hits

Mollymolls

Svar p det ha en egen hund

Jeg fr veldig ofte sprsml anngende det skaffe seg hund. Hvordan det er ha en egen hund, ansvaret ved det, hvordan man kan vite at man har tid, stell, hvor mye tur feks Molly trenger ++. Derfor tenkte jeg fortelle litt om dette n :-)

Vel, frst og fremst s er jo det ha en hund helt fantastisk. Jeg har hatt hund s og si hele livet mitt, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. De sprer s mye glede, gjr det mye hyggeligere feks vre alene hjemme og gir evig med kjrlighet. Spesielt Molly er en liten bombe av kjrlighet, trofasthet og har godt humr dagen lang! Men anngende det f en hund i spass ung alder, s er det vanskelig si hva jeg anbefaler. Det sprs egentlig veldig p hvordan situasjonen er hos deg. Om det kun er du alene som har ansvar, og ingen andre til kunne passe hunden, kan det jo vre litt vanskelig. Du kan feks ikke dra p byen og s sove over hos en venninne om du har en hund hjemme som venter p deg. Samme med overnatting ellers, reiser, helgeturer osv, med mindre huden kan vre med selvflgelig. Dette er noe du m vre veldig klar over! Om du ikke har noen som kan hjelpe deg, s m du nok se for deg miste litt mer av friheten din og mtte ofre deg for din nye bestevenn. Hunden kan selvflgelig ikke vre alene en hel natt eller helg. Eller jo, den hadde jo selvflgelig overlevd s lenge du hadde satte frem mat og vann, men spr du meg s er det dyreplageri.

For min del s er det utrolig lett ha Molly, og det er vel egentlig mye fordi jeg ikke har ansvaret helt alene. Jeg deler henne jo p en mte med Madicken selvom jeg eier henne, rett og slett fordi vi har bodd sammen fra jeg fikk henne, s da ble det litt automatisk begges hund. Jeg snakket jo naturligvis med Madicken om dette p forhnd, at hun kan passe Molly og ta ansvar for henne om jeg ikke er hjemme. Ellers har jeg jo foreldrene mine som forguder Molly mer enn alt p jord og hadde overtatt henne p flekken om de hadde hatt muligheten. De stiller opp til passing dag og natt ret rundt, s det er fantastisk deilig! S siden jeg har hele familien min til passe p og hjelpe meg med Molly s mye jeg vil, s blir ikke det ha henne noe vanskelig. Molly elsker bde mamma og pappa og veldig trygg p dem (vi har jo bodd med dem i snart 1 r n), s da vet jeg at hun har det like fint med dem uten meg om jeg drar bort, det er ogs en deilig flelse. Jeg kan reise nr jeg vil, overnatte nr jeg vil, og jeg er helt sikker p at om jeg feks skulle studert 1 r i utlandet og ikke hadde hatt mulighet til ta med meg Molly, hadde mamma og pappa tatt henne i mot med pne armer uten tvile. S ja, som dere sikkert skjnner er jeg i en veldig fin situasjon som gjr at det ha Molly ikke gir meg noen begrensninger.



Det er utrolig viktig huske p at nr du kjper deg en hund, kan du forvente deg at den vil vre hos deg opp til 15 r fremover i livet ditt. Derfor skal ikke det kjpe hund vre noe impulsvalg, for du ptar deg faktisk et kjempeansvar. Det er du som har skaffet deg hunden, og da er det ditt ansvar srge for at hunden har et livsvarig hjem og fr det beste livet den kan f. Det er ikke hunden sin skyld at den er i dine hender. Desverre er det altfor mange mennesker som bare kjper seg en valp fordi den er s st, og s innser de etter 1 r at wooops, det passet visst ikke for meg ha hund alikevell, jeg har ikke nok tid til den. Altfor mange skjnne hunder ligger ute p finn.no for f et nytt hjem, fordi eieren ikke lenger kan ha den. Alts jeg skjnner jo at det kan skje uforutsette ting, og feks alergi kan man jo ikke noe for, men ellers synes jeg det er no excuses. Jeg fler rett og slett at altfor mange bare kjper seg hund uten tenke noe srlig grundig over det og ser langt frem i tid. Om du ikke er sikker p at du kan gi hunden et livsvarig hjem, s ikke skaff deg en. Derfor er det jo ikke ndvendigvis alltid en smart plan kjpe en hund nr man er p min alder. Du vet kanskje ikke hvor du skal studere enda, kanskje du skal flytte hjemmefra og ikke har mulighet til ha hund i leiligheten/kollektivet du skal bo i. Det er vanskelig vite, naturligvis. Jeg tror det smarteste er f seg hund etter at man er ferdig utdannet, har sltt seg til ro og vet snn ca hvordan fremtiden din vil se ut. Men selvflgelig, hvis du har en familie eller lignende som sttter deg og kan ha hunden for deg nr som helst slik som meg, s burde det kunne g helt fint.

Det jeg har skrevet n, er kanskje hovedtingen tenke p nr det gjelder ansvaret ved ha en hund. Det er ogs det jeg tenker som i strst grad kan bli annerledes fra livet uten hund, nemlig det at du har ansvar for et annet individ, kanskje m ofre litt forskjellig og naturligvis sette hunden frst. Ellers vil jeg ikke si det er noe problem ha hund. Store hunder krever selvflgelig mer enn sm hunder, spesielt p det med g tur. Molly er spass liten at hun ikke har behov for timesvis med mosjon hver dag, men sant skal sies, er det noe hun elsker s er det g tur! S pomeranians m ikke undervurderes pga strrelsen, skal love dere Molly er bde den perfekte tur og joggepartner. Hun har evig med kondis og blir aldri lei av bevege seg, haha. Men det er uansett deilig ikke ha det presset om mtte g 1 time tur tre ganger om dagen, det tar jo sin tid. S en liten hund er nok lettest ha med gjre, bde med tanke p stimulasjon, mosjon og ikke minst bofohold. Det er ikke alle hunder som vil trives i en liten leilighet, men med feks en pomeranian er ikke det noe problem. De tar ikke s mye plass, og trenger ikke s mye plass. Hun er ogs lett f med seg overalt og kan sitte p fanget nr jeg tar tog/buss/kjrer bil, noe som er veldig greit.





Jeg synes egentlig at det ha Molly gr som en lek! Hun trenger bare mat, vann, komme seg litt ut p tur et par ganger om dagen og litt pelsstell. Ellers er det uendelig med kjrlighet, oppmerksomhet og leketid det eneste jeg trenger gi henne♥ Spr du meg er det ikke noe som helst stress eller ork ha Molly. Hun lyser opp hverdagen min, er verdens mest trofaste og kjrlighetsfulle lille bestevenn og gjr meg veldig lykkelig. Jeg har ikke angret et sekund p at jeg fikk Molly, og alt har egentlig gtt s perfekt som det bare kunne. Molly har jo bde verdens skjnneste utseende og personlighet, s jeg har vrt veldig heldig. Hun er ogs utrolig smart, kan masse triks, er venlig mot alle dyr og mennesker, helt avslappet og flink i bil og p offtentlig transport, veldig lydig og ganske s rolig (selvom hun fr noen adhd-utbrudd i blant). Rett og slett en hund som er veldig lett ha med gjre, og jeg m si jeg er veldig fornyd med rasevalget mitt, og kan definitivt anbefale Pomeranians :-)