hits

VIL DU HA MEG? DA VIL IKKE JEG HA DEG

30.09.2017 - 20:04 75 kommentarer

Noen som kjenner seg igjen i overskriften? Den beskriver dessverre kjærlighetslivet mitt. Så fort en gutt er søt, snill og interessert i meg blir jeg helt kvalm og det blir liksom bare "alt for mye". Da må jeg bryte kontakten asap, og vil mest sansynlig aldri verken møte eller snakke med han igjen. Altså- WHY???!! Hva er galt med meg? Er han derimot umulig å tolke, superuforutsigbar og gjerne en liten douchebag- DET vil jeg ha. Interessen hopper i taket og jeg innbiller meg at jeg er superinteressert. Prosjekt "å få han" starter. Han skal ville ha meg!! Haha. 

Hvor merkelig er det vel ikke? Jeg vil jo egentlig at min fremtidige kjæreste skal være trygg, forutsigbar, søt og snill. Så hvorfor vil jeg da kun ha de som ikke behandler meg bra? Er det spenningen ved det turbulente? Prosjektet om å få han? Den klassiske jentedrømmen om å klare å forandre en drittsekk til en søt liten pusekatt? Hva grunnen er vet jeg ikke, men det gjør meg gal. Og nå føler jeg at jeg aldri kommer til å få meg en kjæreste. I alle fall ikke en bra en, haha. 

Husker da jeg begynte å date han jeg holdt på med sist. Jeg likte han ikke i det hele tatt etter vår første date, og var faktisk skikkelig skuffet. Vi hadde pratet sammen i ukesvis og jeg hadde en haug av forventninger, og da jeg endelig møtte han så levde han ikke opp til de i det hele tatt. Jeg trodde aldri jeg kom til å gidde å møte han igjen.. MEN så var han litt "uintressert" etterpå, og da var det gjort. Han var superuforutsigbar fra dag én, og gikk fra å kunne være kjempesøt en dag til å bare virke som at han ikke kunne brydd seg mindre om meg en annen dag. Jeg fikk litt, og jeg fikk lyst på mer. Jeg stresset med han hele tiden, overanalyserte hver eneste lille ord og smilefjes- og ble rett og slett litt desp etter å skulle få han. For jeg hadde han jo ikke, og jeg ante ikke hva han tenkte om meg eller oss sånn egentlig. Hver eneste gang han ditchet planene våre helt ut av det blå eller virket care så ville jeg ha han enda litt mer. Og selvom det var slitsomt så fikk det meg skikkelig interessert. 

Og så noe som er sykt morsomt. Etter at han hadde besøkt meg en hel helg i Oslo en stund senere, så forandret han seg plutselig skikkelig. Han ble plutselig veeldig interessert i meg, begynte å sende masse søte klissete "god morgen sms", plutselig begynner å skrive "glad i deg" og vil ringe hele tiden. Og jeg hatet det. HAHA! Jeg fikk helt panikk, ble helt kvalm av å tenke på han og nå likte jeg han plutselig ikke i det hele tatt lenger. Kontakten måtte kuttes ASAP, og jeg er null komma null interessert. Dessverre ditchet jeg han ikke, for før jeg visste ordet av det ble han plutselig uinteressert og oppførte seg som en douche igjen, og DA var jo interessen helt tilbake igjen. Denne karusellen hvor jeg aldri viste hvor jeg hadde han og alt egentlig bare var et eneste stort psykisk stress varte i sånn 9 mnd, og endte opp med at jeg satt igjen med et stk knust hjerte. Haha, uff. Men poenget er egentlig bare hvor sykt det er at jeg kun ville ha han når han ikke ville ha meg, og så fort han ville ha meg fikk jeg avsmak. Er så merkelige grieier! 

Det er snart et år siden vi ble ferdige, og etter det har jeg egentlig kun hatt samme erfaringer. Så fort jeg merker at en gutt blir skikkelig interessert mister jeg interessen fullstendig. Spenningen er over, jeg "vant" og nå var det ikke gøy lenger. Det er ikke det at det er helt uaktuelt med kjæreste og derfor "freaker" jeg ut om en gutt virker seriøs eller interessert, for jeg er så absolutt åpen for kjærligheten om den kommer- selvom jeg ikke tenker at jeg er på leting etter noe forhold. Så hvorfor er jeg sånn??? Og er jeg dømt til å ende opp med douchebags for resten av livet? Hvorfor kan jeg ikke bare bli dødsforelsket i en som bare er snill mot meg og enkel å ha med å gjøre fra starten? Vel- jeg har ikke svaret. Synes bare det var interessant å dele tankene mine med dere, og regner med at det blir veeeldig interessant å høre hva dere tenker. Vi er vel sikkert fler som er i samme båt også?

