Skull scarves

Hei!

Har ikke blogget på lenge fordi jeg har sovet hos Axel. Han drar til Italia i morgen tidlig, så ser han for siste gang i kveld. Da skal vi på kino! Viser dere outfit før det og tar med kamera ♥

Har faktisk hele tre skjerf med hodeskaller, synes det er dødskult:

Fra Miss selfridges

Fra Secondhand Female

Fra motedronningen.com, en ny favoritt i klesskapet. Elsker hodeskalle skjerf ♥

 

– ANDREA BADENDYCK

Outfit

Hei!

Her er dagens outfit:

Jakke // Cubus, Skjerf // Bianco, Støvler // Hunter, Solbriller // Ray Ban,  Bluse // Bikbok, Shorts // Bikbok, Belte & Veske // Gaia

Hva synes du?

 

– ANDREA BADENDYCK

Top 4

1: Lancòme // 2: Juicy couture // 3: Jenifer Lopez // 4: Burberry

Dette er helt klart mine favorittparfymer! Alle fire lukter helt fantastisk godt, virkelig å anbefale. Dere burde kjøpe de på flyplassen om dere har mulighet til det, MYE billigere enn butikkene. Har alle selv og om jeg må velge to favoritter blir det den fra Lancòme og den fra Juicy coture. Sjekk ut alle fire, kan nesten garantere at dere vil elske de ♥

 Hvilken er din favoritt?

 

– ANDREA BADENDYCK

Art



– ANDREA BADENDYCK

Sweet girls

Heihei!

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en koselig dag med Henriette og Benedicte. Først var det bare meg og Henriette og da tok vi oss en sushilunch. Etterhvert kom Benedicte og da så vi litt i butikker og satt oss i Stortingsparken. For et fantastisk vær det var i dag, da bare elsker jeg å være i Oslo! 

Sushi  ♥

Henriette og Benedicte ♥

Cafè på Palleet!

Love you ♥

 

– ANDREA BADENDYCK

Hvilken likte du best?

Gammel:

Ny:

Blir så kjedelig med samme design i lengden, derfor tenke jeg å bytte. Men er litt usikker, så spør dere: Hvilken skal jeg ha?

 

– ANDREA BADENDYCK

I love my boyfriend

Heihei!

Har ikke oppdatert på lenge siden jeg har vært hos Axel. Vi så den nyeste Varg Veum filmen, og den var helt sykt bra og spennende som de andre filmene. Anbefaler alle å se den. Hadde en superkoselig kveld med min fantastiske kjæreste ♥

Kjekkassen min 🙂

 

– ANDREA BADENDYCK


To år og fire mnd

 

Oh yes! Haha, vi har vært sammen så lenge at vi noen ganger glemmer jubileums-mnd. Men ja, i dag er det 28 måneder siden Axel spurte om vi skulle bli sammen ♥ Vi har så mange bra minner, han er min aller beste venn og ja, dagens høydepunkt! Gleder meg sykt til nye minner fremover. Vi skal feire dagen i dag med en hyggelig kosekveld, tar muligens litt bilder til dere. Elsker Axel, han er best 🙂

 

– ANDREA BADENDYCK

 

Tusen strålende soler

Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste. Leste den for første gang i 8.klasse og måtte bare lese den på nytt nå. Ble ferdig med den for noen uker siden, og tviler ikke på at jeg snart kommer til å lese den igjen. Den handler stort sett om kvinnesynet i Afghanistan og du følger to jenter gjennom livet sitt. Den fikk meg virkelig til å tenke, leve meg inn i deres situasjon og satte et spor i meg. Jeg elsker virkelig denne boken, den vekker så utrolig mange følelser.  Etter å ha lukket den om kvelden ligger jeg å reflekterer og tenker over hva som har skjedd og på hovedpersonene. Denne boken er virkelig helt fantastisk og har fått meg til å både le og gråte. Jeg er IKKE en bokelsker, så dere burde virkelig stole på meg når jeg sier det. Den beste boken jeg noensinne har lest, kjedet meg ikke et sekund i gjennom den ♥

 Om noen har en eller annen bok dere anbefaler på det sterkeste vil jeg gjerne få tips!

 

– ANDREA BADENDYCK

Ekle opplevelser

Hei!

Wow, mye respons på forrige innlegg. Vil bare fortelle noen av dere at NEI, jeg er overhodet ikke rasist etter å ha skrevet det innlegget. Voldtekt er minst like forferdelig, om det så er en kineser som gjør det, en afghaner eller en tysker. Jeg vet like godt som dere at de aller fleste “utlendinger” er flotte mennesker med mange gode kvaliteter, og jeg har selv vokst opp i et miljø hvor det har vært mange medelever med en annen bakrund enn meg. Var virkelig ikke ment om noen følte seg truffet, det beklager jeg isåfall for.

