolen, bare sånn at jeg skulle få slappet ordentlig av. I tillegg måtte jeg ta noen blodprøver for å sjekke stoffskifte og etc, og andre tester som gikk på psykiske lider, og jeg ble henvist til psykiater som skal prøve å finne en diagnose. Jeg sier ikke at du er psykisk syk, for jeg vet ikke om dette bare er en periode du har nå, men vær så snill å oppsøk en lege, ihvertfall så de kan ta blodprøver.

Håper alt ordner seg! Lykke til! :)

23.03.2013 kl.09:28

Har hatt det sånn i over et år nå, så jeg forstår akkurat hvor håpløs og sliten du føler deg. For meg så var redningen min trening. Håper du blir bedre og finner noe som gjør at du ser lysere på livet :)

Andrea

23.03.2013 kl.15:46

Hei! Det du beskriver er typiske tegn på depresjon. Dette er noe de aller fleste vil oppleve en eller annen gang i livet, det er svært vanlig. Bra du tar tak i det og drar til legen! :) Det kommer til å ordne seg! :)

Solrunn

23.03.2013 kl.16:02

Hei! Jeg har vert i samme situasjon! Klarer ikke noe, har ikke tanker om fremtiden og alt er bare mørkt. Men jeg vil bare si deg at det er håp! Jeg hadde det grusomt med smerter i hele kroppen og så ingen utvei. Men jeg kan si deg at nå har jeg det så godt som jeg aldri kunne drømt om. Fra og være helt slapp, smertefull, deprimert og håpløs gikk jeg på en dag over til å bli lykkelig, fikk krefter og ble frisk. Det har tatt lang tid å bli slik jeg er nå og det har vert hardt, men det er så verdt det! Kurset The Lightning Process er midt i blinken for deg! Tro meg, du vil lære ting du vil komme til å ha godt av å vite nå og frem i tid.

Kristina

23.03.2013 kl.18:47

Vell, jeg er ingen lege.. Jeg er heller ingen som har veldig aning på det du snakker om. Men i allefall jeg forstår om du ikke orker å blogge en dag, eller en uke for den sags skyld. Jeg var oppe i noe av den samme situasjonen, eller jeg er det! Jeg sover, sover og sover men er alikevell trøtt. Jeg var hos legen, de tok noen prøver osv. men det var ikke noe de kunne si på det. Alt var egentlig bra, men legen sa også at det ofte var sånn ved mørkere tider osv. at mange var inne for samme grunn som meg. jeg syntes i allefall du skal slappe av, og om du må bare droppe å blogge de aller værste dagene. Selvom jeg ikke kjenner deg, eller aner hvordan du er - ser jeg faktisk litt opp til deg og vil kun det beste for deg.. Stå på Andrea, og om du i det heletatt ser dette vil jeg at du skal vite at du er den beste bloggeren ;-) hihi, hysj

24.03.2013 kl.06:11

Hei :) Er ting bedre nå? Sender over en klem fra meg :)

Emma

24.03.2013 kl.08:15

Ta deg en pause, du gjør jo noe hver dag.. bare slapp av

Linus

24.03.2013 kl.10:30

Hei Andrea!

Vil bare begynne med å si hvilken flott person du er, både inni deg og utenpå!(Kjenner deg jo ikke, men utifra bloggen mener jeg.)

ME har flere "stadier" og flere "former", men jeg tror jeg kan forsikre deg om at det ikke er ME. Har selv ME, og en som har det, uansett hvilken "form" av det en har, klarer ikke å gjøre så mye som du gjør(som blir fremstilt på bloggen. Mange som tror de har ME, og faktisk får diagnosen men som ikke har det i det hele tatt. De har nok en annen form for utmattelse.

Det er jo fullt mulig du har kyssesyken da, og da er det viktig at du ikke trener, ikke stresser kroppen osv.

