Mine to favoritter ♥
Jeg og mollymolls ble hentet av Henriette hjemme hos meg på mandag, og kom faktisk ikke hjem igjen før i dag! Altså har vi tre vært sammen døgnet rundt de siste tre dagene, haha. Det har vært noen veldig koselige dager med bestissen, masse god mat og ikke minst litt besøk av andre venninner også. Veldig hyggelig å se alle igjen etter å ha vært på ferie!
Ellers så har jeg et lite “problem”, som kanskje dere kan gi noen råd om. Molly har blitt så sinnsykt klengete på meg, og det blir egentlig bare værre og værre. Hun var ikke sånn før, feks da vi bodde hjemmefra, men kanskje det siste halvåret har hun rett og slett bare blitt helt gal etter meg. Det er selvfølgelig dødskoselig at hun er så glad i mammaen sin, men føler det har tatt litt av. Hun følger etter meg over alt dagen lang, vil helst bli løftet og båret rundt så mye hun bare kan, vil sitte på fanget når jeg spiser/er på do og ligger utenfor dusjen å venter på meg når jeg dusjer. Haha, hun har egentlig blitt skyggen min! Er dette normalt/ et sunt forhold?
Føler det ble som “værst” i høst da jeg ikke reiste en eneste gang, og stort sett var hjemme dagen lang med henne i flere måneder. Mulig noe av grunnen er at jeg duller veldig mye med henne, og behandler henne som min lille baby- for det gjør jeg så absolutt. Hun søker oppmerksomhet, og får den alltid, med masse kos og babystemme dagen lang. Har dere noen tanker om dette? Føler egentlig det er superteit å skrive, men jeg har aldri opplevd en annen hund som er lignende mot eieren sin som Molly er med meg..
Jeg har en liten prins som oppfører seg akkurat som Molly. Følger etter meg overalt, på badet, kjøkkenet, stua ovs og venter på kos. Sitter jeg i sofaen hopper han opp og skal ha kos eller leke. Han har alltid vært veldig kosete, men han har vært ekstra kosete nå i 5-6 måneder kanskje hehe. Har ingen god forklaring på hvorfor, det har bare blitt sånn. Mulig at han bare har blitt veldig bortskjemt :)..
Min mops er også slik. Hun er 2 år gammel, men har vært slik helt fra jeg fikk henne egentlig. Hvis hunder blir vandt med at du alltid er der, vil noen få seperasjonsangst når man først ikke er der og vil være super-klengete når du er hjemme. Går du i et annet rom, vil de følge etter for å forsikre seg om at du ikke forlater dem. Det kan være ganske slitsomt med min også i blant, hun er med inn på do, når jeg dusjer osv.. reiser seg så fort jeg gjør det liksom. Og skal jeg dra et sted, prøver hun å løpe ut døra og da er det umulig å få tak i henne! Men, man kan prøve ut ting for å forbedre det. Tiril lå i senga med meg før, men ligger nå i bur hele natta for å prøve å “skille” oss litt. Første nettene var helt jævlige, hu skreik og peip .. nesten gråt :'( Men jeg bet tenna sammen og lot henne være.. nå hører jeg ingenting og jeg tar henne opp i senga på morgenen og har “morgenkos”. Vi har også øvd mye på “bli” og jeg ber henne bli når jeg skal på do eller bare hente noe i kjøleskapet, da ser hun at jeg alltid kommer tilbake og at hun kan stole på meg 🙂 Jeg har også fått beskjed om at jeg “duller” for masse og burde snakke i forskjellig tonefall. Og det har jeg begynt med, når jeg gir kommando eller sier “nei” gjør jeg det med vanlig stemme men med litt dypere tonefall. Når hun får ros bruker jeg den lyseste bebi-stemmen og da blir hun supergira! Haha!
Men prøv å la Molly sove for seg selv, men lær henne til at hun vet hun får kos når det er morgen igjen. Lær henne til å bli når du skal små ærender rundt i huset, da trener du vekk eventuell seperasjonsangst. Den type angst er veldig vond hos hunder, de er jo super-redde for at eieren skal forlate dem for alltid selv om man bare skal hente posten.
