hits

DEL DERES HEMMELIGHETER

En bloggleser kom med et kult forslag, nemlig at innlegg hvor dere kan dele deres store eller sm hemmeligheter- HELT anonymt! S kommer jeg til poste hemmelighetene deres i et nytt innlegg de neste dagene. Blir ikke det gy?! Om du har noe du vil dele s kan du skrive det i kommentarfeltet her 💘 

57 kommentarer

Da jeg var 20 r gammel var jeg og ei veninne p feire p Kypros. Der mtte vi begge to noen kjekke gutter og hadde det veldig gy sammen med de..

Det endte opp med at jeg hadde sex med han ene gutten (flere av dagene vi var der nede). Jeg gikk da p p-piller og ante fred og ingen fare.

Et par uker etter vi hadde kommet hjem skulle jeg ha mensen, men den kom aldri.

Jeg hadde blitt gravid.

Det tok ikke lange tiden for meg bestemme meg for ta abort. Jeg kunne jo tross alt ikke f barn som 20ring og slettes ikke med en fyr jeg hadde mtt i syden og som jeg mest sannsynlig aldri kommer til se igjen.

Allerede dagen etter jeg hadde ftt positiv graviditetstest dro jeg til legen og ville ha en abort. Jeg var helt sikker p at dette var riktig for meg.

Jeg skulle flytte allerede uken etterp (studie) s det ble laget en hastesak ut av det. Allerede dagen etter, fikk jeg time p sykehuset. Jeg mtte opp som avtalt og fikk noen piller jeg skulle ta og fikk beskjed om komme tilbake noen dager senere. Det gjorde jeg. Jeg hadde tatt abort.

S fort som alt dette gikk, sitt jeg igjen med en helt forferdelig flelse av anger og jeg sitter ofte tenker p at jeg forhastet meg til en besluttning.

Denne hemmeligheten har jeg bret p nesten helt alene, det er kun min beste venninne som vet om det.

Jeg synes det er dritskummelt ha sex. Jeg har kjreste og har sex ofte, men synes det er sykt skummelt tenke p. I dagens samfunn s er det s vanlig ha sex at ingen snakker om hvordan det kan fles for noen. Skulle nske jeg ikke synes det, men jeg fler jeg deler S mye av meg selv at det er vanskelig ha sex med forskjellige personer fordi det er s intimt? Fler ingen andre synes det er big deal, s jeg tr ikke si det til noen

Jeg har ftt drmmejobben, drmmeleiligheten, har fantastiske venner og en stor og fin familie. Men fortsatt s fler jeg meg s vanvittig ensom! noen ganger tenker jeg ogs at vennene mine ikke hadde lagt merke til om jeg var dd.

Jeg var p backpacking i blant annet Thailand og var sykt gira p ta tattovering! S da kjrte bde jeg og vennene mine p, og jeg tattoverte et veldig lite hjerte p foten min. Tok bare maks et halvt minutt ta den. Kjempefornyd dro jeg hjem med min nye og ste tattovering. Dagen etter fr jeg alts hre fra en annen som var p backpacking at han hadde mtt to jenter som hadde tatt tattovering p en annen y, og hadde ftt HIV!! Hahaha dere kan jo bare tenke dere hvor panikk jeg fikk. Men de jentene hadde tatt bamboo tattovering og jeg hadde tatt med vanlig maskin, s det roet nervene litt. Jeg dro sefflgelig testet meg nr jeg kom hjem, og heldigvis var det alts ingen HIV! Wooho!!

Jeg og kjresten har kjpt drmmeleiligheten i Trondheim, jeg gr p studiet jeg har jobbet for komme inn p, jeg fler virkelig at livet smiler. Har mye venner, men har ingen jeg kan dele gleden med bortsett fra kjresten min selv, fordi alle er s opptatt av vre best selv, blir dermed bare sjalu/irritert. Savner bare at noen gleder seg p mine vegne...

Jeg er s ddsforelsket i bestekompisen min, og jeg aner ikke om han er det tilbake. Vi har hooket litt, men tror det er flelseslst fra hans side. Jeg aner ikke hva jeg skal gjre, og tr ikke si det til noen i tilfelle han finner ut av det. Er det en mte jeg kan finne ut om han liker meg tilbake uten si det selv?

