Spør meg om råd

20.01.2015 - 14:15 181 kommentarer



Hei alle sammen! Jeg tenkte å teste ut noe jeg aldri har lest på noen andre blogger før, som jeg på en eller annen merkelig måte plutselig kom på. Det er rett og slett at dere kan anonymt spørre meg om råd, feks om et problem dere har nå som gjør at livet er litt vanskelig , kjæreste problemer eller noe helt annet som trening/mat tips. Det kan være hva som helst, gjerne noe dere har på hjertet som dere ikke tør/ønsker å spørre noen dere kjenner om. Jeg kommer til å plukke ut noen av kommentarene og lage et eget innlegg hvor jeg skal prøve å gi så gode og lange svar som mulig ♥ Tenker det kan være fint for andre også å lese, i og med at ofte er det veldig mange som er i samme situasjon, selvom det kan føles ut som at man er alene om det. Dessuten får jeg daglig mails av lesere som trenger råd, så i stedet for å svare en og en, tenkte jeg det hadde vært lettere å ha et eget innlegg om nettopp dette på bloggen:-)

181 kommentarer

Cecilia Catharina

20.01.2015 kl.14:19

Så utrolig lurt, gleder meg til å lese mer om dette :D

Anonym

20.01.2015 kl.14:20

Hva ville du gjort i en situasjon hvor kjæresten din lyver til deg om en annen jente? Jeg har nettopp blitt løyet til rett foran trynet. Det er ikke det at jeg tror han har vært utro, selv om tanken ligger der, men bare det at han løy til meg om noe sånt etter to år sammen. Tilliten min til han forsvant en del og det er ikke første gang han har løyet. Jeg føler meg så svak i og med at jeg har gitt han så mange sjanser i forholdet.

Anonym

20.01.2015 kl.14:21

Så utrolig spennende!!

Jeg bare lurer på når du selv var deprimert og ikke hadde det noe særlig bra, hva gjorde du for å komme tilbake igjen - finne livsgleden igjen? :)

Lia

20.01.2015 kl.14:25

Hei! Jeg sliter med spiseforstyrrelser, har du noen tips angående sunn og god mat? Har du selv slitt med dårlig selvtillit når det gjelder kropp og utseende?

20.01.2015 kl.14:33

For tre år siden fant jeg ut hva "familiehemmeligheten" gitt ut på. Det viste seg at min far som jeg fant død når jeg var 6 år, ikke er min biologiske far. Dette har satt seg mer til ro hos meg de siste årene, men jeg har fortsatt denne uroen i meg. Jeg vil vite hvem jeg er, men jeg tørr ikke snakke med moren min om det. Jeg vet det er sårt for henne å snakke om det, og jeg vil egentlig ikke gi henne den byrden om å grave i fortiden. Men jeg vil gjære vite hva hun vet om han, hva han heter først og fremst! Om det er noe hun husker. Håper du har noen råd om hvordan jeg skal gå fram og hva jeg skal gjøre for å tørre å gjøre det?

isabell

20.01.2015 kl.14:35

jeg sliter veldig med at jeg hater kroppen min. Jeg vet å si at man hater den er kanskje litt overdrivelse men det gjør jeg virkelig. Jeg føler meg ikke konfertabel bland folk, jeg gjemmer med i store hettegensere når jeg heller kunne tenkt med en fin topp eller en kjole på en fest. Jeg Var veldig flink til å trene og spise passe sundt i en lang periode. Men så fikk jeg kyssesyken. Dette har preget meg veldig, med tanke på at kroppen min fortsatt sliter med tanke på energi osv etter dette. i tillegg til dette sliter jeg veldig med ofte hodepine. Det jeg ønsker nå er å få en sunnere hverdag. Jeg ønsker å trene mer, men når det gjerdet dett må jeg bare gjøre som kroppen min orker og ikke presse meg for hard. Derfor trenger jeg hjelp når det kommer til kostholdet. Jeg har ganske god peiling på hva som er lurt å spise og ikke, men vil gjerne ha flere tips. Hovedtingen jeg trenger hjelp med nå er motivasjonen til nettopp det å spise sundt. Jeg har er ikke sterk nok, jeg har ikke stor nok vilje til åklare det. Jeg kan klare det i en uke ca, men så faller jeg tilbake. Jeg har lest flere steder at om man ikke er motivert nok så har man ikke nådd bunnen. Dette kan jeg nesten ikke forstå. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal misslike kroppen min mer enn dette. Kan du komme med tips til hvordan jeg kan komme igang med et sunnere kosthold, komme med alternativer til hva slags mat jeg kan ha med på en dag hvor jeg ikke er hjemme på nesten 10 timer. Tusen takk hvis du gjør dette! Jeg må bare si at du har virkelig vært flink, jeg ser store forskjeller fra ca to år siden. Du inspirere meg, virkelig.

M

20.01.2015 kl.14:40

Hei! Det er bare noen av venninnene mine og familien som vet dette. Jeg har vært keen på/interessert i samme gutt i 2 og et halvt år nå. Han går i min klasse (vi går i 3 klasse på vgs), men jeg vet ikke om han vet at jeg liker han. Jeg har aldri hatt kjæreste, men har vært close til å få en, eller hatt flere anledninger til å svare en gutt ja. Men jeg har alltid vært sjenert når det kommer til gutter, spesielt de som er kjekke og "populære". Jeg har alltid følt at gutter jeg liker er så selvsikre, at når jeg snakker med dem så tenker de at jeg er helt skrudd.... Jeg fikk mitt første kyss av en gutt (mitt første kyss var med en jente i barnehagen, fordi vi var nysgjerrig xD) nå i September i fjor, da jeg ble 18 år (altså ute på byn)... Jeg har altså ingen erfaring med gutter, men jeg tror det har noe med selvtilliten min å gjøre, at jeg er sjenert. Det har endret seg litt mer nå, og jeg snakker mye mer med gutter, enn jeg gjorde før på ungdomskolen for eksempel.Denne gutten er ikke sånn kjempe populær, for det er det ingen som er på min skole. Alle kjenner alle, og alle er gode venner med alle. Men i min klasse så er alle guttene sinnssykt close, og det er vanskelig å bli kjent med bare en, om du skjønner. Jeg liker han veldig godt, og jeg tror han merker at jeg gir han et par "hint", som å smile/nikke/si hei hver morgen.Venninnene mine sier "Gå og snakk med han" men det er ikke så lett... Jeg blir helt skjelven når han ser meg inn i øynene, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har du noen tips til hvordan jeg kan komme i kontakt med han? Jeg har liksom et par tanker, men jeg klarer jo søren meg ikke å få dem ut.... I need help! <3