Noen lurte på om jeg kunne fortelle om de ekle opplevelsene jeg har opplved som jeg såvidt nevnte. Det kan jeg gjøre! Har skrevet et innlegg om dette før, men siden jeg har så mange nye lesere er det nok mange som ikke har sett det. Har faktisk opplevd mye ekkelt og det har skjedd flere ganger at jeg har blitt forfulgt. Dette har ført til en stor redsel for å gå alene og jeg gjør alt jeg kan for å unngå det. Her kan dere lese om to opplevelser jeg har opplevd anngående dette temaet:

1. Jeg hadde vært i byen med en venn av meg, Emilie. Dette er faktisk ikke mer enn 2 mnd siden! Vi tok toget sammen hjem, fordi vi bor ikke mer enn 1 holdeplass unna hverandre. Da vi satt og snakket, la jeg merke til en mann som sto litt lenger bort på toget. Han så ut til å være fra et Sør- Amerikansk land, muligens Brasil eller rundt der? Han var i 40-50 årene, stor øl-vom og hadde en del gråe hår som tittet frem. Han smilte til meg, ikke bare smilte.. Han gliste virkelig! Han liksom bare sto der å så på meg med at stort smil om munnen hele togturen, nesten som at han var hypnotisert ellernoe slikt. Så hver gang jeg så opp på han, så han rett på meg og smilte. Jeg var jo med Emilie, men tenkte ikke noe mer over det enn at det var en smule creepy. Jeg så ikke mer på mannen, Emilie gikk av på stasjonen før meg, også skulle jeg gå av. Mannen hadde jeg helt glemt. 
Jeg begynte å gå oppover den lange bakken fra toget og til meg, og det er nesten aldri noen andre som går den veien. Plutselig hører jeg skritt bak meg, jeg snur meg. Jeg ser det er den gale mannen som går bak meg. Da sier instinktet mitt at jeg skal gå litt fortere, på grensen til å løpe, i håp om å gå fra ham. For hvis han ikke ville meg noe, ville jo det funket. Jeg prøver ut planen min, og plutselig hører jeg raske skritt, som jogging bak meg. Jeg snur meg, det var han mannen som hadde begynt å løpe oppover. Uten å helt overbevise meg selv, tenkte jeg “Okey Andrea, slapp av. Han har sikkert bare dårlig tid. Sakt ned farten, gå veldig rolig, så løper han sikkert forbi deg”. Akkurat det gjorde jeg. Plutselig kjenner jeg noe prikker meg på skulderen…… 
Samtalen: (han gliser også som bare det under denne samtalen også, bare forestill deg det.)
Han: Heeaaaiiiiiiii
Jeg: Hei?
Han: Har dooo kjareste??
Jeg: Ja?
Han: Aaaaaa…. (fortsetter å smile og se skikkelig intenst på meg)
Han: Du er så deilig å se på, jeg skulle likt å slikke deg over hele kroppen fra topp til tå. (SYKT EKKELT!!!!! og han fortsetter å glise som bare det. Hvem sier noe sånt?!?!)
Meg: (Jeg var helt målløs og sjokkert, klarte netsen ikke få ut noen ting.) Tror jeg sa noe som: Æsj, du er ekkel! Jeg er bare 15 år, kan du gå?
Han: (fortsetter med de ekle smilene og drar frem mobilen) Kan jeg få nr ditt?
Meg: Nei!!
Han: Jo, få nummeret ditt. Versåsnill gi meg nr ditt, du er så deilig.
Meg: Æsj, nei!! du får ikke nr mit!! 
Han: Hvorfor ikke? Kan vi ikke holde kontakt?
Meg: Nei!!!!! hade!!!
Også løp jeg oppover bakken og ser han bare står der å glaner med deeeet store smilet etter meg. HELDIGVIS fulgte han ikke etter…..
2.
Dette var en sen vinterkveld i 2008/2009. Jeg hadde vært hos noen venner, også skulle jeg komme meg hjem på egenhånd siden både mamma og pappa hadde tatt et glass vin til middagen og ikke kunne hente meg. Egentlig måtte jeg være hjemme 10, men så glemte jeg helt bort tiden. Så det endte med at jeg ikke var der hvor bussen gikk før klokken var halv 11. Jeg kom akkurat for sent til å rekke bussen, og neste gikk ikke før om en halvtime. Jeg ringte pappa, men ingen av de kunne jo hente meg. Og jeg hadde ikke så veldig lyst til å sitte alene på en bussholdeplass i 11 tiden på en fredags vinterkveld, så vi avtalte at han skulle sykle mot der hvor jeg kom. Men å sykle helt til bussholdeplassen hadde tatt minst 20 minutter, så derfor bestemte vi at vi skulle møtes på halvveien. Så derfor begynner jeg å gå hjemover, i håp om at det ikke skulle ta så lang tid før jeg så min kjære far komme syklende. 
