Da jeg mistet kontrollen

04.10.2015 - 19:19 Ingen kommentarer

Heihei!

Nå tenkte jeg å komme med et veldig personlig innlegg. Dette innlegget lager jeg i hovedsak for å opplyse alle mine lesere om et viktig tema, slik at noen kanskje ikke havner i samme felle som meg.. Dette er den sanne historien uten filter. Jeg har nå blogget i 7 år, og tjent gode penger på bloggen min siden 2011. Jeg gikk fra å ha 500 kr mnd i lommepenger, til plutselig, ja nesten på dagen, til å tjene flere titusener i mnd. Da jeg var 16 år og gikk i 1. klasse på vgs, tjente jeg som oftest rundt 40.000-50.000 kr i mnd. Det er et ganske sinnsykt beløp for en 16 åring! Pengebruken min var høyere enn hos de andre på min alder, men jeg hadde begrensninger takket være foreldrene mine, som da fortsatt hadde endel kontroll over hvor mye penger jeg fikk lov til å bruke av lønnen min. Så kom høsten 2012, og da fant Andrea ut at nå var det på tide å flytte hjemmefra. Jeg trivdes ikke så godt hjemme på den tiden, og så ikke noe grunn til å ikke flytte for meg selv når jeg hadde råd til det. Drøye to måneder før jeg ble 18, i november 2012, leide jeg meg min første leilighet. Flyttet sammen med søsteren min til Majorstuen, i en 110 kvm stor leilighet. Altså ikke akkurat en normal førstegangsleilighet for en 17 åring.. Så gikk tiden fort til januar 2013 kom, og da fylte jeg 18 år. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til, for da kunne ikke foreldrene mine lenger hverken se eller styre pengene mine, og jeg fikk tilgang til sparekontoen min som de hadde satt av store summer av blogglønnen min på.

Tiden etter 18 års dagen min mistet jeg kontrollen totalt.. Jeg tjente mer og mer penger, og beløpene begynte å nærme seg 100.000 i mnd. Jeg følte meg vel som verdens rikeste, og tanken på sparing eller investering i noe smart eksisterte ikke i hodet mitt. Penger mistet sakte men sikkert verdien for meg, og det var veldig enkelt å dra kortet. Der tok det jo aldri slutt.. Jeg shoppet mye, veldig mye. Jeg husker jeg ringte broren min en kveld og var beskymret over mitt eget forbruk. Jeg fortalte han at jeg hadde shoppet for 30.000 kr den uken, og at jeg måtte skjerpe meg. Han ga meg naturligvis noen gode råd, men de gikk nok rett inn det ene øret og ut det andre. Det ekstreme forbruket mitt fortsatte i lang tid, jeg er faktisk ikke helt sikker på når det nøyaktig tok slutt. Jeg flyttet fra Majorstuen til Tjuvholmen november 2013, fordi han som eide leiligheten skulle selge den og da måtte vi finne oss en ny. Selvfølgelig måtte jeg bo på Tjuvholmen, av den leiligheten kom jeg jo til å bli så lykkelig og det var stedet man skulle bo. Denne leiligheten hadde enda høyere husleie, en helt tullete og idiotisk husleie å betale nå som jeg ser tilbake på det.

Jeg sluttet på skolen våren 2013, så på denne tiden hadde jeg mulighet til å gjøre akkurat hva jeg hadde lyst til. Dette resulterte i en haug med reiser, dere blogglesere kan vel skrive under på at jeg har reist MYE. Tror nesten jeg reiste opptil hver eneste måned, noe som selvfølgelig økte forbruket mitt ekstra mye. På Tjuvholmen bodde jeg jo også midt oppi resturanthimmelen.. Jeg spiste ute flere ganger i uken den tiden jeg bodde på Tjuvholmen, for det var jo så mye lettere enn å lage middag og penger hadde jeg nok av. Siden jeg ikke gikk på skole og hadde bloggen som "fulltidsjobb", så ble hverdagen veldig kjedelig og tom. Jeg følte meg ikke lykkelig, følte ikke helt at livet mitt ga så mye mening, det var ingen rutiner og hverdag og helg ble det samme. Ja folkens, mye penger betyr dessverre ikke nødvendigvis at man er så lykkelig, det har jeg erfart. Så dette tomrommet fylte jeg med enda mer shopping, for shopping ga meg en slags rus. Jeg satt oppe hver kveld/natt og shoppet, det ble liksom en vane og noe jeg bare "måtte gjøre". Til tross for at det ga meg litt dårlig samvittighet, fikk jeg også en lykkefølelse. Det gjorde meg glad å nesten hver eneste dag finne pakker i postkassen, og ikke huske hva i all verden dette var for noe. Jeg bestilte jo så mye at det var umulig å holde oversikten over hva som var blitt kjøpt. Shoppingen ble faktisk sakte men sikkert en avhengighet for meg, akkurat som at noen er alkoholikere, tror jeg at jeg kunne gått under kategorien "shopahollic".  Som dere sikkert skjønner mistet penger verdien totalt for meg. Jeg husker jeg en dag logget inn i nettbanken og fant en funksjon hvor man kan se hva man har brukt penger på og hvor mye hver mnd. Jeg satt med hakeslepp, for noe oversikt over økonomien hadde jeg så absolutt ikke. Pengene rant inn og jeg ante ikke hvor mye jeg brukte hver måned.. Jeg fant ut at det var måneder jeg hadde brukt opp mot 80-90.000 kr, noe som er helt SINNSYKT.