Kjenner jeg blir så irritert når jeg leser alle kommentarene her, om at det ligner på ME og at de har det selv og at du også kanskje har det.. Kan med betryggende ord si at det mest sannsynlig ikke er det!

Stå på Andrea, du blir nok frisk og rask snart skal du se;)

God klem!

Benedikte

24.03.2013 kl.15:12

Haha, du greier ikkje å ta en tallerken inn i oppvaskmaskinen, men du greier å skrive et LANGT innlegg på bloggen? Fy faen, fake litt mer då Andrea. Du er bare ute etter oppmersomhet.

Hanne

24.03.2013 kl.17:20

Du blir utmattet av å sette et fat i oppvaskemaskinen?..,. Håper du er klar over at du sutrer over et jævla luksusproblem! grinunge

Krissy

25.03.2013 kl.17:09

Kanskje det er samvittigheten over at du har støttet til å drepe et dyr? :)

Lise

26.03.2013 kl.01:03

grineunge grineunge hvem er det som gidder å skrive om sånt på bloggen sin? "jeg heter andrea, og jeg har penger, klær, egen leilighet, personlig trener, venner og blabla, men i dag vil jeg føle meg litt bedre så skriver om hvor vanskelig det er å bo alene og bli voksen" bli voksen, hvis du skal leve som du gjør må du oppføre deg sånn også. alle har kjipe dager, uker, måneder, men ingen har dævva og du er en bortskjemt liten bærte :) god påske

Malinvigrestad

26.03.2013 kl.01:19

Heisann:-)

Eg kjenne meg veldig igjen i det du skrive, eg sleid skikkelig masse, klarte kje gjer nogenting. Eg spiller fotball og trenere ganske masse, så eg fekk diagnose av legen at eg var overtrent.. Eg merka det spesielt når eg spillte fotball, eg hadde så veldig lust å springa etter ballen, det var kanskje snakk om 3 meter, men kroppen sa nei, den ville kje bevege seg. Eg måtte da ta treningfri i 2 uker, og det hjalp veldig masse. Det burde du kanskje prøva? Det var veldig hardt å kje trena i 2 uke, men eg love deg det e verdt det. Eg holdt på å slutta på fotball, siden alle klaget på meg å eg følte meg veldig dårlig.. Å eg krangla me familie og venner siden eg aldri orka verme di eller gjer noge heima, så eg måtte bare gjer noge me det. Det å ta treningfri hjalp vertfall meg:-) Det føltes ud for meg vertfall at kroppen var tung som bly og eg orka nesten kje reisa meg, men eg hadde så sykt lust, men kroppen sa nei.. Eg sov også 11-12 timer om natta og sov på dagen, og når eg skulle øve på prøve så sovna eg me boka i handa. Er kje noe god følelse når det går utover så mye:-/ Du har kanskje vart hos legen, så du har kanskje fått svar, men viss kje så kan du kanskje prøva det ud:)

Mvh Malin

anonym

28.03.2013 kl.02:28

Nå begynner jeg å skjønne hvorfor etterspørselen på psykologer er så stor i Norge. Tenk at vi virkelig går til legen fordi vi føler oss slitne? Andrea, DU ER EN TENÅRING! Enten du vil det, eller ei, er det faktisk ikke meningen at du skal ha ansvar for alt selv. Det er en grunn til at ikke alle flytter ut imens de går på videregående, fordi enten foreldre eller en selv forstår at skulking og fravær blir en mulighet. Jeg vet ikke helt om jeg skal gråte eller le, men jeg vet med sikkerhet at jeg synes synd på deg. Det er trist at en tenåring som allerede har leilighet, en god inntekt, ''fin kropp'' og en haug av venner skal i det hele tatt kunne klage. Det finnes mennesker der ute som sliter med 1000 ganger verre problemer enn deg, men de kommer seg igjennom det. Spar oss for sutringen din. Greit, du er sliten, men tror du alle tenåringer hopper ut av sengen med full energi og sklir igjennom skolen med 5'ere i alle fag uten innsats? Uten å bli slitne, uten å måtte håndtere dette kroppsfikserte samfunnet og bekymre seg over de neste stegene i livet? Livet er en stor innsats i seg selv, og for meg høres det ut som om du enda er 4 år og tror alle rundt deg skal svare på tragediene dine. Vær så snill, jeg blir flau over norsk ungdom....