20.01.2015 kl.14:43

Alle dagene er de samme, jeg føler at livet er meningsløst, og at jeg ikke lever livet liksom. Det skjer aldri noe spennende, jeg føler meg bare alene med alt skolearbeidet, hver eneste dag.. Så jeg lurte på om du hadde noen råd om hvordan jeg kan sette mer "pris" på livet, og noe jeg kan gjøre for å få et litt mer interessant dag og kanskje føle meg glad og lykkelig?

20.01.2015 kl.14:47

Hvordan skal man fortelle kjæresten at du ikke liker at han snapper med den jenta du ikke liker? (Haha. Snapchat er høres jo litt teit ut, men håper du skjønner hva jeg mener) Før vi blei sammen sendte hu nakenbilder til han, og han har sagt at det ikke er det de snapper om nå, men alikevel liker jeg det ikke. Så at han hadde fått en snap av hu, og når han skulle åpne den reiste han seg opp så jeg ikke skulle se den.. Han tar med seg telefonen uansett hvor han går, mens jeg lar den ligge oppe på bordet eller noe. Har jo ingenting å skjule så han kan lett se hva jeg får, mens det virker som han skjuler noe...

20.01.2015 kl.14:48

Hei. Jeg har vert bestevenn med en i omtrent 4 år vi er gode venner men hun gjør slik at jeg føler at jeg alltid må ha hun med me andre venner. Jeg tørr ikke å si ifra. Jeg prøver å være med andre for hun tar all plassen når vi er sammen. Alle guttene dilter alltid etter henne. Men når hun ikke er der er alt annerledes

Anonym

20.01.2015 kl.14:50

Jeg har ikke elsket meg selv og kroppen min siden barneskolen. Jeg har hatt en del problemer, men nå hater jeg kroppen min mer enn noen gang. Jeg er 168cm og veier 56kg, og jeg vil helst under 50 for å bli fornøgd. Om jeg bikker 57 klarer jeg ikke å spise. Jeg har slitt med selvskading, og i det siste har jeg gjort det mer enn noen gang. Nesten hver dag.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør. Klarer ikke å åpne meg for kjæresten(som såg kutta, men jeg ble så sint, sa det var bare en gang, at jeg skulle si fra om det skjedde igjen osv..men det har jeg selvsagt ikke gjort), ikke bestevenninna mi, ikke mamma, ingen.. Jeg føler jeg bare er i en ond sirkel, og aner ikke hva jeg skal gjør..

Bygdehumor - Av Benita

20.01.2015 kl.14:52

Love your hair!

M

20.01.2015 kl.14:55

Hei. Jeg er ganske stille av meg, men jeg har så lyst til å bli kjent med flere, både jenter og gutter. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal starte og lede en samtale uten at det bare blir rart eller kleint .. Kan du gi meg noen tips?

Anna

20.01.2015 kl.14:57

Vilket fint initiativ! :)

Du verkar vara jättetrevlig och social! Har du nå tips till nån som kanske är mer blyg? Hur lär du känna en ny person?

20.01.2015 kl.15:05

Hva kan man gi kjæresten i valentinsgave(gutt og jente)😊

Marie T.

20.01.2015 kl.15:07

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart tre år. Jeg er 19, han 22. I de to siste årene har jeg vært usikker på om han er den jeg vil tilbringe fremtiden min med, og har vel egentlig skjønt at jeg ikke vil det. Det er mange grunner til det, problemet er bare at jeg er utrolig usikker på om det er det rette valget. Han er verdens snilleste, aldri gjort meg noe galt, og gjør alt for at jeg skal være glad. Dessverre er ikke følelsene der. Det er utrolig trist at det har gått så lang tid, og at jeg har tenkt så lenge på det uten å gjøre noe. Men det er fordi jeg er livredd, pluss at jeg absolutt ikke har lyst til å såre han. Hva ville du gjort i denne situasjonen, og hvordan ville du gått frem?

20.01.2015 kl.15:11

Jeg har hatt det ganske vanskelig i de siste 2 årene nå. har hatt mye problemer med vennene mine, etter at mange av dem ditsjet meg og en annen. Vi var alene en stund men nå er vi heldigvis en ganske stor gjeng. Jeg er kjempe glad i alle vennene mine, men jeg føler ikke at det er de vennene jeg vil ha eller at det er de jeg passer sammen med. Jeg har alltid hatt lyst å være venn med noen andre på skolen men jeg er redd for at de ikke vill at jeg skal være med dem, + at vennene mine kommer til å bli dritt sure hvis jeg bare ditsjer dem. Itilegg til at jeg tenker på dette så syntes jeg det er ett sykt stort press på skolen vår. Jeg føler ikke jeg ser bra nok ut og jeg har mange ganger holdt på å få anoreksia. Jeg er en kjempe glad jente som er godt likt av andre, så jeg burde egentlig ikke klage. men jeg har det ikke noe bra med meg selv. Jeg tror igjen vet at jeg har det sånn fordi jeg har ikke sagt det til noen, men jeg gråter HVER ENESTE DAG! jeg er så utrolig lei av å ha det sånn å jeg føler jeg aldri er ordentlig lykkelig eller glad, uansett hva, fordi jeg vill ha ordentlige gode venner som passer med meg. hva vill du gjort? noen råd?

Maria

20.01.2015 kl.15:12

Hei, jeg har et problem. Jeg sliter med deprisjoner. Jeg føler jeg har mistet livsgleden og gleden av andre til som jeg hadde før. Jeg hadde også spiseforstyrrelser en periode, med det er bra igjen nå.

