hits

Da jeg mistet kontrollen

Heihei!

N tenkte jeg komme med et veldig personlig innlegg. Dette innlegget lager jeg i hovedsak for opplyse alle mine lesere om et viktig tema, slik at noen kanskje ikke havner i samme felle som meg.. Dette er den sanne historien uten filter. Jeg har n blogget i 7 r, og tjent gode penger p bloggen min siden 2011. Jeg gikk fra ha 500 kr mnd i lommepenger, til plutselig, ja nesten p dagen, til tjene flere titusener i mnd. Da jeg var 16 r og gikk i 1. klasse p vgs, tjente jeg som oftest rundt 40.000-50.000 kr i mnd. Det er et ganske sinnsykt belp for en 16 ring! Pengebruken min var hyere enn hos de andre p min alder, men jeg hadde begrensninger takket vre foreldrene mine, som da fortsatt hadde endel kontroll over hvor mye penger jeg fikk lov til bruke av lnnen min. S kom hsten 2012, og da fant Andrea ut at n var det p tide flytte hjemmefra. Jeg trivdes ikke s godt hjemme p den tiden, og s ikke noe grunn til ikke flytte for meg selv nr jeg hadde rd til det. Drye to mneder fr jeg ble 18, i november 2012, leide jeg meg min frste leilighet. Flyttet sammen med ssteren min til Majorstuen, i en 110 kvm stor leilighet. Alts ikke akkurat en normal frstegangsleilighet for en 17 ring.. S gikk tiden fort til januar 2013 kom, og da fylte jeg 18 r. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til, for da kunne ikke foreldrene mine lenger hverken se eller styre pengene mine, og jeg fikk tilgang til sparekontoen min som de hadde satt av store summer av blogglnnen min p.

Tiden etter 18 rs dagen min mistet jeg kontrollen totalt.. Jeg tjente mer og mer penger, og belpene begynte nrme seg 100.000 i mnd. Jeg flte meg vel som verdens rikeste, og tanken p sparing eller investering i noe smart eksisterte ikke i hodet mitt. Penger mistet sakte men sikkert verdien for meg, og det var veldig enkelt dra kortet. Der tok det jo aldri slutt.. Jeg shoppet mye, veldig mye. Jeg husker jeg ringte broren min en kveld og var beskymret over mitt eget forbruk. Jeg fortalte han at jeg hadde shoppet for 30.000 kr den uken, og at jeg mtte skjerpe meg. Han ga meg naturligvis noen gode rd, men de gikk nok rett inn det ene ret og ut det andre. Det ekstreme forbruket mitt fortsatte i lang tid, jeg er faktisk ikke helt sikker p nr det nyaktig tok slutt. Jeg flyttet fra Majorstuen til Tjuvholmen november 2013, fordi han som eide leiligheten skulle selge den og da mtte vi finne oss en ny. Selvflgelig mtte jeg bo p Tjuvholmen, av den leiligheten kom jeg jo til bli s lykkelig og det var stedet man skulle bo. Denne leiligheten hadde enda hyere husleie, en helt tullete og idiotisk husleie betale n som jeg ser tilbake p det.

Jeg sluttet p skolen vren 2013, s p denne tiden hadde jeg mulighet til gjre akkurat hva jeg hadde lyst til. Dette resulterte i en haug med reiser, dere blogglesere kan vel skrive under p at jeg har reist MYE. Tror nesten jeg reiste opptil hver eneste mned, noe som selvflgelig kte forbruket mitt ekstra mye. P Tjuvholmen bodde jeg jo ogs midt oppi resturanthimmelen.. Jeg spiste ute flere ganger i uken den tiden jeg bodde p Tjuvholmen, for det var jo s mye lettere enn lage middag og penger hadde jeg nok av. Siden jeg ikke gikk p skole og hadde bloggen som "fulltidsjobb", s ble hverdagen veldig kjedelig og tom. Jeg flte meg ikke lykkelig, flte ikke helt at livet mitt ga s mye mening, det var ingen rutiner og hverdag og helg ble det samme. Ja folkens, mye penger betyr dessverre ikke ndvendigvis at man er s lykkelig, det har jeg erfart. S dette tomrommet fylte jeg med enda mer shopping, for shopping ga meg en slags rus. Jeg satt oppe hver kveld/natt og shoppet, det ble liksom en vane og noe jeg bare "mtte gjre". Til tross for at det ga meg litt drlig samvittighet, fikk jeg ogs en lykkeflelse. Det gjorde meg glad nesten hver eneste dag finne pakker i postkassen, og ikke huske hva i all verden dette var for noe. Jeg bestilte jo s mye at det var umulig holde oversikten over hva som var blitt kjpt. Shoppingen ble faktisk sakte men sikkert en avhengighet for meg, akkurat som at noen er alkoholikere, tror jeg at jeg kunne gtt under kategorien "shopahollic". Som dere sikkert skjnner mistet penger verdien totalt for meg. Jeg husker jeg en dag logget inn i nettbanken og fant en funksjon hvor man kan se hva man har brukt penger p og hvor mye hver mnd. Jeg satt med hakeslepp, for noe oversikt over konomien hadde jeg s absolutt ikke. Pengene rant inn og jeg ante ikke hvor mye jeg brukte hver mned.. Jeg fant ut at det var mneder jeg hadde brukt opp mot 80-90.000 kr, noe som er helt SINNSYKT.