Det har aldri noen sinne i mitt liv vrt en gutt som har vrt interessert i meg, eller "crushet" p meg. Tror nok min strste frykte i livet er at det skal fortsette i samme kurs

Jeg ble frst forelsket i en gutt, men plutselig ble bestevenninna min sammen med han (hun visste ikke at jeg likte ham), de var sammen i 5 r, og jeg brukte 7r av livet mitt p vre forelsket i ham, selvom han viste ingen tomtefeste for meg, og det var drlig gjort av meg like han i og med at han likte bestevenninna min

Crusher s sykt p en fyr jeg jobber med, men han er for god venn med eksen

Jeg gjorde det slutt med kjresten fordi han hadde hatt sex med 19 fler jenter enn meg, og jeg klarte det ikke

Jeg har vrt sammen med en fantastisk gutt i 7 r. N begynner jeg innse at jeg er bifil, og at jeg aldri kommer til vre lykkelig hvis jeg ikke tester ut den siden av meg selv. Det betyr at jeg m knuse hjertet hans, og det er det siste jeg vil i hele verden <3

Kjresten min har vrt utro mot meg 14 ganger og fremdeles ikke sagt unnskyld. Jeg har sagt jeg skal slutte snakke om det og at vi skal legge det bak oss se framover. Hver natt vkner jeg av vonde drmmer der jeg ser for meg han med andre jenter, enten der han tekster eller str kliner p byen.

Han forstr ikke hvor vanskelig det er komme over noe slikt som har pgtt flere r.

Jeg har vrt sammen med kjresten min i over to r og tenker fortsatt p eksen hannes. Jeg er supersjalu og ser for meg at de er sammen nr kjresten min er ute uten meg.

Til Christiane

Til Christiane

Jeg har veldig f nre venner igjen rundt meg. Ingen faktisk.

Du vet nr folk skriver i media om drlige venner som ikke er verdt ta vare p? Jeg er snn. Slipper alle jeg er glad i ifra meg dersom de svikter. Takler ikke vre "nr 2", bli droppet, eller tatt for gitt. Jeg har alltid hatt f, men veldig nre venner rundt meg. Som har visst alt om meg og jeg alt om dem. Som kan ringe hverandre ti ganger i lpet av en dag for fortelle sm eller store ting. Og jeg kan ikke sette fingeren p akkurat hva eller hvorfor det skjer, men hvis jeg ikke fler meg godt behandlet, danner jeg en isfront rundt meg og er langsint i det uendelige. Og det gidder ikke folk, fordi at for dem er det bare bagateller. Ingen sier unnskyld eller kan innrmme at de gjorde noe dumt. Og s sitter man vennels igjen, fordi det man gir er aldri det man fr i retur...

Og jeg angrer i revis p at jeg ikke bare kunne late som ingen ting, at det er greit vre nr 2 i blandt

hva skal jeg gjre

"Til christiane" hemmeligheten din kunne jeg like gjerne skrevet selv...

Jeg er snart 20 r - og ukysset, p grunn av at jeg har drlig selvtillit. Syntes dette er dritflaut og skulle gjerne bare "ftt det gjort" selv om jeg ikke fler meg klar for det.

Jeg skal flytte til Kristiansand for studere til hsten etter ha hatt et frir n, og jeg gruer meg som bare faen. Har grtt utallige ganger over dette, fordi jeg er s redd for mtte g rundt alene. Jeg kjenner nemlig ingen andre som skal dit, og siden jeg er ekstremt sjenert og langt ifra utadvendt, sliter jeg veldig med bli kjent med folk. Jeg trr rett og slett ikke ta initiativ, fordi jeg fler at ingen er interessert i bli kjent med meg. "Hvem gidder henge med en som meg, nr det er s mange som er bedre enn meg der ute" - er noe jeg ofte spr meg selv. Jeg trenger lang tid (vi snakker r) fr jeg klarer sl meg ordentlig ls sammen med en person, og trr henge sammen med noen alene. Jeg sliter veldig med holde i gang en samtale, og gr ofte rundt planlegger p forhnd hva jeg skal svare om noen stiller meg et sprsml. Det er utrolig slitsomt og vanskelig, fordi jeg vet selv at jeg er en veldig snill og lojal person som har mye by p.