J

28.03.2013 kl.09:38

Kjenner meg HELT igjen. Jeg fikk kyssesyken for snart 5 år siden, noe som utviklet seg til at jeg fikk ME. Det at man nesten ikke orker noe gjør at man blir rett og slett deprimerte også, noe som er en dårlig kombinasjon og gjør egentlig alt verre. Men etterhvert så må man bare gjøre ting, uansett hvor sliten man blir. Det gjør at psyken blir bedre og at man kanskje klarer liiiitt til selv om man blir veldig sliten. Jeg skal ta tredjeklasse over 2 år siden det blir for mye på ett år og var såvidt på skolen i hele 10 klasse.

Om du har ME så må du kutte ned litt på skolen, kjære deg. Ta et eller to år ekstra på skolen. Det gjør hverdagen så mye lettere, selv om det sikkert er litt umotiverende. Det du må tenke på er at du får mer energi til å fokusere på de fagene du tar der og da, enn at du gjør det sinnsykt dårlig i alt! Håper virkelig du ikke har det da, siden det blir du ikke akkurat frisk av med det første. Kanskje aldri... Men man kan lære seg å leve med det, sånn som jeg :) Det tar veldig lang tid å få diagnosen, og du må igjennom veldig mange tester, men det er verdt det! Det er bra å få dokumentasjon som du evt kan bruke for å få rettigheter i skolehverdagen. (feks garantert skoleplass, spesialundervisning, ekstra år, du får lov til å ta hvilepauser i timen osv)

Lykke til! Jeg tenker på deg.

madelen winther

28.03.2013 kl.10:13

vel, du er ikke den eneste som føler deg sånn!!! uffameg, er en vond/rar følelse

emilie

29.03.2013 kl.20:12

Jeg har vært som dette i 2 år. Er diagnosert deprimert. Jeg er max 3 dager på skolen i uken, fra klokken 08.30 - 10.30, men jeg er som oftest bare en dag på skolen med kort dag.. Klarer rett og slett ikke mer. Jeg vet ikke om noe trist har skjedd mot deg, for at du har det sånn som du har det, da er det lettere å vite hvorfor du er som du er. Jeg ble mobbet i 4 år, hadde bare falske venner, foreldrene mine skilte seg, måtte flytte og det illeste var da jeg ble voldtatt i sommer. Jeg har anoreksi og selvksader. Det høres ut som vi føler det ganske likt, altså depresjon.. Undersøk det, så forhåpentligvis har du fått en diagnose som man kan jobbe med. stay strong, beautiful!

Charlotte

30.03.2013 kl.11:30

Jeg har det akkurat som du har det. Orker nesten ikke være på skolen, sliter med å følge med osv. Har fått mye fravær i det siste. I mattetimene sliter jeg ekstra mye med å følge med, å når jeg prøver å si ifra om at læreren må ta det litt saktere for min del, tar han meg bare med ut på gangen å sier at jeg kommer til å stryke i faget hvis det fortsetter sånn. Det er en veldig håpløs situasjon. Håper du finner ut av det. Selv har jeg vært hos legen, å han tror jeg begynner å sliter psykisk. Han fortalte meg at jeg skulle kontakte helsesøster på skolen, men har ikke trurt det ennå. Det er virkelig ikke noe bra situasjon å havne i.

MO

31.03.2013 kl.19:42

Få legen til å sjekke stoffskifte ditt, enkelte leger overser hormonbalansen. God bedring!

