Mitt største mareritt er å være/bli steril. Forhåpentligvis vil jeg aldri få noe problemer med å bli gravid, men tanken på at det ikke nødvendigvis er en selvfølge skremmer meg. Selv føler jeg at det å få barn er en så stor del av livet, og det er virkelig noe jeg gleder meg skikkelig til. Tenk deg å skape et lite menneske (eller to) sammen med mannen du elsker, som blir en blanding av dere to. Jeg synes det er helt fantastisk ♥ Vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort om jeg plutselig ikke kunne fått barn. Men så er vel kanskje ikke det noe jeg egentlig burde beskymre meg for, haha.
Jeg leser horoskopet for stjernetegnet mitt fast. HAHA- denne viste dere vel ikke om? Ler faktisk litt av meg selv. Har blitt en skikkelig horoskop geek, og gleder meg alltid til ny måned og nytt horoskop. Pleier også å følge med på ukeshoroskopet mitt, og i blant til og med dagshoroskop. Jeg finnes ikke overtroisk eller noe i den duren, så at jeg leser horoskop er jo egentlig ganske rart. Men synes det er spennende og føler det ofte har rett, så hvorfor ikke 😉
Jeg er skikkelig sensitiv for visse lyder. Jeg takler ikke at folk som knekker seg, enten om det er hender, nakke, rygg eller what so over. Jeg har aldri i mitt liv knukket noe på meg selv med vilje, og knekkelyden er for meg til å dø av. Synes det er så sinnsykt ekkelt og INGEN for lov til å knekke fingre i mitt nærvær- haha. Ellers noe av det værste jeg vet er den skrikende skjærelyden som kan komme når man skjærer i maten på tallerkenen under feks middag. Altså- den lyden river dypt inn i sjelen min. Får en sinnsykt ubehagelig følelse i hele kroppen, gåsehud og blir helt uvell. Merkelig, men sånn er det bare!
Jeg er ikke en frokost person. Frokost har jeg aldri vært glad i, og jeg klarer rett og slett ikke å spise rett etter jeg har våknet. Matlysten eksisterer ikke før minst 1 time etter jeg har våknet, og som oftest venter jeg flere timer før dagens første måltid blir inntatt. Klarer ikke forstå hvordan noen er så utrolig glad i frokost- haha. Men middag derimot er jo uten tvil helt fantastisk!
Jeg er veldig godtroende. Av en eller annen grunn er jeg veldig lite skeptisk til mennesker, og innbiller meg at alle har gode hensikter og vil meg vel. Jeg trenger feks ikke å kjenne en person godt for å snakke om veldig personlige ting. Dette har vel både sine fordeler og ulemper, men jeg er virkelig en person som stoler på så og si alle. Kanskje egentlig ikke så lurt, men så har jeg egentlig ikke opplevd noe særlig at folk skuffer meg heller eller at de er noen andre enn jeg hadde trodd.
Jeg er redd for fugler. Små fugler som spurv synes jeg bare er skjønne, men jo større de er jo værre er det. Duer og måker holder jeg meg så langt unna som mulig, og høner gjør meg enda mer redd igjen. Jeg aner ikke hva det er med fugler, men de skremmer meg av en eller annen grunn- haha. I Sydney fikk jeg virkelig kjent på fugleskrekken, for der gikk det noen gigantiske, skumle fugler rundt OVER ALT. Jeg hadde konstant hjertet i halsen og holdt god utkikk hvor enn jeg gikk. Og i dyreparken da Anniken tvang meg til å bli med inn i et lite område hvor det var en jævla struts for å hilse på kengeruer, DA skal jeg love dere at jeg var livredd. HAHA, wæææ.
Jeg spiser aldri smågodt/godteri. Kanskje rart, men skal jeg kose meg en kveld blir går det alltid i chips og/eller sjokolade. Og ikke noe annet. Kunne liksom aldri falt meg inn å kjøpe smågodt, eller godteri generelt. Synes jo det er godt, men chips og dip er 100x bedre spør dere meg 😀 Tipper jeg kjøper godteri maks 1 gang i året, haha.
Jeg har blogget i 8 år. Shiiiiit! Hvor sykt er vel ikke det? Startet denne bloggen som en 13 år gammel jente, da jeg akkurat hadde begynt i 8.klasse. Visste ikke hva blogg var en gang den septemberdagen i 2008, og nå har det i 6 år vært mitt levebrød. Ganske kult! Ofte får jeg spørsmål fra folk jeg møter om hvordan det er å være blogger, men som dere sikkert skjønner vet jeg så og si ikke hvordan det er å ikke være en blogger. Det er jo noe jeg føler jeg har drevet med “hele livet”, for man husker jo ikke akkurat så sinnsykt mye av hvordan livet var da man var 12 år og nedover. Bloggen har vokst med meg, og vært med meg i årene som har formet meg fra barn til ung voksen. Jeg er veldig takknemmelig for å bare med et par tastetrykk kan sjekke hva jeg feks gjorde akkurat i dag i 2009, DET er det ikke mange som kan 🙂
Håper dere synes det var gøy å lese! Har laget slike innlegg før om dere vil bli enda bedre kjent med meg, feks HER, HER og HER 🙂