Jeg fr ikke sove p nettene p grunn av det

For ca 1 r siden pulte jeg broren til besteveninna mi hjemme hos han etter en fest. S pulte vi flere ganger dagen etter ogs, nr vi var edru. S fant jeg ut etter en stund at han hadde kjreste p denne tiden og bestevenninna mi ble sur men vi ordnet fort opp. S var jeg p en fest for noen uker siden og endte opp med dra p nach med han igjen. S satt vi lenge ilag p sofaen da og snakket, s begynte vi og kline og gikk inn p badet og pulte p nytt, s dro han hjem ilag med meg og vi pulte igjen der. S ringte bestevenninna meg p morgenen og lurte p om jeg hadde sett broren hennes for verken hun eller kjresten hans (som er samme kjresten han hadde for 1 r siden) fikk tak i han. Jeg fikk panikk og mtte lyve til henne, og gr nu rundt med en konstant frykt for at noen skal finne ut av dette. For n har han vrt utro med meg flere ganger og jeg kommer til bli drept av kjresten hans viss hun finner ut av denne gangen og for hun ble forbanna etter hun fikk vite om frste gangen

Noen ganger hater jeg moren min for at hun fdte meg, vel vitende om at hun har mnge "feil" ved utseende sitt. For n har jeg arvet disse "feilene", og m leve med de resten av livet. Det er s undvendig. Jeg ba ikke om komme til denne verden

Ofte nr noen spr meg om finne p noe, lyver jeg til vennene mine om at jeg skal vre med venner, slik at vennene mine ikke skal tro at jeg ikke har venner.

Jeg leser bloggarkivet til eksen til kjresten min som en bibel. Jeg fr bare en kjip flelse hver gang jeg leser om hvor fantastisk de hadde det sammen, men jeg KLARER IKKE la vre.

Jeg er hodestups forelsket i min beste venninne. Jeg har forskt fortelle henne det, men hun tar ikke hintene mine og forstr meg ikke s godt som jeg ofte skulle nske. Denne forelskelsen har resultert i sterk misunnelse og sjalusi fra min side og holder p delegge bde meg og henne. Hun elsker meg ogs, men ikke p samme mte. Det delegger meg, og jeg elsker henne p samme tid som jeg hater henne.

Min far er alkoholiker

Jeg er i et voldelig forhold og har ikke turt sagt det til noen. Jeg fler ikke jeg har noen nrme venner som ville stttet meg i dette, og jeg klarer ikke komme meg ut av det... Det er like fr jeg knekker sammen.

Jeg masturberte en gang da jeg var 12-13 r. Ante fred og ingen fare og plutselig kommer mamma inn og ser meg. Jeg har aldri vrt s flau over noe i hele mitt liv. Vi har aldri snakket om det! Hilsen Jente 26

Jeg er 25 r og sliter med bipolar lidelse som bare blir verre.. Jeg har n skt ung ufre trygd og jeg synes det er s flaut! jeg fler meg s lite verdt, jeg klarer ikke gjre noe. jeg har en kjreste som jeg ser det gr inn p nr jeg har det drlig, han prver skjule det, men jeg ser det p han at han fler seg makstesls.

Jeg hater nr jeg mter p folk (familie og venner ogs) og de spr hva jeg gjr... noen ganger lyver jeg og sier at jeg studerer privat, og s tenker jeg p at jeg ikke klarer lese en setning uten ha glemt det med det samme jeg leser.

Jeg unngr mennesker s mye jeg kan bare pga det..

Jeg har vrt forelsket i den samme personen i 13 r, og jeg fr han ikke ut av hodet. Jeg har vrt i et forhold som varte i 5 r i lpet av denne tiden, men jeg elsket aldri han jeg var sammen med. Jeg lurer p om jeg noen gang kommer til elske noen andre enn han som har vrt min store kjrlighet i 13 r (vi har aldri vrt i et serist forhold, men har rotet mye og hengt mye sammen de rene jeg ikke hadde kjreste)

Da jeg var 13 r og gikk p ungdomsskolen ble jeg helt sjukt forelsket i lreren min. Jeg hadde han kun som lrer i ett r fordi han flyttet, og da jeg fikk vite at jeg ikke skulle ha han mer s ble jeg helt knust. N er jeg 17 r og fortsatt like forelsket i han. Jeg bruker store deler av tiden min p tenke p han, stalke han p facebook, og til og med planlegge hvor jeg kan finne han og hvordan jeg "tilfeldigvis" kan mte p han. Jeg synes situasjonen har blitt helt grusom, og jeg skjnner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg videre. Jeg har tappet sex-lys og klarer ikke f flelser for noen andre.