01.04.2013 kl.13:49

God bless you! Håper du får det bra til slutt.

Idaveronica :

01.04.2013 kl.23:34

høres ut som en utmattelse ja , har det på samme måte selv og vært sånn i to år.. dra til legen !!

Kristine

02.04.2013 kl.13:47

Anbefaler deg å ta jerntilskudd! Veldig mange jenter lider av jernmangel, og vet ikke om det! Dette fører til at du er trøtt og slapp hele tiden, og ikke orker noe! Husker selv for en del år siden så holdt jeg så vidt ut på skolen, og det eneste jeg gjorde når jeg kom hjem igjen var å sove.. Orket ingenting! Men etter å ha tatt jerntilskudd ble det mye bedre :-) Kan lønne seg å ta jerntilskudd i sammenhengt med mensturasjon, gjerne en uke hver måned!

Kristine

02.04.2013 kl.13:53

Anbefaler deg å ta jerntilskudd! Veldig mange jenter lider av jernmangel, og vet ikke om det! Dette fører til at du er trøtt og slapp hele tiden, og ikke orker noe! Husker selv for en del år siden så holdt jeg så vidt ut på skolen, og det eneste jeg gjorde når jeg kom hjem igjen var å sove.. Orket ingenting! Men etter å ha tatt jerntilskudd ble det mye bedre :-) Kan lønne seg å ta jerntilskudd i sammenhengt med mensturasjon, gjerne en uke hver måned!

Kristine

04.04.2013 kl.10:46

Hvordan i huleste får du da tid til all denne treningen din, om du er så sliten hele tiden?

Martine

05.04.2013 kl.17:47

Hei! : )

Anbefaler deg å lese litt på denne siden: http://www.sb.no/nyheter/usynlig-syk-lei-av-kritikk-1.7833333 (Legg inn tlf nummer, så får du en kode og du kan lese artikkelen gratis)

Det er ei veldig god venninne av meg som har ME, kanskje det kan være noe sånt du har? Hun har også blogg hvor hun skriver om sykdommen og livet med den. www.mlwme.blogg.no (my life with ME)

Bare et lite tips :)

Nora

08.04.2013 kl.10:42

Du er så fin Andrea. Håper du finner ut av det, og begynner å se lyst på hverdagen igjen. Har vært der selv, og det blir bedre etter hvert om du ikke mister håpet. Lykke til, ønsker deg det beste :-)

08.04.2013 kl.17:55

Jeg har hatt det helt likt som deg, orket ingenting. Det gikk utover skole og karakterene mine, og mest av alt, sosial livet mitt. Jeg hadde så stort fravær på skolen at jeg rett og slett ikke så lyset lengre. Så 2. Året VGs sluttet jeg, for jeg innså at det faktisk hadde blitt for gale. Og det er helt rett det du sier, "soving" ble min bestevenn og. Jeg begynte å gå til en psykolog, men det hjalp meg ikke stort. (Dette var før jeg sluttet på skolen) Ført diagnotiserte de meg med ADD, men til slutt viste det seg å være mangel på dopamin i hjærnen(lykke stoffet) som samsvarer en deprisjon. Vist du har deprisjoner og får rett medisin for dette, da kommer det til å gå bra. Deprisjoner er noe du blir født med, men det må bli aktivert, med meg var det skolen som gjorde meg mest deprimert. Håper alt kommer til å gå bra. Sender deg mine tanker :)

ghjklø

09.04.2013 kl.22:19

Det du føler nå, er noe sikkert 90% av alle unge mennesker går gjennom. Selvsagt blir man sliten til tider, men det er helt normalt når man har en streng timeplan med skole, trening, jobb venner. Jeg blir rett og slett jævlig provosert her jeg sitter. Du føler deg sliten, slapp/lat en periode, og du prøver å finne en diagnose på hva det er???? Ta deg sammen jente! Du trenger å oppleve virkelig motgang i livet for å forstå hvor heldig du egentlig er. Du får alt servert på sølvfat så når du først har en dårlig periode (som alle mennesker har, betyr ikke at du er syk fordiom), så bryter verden din sammen.. Det er lett å forstå at du aldri har møtt motgang i denne verden. Du er respektløs, og jeg blir kvalm av deg og holdningen din.