Tror det er ganske normalt 🙂 Har ikke hun selv, men to av tantene mine har hunder og begge er gale etter tantene mine, haha. Kan ikke gå på do en gang uten at hunden står utenfor og piper! Så tror det fort blir sånn at de knytter seg veldig til en person 🙂
Hvilken leppestift har du på deg her? Den er så fin
Tror det er ganske normalt. Jeg har en liten valp på 14 uker snart, og hun fotfølger mamman og pappan sin overalt. Hun er til og med med inn i dusjen om vi dusjer, og hun liker ikke å bli badet selv, hehe. Piper også med en gang hun ikke får oppmerksomhet eller kos. Er nok bare sånn det er når man har en god mor 🙂 Hun er nok bare veldig glad i deg! Skjønn hun er!
Tror alle Pomaraniens er sånn. Vi har en gutte-pom og han følger etter moren min konstant – overalt liksom.. Men vi har fått høre at den som gir den mat, knytter dem et sterkere bånd til.
Du skriver jo svaret ditt selv, egentlig:) Du behandler henne som en baby, da blir hun som en. Jo mer du duller og driver, jo verre blir det.
Og det er forresten veldig ille å lese alle som skriver om sine hunder, som til og med må være med inn i dusjen:p Da har det gått alt for langt. Man skal kose og kjæle en hund, men om man er så avhengig av å dulle med den og behandle den som en baby, blir den avhengig av deg, og får skikkelig separasjonsangst. Og det er lite gøy:(
Kusinen min hadde det samme “problemet” med sin lille Chihuahua. Det hun gjorde var å sette rammer for hunden. Altså lære den hvor den skulle ligge når du spiste, og lære den at når Pcen din er på fanget, så skal hun kun ligge vedsiden av deg foreksempel. Hunder er en skapning man skal være søt mot, men med en gang den gjør noe du ikke syntes er greit så må man være streng. Tonefallet har alt å si, på hvordan hunden tar deg.. Så belønn Molly når hun gjør noe som er bra, men prøv å vær streng på ting som ikke er greit for deg.. <3
ÅÅhh! Kjenner meg så godt igjen i dette. Har en chihuahua gutt på 9 måneder og han er veeeeldig klengete. Tidenes mammadalt, haha. Han pleier å sove nede i buret sitt om nettene, men hver morgen rundt i 07:00-tiden så piper han så sykt og vil bare opp.. Veldig slitsomt til tider. Eneste som hjelper er vel å ikke dulle så mye, hele tiden med bebbisene våre, hehe <3
vår hund ble slik etter at vi forlot han i 2 uker for å dra på ferie. Når vi kom tilbake ble han skikkelig klengete og forfulgte oss overalt. Og han blir helt hysterisk hvis vi begynner å pakke en koffert/bag.
Vet ikke om det kan sammenlignes, men jeg har en ragdoll katt som oppfører seg akk sånn som det der 🙂 Og siden jeg da alltid har dullet med henne og gitt henne oppmerksomhet hele tiden, så tror jeg hun har utviklet seperasjonsangst. Vet ikke om hun er født med det eller om det ble sånn, men føler det har vært verre i det siste. Hun mjauer noe grusomt om noen av oss i huset går ut eller går i et annet rom og lukker døren! Og hun stopper ikke før vi kommer tilbake, så det kan jo være et lite problem at hun har det sånn om vi feks skal bort en dag og hun må være alene noen timer..
Dette er veldig vanlig for små hunder, men det kommer til å roe seg etterhvert. Nå vet ikke jeg hvor gammel Molly er, men rundt 3-4 års alderen regnes en hund å oppføre seg mer “voksent” og bli mer selvstendig.