Det første jeg opplevde var en lastebil som kom kjørende mot meg. Der inne var det noen menn som begynte å tute på meg. De åpnet vinduet, plystret, og ja.. dere vet! Alt slikt for at jeg skulle komme bort. Jeg ble veldig redd, så jeg bare gikk fort unna. Heldigvis kjørte bilen, og jeg følte meg litt tryggere. Jeg får alltid en litt større trygghetsfølelse av å snakke i tlf når jeg er redd og alene, så derfor ringte jeg søsteren min slik at jeg kunne snakke med henne til jeg møtte pappa. Det var veldig mørkt, og verken mennesker eller biler å se. Plutselig hører jeg det kommer en bil, jeg snur meg og ser. Der kom det en taxi! Og nå tenker dere kanskje at det var en gal taxisjåfør inne i den bilen, men neida.. Jeg hadde stoppet ved et lyskryss for å vente der til jeg så pappa komme. Jeg ser at taxien stopper ved lyskrysset, noe som egentlig ikke var så merksnodig, fordi det var jo rødt. 
Plutselig ser jeg at det sitter en mann i rundt 40 årene inne i taxien i baksetet. Han gir meg ekle blikk, vinker og prøver å vinke meg bort til han. Han åpner vinduet og prøver å plystre og rope. Jeg blir veldig redd, og begynner å gå bakover.. Da ser jeg at mannen tar av seg beltet, og snur hele seg i bilen, sånn at han sitter med annsiktet mot bagasjelokket der. Der er det jo også et vindu, så han fortsetter med de ekle tegnene . Jeg blir enda reddere, denne mannen hadde faktisk snudd seg i bilen for å få kontakt med meg. Hjertet dunker kjempefort, jeg er helt alene. Jeg var så redd at jeg hadde lagt på med søsteren min, og mitt største ønske der og da var å se pappa komme. Plutselig ser jeg mannen gir tegn til taxi sjåføren, og taxisjåføren rygger bakover, og kjører inn til parkeringsplassen ved siden av.
 Jeg følger litt etter for å se, og gjemmer meg bak noen busker. Haha, det høres skikkelig ut som sånt man gjør på film, men jeg gjorde virkelig det!! Jeg så at mannen betalte sjåføren, smalt igjen døren og begynte å gå mot der hvor jeg var. Nå var jeg virkelig DØDSREDD, jeg følte på en måte at nå var alt håpet ute. Jeg var helt sikker på at han kom til å voldta meg også drepe meg etterpå, eller noe slikt. Det eneste innstinktet mitt sa da, var : LØP!!!! Jeg løp, og da jeg så bak meg løp han etter. Jeg trodde jeg skulle besvime, jeg var helt skrekkslagen og følte jeg virkelig løp for livet. Plutselig, uten å ha måttet løpe noe langt, ser jeg pappa komme syklende mot meg. Jeg løper bort til han, forteller livredd at det var en mann som løp etter meg. Jeg klarte nesten ikke puste, jeg begynte å hyperventilere!! Da jeg så bak meg var mannen forsvunnet, han hadde nok sett at jeg løp bort til pappa og ikke turt å følge etter. 
Dette er trolig det skumleste jeg har opplevd. Om pappa hadde kommet 5 minutter senere, vet jeg faktisk ikke hva som hadde skjedd meg. Jeg vet virkelig ikke hva den mannen tenkte med, han må ha vært gal. Skal ikke en jente på 13 år få lov til å gå alene om kvelden uten å bli forfulgt av gale menn? Jeg hadde ikke gjort noe galt, utfordrende klær hadde jeg heller ikke. En helt vanlig hettegenser og bukse var det jeg hadde på meg.. 
Blant annet disse opplevelsene preger hverdagen min i dag. Jeg går ikke alene hjem om kvelden fordi jeg har opplevd såpass mye ekkelt. Dette er to av flere ganger, det er det værste. At en jente på min alder ikke skal kunne gå hjem i fred synes jeg er helt forferdelig. Hva er det de vil meg? Klarer de ikke sette seg inn i min situasjon og skjønne hvor skremmende det faktisk er for den som blir forfulgt? Nei, jeg blir bare kvalm av å tenke på det. Redslen for at noe mer skal skje, er i kroppen min hver eneste dag.