Jeg er en 17, snart 18 r gammel jente, og har aldri vrt i nrheten av holde p med en fyr. Jeg har hatt ganske randome hooks p fest, men aldri noe mer enn det. Er en relativt sosial og utadvendt person og har mange jentevenner, men fr automatisk angst nr det kommer til snakke med gutter. S si alle vennene mine har mistet jomfrudommen sin, mens jeg synes det er sykt skremmende vre s intim med en person. Er liksom redd for ikke prestere/n opp til forventingene til gutten. Har s lyst til komme over den frykten.

Jeg har vrt sammen med kjresten min i 8 r, siden jeg var 18. Han er verdens beste person, og er bare gjennomfrt snill og god. I fjor giftet vi oss, og n ett r etter angrer jeg og drmmer hver eneste dag om et liv som singel. Jeg blir lamsltt av angst ved tanken p dele resten av mitt liv med han. Nesten daglig starter jeg krangler i hp om at han skal bli s lei at han ikke orker vre sammen med meg mer, s jeg slipper f noen skyld i et p sikt uunngelig brudd. Vi eier bde hus, bil og tre hunder sammen, og det er den eneste grunnen til at jeg later som om alt er bra, jeg vil ikke miste de tingene. Ingen, absolutt INGEN vet noe som helst om dette, og jeg har aldri fr flt meg s jvlig utakknemlig, ulykkelig og ensom. Jeg er 26 (alts snart 30) r og har aldri flt meg mer usikker og hatt verre selvtillit enn n. Voksenlivet ble ikke som jeg trodde, jeg er s skuffet.

Jeg er bipolar og har hatt en del maniske episoder det siste ret og har blant annet pdratt meg 120 tusen i kredittkortgjeld p 8 mnd. Ca halvparten av pengene er fra kjresten min sine kredittkort. Jeg husker ikke engang hva jeg har brukt alle pengene p. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare betale ut kortene siden jeg er arbeidsls. Vi kommer til miste leiligheten og da har vi ingen steder dra p grunn av meg.

p utsiden virker jeg s veldig kald. Har flere gutter jeg prater og snapper med, "skryter" av det til venninner at jeg kan velge og vrake, og igjen s virker jeg kald. ingen flelser, bare at jeg skal ha det gy og kose meg med singellivet. Innerst inne s gjr det s vondt, man fler seg s ensom og han ene gutten du sa du ikke savnet ha i livet ditt er den eneste du tenker p.. Det er s dritt.

Jeg har bulimi. Jeg kaster opp alt jeg spiser, og fler meg ikke lenger som meg selv.

I min ungdom (ca 16 r til 19 r) stjal jeg vanvittig mye i butikker. Flere ganger i uka gikk jeg fra butikk til butikk og stjal med meg ting. Vi snakker varer for mange-mange-mange-mange tusen kroner. Ble til slutt tatt (heldigvis), og har ikke stjlet s mye som en drue siden den gang, men jeg er s vanvittig skamfull over det jeg gjorde.

Jeg mistet ikke jomfrudommen fr jeg var 18 nesten 19, og dette vet ingen.

Klassiker - jeg er forelsket i eksen, selv om jeg er samboer med en fantastisk gutt som behandler meg mye bedre enn han gjorde.

Klassiker part 2: forelsket i exen, selvom jeg har en fantastisk samboer.

Jeg solgte sex som 19 ring, og den eldste var 80 r. Jeg mtte min nvrende kjreste og vi er fortsatt sammen. N er jeg 22 r. Han reddet meg p alle mte som en person kan bli reddet p. Og den hemmeligheten skal jeg bre med meg i graven.

Har de 3 siste rene utviklet sosial angst, har ingen venner lengre- og da mener jeg ingen. P utsiden ser jeg ganske normal ut, mens p innsiden er det mye vondt som jeg ofte prver skjule. Hadde mange venner tidligere, men ikke kontakt med noen. Har ogs over 1000 "venner" p FB, noe jeg skjemmes over s ekstremt ettersom jeg ikke har noen i det virkelige liv. Klarer ikke ta opp kontakt med noen ettersom jeg er veldig flau over den situasjonen jeg er i, isteden sitter jeg hjemme og ser p andres sosiale liv p insta, FB, blogger osv. Fml

Jeg er ddsforelsket i en som ikke vil ha meg... Det gjr vondt.

Hei, jeg er en 18 r gammel jente som alltid har vrt helt normal og en av de populre osv... men en dag luktet jeg p trusa til sskenbarnet mitt, og etter det har jeg blitt heit forgiftet og begynt lukte p alle sokker og truser til alle gutter, det lukter reke men fortsatt godt

noen ganger fanger jeg prompen min med hnden min for lukte p den

Akkurat ftt min frste kjreste, og etter bare noen mneder ble jeg gravid. Jeg tok abort for tre uker siden. Aborten i seg selv har heldigvis ikke gtt noe psykisk inn p meg, selvom smertene er noen av de verste jeg har opplevd (varte heldigvis ikke s lenge).