75 kommentarer

Mia

30.09.2017 kl.20:24

Jeg har det på AKKURAT samme måte! Hahahah! Så morsomt å lese, som om jeg skulle skrevet det selv... Har vært i flere slike situasjoner og jeg føler meg like teit hver gang jeg er ferdig med personen.

Sofie

30.09.2017 kl.20:24

Omg Andrea, jeg har det akkuratt slikt!! Trodde jeg var den enste. Hver gang en gutt jeg liker begynner å vise interesse backer jeg helt ut og blir sikkelig kvalm. Det har vært sånn i mange år nå og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Takk for at du skrev om det, føler meg ikke så alene lenger<33

Julie

30.09.2017 kl.20:26

Les boka hekta skrevet av en psykolog. Beskriver akk dette tilfellet

Helen

30.09.2017 kl.20:33

Guuuuurl... jeg er akkurat det samme!! Haaater når en gutt blir altfor klengete og super kjærlig med engang. Føler meg nesten kvalt haha. Skiggelig merkelig, men med engang en gutt ikke viser interesse blir jeg betatt.

Mari

30.09.2017 kl.21:16

Kjenner meg helt igjen!

Andreas

30.09.2017 kl.21:47

Hei Andrea, vil ikke ha deg!

Thea

30.09.2017 kl.23:31

Jeg har det også akkurat sånn! Synes det er så dumt at jeg ikke klarer å være interessert i gutter jeg vet er interessert i meg.

Heidi

30.09.2017 kl.23:52

Jeg hadde det sånn før, helt til jeg møtte min nåværende kjæreste. Alt var enkelt fra start. Ikke noe spill. Ikke noe usikkerhet. Og det var sånn jeg visste at han var den rette for meg. Det er ikke meningen at det skal være så forbanna vanskelig

Maria

01.10.2017 kl.00:09

Wow, shit ass! Akkurat slik har jeg også det. Blir temmelig oppgitt og venninne mine skjønner seg ikke på denne karusellen min (ikke jeg heller for den saks skyld). Godt å se at vi er fler om det 🙈

Randi

01.10.2017 kl.02:09

Feel you. Begynte å holde på med en gutt, men var egentlignikke interessert. Han ville holde hender og var skikkelig søt. Jeg fikk noia og holdt meg litt på avstand, men kutta ikke helt kontakten, vet ikke hvorfor. Plutselig sier han at han vil ta en prat, for han «følte det» ikke lengere. Da blei jeg sykt desperat, om man kan kalle det det, og prøvde å få han tilbake. Veldig glad for at jeg ikke fikk han tilbake. For nå er jeg sammen med verdens beste fyr, og jeg hadde lyst til å fortelle alle

Om han med en gang vi begynte å holde på. Så jeg tror at når du vet ting er riktig, så vet du det. Du vil ha kontakt med han uansett hvordan han oppfører seg.

Masse lykke til

E

01.10.2017 kl.02:12

?We fall in love because we long to escape from ourselves with someone as beautiful, intelligent, and witty as we are ugly, stupid, and dull. But what if such a perfect being should one day turn around and decide they will love us back? We can only be somewhat shocked-how can they be as wonderful as we had hoped when they have the bad taste to approve of someone like us??

Aner ikke om det er sånn du føler det, men tror dette kanskje er litt av grunnen til at jeg forstår det opplegget du gikk gjennom med han forrige du datet.

Steffan

01.10.2017 kl.06:17

Dette vil endre seg når du blir eldre. Da vil du etterhvert sette høyere krav til vedkommende du kanskje skal etablere deg med. Da er plutselig ikke den kuleste gutten i klassen kulest lenger, men gutten som valgte å droppe spillet å være seg selv fra starten av.

Personlig har jeg ofte lyst på de diggeste overfladiske damene, jeg tror jeg ikke har sjanse på, men det faller som regel på ei som er mer jordnær og som kan være et godt forbilde og en god mor :) Hehe

Mann - 31

Thomas olsen

01.10.2017 kl.08:03

Ja og dere jenter mener at vi guttene er noen merkelig dyr?

Thomas

01.10.2017 kl.08:20

Steffan har rett, dette vil endre seg når dere nepskrell av noen ungdommer blir eldre, de "kule" gutta vil dere innse er noen tapere og dere vil bare ha en fyr som er snill å vil være en god far for dine barn. Mitt beste tips er hør etter når mamma og pappa gir råd.

Thomas

01.10.2017 kl.08:42

Enig med Steffan.