Kan nesten garantere deg at hun ikke kommer til å vokse det av seg. Det handler kun om trening og disiplin, slik at hun lærer seg f.eks å bli på en plass mens du spiser middag. Det tar lang tid, krever mye tålmodighet og man kan ofte bruke hele måltide på å få hunden til å ligge en plass. Men når hun til slutt kommer når du gir henne lov (be henne om å komme etter 2 minutter, 5 minutter, 10 minutter osv) så blir hun tilslutt trygg på at du er leder og da vil hun tislutt stole på at du kommer tilbake. Hunder har jo ikke like godt tidsperspektiv som oss mennesker. Skjønner det er sykt vanskelig, er jo så koselig med hunder som viser at de er glad i eieren! Men tro meg, er veldig deilig med en litt mer selvstendig hund 🙂 Lykke til!!
Hunden min ble sånn etter at jeg flyttet hjem etter 1 år i utlandet. Så han jo nå og da iløpet av den tiden – men når jeg kom hjem for godt ble han klengete. Tror det var en blanding av at jeg alltid var der, Forsvant såpass lenge – og endelig var der hele tiden igjen. Den dag idag blir han stressa når han ser flytteesker stakkar :p Vil forøvrig anbefale å ikke ‘godta’ klengingen hele tiden altså.. Nå har jo du forsåvidt en liten hund som kan være med overalt, men noen hunder får separasjonsangst. Og det er ikke gøy. Haha. Ikke at jeg sier det er så ille for hunden din altså :p 🙂
Det kan være at hun har separasjonsangst 🙂 Normalt at hunder kan få det!
Dette høres nesten ut som separasjonsangst, som jeg har opplevd tidligere med hund. Om det er det, så kommer det nok av at hun får for mye oppmerksomhet og dermed ikke blir selvstendig. Dette er da noe hun må venne seg av.
Da dette skjedde med hunden til min bror, var løsningen å ignorere den. For eksempel når du kommer hjem og hun hopper på deg (som hun ikke burde få lov til), må du bare overse henne. Det samme gjelder ellers med kos. Ignorer henne, og lær henne at hun bare får komme opp til deg når du gir signal om at det er greit. Dette har i alle fall fungert godt for oss, og det burde ikke ta lang tid før hun er mindre oppmerksomhetssyk.
Nå er ikke jeg noen ekspert altså, dette er bare min personlige erfaring. Jeg ville tatt kontakt med en hundeskole e.l for å høre hvordan du kan løse dette på riktig måte 🙂
Vil ikke anbefale deg å snakke med babystemme til hunden din hele dagen som som du skriver at du gjør. Dette av den enkle grunnen at når mennesker bruker babystemme til dyr, så blir forårsaker du at hunden din blir opprømt over ting som den ikke skal eller egentlig burde bli opprømt over. Det du faktisk gjør, eller virker som du gjør hvertfall, sånn som du forteller, er at du belønner Molly for å være klengete. Hunder av natur er ikke klengete, det er ikke en veldig sunn tilstand for en hund å være i. Vil anbefale deg og bli mer konsekvent og disiplinere mer. Dropp babystemmen med mindre du vil leke med henne og få henne opprømt. Bruk vanlig stemme når du snakker til henne, og vær bestemt når du sier nei til noe hun ikke får lov til å gjøre. Hun har det ikke godt når hun er rundt føttene dine og bokstavlig talt fotfølger deg overalt. Hvis hun piper og klager over at du ikke bærer på henne så sier du klart ifra nei. Hun klarer helt fint og gå på sine fire bein, du trenger ikke bære på henne. Du skal ikke kjefte, absolutt ikke, det gjør ikke saken noe bedre, du må bare sette klare grenser for hva du tillater og ikke. Fokuser mer på hundepsykologi enn trening. Enig i at det er visse ting du skal ignorere, som en annen har tar opp, men det er langt ifra alt. Hvordan er hun egentlig når hun er alene hjemme? Eller når ikke du er der, eks hvis en annen passer henne?