Jeg sluttet p p-piller for et halvt r siden fordi jeg og han jeg l med da ble enige om bare vre venner. Vi fortsatte likevel, jeg er ddsforelsket i han, men var ikke gjensidig. S ble jeg sammen med kjresten, som jeg har hatt en god tone med lenge og som behandler meg mye bedre. Vi har det sykt bra, men fr likevel drlig samvittighet fordi jeg har dypere flelser for en annen. Hper det endrer seg, og merker jeg blir mer og mer forelsket i kjresten ettersom tiden gr. Verste er likevel kanskje at jeg ville tenkt lengre over aborten om jeg hadde blitt gravid med han andre.

Prver ta livet mitt hver gang jeg har sjansen. Foreldrene mine vil ha meg innlagt, men jeg orker ikke psykiatrisk avdeling lenger. De behandler meg som dritt der.

Jeg er redd for d

Jeg en en alder av 14, fikk min frste kjreste. Jeg var nyssjerrig men likevell ikke klar for sex, jeg hadde ikke helt forsttt at for han som var 18 skulle det vre en selvflge. s 6 mnd etter vi ble sammen bestemte han seg for voldta meg. 2 sekunder etterp dro han meg etter hret ut dren og skrek hore til meg. Jeg lp hjem, livredd og forvirret. Grt kvalt gikk jeg inn dren hjemme, der stod foreldrene mine i sjokk over hvor rdsprengt jeg var i ansiktet. Jeg skammet meg, s jeg lyv til mine foreldre og sa at jeg hadde blitt overfalt p vei hjem ifra en vennine. Det ble politisak ut av dette, og i avisen stod det at foreldre mtte ikke la barnene sine dra hjem alene sent om kvelden. S kan vi spole frem i tid... Jeg var sammen han som voldtok meg i 4 r, etter psykisk og fysisk misshandling og totalt hjernevasket satt jeg endelig p politi stasjonen klar til anmelde etter at han hadde truet med drepe meg. Det tok 4 r, knekte ribbein, kutt i ansiktet, rus , abort, knust selvtilitt og en drapstrussel til for at jeg trte komme meg vekk ifra han. Jeg burde vell vre glad n? Det er jo tross alt 2 r siden ca? Og jeg er jo i ett nytt forhold. Men jeg har aldri flt meg vrre, jeg ser meg over skulderen hele tiden siden jeg er redd. Jeg har ett vanskelig forhold til sex og nrhet, noe jeg s gjerne vil dele med kjresten min. Det er s mye mer, men tanken som skremmer meg mest er at jeg vet jeg tar livet av meg selv visst han jeg er sammen med n forlater meg. Og jeg hater meg selv for at jeg legger det ansvaret over p han. Men han vet ingenting.

Jeg "pynter" hele tiden p historiene mine og ting jeg gjenforteller til venner og familie. Jeg tar megselv i gjre det uten tenke over det engang, og etterp blir jeg sittende og lure p hvorfor jeg gjorde det. Og det er teite ting som egentlig ikke betyr noe. Feks; hvor mange bakkeintervaller lp du? Ogs sier jeg 9, men jeg lp egentlig bare 7.. Eller; Husket du sende mail ang det vi snakket om igrkveld? S kan jeg si at jeg har sendt den, men jeg har egentlig glemt det..Hva er poenget? Jeg forstr ikke hvorfor jeg ikke bare slutter med det, og mistenker at jeg er redd for at sannheten skal gjre meg mindre interessant.

Jeg har ca 150.000 i gjeld (pluss studieln), og flere betalingsanmerkninger, men ingen av vennene mine vet det. Det kommer av at jeg havnet i en veldig kinkig situasjon da jeg ble dypt deprimert og startet p arbeidsavklaringspenger fra Nav. Jeg har akkurat mtt en gutt jeg er helt sikker p at er "the one," men han har livet ordentlig p stell, og jeg er livredd for fortelle ham det.

Jeg kommer ikke inn p det studiet jeg vil, men lyver til familie og venner om at jeg kommer inn. Skal derfor bare late som jeg vil ta et frir, nr det meste jeg vil i hele verden er begynne studere.