Jeg var inne i en ond sirkel, og heldigvis kom noe som dro meg ut av alt, nemlig skattesmellen. Takk gud for skattesmellen. Dessverre tror jeg den var det eneste som kunne stoppet meg fra mitt enorme forbruk. Dette innlegget blir altfor langt om jeg skal fortelle dere hele historien om skattesmellen ogs, men jeg kan jo nevne i litt korte trekk selvom jeg har skrevet litt om den tidligere. Som blogger fr du bare inn penger her og der rett inn p konto fra forskjellige annonsrer, og da jeg begynte tjene penger p bloggen ante jeg ikke hvordan man skulle gjre det med skatt. Jeg tror faktisk ikke heller skatteetaten visste hvordan vi bloggere skulle skatte, hele greia var jo ekstremt ny. Uansett hvor mye research jeg gjorde, til og med etter et oppmte hos skatteetaten, stod jeg fortsatt med blanke ark. Dette resulterte naturligvis i at det ikke ble betalt noe skatt, det var jo ingen som verken nsket eller kunne hjelpe oss. Skatteetaten bestemte seg en dag for "ta" oss bloggerne, noe de klarte ganske godt. Nesten alle de strste bloggerne i Norge gikk p en stor skattesmell, noe jeg synes sier sitt om hvor drlig med informasjon det har vrt. Som jeg har skrevet tidligere gikk de til og med gjennom bloggarkivet mitt helt fra jeg var 14 r og frem til den dagens dato, for finne behandlinger, produkter og annet jeg hadde blitt sponset med. De sendte meg en liste med summene av alt jeg hadde ftt sponset, og en regning p 50% av belpet. Gaver skulle jo skattes. For vre helt rlig har jeg vrt i gjennom et helvete med skatteetaten, og det har vrt straffeskatter, advokater, regninger p 300.000 med to ukers forfall, uendelige timer med regnskap og forferdelig stress. Jeg har hatt dager hvor jeg ikke har sett lyset i enden av tunnelen opp i alt det her, det skal sies. Men uansett hvor jvlig det har vrt, er jeg faktisk glad for at det skjedde. Jeg flyttet hjem sommeren 2014, og har n bodd hos foreldrene mine siden da. Hvor mye jeg har vokst som person etter alt det her er helt uvirkelig, jeg kjenner rett og slett ikke igjen hun jenta jeg har skrevet om over her. Jeg har lrt s ufattelig mye av dette, noe jeg er veldig takknemmelig for, selvom jeg virkelig har mttet svi for mine feiltak.

I mai 2016 er jeg ferdig med skattesmellen, som var for hele 4 r med hy inntekt. Jeg har og har hatt skyhye nedbetalingsplaner, og har n bare igjen 210.000 kr betale av totalt godt over 1 million. Ja- fy faen for en dry skattesmell, det er helt sinnsykt. Men vet dere hva, n er jeg snart i ml! Jeg har full kontroll over konomien min, har hatt regnskapsfrer siden skattesmellen kom og har mitt eget AS. Jeg har gtt fra leie dyre leiligheter og ha et ekstremt forbruk, til bo hjemme og leve p 11.000 kr i mnd. 11.000 i mnd hadde vrt skrekkelig lite for gamle Andrea, men jeg synes jeg har godt med penger n og klarer meg veldig fint med det belpet. Pengers verdi har kommet tilbake igjen for lang tid siden, jeg har definitivt ftt meg en stor lrepenge, og kan love dere at jeg vet hva jeg ikke skal gjre igjen. N skal jeg bare fortsette slik jeg har gjort, s er det bare 7 mnd igjen til jeg er ferdig med hele skattesmellen. Den dagen blir sikkert den lykkeligste dagen hittils i mitt da 21 r gamle liv, haha. Det skal bli sinnsykt deilig. S skal jeg fortsette bo hjemme og leve p mine 11.000 i mnd frem til jeg har nok penger til egenkapital for leilighet, s skal jeg denne gangen KJPE. Planen er at dette skjer innen et r, s da er det bare st p og vre tlmodig.

S ja, er det en ting jeg rder alle til s er det betale skatten sin og ikke minst ha god kontroll p konomien. Kredittkort er ogs noe jeg rder sterkt til holde seg unna! Der snakker vi renter p fra 20% og hyere om du ikke betaler tilbake alt du lnte i lpet av 1 mnd, noe som gjr det nesten umulig f betalt tilbake om du har lnt et stort belp..Dette var da min historie, som jeg hper kan vre en tankevekker for mange. Dessverre kan jeg ikke g tilbake i tid og endre mine dumme valg, selvom jeg virkelig har nsket det titalls ganger. Men om dette kanskje kan hjelpe andre til ikke havne i min situasjon, s er det verdt det ha delt noe s privat som dette for meg♥ Lik gjerne innlegget og del videre om dere synes dette var interessant lese :-)