Som ung var jeg sammen med de flotteste damene. Modeller og fitness jenter. Når jeg skulle finne den ene så ble det helt anderledes. Ikke bevisst egentlig men slik ble det. Så etter helt andre ting enn størrelsen på puppene og sprettrumpe.

Jonas

01.10.2017 kl.08:55

Hei.

Grunnen til hvorfor du føler det slik er at du ikke er helt voksen ennå.

Dette forandrer seg når du blir eldre :)

Per

01.10.2017 kl.09:34

Dette støtter jo godt teorien at, jo mer rasshøl du er mot jentene jo mer draget har du...

Så gutter gi faan i alle jenter og du har rundt fingertuppen...

Sarah

01.10.2017 kl.09:39

Du er ung og dette forandrer seg heldigvis. Jeg var også sånn da jeg var yngre. Det handler nok mye om å få bekreftelse på at man er bra nok. Jeg var vant til å få det som jeg ville, så da noen plustelig ikke ville ha meg ristet det selvbildet og jeg måtte jeg få den personen til å se hvor bra jeg var. Det er et spill man aldri vinner. Når man blir eldre ser man etter forutsigbarhet og trygghet. Men håper du vokser ut av det fort nok, for de bra og snille guttene blir ofte fort tatt ut av markedet. Lykke til :)

Sarah -30

EL

01.10.2017 kl.09:44

Dette er et velkjent og veldokumentert fenomen og skyldes manglende selvfølelse. Man vurderer ubevisst at man selv har såpass liten verdi at andres positive interesse for en selv må bety at det er noe galt med dem, fordi man innerst inne ikke aksepterer og liker den man selv er. Det er vanlig å kompensere for dette ved overdrevent fokus på overfladiske aspekter ved en selv; utseende, fysiske trekk, klær etc. Man overlater helt til andre å vurdere ens egen verdi og lar andre definere eget selvbilde. Noen er slik først og fremst i ung alder, andre er slik hele livet.

Skid

01.10.2017 kl.10:28

Det'EL' sier. Jeg håper du vokser det av deg, for din egen del.

I 'ung' alder var jeg fullstendig klar over fenomenet, og som gutt med tilsvarende manglende selvfølelse trengte jeg å erobre de fineste damene for å føle meg bedre. Takket være et ok ytre og det faktum at jeg var klar over at de mest selvopptatte damene ikke tålte å bli avvist, gjorde det hele veldig lett.

Men som nevnt her, senere i livet når jeg så etter min nåværende kjæreste, så leter jeg etter helt andre egenskaper. Så for mange er det nok en fase, for de uheldige noe som varer hele livet.

Kristine

01.10.2017 kl.10:36

El..... Takk for din teori, den stemmer i mine ører, klokt skrevet👍

Sigrid

01.10.2017 kl.10:57

Kjenner meg utrolig godt igjen, var akkurat sånn tidligere! Men fikk jo mye erfaringer fra det, og skjønte at det her orket jeg ikke i the long run!

Kongen

01.10.2017 kl.11:04

Jeg vil ikke ha noe forhold bare kort møte 😃

JanV

01.10.2017 kl.11:50

Verden er ond, og du er en del av ondskapen ....

Gina

01.10.2017 kl.12:46

Veldig kjekt når du åpner deg på denne måten Andrea! <3

Marte

01.10.2017 kl.14:00

Hei. Jeg er leter etter en ny vinterjakke, og synes denne du har på deg i dette innlegget er veldig fin: http://andreabadendyck.blogg.no/1357958660_vinterjakken_min.html Vet du hvilken modell det er?

Johan

01.10.2017 kl.14:29

Hei, som gutt føler jeg de veldig stabile jentene er litt kjedeligere. Bedre med en jente man må jobbe litt med. Har egentlig en regel, «dont put my dick in crazy» Men det er deilig med en kreativ og vill jente også.

Alex

01.10.2017 kl.14:33

Vel, dette er slik for begge kjønn. I et forhold er det slik at det periodevis er en part som er "elsker deg høyere enn månen med sukker på toppen", så snur det, rewind, repeat!

Når det gjelder at du liker drittsekker så er det fra evulusjonen sin side. Enkelt og greit fordi du er en dame at Dette tenner deg.

Sett bort i fra det så er `Push and pull` velkjent i sjekketeori som igjen er basert på psykologi..

Synd det ble et stk knust hjerte, men slik er livet mens man koser seg på veien - var det ditt?