Så jeg lurer på om du har noen råd om deprisjoner, og hvordan man kan se lysere på livet? :)

Anonym

20.01.2015 kl.15:17

Kan du tipse om noe bra treningtøy?:-)

Maiken

20.01.2015 kl.15:32

Åå, så kreativt! Liker hvordan du blogger for tiden, og at du oppdaterer så ofte. En godt tips til deg er at vi lesere elsker å lese personlige innlegg, så dette er helt topp!

Et annet tips er å svare på 50 spørsmål om deg selv, kort og konkret. Bare se hvordan Julia Nyland gjorde det: http://julianyland.blogg.no/1415464311_50_sprsml.html

Synes personlig dette var veldig gøy å lese.

Det var et par tips til deg, men jeg har ingenting jeg egentlig trenger råd til. Men gleder meg til å lese :-)

Hanne

20.01.2015 kl.15:57

Jeg har vært sammen med kjæresten i nesten 2 år, men de siste månedene føler jeg vi har blitt helt forskjellig og ikke passer med hverandre lengre. Alt han gjør irriterer meg, og jeg har mistet følelsene for han. Men samtidig vil jeg ha ham som venn. Jeg vurderer sterkt å gjøre det slutt, men problemet er at vi har mange felles venner, og om vi slår opp kommer de til å velge han fremfor meg, fordi de i utgangspunktet er hans venner. Det er det som er så vanskelig og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre..

Lise

20.01.2015 kl.16:00

jeg hadde sex med kjæresten til bestevennen min.. Jeg fortalte hun det og unnskyldte meg, men hu sa det var vanskelig å se meg inn i øynene igjen:( nå snakker vi ikke sammen, men jeg tror det går over en dag? Hva gjør jeg nå?

Embla

20.01.2015 kl.16:08

Hei!

Jeg har vært sammen med en fyr i snart 5 måneder (ikke fryktelig lenge, jeg vet). De første tre månedene gikk vi på samme folkehøgskole og så hverandre hver dag, bodde praktisk talt sammen og ble veldig tette, veldig fort. Så dro han for å jobbe i utlandet, og vi har bare sett hverandre én uke i løpet av de siste to månedene. Han jobber masse hele tiden, og har dårlig internett der han er, så vi får sjelden skypet, selvom vi heldigvis får sendt hverandre en del meldinger på Messenger, og snappet endel. Likevel er det som om jeg går rundt med et savn i kroppen hele tiden vi må være fra hverandre, og det er virkelig vanskelig - jeg blir rett og slett nesten litt deprimert! Han er ferdig i jobben sin om ca to måneder, men han bor egentlig i Sverige, så usikker på hva som blir av oss etter det.. Jeg elsker ham, men av og til er det så vanskelig å være fra hverandre, og jeg blir så lei meg at jeg får helt lyst til å gi opp (det er mer sånne tanker som kommer når det blir ekstra leit, elsker ham virkelig og vil absolutt være sammen med ham så lenge som mulig). Har du noen tips til å tenke positivt og holde motet (og gløden oss to imellom) oppe når situasjonen er på bånn?

Sara

20.01.2015 kl.16:32

Jeg blir så utrolig stressa over gutter. Det høres veldig teit ut men hver gang en gutt ønsker at vi skal være noe mer en venner trekker jeg meg bestandig unna. Jeg klarer liksom ikke tanken på en forhold og det er ikke fordi jeg ikke liker personen, fordi som oftest gjør jeg det! Intime forhold bare skremmer vettet av meg. Jeg blir alltid forferdelig lei meg hver gang jeg trekker meg tilbake og ødelegger alt. Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg?

Maja

20.01.2015 kl.16:34

Hei! Kunne du ha skrevet litt utfyllende om din prosess fra en normal kropp til en trent og slank kropp? Dine matrutiner, om du hadde en plan du fulgte helt slavisk, hvor ofte du trente, hva du trente osv.? Du oppnådde veldig fine resultater som jeg ser på som en stor inspirasjon :)

20.01.2015 kl.16:35

Hva burde man spise/trene for å gå ned i fettprosent/bli slankere?

20.01.2015 kl.16:35

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 1. år nå, og har det veldig bra. Det som er problemet er at jeg til tider ikke kan stole på han. Han sender nakenbilder av seg selv til meg, men jeg har merka at han sender masse bilder til eksene sin akkurat samtidig. Dette har skjedd gjentatte ganger, og de prater også sammen regelmessig på snapchat. Har tatt opp dette temaet et par ganger tidligere, og han nekter for at han sender de samme bildene til eksene sin, og sier at han aldri ville gjort noe sånt mot meg. Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det eller ikke. I tillegg er det videoer han sender, så jeg skjønner ikke hva annet det kan være av.

Syntes du at jeg burde ta det opp enda en gang, eller har du noen andre tips som kan hjelpe? Det skal sier at jeg er en veldig sjalu person også da..

20.01.2015 kl.16:38

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 2 år nå, og har det veldig bra. Det som er problemet er at jeg til tider ikke kan stole på han. Han sender nakenbilder av seg selv til meg, men jeg har merka at han sender masse bilder til eksene sin akkurat samtidig. Dette har skjedd gjentatte ganger, og de prater også sammen regelmessig på snapchat. Har tatt opp dette temaet et par ganger tidligere, og han nekter for at han sender de samme bildene til eksene sin, og sier at han aldri ville gjort noe sånt mot meg. Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det eller ikke. I tillegg er det videoer han sender, så jeg skjønner ikke hva annet det kan være av.

Syntes du at jeg burde ta det opp enda en gang, eller har du noen andre tips som kan hjelpe? Det skal sier at jeg er en veldig sjalu person også da..

Lotte

20.01.2015 kl.16:45

Hei!