Jeg var inne i en ond sirkel, og heldigvis kom noe som dro meg ut av alt, nemlig skattesmellen. Takk gud for skattesmellen. Dessverre tror jeg den var det eneste som kunne stoppet meg fra mitt enorme forbruk. Dette innlegget blir altfor langt om jeg skal fortelle dere hele historien om skattesmellen også, men jeg kan jo nevne i litt korte trekk selvom jeg har skrevet litt om den tidligere. Som blogger får du bare inn penger her og der rett inn på konto fra forskjellige annonsører, og da jeg begynte å tjene penger på bloggen ante jeg ikke hvordan man skulle gjøre det med skatt. Jeg tror faktisk ikke heller skatteetaten visste hvordan vi bloggere skulle skatte, hele greia var jo ekstremt ny. Uansett hvor mye research jeg gjorde, til og med etter et oppmøte hos skatteetaten, stod jeg fortsatt med blanke ark. Dette resulterte naturligvis i at det ikke ble betalt noe skatt, det var jo ingen som verken ønsket eller kunne hjelpe oss. Skatteetaten bestemte seg en dag for å "ta" oss bloggerne, noe de klarte ganske godt. Nesten alle de største bloggerne i Norge gikk på en stor skattesmell, noe jeg synes sier sitt om hvor dårlig med informasjon det har vært. Som jeg har skrevet tidligere gikk de til og med gjennom bloggarkivet mitt helt fra jeg var 14 år og frem til den dagens dato, for å finne behandlinger, produkter og annet jeg hadde blitt sponset med. De sendte meg en liste med summene av alt jeg hadde fått sponset, og en regning på 50% av beløpet. Gaver skulle jo skattes. For å være helt ærlig har jeg vært i gjennom et helvete med skatteetaten, og det har vært straffeskatter, advokater, regninger på 300.000 med to ukers forfall, uendelige timer med regnskap og forferdelig stress. Jeg har hatt dager hvor jeg ikke har sett lyset i enden av tunnelen opp i alt det her, det skal sies. Men uansett hvor jævlig det har vært, er jeg faktisk glad for at det skjedde. Jeg flyttet hjem sommeren 2014, og har nå bodd hos foreldrene mine siden da. Hvor mye jeg har vokst som person etter alt det her er helt uvirkelig, jeg kjenner rett og slett ikke igjen hun jenta jeg har skrevet om over her. Jeg har lært så ufattelig mye av dette, noe jeg er veldig takknemmelig for, selvom jeg virkelig har måttet svi for mine feiltak.

I mai 2016 er jeg ferdig med skattesmellen, som var for hele 4 år med høy inntekt. Jeg har og har hatt skyhøye nedbetalingsplaner, og har nå bare igjen 210.000 kr å betale av totalt godt over 1 million. Ja- fy faen for en drøy skattesmell, det er helt sinnsykt. Men vet dere hva, nå er jeg snart i mål! Jeg har full kontroll over økonomien min, har hatt regnskapsfører siden skattesmellen kom og har mitt eget AS. Jeg har gått fra å leie dyre leiligheter og ha et ekstremt forbruk, til å bo hjemme og leve på 11.000 kr i mnd. 11.000 i mnd hadde vært skrekkelig lite for gamle Andrea, men jeg synes jeg har godt med penger nå og klarer meg veldig fint med det beløpet. Pengers verdi har kommet tilbake igjen for lang tid siden, jeg har definitivt fått meg en stor lærepenge, og kan love dere at jeg vet hva jeg ikke skal gjøre igjen. Nå skal jeg bare fortsette slik jeg har gjort, så er det bare 7 mnd igjen til jeg er ferdig med hele skattesmellen. Den dagen blir sikkert den lykkeligste dagen hittils i mitt da 21 år gamle liv, haha. Det skal bli sinnsykt deilig. Så skal jeg fortsette å bo hjemme og leve på mine 11.000 i mnd frem til jeg har nok penger til egenkapital for leilighet, så skal jeg denne gangen KJØPE. Planen er at dette skjer innen et år, så da er det bare å stå på og være tålmodig.

Så ja, er det en ting jeg råder alle til så er det å betale skatten sin og ikke minst ha god kontroll på økonomien. Kredittkort er også noe jeg råder sterkt til å holde seg unna! Der snakker vi renter på fra 20% og høyere om du ikke betaler tilbake alt du lånte i løpet av 1 mnd, noe som gjør det nesten umulig å få betalt tilbake om du har lånt et stort beløp.. Dette var da min historie, som jeg håper kan være en tankevekker for mange. Dessverre kan jeg ikke gå tilbake i tid og endre mine dumme valg, selvom jeg virkelig har ønsket det titalls ganger. Men om dette kanskje kan hjelpe andre til å ikke havne i min situasjon, så er det verdt det å ha delt noe så privat som dette for meg ♥ Lik gjerne innlegget og del videre om dere synes dette var interessant å lese :-)

hits