JØRN

01.10.2017 kl.15:06

Hvorfor er enkelt du er en bortskjemt, uerfaren,en liten jente født med sølvskje i munnen. Blir i grunn bare kvalm av å lese dette men overasker ikke det er akkurat der jeg har plassert deg. Fake fake, Meg meg meg du i et nøtteskall. Skal man snu flisa hva skal en flott mann med deg? Fin pyntegjenstand er du men de blir man fort lei. Du har sannelig ikke mye å by frem dødskjedelig. Nei finn deg et speil å gå tilbake og kos deg med at du syntes du er deilig.

Pål Bergquist

01.10.2017 kl.15:10

Ja, jeg og en kompis hadde bra uttelling på å virke litt uinteressert og uoppnåelige mens vi var i markedet på slutten av 1960-tallet.

Lars Kristian

01.10.2017 kl.16:05

Snakk om å treffe spikeren på hodet. Er det spenningen?

Er på datingsider, ja flere av de. Begynner å skrive med noen som det virker å være match med. Tonen er høflig og viser at jeg har og eier folkeskikk. Da blir det stille. Så når jeg begynner å være avvisende, ja da hagler det på med mld om hvorfor jeg er så treg med å svare, du ble stille, sajeg noe galt...bla bla bla.

Vi er noen rare dyr...

Pål Larsen

01.10.2017 kl.16:20

Det du beskriver, kan vel best beskrives som bortskjemtdrittungesyndrom.

Selv om du er til å spise opp utseendemessig, hjelper det lite, så lenge det er ørken på innsiden.

Odd Karlsen

01.10.2017 kl.16:48

Sorry mac; Di dumme merr! Hvis ikke du endrer atitude asap ender du enten opp som ei gammel peppermø eller med unger som alle har forskjellig far. Begge deler er like "sjarmerende", - 40 åringer som oppfører seg som tenåringer... Not!

01.10.2017 kl.16:52

Dette har jeg selv lurt på, og konklusjonen min er at om man man ikke vil ha ham/henne når de vil ha deg, så vil man egentlig ikke ha ham/henne. Det er andre ting som spiller deg et puss da, som spenning, at man blir avhengig av at den personen er der, avhengig av å få en melding, osv

01.10.2017 kl.17:12

Jeg kjenner meg så igjen!! Er en fyr jeg har datet littt, men har ikke klart å få følelser. Han er søt, snill, morsom og skikkelig god mot meg, og jeg trives veldig godt i hans selskap, men er bare ikke forelsket. Så har vi en fyr jeg har hatt et av-på-opplegg med en stund, han er skikkelig uforutsigbar, vanskelig å vite hvor jeg har han, vet aldri om han faktisk er interessert eller ikke, og han er jeg heeelt håpløs for!! Blir helt oppgitt av meg selv, fordi jeg rett og slett ikke klarer å se logikken i det, det gir jo ikke mening!

Ser over her at mange kritiserer deg som faen for dette, men det er en situasjon jeg tror MANGE kjenner seg igjen i. Jeg gjør hvertfall det, og det er jo ikke sånn jeg vil ha det, for det er jo skikkelig ukult! Ender opp med å såre de bra gutta og blir såret selv. Håper bare at modenhet vil få oss begge til å falle for riktige folkene etterhvert!

01.10.2017 kl.18:43

Mitt inntrykk er at damer elsker drama over det meste på jorda, noen mer enn andre, men det er ganske universelt. Er du den tøffeste i flokken er du sannsynligvis heller ikke fløtepus.

Maria

01.10.2017 kl.19:18

Det er masse fine bøker som skriver om dette - hvordan kvinner og menn tenker. Hvordan vi fungerer, hva vi feiltolker og mer. Super interessant å lese! :)

Jim Tony

01.10.2017 kl.19:23

Så utrolig Bra innlegg , sjelden jeg kommenterer innlegg men dette måtte jeg kommentere !!

Har det akuratt på samme måte . når jenter er på synes jeg det er så usjarmerende for er jo tross alt vi gutta som skal jage ! Ikke motsatt . Men jeg har alltid hatt det sånn at jeg vil ha det jeg ikke kan få . Er jo det som er spennende . Hva er spennende med og få ei som spriker første kvelden !

Hatt ei jeg har likt nå snart i 1.5 år . Det er jo definitivt fordi jeg ikke aner hvor jeg har hun . Og det gjør ting ennå mer spennende . Om det går psykisk på oss det bryr jeg meg ikke om for er så jævlig spennende ! Men nå etter 1.5 så merket jeg at det gikk litt psykisk på hun og veldig mer på meg også . . Og da bestemte jeg meg for at nok er nok Uannsett . Så nå har jeg bestemt meg for og kun være venn med hun og vise hun at jeg faktisk er veldig glad i hun ! Men ett sånn forhold som blir ett spill kommer aldri til og gå bra før begge endrer seg ! Spm er ? kommer sånne mennesker som oss til og endre seg ? Jeg er i tvil ! Jeg sier til kompisene og venninnene mine som ikke skjønner hva jeg driver med . at jeg er fanget i dette spillet ! Leiter alltid etter den jenta som er litt uforutsigbar. Gjerne med en spennende historie etter seg . Så det er litt action .