Jeg har nesten ingen venner. Jeg har egentlig bare 1 venn, som jeg finner på noe i fritiden noen ganger. Jeg har egentlig alltid slitt med å få meg venner, fordi jeg er veldig sjenert og usikker på meg selv. Før hadde jeg mye flere venner, enn det jeg har nå, og jeg vet ikke grunnen til hvorfor. Jeg var "bestevenn" med en jeg ble kjent med i 8.klasse. Nå går jeg vg1 og "besteveninnen" min forandret seg veldig mye når hun begynte på vg1. Hun vil brått ikke finne på noe med meg noe lenger og hun avbryter alltid avtalene våres. Jeg føler at jeg ikke har noen gode venner igjen, og alt jeg ønsker meg er en ekte og god bestevenn. Har du noen råd for hvordan jeg kan skaffe meg flere gode venner, eller en bestevenn? Hvordan kan jeg bli mere "interresant" å være med, og være en person noen vil bli venn med?

20.01.2015 kl.16:48

Tusen takk for at du gjør en sånn type ting for oss <3 det er så fint når dere bryr dere om oss!

1. Hvordan skal jeg kunne komme meg over eksen min? Det ble slutt for et par måneder siden, og det føles ikke som om jeg er i nærheten av å være over han. Jeg blir fortsatt sjalu hvis jeg ser han med andre jenter, og bare. Åh. Det er så vanskelig. For å komplisere det hele mer har vi ligget sammen noen ganger etter at det ble slutt også. Hvorfor? Aner ikke. Det bare ble sånn.

2. Jeg har vært mer eller mindre dypt deprimert i to år ca nå. Noen tips til å gjøre ting litt bedre? Det er så vanskelig. Noen ganger ser jeg liksom ikke poenget med noe lenger. Jeg er ensom, alene og uten noen som egentlig bryr seg. Jeg tror egentlig det er derfor det er så vanskelig å komme meg over eksen min, fordi han faktisk brydde seg, og var den eneste jeg hadde.

Jeg hadde satt veldig stor pris på om du ville svart på spørsmålene mine, eller hvertfall gitt meg noen tips? <3 Ellers så er det bare godt å vite at noen har hørt meg. Å få det ut. Du virker som en fantastisk snill og god jente, Andrea! Håper virkelig ting ordner seg for deg

Anonym

20.01.2015 kl.16:52

Har du tips til hvordan man kan få bedre selvtillit`og drite i hva andre mener og sier om deg?

Amalie Marie

20.01.2015 kl.17:10

Det var smart!

20.01.2015 kl.17:13

Jeg er født i 1997, og planlegger etter videregående å flytte for meg selv, muligens imens jeg studerer, og med tanke på at du nå har blitt mer økonomisk og må fokusere på å spare penger, lurer jeg på om du har noen gode tipstil akkurat dette! Du reiser jo fortsatt mye har du noen råd til hvordan man skal kunne kombinere et fint reiseliv med dårlig økonomi?

me

20.01.2015 kl.17:13

MARIE T. !! Vet at det er ikke meg du spør om råd men.. slå opp med den guten! Var i samme situasjon for noen år sida og jeg angra virkelig at jeg ikke avslutta det tidlegere.. han er verdens snilleste men jeg har kasta vekk 7 år av ungdomstiden min på noen jeg egentlig ikke elsker.. Kan hende at situasjonen din er litt annerledes enn min var men husk at du er ung bare en gong og både du og han fortjener EKTE kjærlighet. . Sant? :)

B

20.01.2015 kl.17:28

Hei! Går i vg3 og er latterlig forelsket i en gutt jeg har noen fag med, men vi har ikke snakket så mye sammen, bare vekslet noen ord om skole og sånn. Så jeg lurer på om du har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å få han interresert, uten at jeg virker desperat eller rar? Tusen takk:)

Anonym

20.01.2015 kl.17:40

Hei, Andrea! Jeg snakker mye med en gutt for tiden. Jeg har nettopp møtt han gjennom felles venner, så jeg kjenner han ikke så godt enda, men ønsker å bli bedre kjent med han, og det er noe jeg tror han også vil. Jeg har hørt av en av våre felles venner at han har fått et veldig bra inntrykk av meg og har nesten blitt litt betatt av meg. Hver gang jeg merker jeg begynner å komme nermere en gutt så trekker jeg meg bare unna siden jeg blir alltid så usikker, og denne gangen er intet unntak. Har du noen tips eller noe å si angående det? Som sagt så kjenner jeg han heller ikke så godt enda, og hittil har jeg et veldig bra intrykk av han. Men ettersom jeg alltid er usikker når det kommer til gutter så vil jeg blir godt kjent med han før jeg tar et steg videre. Men jeg har jo hørt og det virker som han allerede liker meg. Hvordan skal jeg klare å bli kjent med han/trygg på han, uten å gi han håp og uten å avvise/gi han rødt kort?

Anonym

20.01.2015 kl.17:40

Ei venninne av meg flørter mye med kjæresten min, snakker mye med han og gjør alle mulige ting for å få oppmerksomheten hans. Jeg blir utrolig lei meg, og sur. Jeg har snakka med kjæresten min, og han er helt enig med meg at hun flørter mye med han. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, men jeg har veldig lyst til å snakke med hun, og fortelle at det ikke er greit. Hva hadde du gjort? Er litt usikker på hva jeg skal si til hun ...

20.01.2015 kl.18:04

Kanskje ikke så spennende.. Men hadde satt pris på noen tanker rundt dette! :)

Hvordan opplevde du å flytte ut, både positive og negative ting (gjerne sånt man ikke tenker på før man har flyttet)? Har veldig lyst, selv om jeg vet det er økonomisk best å bo hjemme i friåret. Men føler kanskje at fordelene med å flytte ut, ha sitt eget sted og bestemme selv osv., veier litt opp for det?

Anne

20.01.2015 kl.18:09

Hei!

Utrolig spennde og inspirerende blogg!

Lurte på dette temaet rundt kosthold og trening:

- Hvor ofte trener du iløpet av en uke?

- Hvor mye kcals spiser du iløpet av en dag sånn ca? Vet det er veldig individuelt, men lurer på hvor mangen kcals ca du spiser iløpet av en dag.

-Kan du fortelle litt om styrke programmet ditt for oss som kanskje er nye i gamet?