Skjønner at det er vanskelig å snakke hardt til så små søte, men tenk om det faktisk hadde vært en baby eller unge. Den skal ha grenser for sitt eget beste. Den trenger ikke ligge i sengen hele tiden, få oppmerksomhet hele tiden osv. Det sier seg jo egentlig selv. Vi har lært hunden “gå og legg deg” feks og selvom du får vondt i hjertet av å si det, så går faktisk hunden og legger seg og slapper av i stedet for å hoppe rundt etter deg. Dette krever jo at du lærer hunden det da. Lykke til i alle fall 🙂
Wauw. Rigtig sødt.
http://www.missgrey.dk
Jeg har faktisk broren til molly:) Ludvik <3Han er helt lik og gråter når jeg går fra han:( rasen blir veldig knyttet til eieren sin og kan fort få separasjonsangst hvis man ikke trener de opp nok til å være alene! Er jo babyene våre:)
Har samme rase som deg det er veldig vanlig når det gjelder pom 🙂
Jenta mi på snart 3 år (yorkshire terrier) har vært sånn siden fødselen sin. jeg synes det bare er koselig. ikke plagsomt i det hele tatt 🙂
Ho ble omtrent født med separasjonsangst, det var ganske ille et par år. ho er endelig avhendt det nå. ho skrek av full hals hver gang jeg gikk ut av rommet, så høyt og fælt, akkurat som ho ble torturert. vi la aldri opp til en sånn oppførsel så det var egentlig veldig rart at ho hadde det. Jeg måtte avlive moren hennes pga hun led veldig mot slutten av livet sitt (hun ble 15år) i sommer, ho tok det ganske bra, merket ikke at separasjonsangsten hennes blusset opp heldigvis.
Man kan jo selvfølgelig avhende de det meste, men hvorfor vil man egentlig at de skal slutte å ville kose på deg hele tiden? Jeg ser i hvertfall på jenta mi som babien min så jeg håper ho aldri slutter å bli klengete 😛
Som mange sier, sett grenser for hva som er greit! Det er mange som opplever at hundene blir veldig avhengig av en spesiell person. Kanskje kan noen i familien/vennene dine passe hun i 1 dag etc, slik at Molly forstår at du alltid vil komme tilbake og at hun ikke blir FOR avhengig av deg!
Tanten min hadde samme problem med hunden sin. Anbefaler å lage regler for at hun må være utenfor når du er på badet og ha en plass på gulvet når du skal spise. Er vanskelig å bare endre regler når hun allerede har blitt så stor. Vanskelig å være streng med det søte ansiktet der også, men anbefaler deg å være streng å få til dette 🙂
Hei!
Vil bare gi noen korte tips:
– ikke snakk med babystemme til hunden, hund er hund og baby er baby.
– vær en leder. Hunder er flokkdyr og trenger en leder. Hvis ikke du er lederen i flokken, tar hun rollen.
– Bruk faste ord når du vil noe, ikke lange setninger. Hunder lærer ord ved belønning av riktig adferd i det du bruker ordet og roser de. Tonefall, blikk og kroppspråk har alt og si. De lærer ikke språk.
– La hunden roe seg ned før du koser med henne. Hunden skal ikke hoppe over deg i døra, tenk at hunden din er en meter høy og bruk disiplin deretter.
– Krev plassen din, hunden skal ikke trå over deg om du ikke ber den om det. Hvis/når de gjør det, har de allerede tatt over lederrollen og anser seg som sjefen. For å få hunden vekk, holder det å si “sh” og bruke kroppen som blokkering.
– Hunder lærer adferd ved repetisjon. Man bør aldri stoppe å vise lederskap.
– En god leder er ikke nødvendigvis en sint en. Hunder leser mennesker bedre enn vi tror, det er ikke nødvendig å ta frem surstemmen eller øke volumet.
Lykke til 🙂
Jeg og samboeren min har tre pommer. Hun eldste er veldig avhengig av han, selv om han reiser mye, hun går å legger seg i buret hvis han reiser fra henne. Hun yngste er mest avhengig av meg, og skal helst ligge i fanget, samt at hun står å bjeffer når jeg drar på skolen. Så vil tro det er normalt for rasen? 🙂
Dette er absolutt ikke normalt for rasen. Det er dessverre slik at folk som har toyhunder ikke vet hvordan man faktisk skal oppdra en hund. Når hundene oppfører seg sånn er de ikke lykkelige. De har blitt tvunget inn i en sjefsrolle, og er mest sannsynlig stresset og frustrert. Skaff deg profesjonell hjelp med hunden din.