Blei litt glad når jeg leste dette innlegget og forstod at det absolutt ikke bare er meg som har det sånn i dette landet !

Cecilie

01.10.2017 kl.19:53

Hei!

Sjeldent jeg leser en blogg, men dette innlegget var jo litt gøy. Du er ung, guttene du henger med er bare gutter. Alt endrer seg litt når du blir litt eldre. De fleste av oss jenter har vært der. Men så kommer det en vakker mann som har ambisjoner, ressurser og er så god i sengen at du blir avhengig. Da får du alt du vil ha og er gravid på en, to, tre! Hahaha

Så en episode av bloggerne der hun veldig pene fra Vestlandet er sammen med en liten gutt som prøver veldig hardt å være litt kul og litt badboy. Han slenger rundt seg med noen Engelske fraser, og hun pene er så forelsket. Det er søtt, flaut og alt på en gang. Men hun kommer også til å møte en MANN engang.

Kos deg med guttene, det blir tidsnok alvor🙏🏻

01.10.2017 kl.22:39

Omg! Bli voksen!

Douchebag

01.10.2017 kl.23:33

Du er veldig pen men jeg vil ikke ha deg, du blir litt for lite uinteressant.

Gnompeis

02.10.2017 kl.01:38

Vet akkurat hvordan dette er. Hadde det slik da jeg var ung. Hvis dama viste for mye interesse backet jeg ut. Og så skjedde det mot meg noen ganger. Men en dag blir du og den fremtidige gutten virkelig forelsket, og det er noe helt annet :)

Morten

02.10.2017 kl.01:51

Det du føler er begjær, ikke kjærlighet..

Per

02.10.2017 kl.01:57

Du bruker alt for mange tanker og ord på å forklare at du er 22 år.

Realisten

02.10.2017 kl.02:38

Les "Spillet" av Neill Strauss. Ytterligere kommentar ansees overflødig.

Gaute

02.10.2017 kl.08:26

lol. Basic bitch

02.10.2017 kl.10:34

Hadde samme følelsen når jeg begynte og holde på med min nåværende kjæreste. Ble kvalm av og tenke på han så fort han begynte og "like" meg bedre. Men vi jobbet sammen og jeg ble såpass god venn med han og kunne ikke være kip nokk til at han mistet interessen. Men han trakk seg bare litt tilbake og da innså jeg at jeg likte han veldig godt, da som en venn. Så vi var venner i to, tre mnd før vi i det hele tatt kysset og det gikk ganske så treigt før jeg ble forelsket og siden da har vi bare blitt bedre og bedre venner og jeg elsker han mer og mer hver dag. Vi har en liten datter sammen nå og har det helt fantastisk sammen. Eneste tipset jeg kan komme med er at,, du må Like personen som du liker din beste venn/en du syns er sykt allright. Ikke bare en du faller hardt for.. det funket hvertfall aldri for meg😄

Pseudofilosofen

02.10.2017 kl.10:35

Hei, jeg forsøker meg på en hypotetisk tolkning av deg. Ikke ta det for god fisk, for bare du er du, og bare du kjenner deg selv best - innerst inne et sted, selv om du kanskje ikke er der nå?

Du bør lese en liten bok i boken, som heter "Forførerens dagbok". Den er del av en relativt stor bok som heter "Enten Eller", og den er skrevet av den danske filosofen Søren Kierkegaard. Når et forhold begynner å bli (bittelitt) alvorlig, flykter du fra det, for da kan alvoret begynne. Da er det ikke bare en lek og spenning. Men noe mer. Strengt tatt flykter du ikke fra forholdet eller fra den andre, men fra deg selv. For hvis noe begynner å bli (bitte litt) alvorlig, kan det få konsekvenser: Du får ansvar for den andre, for deg selv i en litt mer følsom situasjon, osv. Og da blir du også konfrontert med deg selv, og ditt (egentlige) jeg, og ikke den overflaten og den overfladiske refleksjonen som ligger i alt det emosjonelle stresset du beskriver i teksten din. Som Kierkegaard beskriver det du beskriver som å være fortvilet (av flere former for fortvilelse). Og denne fortvilelsen flykter du fra, ved å gå vider til neste gutt, og igjen begynne denne emosjonelle runddansen med deg selv og med gutten. For å komme ut av en slik fortvilelse, må du velge deg selv, velge den du vil ha, og stå i valget, overta valget, godta valget - gjøre det til godt, og gjøre valget (av deg selv, av den andre) til en del av deg selv.