- Kanskje fortelle litt om hva du spiser iløpet av en dag?

1701

20.01.2015 kl.18:23

Jeg kjenner en gutt som jeg har fått god kontakt med nå i det siste. Han er 3 år eldre en meg men vi har alltid hat "et øye" for hverandre. Han flørter med meg, koser med meg og gir mye oppmerksomhet til meg. Men jeg vet ikke om han mener noe med det eller om det er sånn han bare er. For han er selvsikker og er glad i jenter. Vi begge går på samme trening så det er der vi møtes, 4 ganger i uka, men utenfor det snakker vi aldri (vi bare følger hverandre på instagram). Men hva skal jeg gjøre? Skal jeg ta "hintet" og flørte tilbake eller skal jeg behandle han som en god venn? Jeg er virkelig forelsket i han!

20.01.2015 kl.18:23

Å jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg er en veldig sjenert person, ikke selvtillit på topp, men klarer meg ok her i livet, har venner og alt det der. Jeg så lenger oppe at det er noen som har litt det samme problemet som meg, nemlig at jeg er helt elendig i å snakke med gutter, spesielt de jeg finner attraktive. Da jeg gikk på vidergående var jeg veldig betatt av en gutt jeg gikk i klasse med. Han var veldig god venn med ei venninne av meg, og når vi i jentegjengen snakket om guttene i klassen, og hvem vi syntes var kjekke osv, sa alle at han de ikke syntes han var noe kjekk, at han bare var søt og at han absolutt ikke var noe kjæreste materiale. Jeg sa selvfølgelig aldri at jeg syntes han var sjarmerende, attraktiv og søt, ut av frykt for at de andre skulle dømme meg, mobbe meg, si det til han, osv. (tåpelig, jeg vet). Jeg snakket med han innimellom, og av og til innbilte jeg meg at han flørtet med meg (usikker på om han bare kompis-tullet med meg og at jeg tolket det slik jeg ville). Redd som jeg var turte jeg ikke å vise noen tegn for at jeg likte han, så jeg var bare nervøse vennlige meg, som stort sett bare smilte istedenfor å flørte. På fester, hvor jeg hadde alkohol i blodet turte jeg å være mer meg selv rundt han, og snakket mer. Men jeg var livredd for å bli for full og beruset, i frykt for at jeg skulle tilstå hvor betatt jeg var av han. Man kan vell si at jeg friendzona meg selv.

Vi ble ferdig på vidergående, og jeg holdt ikke noe kontakt med han ettersom det ikke var naturlig. Jeg flyttet til Oslo for å studere, og han begynte i millitæret. Jeg er fremdeles like betatt som før, men det vil virke så enormt dumt å skulle kontakte han nå. Ei random jente fra vidergående skulle kontakte ham liksom? I tillegg går jeg årstudium og skal muligens flytte for å studere et annet sted, men ettersom jeg vet at han har tenkt å gå i Oslo han også, er det en del av meg som ikke vil flytte. Nå når jeg har fått skrevet dette ned innser jeg hvor tragisk hele greia er. Jeg er en pyse. Hjelp

Camilla

20.01.2015 kl.18:24

Hei! Jeg spiser en del usunn mat i uka, men trener hver dag, klarer virkelig ikke å holde tilbake søtsuget.. Har du noen tips? :-)

Anonym

20.01.2015 kl.18:25

Hei!

Jeg har akkurat blitt sammen med en gutt/mann, vi har holdt på siden i våren 2014. De månedene vi holdt på så var jeg veldig usikker på hva jeg ville, og var veldig frem og tilbake, og det var han som var veldig på. Jeg var så usikker på om han var den "rette" og om det er han jeg vil tilbringe resten av livet mitt med. Jeg er i den alderen nå hvor de fleste av venninnene mine begynner å tenke på barn og giftemål, og jeg har vært den eneste single av oss i mange år.

Før når jeg har holdt på med gutter så er det jeg som har vært mest interessert, mens de ikke var helt på kjæresteplanet. Jeg tror dette har gjort noe med meg og min selvtilitt og jeg er veldig redd for å ende opp alene, begynner vel å bli litt desperat siden jeg er i midten av 20-årene.

Til poenget. Jeg vet fortsatt ikke om kjæresten min nå er den rette. Jeg er veldig glad i han, men det er bare så mye som surrer oppi hodet på meg. Han er veldig snill, men flere av venninne mine liker han ikke. Dette syns jeg er litt vanskelig og flaut. Det var nok han som presset litt på for at vi skulle bli sammen, og jeg ville jo veldig gjerne ha kjæreste etter mange år som singel og gutter som ikke var blitt voksen nok i hodet. I tillegg så har han veldig god økonomi, noe som jeg ser på som en trygghet, da jeg er vokst opp i familie som har måttet rulle på kronene for at det skulle gå rundt.

Noe av det som gjør meg usikker er at han ikke alltid viser, eller sier hva han føler for meg. Han har f.eks. aldri sagt til meg at jeg er vakker, fin eller at jeg i det hele tatt ser bra ut.. Er liksom jeg som må spørre om jeg ser fin ut i den kjolen osv. og da sier han jo ja. Han sier jo at han er forelsket i meg og elsker meg, men jeg savner de små komplimentene i en ellers kjedelig hverdag. Jeg vil si jeg ser helt ok ut, og har ofte fått høre fra både gutter og jenter at jeg er pen, har fine øyne og smil, og at jeg har en fin kropp. Han er bare ikke den som sier hva han føler alltid.

Jeg føler til tider at jeg ikke helt klarer å være meg selv sammen med han, blir litt anspent og klarer ikke å slippe meg helt løs. Jeg tror rett og slett jeg har gjort en jævlig stor tabbe, men er så utrolig redd for å si til det han og såre han. Føler det er jeg som har vært den "slemme" i dette forholdet siden jeg har vært så usikker og såret han før ved at jeg ikke var like forelsket som han er i meg. Den siste tiden har han snakket om at vi må flytte sammen, noe jeg sa nei til, da jeg syns det er altfor tidlig. Jeg får rett og slett litt panikk når jeg skjønner at nå er det faen meg alvor. Jeg vil, men samtidig vil jeg ikke..