14.04.2013 kl.20:42

Hei, det er en veldig fin blogg du har! : ) Fin header du har på bloggen din å! Følger blogg din! : ) Er du en Justin Bieber fan? Nyhetsbloggen skal følge ALLT med Justin Bieber, og har da derfor Bieber spesial den 16,17, og 18 April! : )

.....

14.04.2013 kl.22:21

både du og flesteparten av dere som har kommentert her er ett perfekt eksempel på dere som bestemmer for dere selv at dere har depresjoner eller hva dere velger å kalle det. Dere vet faktisk ikke hvordan det er å være deprimert, vi alle går gjennom en vanskelig dag, uke eller periode, men har du depresjon, går det faktisk måneder og år. Jeg har selv slitt med depresjoner i to år, og jeg det nærmeste jeg kommer å føle glede er en bedre dag, hvor jeg ikke gråter meg i søvn, eller våkner til at jeg håper at ett tog, trailer, lastebil, buss eller bil kjører over meg i løpet av dagen, uten at jeg hadde brydd meg. De aller fleste kvelder kutter jeg meg, ikke for å "søke oppmerksomhet" som de fleste kaller det, men fordi det er min måte å takle smerten på, den som hele tiden er der, og som aldri går vekk, uansett hvor mye jeg ønsker det og hvor hardt jeg prøver å få den bort, så kommer den tilbake..

Etter det jeg har lest etter dette innlegget ditt, så er du så langt unna depresjoner, ME osv du kan komme!

Ingrid

21.04.2013 kl.22:31

Kjenner meg veldig godt igjen.. Har det akkurat likt for tiden, og det er utrolig vanskelig. Det kom veldig brått på, og jeg forstår egentlig ingenting. Jeg føler jeg ikke er meg selv for tiden, og skyver bort vennene mine fordi jeg føler meg som jeg gjør. Er helt jævlig og føle det sånn, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Føler meg ganske alene og tom inni meg, selvom jeg har mange mennesker rundt meg.

Martine

04.01.2014 kl.20:10

Skjønner deg godt, Andrea.. Håper det gikk bra etterhvert da, innlegget er jo litt gammelt, men så du nylig linket til deg, og jeg liker å scrolle igjennom hele bloggen din uansett.. Som en hverdag som Bipolar (type 2) så er det sånn hverdagene mine har vært de siste 5 årene, konstant. Jeg har 40% skoledag og har oppi 80% fravær av DET igjen, fordi jeg ikke klarer noe som helst. "Heldig"vis har jeg jo diagnosen som gjør at jeg FÅR fortsette på skolen, men det er bare såvidt. Etter å ha gått rundt og ikke klart noe, å mistet så mye som jeg har, i tillegg miste evnen og lysten til det eneste som har interessert meg; sport og musikk, så har jeg sittet i sengen min, dag ut og dag inn, og tenkt på eventuelle måter jeg kunne "forsvunnet" på uten at noen la merke til det osv. Jeg har kjæreste og (ste)foreldre som setter pris på meg, og jeg går jo ennå på skolen og sånt og har de vennene jeg trenger - men det er liksom noe som mangler. Jeg tør ikke ta telefonen og jeg er redd for alt og jeg uroer meg og er sliten og sover opp i 14 timer dagen for å kunne overleve.. Unner ingen å ha det sånn, spesielt ikke deg - jeg ser litt opp til deg, egentlig. Du virker både smart og snill og veslevoksen og flink og alt - og jeg tror ikke det synet endrer seg med det første.. :)

Skriv en ny kommentar

hits