Er fortsatt forelsket i sommerflrten som jeg mtte for 6 r siden.. har hatt kjreste i mellomtiden, men jeg har enn ikke kommet meg over han og har han alltid i bakhodet. Aner ikke hva jeg skal gjre for glemme ham

Jeg er flink til lyve om ting som har skjedd, gjerne legge p ting eller lage en annen historie. Like vanskelig huske hva jeg sagt hver gang.

Er sinnsykt forelsket i bestekompisen til kjresten min. Sitter og tenker p han hele tiden, og hpe p se han tilfeldig hele tiden. Sender han den typiske "felles snappen" som bare er til han, bare for f ett svar eller f se bilde av han.

Jeg og kjresten har en datter sammen, som kompisen hans er fadder p. Vil s gjerne si til kompisen at jeg liker han, men er s redd for at det ikke skal vre gjensidig eller at han skal fortelle det til kjresten min.

Hadde det vrt opp til meg, hadde jeg hatt sex med kompisen for leenge siden. #dryt

Jeg har hatt sex med to brdre og ingen av dem vet at jeg har hatt sex med den andre

Jeg har hatt sex. Jeg er oppvokst i en muslimsk familie. Ikke praktiserende. Vi drikker alkohol, vi ber ikke, vi spiser ikke svinekjtt. Vi tror p en Gud. Jeg fr lov til gifte meg med hvem jeg vil s lenge han kommer fra samme land. Kjreste fra et annet land er ikke akseptert. Da jeg var 20 reiste jeg p ferie med venninner og jeg hadde sex. Kun en venninne vet om dette. Hun som var med da det skjedde. Jeg har hatt sex etterp, men stadig vekk nr noen spr meg s sier jeg at jeg fremdeles er jomfru. Jeg angrer s srt p to av tilfellene. Vet at det ikke hjelper p noen mte angre, men jeg skulle s gjerne kunne visket dem bort. Ofte tar jeg meg selv i lure meg selv. Jeg begynner tro at jeg er jomfru ogs blir det klart for meg at jeg ikke er det. Kanskje det kan hjelpe meg fortelle dette til noen. Her.

Jeg syns 3D er oppskrytt.

Takk for at du skrev dette innlegget. Har egentlig s mye p hjertet og jeg er en pen person - jeg snakker med vennene mine om dette stadig, og jeg skriver ofte ned hva jeg fler. Men jeg klarer ikke ordentlig ta tak, og g videre.

Okei, s jeg har likt den samme gutten i over ett r n. Vi pulte i vinter, men ellers har det ikke skjedd noe mer mellom oss. Vi snakker om mtes flere ganger - men det skjer aldri. Jeg vet at for han s betyr det ingenting, han vil bare snakke med flere jenter og er ikke ute etter noe serrist. Men for meg s srer det s utrolig mye, fordi jeg skulle nske han ville noe mer, og ikke bare bruke meg. Derfor vet jeg at jeg fortjener bedre - jeg fortjener g videre og gi andre gutter en sjangse. Men det er s vanskelig, fordi jeg vil at han skal like meg, jeg vil at han skal vre gira p meg, men det skjer jo ikke.. Og det er jo ikke noe galt med meg, det er jo bare han som ikke nsker noe mer.

Jeg har ogs hatt spiseforstyrrelser i 2 og et halvt r n. Jeg er ikke lenger undervektig, men jeg sliter med at jeg teller kalorier, teller skritt jeg gr, teller treningskter.. jeg fr selvmordstanker nr jeg spiser noe jeg ikke skal og jeg fler meg utrolig feit og stor hvis kostholdet ikke gr som det skal eller jeg trener for lite. Selvom jeg ser andre rundt meg som lever livet og gir faen og ser likevel kjempefine ut - s klarer jeg ikke slippe kontrollen.. jeg er s sliten

Jeg var sammen med en i 2011 ish. Han bor i en annen by enn meg, men ikke langt borte, s var hos han ganske ofte.

I 2012 ble jeg sammen med en ny, er sammen med han enda, har hus og barn. Trives ikke i forholdet, men vil ikke gjre det slutt pga barnet vrt osv.

Tenker fortsatt p han jeg var sammen med i 2011, hvordan han er n, hvor mange flere han har hatt sex med, om han er sammen med noen osv. Sjalu AS FUCK. Trer s p meg. Jeg var den frste han elsket, det sa han faktisk til meg ca 2 r etterp, i en liten periode det var slutt med meg og nvrende kjreste.

Skriv en ny kommentar