Når det gjelder sexlivet så er det helt ok, det er bedre nå enn det var i begynnelsen. Skulle tro han var super i sengen, siden han har hatt en god del damer tidligere. Men må si det tok sin tid før han klarte å trykke på de riktige knappene!! Noe som irriterer meg er at når han er ferdig, og jeg ikke er det, så gjør han ikke noe mer for at jeg skal komme. Da blir jeg faktisk litt lei meg, men tørr ikke si noe om det i tilfelle han skal føle seg som en dårlig elsker. Jeg kommer ikke på null komma niks akkurat. Jeg forventer ikke at han skal kjenne kroppen min ut og inn, og jeg gjør jo ting selv for at jeg skal klare å komme, er bare det at han er litt kjapp på avtrekkeren, så jeg får ikke tid til å nå klimaks...Men, det har blitt bedre enn det var. Har blitt litt flinkere til å si i fra om hvordan jeg vil det skal gjøres.

Ble litt rotete dette, men måtte bare få ut alt som jeg tenker på i skrivende stund.

Anonym

20.01.2015 kl.18:35

jeg har en venninne som nettopp har gjort det slutt med kjæresten. Hva skal jeg gjøre får å få henne til å føle seg bedre? Snakke om det, finne på ting eller la henne være i fred?

Katinka

20.01.2015 kl.18:37

Hei Andrea!

Jeg har lenge prøvd å trene og spise sunt... Trening klarer jeg å overholde, men maten er det vanskeligere med. Jeg kan klare meg med sunn og passe mengde mat i opptil 3 uker, men da går jeg på en veldig smell, og føler at alt er bortkastet, så jeg må starte fra bånn igjen. Med tiden har jeg lært at jeg som regel går på større "smeller" når jeg stresset, syk eller lei meg. Finnes det noen triks man kan bruke når man sitter der på kvelden og kjenner godterisuget ta helt overhånd? Jeg vil så veldig gjerne være fornøyd med meg selv om min kropp, men for hver smell jeg går på er fallet enda større enn gevinsten... Hvis du har noen gode råd som vil kunne være til hjelp er jeg deg evig takknemmelig!

Anonym

20.01.2015 kl.18:43

Hei! Jeg sliter med å finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg har en kjæreste, vi har vært sammen i 1,5 år. Nå som jeg har kommet meg litt ut av vgs, snart er ferdig, så vil jeg flytte til utlandet for å studere. Men, han vil ikke at jeg skal dra. Selv jobber han, snart ferdig med lærlingetiden sin, men har fortsatt mest sannsynlig jobb etter lærlingetiden også. Han har 17 dager fri, så 17 dager med jobb osv. Med dette mener jeg at han heller kan komme å besøke meg.

Når jeg spør hva han ønsker seg i f.eks bursdagsgave, sier han at han ønsker jeg ikke skal dra så langt for å gå skole. Er det bare jeg som synes det er litt urettferdig? Jeg kan ikke være stuck hjemme hos mamma og pappa resten av livet, og jobbe med noe jeg ikke er 100% fornøyd med.

Noe annet er også at jeg kjenner jeg er irritert. Når vi er sammen så har han alltid noe småtteri å terge om, og jeg blir jo selvfølgelig lei. Når det starter med samme vi treffes, og ikke slutter før vi evt har sovnet/sier hade. Og når jeg blir sur og irritert så sier han at jeg har vært så innmarri sur i det siste. Det går liksom ikke an å si i fra til han på en måte slik at han forstår at jeg blir kjempelei av tulling og terging HELE tiden. Da blir han kjempesur igjen, og vil omtrent ikke snakke med meg...

Håper du skjønner hva jeg mener med disse to punktene :-)

B E

20.01.2015 kl.18:53

Hei, Andrea! Jeg sitter i rullestol, kan ikke gå, og får derfor ikke beveget føttene mine nok i løpet av dagen. Jeg har heller ingen følelse i beina, så kjenner ikke om noe gjør vondt, er kaldt eller varmt (stort sett alltid kald på føttene)... Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å få litt bevegelse i leddene, unngå at jeg blir stiv og kald? Jeg lurer også litt på om du har noen tips til hvordan man går frem for å få kjæreste? Jeg har vært singel i rundt 7 år nå, og føler etter hvert behovet for å finne kjærligheten.. Noen gode tips?

20.01.2015 kl.18:53

Hva er ditt syn på aldersforskjell i et forhold? F.eks 10 år?

20.01.2015 kl.19:13

Kjæresten min lyver til meg ganske ofte om små ting. Vi har et avstandsforhold og tillitt er jo en av de viktigste tingene. Helt i begynnelsen av forholdet ga han allerede tlf nr sitt til en jente som er kunde i butikken han jobber i. Hun spurte bare om å få nr hans og han sa ja og ga det til henne rett foran trynet mitt. Og han lyver om alt mulig rart både store og små ting. Jeg føler at han liksom "må" bli likt av alle andre jenter og at oppmerksomhet fra meg ikke er nok. Hver gang jeg spør han hva han skal etter jobb sier han bare at han skal hjem og spise og så legge seg. Det sier han hver eneste dag. Han sier at han aldri går ut og går heller aldri og møter vennene sine på kvelden etter jobben. Til og med på nyttårsaften og sånne dager sier han at han bare skal hjem og spise og sove. Han lyver så overdrevent og man trenger ikke høy iq for å skjønne at han lyver. En gutt på 24 år som liksom bare sitter hjemme etter jobben ( han slutter kl. 23.00 hver dag) han bor forresten på gran canaria. Så det at han liksom er bare hjemme på kvelden når han kan gå ut på nattklubber eller på restaurant eller bare gå til en kompis .... Det er lite sannsynlig at han snakket sant. Jeg sier jo til han at han må jo bare gå ut hvis han vil, men uansett føler han at han må lyve og bare si at han sitter hjemme. Er det bare jeg som er innbilsk eller har jeg rett om det at han faktisk lyver ? Uansett hvor mange ganger jeg prøver å si til han at han lyver, så nekter han uansett og sier at han ikke gjør det. Jeg vet at han lyver om en del ting .... Men jeg vet ikke alltid hva han lyver om og når... Og det skremmer meg. Jeg vil ikke være sammen med en som bare lyver om alt, men jeg elsker han og vil liksom være med han uansett. Og vi har forresten et barn sammen også.

marie

20.01.2015 kl.19:18

Hva er dine favoritt spisesteder i oslo utenom typiske kjeder?