Og dette over var altså bare noen tanker - du er selvfølgelig uendelig mye mer som det mennesket du er.

Lykke til!

Mari

02.10.2017 kl.10:39

Hei andrea!!!

Hvor fikset du neglene dine når du bodde i Bergen? Har du noen tips?

Elsker bloggen din <3 <3

truls

02.10.2017 kl.11:59

Enkelt å greit fordi du er pen og litt avstummpet følelsemessig og vant til at gutter liker deg, når de ikke gjør det så lurer du på hvorfor... sånn er det for de fleste pene damer, selv om det finne unntak.

Caroline

02.10.2017 kl.12:19

Wow.. Nei, kan ikke si jeg kjenner meg igjen, og syntes det er sykt at så mange her holder på sånn😳 Jeg kan gi litt av meg delv for at den andre personen skal bli interessert, men der stopper det. Hvis en gutt tydelig viser at han ikke er interessert og oppfører seg som en douche, så er det bye bye. Hvorfor i all skal jeg vil være sammen med noen som ikke vil være sammen med meg? Man vil jo gjerne at det skal være gjensidige følelser. Men for all del, bra du er klar over det da. Så vet du hva du må jobbe med.

02.10.2017 kl.12:41

off! helt enig! jeg blir kvalm av å tenke på gutten å vil egt ikke ha noe me han å gjøre dersom det blir sån.. nå derimot klare jeg ikke å få guttevenner fordi alle får følelser å klengete.. kutter dem ut for føler ærlig jeg skal spy

02.10.2017 kl.13:09

jeg lurte på hvor du kjøpte skjørtet og klæren?

Leif

02.10.2017 kl.13:45

Det er nok en del kvinner som har det på denne måten. Bare du vokser det av deg så er det greit. Noen har det slik hele livet. "Omsorg på avveier" er et uttrykk som brukes om det du beskriver her, men da i en litt mer ekstrem variant.

02.10.2017 kl.13:56

Er vel fordi du vil ha bekreftelse!

Lise

02.10.2017 kl.15:01

Var akkurat sånn selv når jeg var yngre. Så fort en gutt ble for snill eller enkel å få, ble han kuttet ut fortere enn svint. Når jeg ble 27 møtte jeg en gutt som var stikk motsatt av alle de jeg har datet før, med andre ord verdens snilleste gutt med mange gode egenskaper. Jeg visste hvor jeg hadde han fra dag en, men allikevel føltes alt så riktig. Nå ett og et halvt år etter er vi enda sammen, og jeg kunne ikke tenke meg å være uten han. Tror prioriteringene i livet endrer seg jo eldre man blir.

Anders

02.10.2017 kl.15:21

Dette er bare et tegn på at du er enda ung. Som så mange påpeker her. Det er som det er og dette vil du skjønne bedre når du blir eldre. En ting er sikkert: Den rette finner du aldri så lenge du har den tankegangen, men den vil gi seg når du blir mer voksen og da kan du finne den rette:-) Den som er din rette er en heldig kar også;-)

Thea

02.10.2017 kl.16:09

Føler du skriver ut i fra mitt eget hode Andrea, jeg har det virkelig helt likt selv og har latt meg selv gå gjennom 2 hjertesorger pga av dette følelseshelvettet. Tusentakk for at du delte det med oss, likte ogsåm veldig godt det innlegget du skrev på nyåret om kjærlighetsorgen du hadde hatt men kom over, det hjalp veldig.

02.10.2017 kl.16:47

Hvis du er den typen som bare har dumpa, kommer du til å endre mening den dagen du får kjenne følelsen av å bli dumpa.

Anonym

02.10.2017 kl.17:00

Jeg har vert sammen med din x F så jeg forstår hva du mener med

Douchebags, det er det sykeste jeg har vert borti. Han er Jo definisjon på drittsekk. Skjønner ikke at du holdt ut i 2 år med han.

Malin

02.10.2017 kl.21:09

Åherregud som jeg kjenner meg igjen! Føler at alt er galt med meg, siden jeg ikke blir interessert i den søte og snille fyren som behandler meg bra, men heller i den uinteresserte douchen. Whaat, hvorfor skjer sånne ting??:(:( Men du er absolutt ikke alene!

Klem forvirret 20-åring <3

Jenny

02.10.2017 kl.22:40

tb til 2015 med that tied up set<33

CS

02.10.2017 kl.23:12

Hei Andrea!

Ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har vært singel i nå 1,5 år. Det var en tid for meg å teste ut markedet, og har møtt på noen par drittsekker. Han siste var definitivt den verste, han var så pen og kjekk og selvfølgelig vet han det jo selv. Veldig uforutsigbar og vanskelig å tolke, plutselig var han intr og andre ganger ikke. Så det gjorde meg enda mer interessert. (som også mange her skriver, at også de pene gutta vil ha de pene jentene for da viser det seg jo at gutta som er drittsekker også ikke har det bra med seg selv) Til slutt gikk det nesten hele veien, og han tok ikke kontakt etter det. Det var virkelig da jeg skjønte at han er en skikkelig drittsekk, for han var jo kun ute etter en ting.. Du kan tro hvor jævlig jeg følte meg i etterkant. Så etter det, valgte jeg å komme meg vekk fra han, ba han slette meg overalt. Så nå har jeg det mye bedre med meg selv allerede bare måneder etter. Jeg vet at jeg aldri skal utsette meg for noe sånt igjen, for det er virkelig om de andre har skrevet over her; det er et tegn på at man trenger bekreftelse, og også lav selvfølelse. Nå er jeg på en skikkelig egotrip hvor jeg kun fokuserer på meg selv og kommer nok til å gjøre det i lang tid fremover. Da skal jeg heller bruke tiden min på å jobbe, gjøre skole, være med venner, og trene! Sånne ting som gjør meg glad, og heller drite litt i de gutta. Det er så viktig å tenke på seg selv i en sånn situasjon, for man ender alltid opp såret.

Personen som refererte til Søren Kierkegaard kom med mange interessante og gode poeng, om hvordan forhold som er alvorlige gjør at vi flykter fra dem. Så glad jeg er for at du har åpent kommentarfelt, selv om folk skriver mye unødvendig drit, er dette et viktig tema.

Bare for å reflektere litt her på slutten referer jeg til noe du har skrevet på denne bloggen da du var sammen med Axel, riktignok var du veeldig ung her og det er mange år siden. Men du viser at du her er trygg med deg selv, og det er det som er kjernen når du skal date. Du kan ikke date noen før du er sikker på deg selv, for det er helt sant: du kan ikke elske noen før du elsker deg selv. Klisje, men sant. Så fokuser på deg selv og dine drømmer, så vil gutten dukke opp, vi er tross alt veldig unge.

"Alle fortjener en gutt som elsker deg av hele sitt hjerte. Jeg håper virkelig at ingen av dere tar dumme valg, og ender opp knust og forlatt. Ikke nøy deg med en halvveis god kjæreste, som ofte sårer deg. Du er unik, og han skal føle seg som verdens heldigste som har deg. Han skal få deg til å føle deg spesiel, for det er du! Husk, drømmegutten er der ute et sted. Det tar bare lenger tid for noen enn andre å finne han, i mitt tilfelle så fant jeg han ved første "forsøk". Lykke til alle sammen, hvis noen trenger råd anngående temaer som dette er det bare å kontakte meg via mail. Jeg er her for dere :)"

03.10.2017 kl.03:02

Jeg tror nok dette er dypere enn du tror. Tror dette handler om at du har dårlig selvtillit, du trenger å vite at det alltid er noen som vil ha deg, og får panikk når noen plutselig ikke.

ida

03.10.2017 kl.12:35

haha, som mange andre her, så er jeg i akkurat samme båt... Det er så mange snille gutter som tydelig vært interessert i meg, men da er jeg selvfølgelig ikke gira. Angrer hver gang det er for sent, for da har de seff fått ny dame, og da skulle jeg ønske at jeg grep sjangsen tidligere... I stedet har jeg vært av og på samme fyr i tre år nå, og han er virkelig ikke en bra fyr. Men det er AKKURAT som du skriver, blir så veeldig interessert i en fyr som er hard to get! Hater det........

Anonym

03.10.2017 kl.13:15

Det føles slik helt til du finner en som er rett for deg. Da kommer han ikke til å være klein og innpåsliten, heller ikke føles overveldende at han faktisk liker deg tilbake. Jeg har følt det med hver eneste gutt jeg har vært interessert i bortsett fra min nåværende kjæreste. Den "kom deg til helvete vekk fra meg" ble erstattet av en enda dypere forelskelse, var en sykt intens greie. Håper du finner den rette til rett tid i livet, da ordner nok kjærlighetslivet seg for deg også. Men nyt heller singellivet mens du kan og ikke bruk tid på å chase en dritt for bekreftelse, du vet du er bra nok

03.10.2017 kl.15:29

Har det akkurat sånn jeg også. Var aldri sånn før, men etter det ble slutt med min forrige kjæreste har jeg blitt kliss lik som du beskriver. Om jeg har noe på gang med en gutt, og jeg vet at han liker meg, får jeg helt panikk og føler meg rett og slett kvalt av hele situasjonen. Får helt avsmak, blir irritert om jeg får meldinger osv, og det ender alltid opp med at jeg må sende en eller annen bullshit melding om at jeg "har funnet ut av jeg ikke er klar for et forhold", når det egentlig ikke er det som er problemet.