Ranghild

20.01.2015 kl.19:20

hei. Vet du ikke vil snakke så mye om at du har tatt silikon, men jeg er jente på 18 år som Sliter med dårlig selvtillit og lenge har vurdert det selv. Jeg lurer litt på hvordan smertene under og etter operasjonen var, så jeg Evt vet litt mer hva jeg går til og kan ta en avgjørelse

20.01.2015 kl.19:23

har ingen venner. og jeg vet det er noe mange bare sier, men i mitt tilfelle stemmer det faktisk, har ingen å ringe når noe morsomt skjer, eller når jeg er trist. trenger tips til hvordan jeg kan få flere venner, og nei jeg er ikke helt mongo i hodet mitt elns som det sikkert høres ut som, jeg bryr meg alltid om folk selv etter kun en 1min samtale, er veldig omsorgsfull, så aner ikke hvorfor je er alene hele tiden

20.01.2015 kl.19:23

Venninnen mine kjøper mye på kredittkort og har mistet kontroll over sin økonomi. Spørsmålet mitt er om vi burde fortsette å invitere henne med på ting som koster penger, slik at hun får en enda dårligere økonomi eller om vi burde la være å spørre hennes, slik at hun ikke trenger å bruke unødvendige penger?

20.01.2015 kl.19:26

hei, jeg lurer på noe, jeg går til terapaut, men hun er sykemeldt, og hun sa at jeg kunne snakke med helsesøster, men stoler ikke på henne. hva skal jeg gjøre? trenger og snakke med noen! og ikke mamma og pappa! eller noen venner, har ingen ekte venenr.

20.01.2015 kl.19:29

jeg lurer på om du kan skrive litt om dine tanker om mat, trening osv. jeg sliter meg balansen, jeg kan spise sunt en periode og så bare usunt en periode. når jeg skal ha noe godt i helgene ender jeg med og spise hele boksen med is og hele platen sjokoalde osv osv... hvordan er din balanse, hva spiser du hver dag, og hva spiser du når du koser deg/skeier ut?

hva trener du og hvor ofte?

hvordan er økonomien din? kan du kjøpe akkurat det du vil?

Ems

20.01.2015 kl.19:30

jeg har fått meg egen leilighet og vurdere og skaffe meg hund igjen. jeg har tidligere hatt to små, men da delte jeg ansvaret med familien min. jeg går jo på skole ved siden av. du virker som en veldig opptatt person, er det slik at du har mye dårlig samvittighet fordi du er mye borte fra molly? jeg vet søsteren din har henne mye, men dersom henne ikke hadde vært i bilde ville du klart og ha molly da hvis familien ikke hadde mulighet til å hjelpe deg med avansert i ukedagene, men kun ved f.eks ferier? er hun noe særlig alene hjemme og hvor lenge ville du latt henne være alene omgangen?

20.01.2015 kl.19:32

hei jeg lurte bare på om du har noe erfaring med å trene alene på treningssenter, og om du har noen tips for hva du gjør da, sånn for å unngå at det blir katastrofe kleint liksom !?😁😊

20.01.2015 kl.19:42

Er utrolig umotivert når det gjelder vgs, og har bare gått et halvt år. Merker at det er et stort slit og komme seg opp om morgenen, mye vanskeligere sammenlignet med ungdomsskolen. Går ned i alle fag og får mye dårlige karakterer i fag, jeg trodde jeg var flink i.

20.01.2015 kl.19:43

heii:) jeg er ei 16 år gammel jente og fortsatt jomfru. Haha, syntes det er veldig flaut med tanke på at 90% av vennene mine har gjort det nå. Det er liksom alltid sjangser på fest og slik, men jeg har vært usikker på om jeg har lyst til å miste jomfrudommen min på den måten.. Tenker på det veldig ofte og vil gjerne høre hva du har og si:)

Sara

20.01.2015 kl.19:43

Hei Andrea!

Jeg lurte på om du synes at merkevesker er "unødvendig" i ungdomsskolen. Jeg går tiende nå så det er jo straks videregående og da er det kanskje ikke like rart? Eller altså det er jo mange som har merkevesker nå selfølgelig, men jeg har så sykt lyst på en svart celiné nano(tror den koster rundt 15 000 kr). Celiné veskene er jo ganske mye dyrere enn de Michael Kors veskene alle har. Jeg har ikke noe i mot å kjøpe den brukt heller, men den billigste jeg finner koster 6.000, det er jo fortsatt mye. I hvert fall for meg som ikke har noen merkevesker fra før av. Hva synes du?

Elisa

20.01.2015 kl.19:44

Tenkte å spørre deg om hvordan det er å være toppblogger! Hvordan har du det som Norges C-D kjendis? Å bli kjent? Er det fordeler og ulemper?

Hvorfor og på hvilken måte er blogging hardt eller vanskelig? Du kan skrive dette i et innlegg for da får vi lesere vite koss det er bak kulissene :)

20.01.2015 kl.19:46

Hei:) Lurte på hva jeg kan gjøre for å gjøre forholdet til meg og kjæresten litt mer spennende:) Jeg er 18 og hsn 20 og vi har vært sammen nesten 4 år. Dette vil si at nyforelskelsen er ikke der hos han kanskje like mye som hos meg for å si det sånn, heh! Så har du noe tips:) Hva som helst egentlig!