Når gutten da går videre og jeg ser han med andre jenter, blir jeg derimot sjalu og vil ha han tilbake igjen, men om han igjen begynner å vise interesse og sender meldinger og vil møtes i hytt og pine, er det på med panikk og kvelningsfølelse all over again! Det høres jo helt latterlig ut, men for meg er det bare sånn det er, og jeg aner virkelig ikke hva man kan gjøre med det. Det er akkurat som at jeg må ha det litt jævlig og være usikker på gutten for å faktisk klare å bli interessert

03.10.2017 kl.20:08

SPOT ON, ANDREA!

Kjærlighetslivet mitt er heelt likt på en prikk. Var et forhold i over fire år, som endte i fjor påske. Etter det traff jeg en type, lik han du beskriver over. Super mystisk, avvisende men allikevel interressert. Jeg overanalyserte, overtenkte, jobbet og higet etter han mer og mer for hver eneste lille ting som hendte. Endte såklart med et bang, og ikke bra under hele tatt. Har i ettertid daten litt her og der, og droppet alle sammen etter date nr 1/2 da de har vært genuint interressert og "likt meg" litt for mye. Noe som bare gjorde meg kvalm og uinterressert! Vår tid kommer en dag. Tror vi bare ikke må stresse, og heller leve livet som de 21/22åringene vi er! Når tiden er inne skjer det <3

03.10.2017 kl.21:46

hvor er skjørtet og toppen fra? superfint

Bente

04.10.2017 kl.00:49

JEG ER HELT LIK OMG! Som om jeg skulle ha sagt det selv! Hahaha

Marie

05.10.2017 kl.00:06

Et slikt innlegg var akkurat det jeg trengte å lese nå, tenkt på det samme mye selv. Jeg har lest igjennom kommentarene og det er veldig mange gode poeng! Det kan nok bunne ut i forskjellige årsaker, men jeg tror det rett og slett handler om vårt eget selvbilde. Jeg er 22 år selv og som flere av kommentarene påpeker så er dette litt "borskjemt drittunge" holdning, vant til å få viljen vår, vant til at gutter vil ha oss - og vi er vant til å få den bekreftelsen. Bekreftelse som vi til og med kanskje higer veldig etter i tillegg. Vi er bare 22 år, fortsatt litt usikre på oss selv - vi er fortsatt i den alderen man gjerne er bekreftelsessøkende. Så iforhold til dette med gutter så tror jeg greia ofte er at med en gang det virker som noen ikke vil ha oss så vil vi bevise for dem at vi er gode nok, fordi vi ikke takler å bli avvist. Vi må huske å ikke blande kjærlighet og dette med å søke bekreftelse.

06.10.2017 kl.01:44

Opplevd det samme.. ikke vits å bruke tid på, man blir helt syk av sånne gutter.

07.10.2017 kl.21:32

Er man trygg nok på seg selv, går nok dette bort. Tenker dette betyr at man er litt avhengig av å få bekreftelse, noe ekstremt mange jenter er :)

10.10.2017 kl.23:00

Det var som å lese meg selv i ordene dine, akkurat slik har jeg det selv. Nå er det 4 år siden jeg sist var i et forhold, etter det har det alltid vært slik med gutter. Er de interessert, ønsker jeg ingen kontakt - men jo fort dem trekker seg unna så ønsker jeg dem tilbake. Jeg har lenge tenkt på hvorfor det egentlig er slik, er det fordi jeg ikke er klar for en kjæreste enda? Hvorfor meg og hvorfor skal det være så vanskelig. Syntes samtidig det er skremmende og redd om jeg "maser" for mye til gutten, hva tenker han selv? man blir nesten gal av. Innerst inne handler det mest om bekreftelse, usikkerheten vi selv går rundt å bære på. Men fortsatt veldig irriterende, stressende og ofte følt seg mislykket.

Alexandra

10.10.2017 kl.23:33

Kjenner meg viiirkelig igjen! Ser også noen kloke kommentarer over meg som kanskje har noen grunner til hvorfor vi er sånn.. også håper jeg at du ikke ser på de kommentarene som absolutt ikke er kloke her. Anyways, innlegget var som å lese tankene mine!! <3

Skriv en ny kommentar