Oda Sofie Nordlund

20.01.2015 kl.19:51

Hva kan jeg spise rett etter trening (på senteret) for å få i meg nok protein, karbohydrat osv...? Helst ikke barer og slikt, men vanlig mat! :-)

Hvordan holder du deg så "fresh" gjennom hele dagen? :-)

👳👳

20.01.2015 kl.20:05

Smart idee!

Jeg har holdt på med en gutt en god stund nå, og han er veldig keen på meg, mens jeg mer gjør det bare for å ha noen å "kose" med! Jeg orker ikke ta det hele så serriøst, for jeg har ikke noen spessielle følelser for gutten, i hvert fall ikke en forelskelse. Vi har en veldig fysisk connection så det er litt vanskelig for meg å bare stoppe det hele. Selv om det er det jeg burde, i å med at jeg bare sårer han siden jeg er veldig opp å ned i hva jeg føler. Han er en veldig god venn, så jeg vil ikke såre han. Jeg sliter så med å stoppe, både siden det er vanskelig å si det til han, å i tilegg føler jeg jeg sier nei til noe som kunne vært en mer krydret hverdag! Litt mer spennende. Men han vil jo mer... Det er det som er greia..

Gaaad der høres jo ud som det fjortis problemet, men this shit is real

Såå, hva synes du jeg burde gjøre? Og hvordan burde jeg fortelle han det? Jeg vil liksom ikke at vennskapet vårt skal bli ødelagt...

Arja

20.01.2015 kl.20:07

Har du noen råd til mage trening,hva som er bra eller ikke ?

Andrea Hermansen

20.01.2015 kl.20:07

Hei, lurte på om du hadde noen råd angående vgs og hvordan du bestemte deg for hvilken skole du skulle gå på? Er veldig i tvil og trenger hjelp..

20.01.2015 kl.20:12

Hvordan får vi vekk porer? jeg sliter veldig mye med porer på nesen, så jeg føler ikke sminken min sitter noe bra! :(

20.01.2015 kl.20:14

Jeg lurer på om du har noen råd angående utroskap. Det har seg nemlig sånn at for en stund tilbake oppdaget jeg på et vis at min mor er utro mot min far, og jeg har virkelig ingen anelse hvordan jeg skal takle det. Hver gang jeg ser på mamma ser jeg bare en løgner og forræder, men samtidig kan jeg ikke si noe til pappa heller? Jeg vil jo ikke skape en skilsmisse heller hvis du skjønner?

20.01.2015 kl.20:15

Jeg har så lyst til å være en annen person enn den jeg er, men jeg får det ikke til.. jeg ser opp til de som er utadvente og greier å snakke og være seg selv i alle situasjoner. jeg har lyst å tørre og si meningene mine, snakke mer i klassen, og få litt bedre kommunikasjonskarakter siden dette er det siste året mitt. men jeg har en sånn sperre i kroppen, feks hvis vi skal ha en praktisk prøve så blir jeg så nervøs at jeg ikke greier å si det jeg kan. dette ødelegger jo veldig for meg. jeg har ikke så mange venner heller, og savner å ha folk rundt meg. kjæresten min har jeg ikke sett på 9 mnd, han er i et annet land for å få oppholdstillatelse, derfor føler jeg meg ensom. jeg håper at han kommer hjem snart. jeg har lyst å forandre meg selv på alle måter, men skjønner ikke hvordan jeg skal få det til alene. det er bare en sperre i kroppen som jeg har. jeg trodde at jeg skulle bli tryggere med årene, men det har ikke skjedd noen forandring. jeg føler at hvis jeg hadde hatt flere venner, så kanskje jeg hadde vært mer utadvent også? jeg vet ikke. har du noen gode tips ?

20.01.2015 kl.20:15

Hvilke tannbleking bruker du? jeg ønsker og få hvitere tenner.

Er det veldig vondt og ta restylane?

Hvilken rens bruker du for huden?

Hvilke sminke bruker du??

Bruker du selvbruning isåfall hvilken?

20.01.2015 kl.20:15

har du noen råd til ting man kan finne på med kjæresten? helst ikke ting som koster noe særlig mye penger. meg og min kjære har en tendens til å bli sittende hjemme mye og bare se netflix, hadde vært fint å funnet på noe gøy iblant. bor i Bergen.

20.01.2015 kl.20:19

Hei, så utrolig fint gjort Andrea, for å kunne hjelpe andre! Jeg har et "spørsmål":

Det er en som liker meg og som jeg likte tilbake for en liten stund siden, men jeg vet ikke hvordan jeg kan si til han på en hyggelig måte at jeg ikke ønsker å være noe mer enn venner. Jeg har altså friendzonet han etter at jeg kom over han og gikk videre, og vet ikke hvordan jeg kan si det til han, uten å fornærme og skuffe han..! Han virker nemlig veldig gira..

20.01.2015 kl.20:21

Er så usikker på om jeg burde slå opp med kjæresten min! Vi har snart vært sammen i et år(vi er 17), men jeg vet ikke om jeg har følelser for han lenger. Noen dager har vi det utrolig koselig sammen, og det føles som om jeg har ganske mye følelser for han, mens andre dager er det helt dødt. Hovedproblemet er egentlig at vi nesten aldri er seriøse sammen, og tuller nesten hele tiden. Vi kan snakke seriøst, men det er aldri noe dypt, for han er ikke så flink til å ha sånne samtaler. Så enten har vi det gøy, ellers er det bare kos.

Men hvis jeg slår opp så er jeg så redd for å miste kontakten med han, og at jeg skal angre eller bli forferdelig sjalu hvis han flørter med andre. Hva skal jeg gjøre?

Hanna

20.01.2015 kl.20:22

Hei!

Jeg lurer på hvordan tannblekinga hos Dentalia var? Var det vondt? Også lurer jeg på om den rabattkoden du ga ut til dem fortsatt gjelder?

Hanne

20.01.2015 kl.20:22

Hei! Jeg har et lite spørsmål. Hva mener du er lettest og raskest måte å gå ned i fettprosent på? Jeg er ganske tynn fra før, men har litt ekstra å ta i rundt magen og hoftene, og vil ha dette bort! Så lurte på om du hadde noen gode råd? :)

20.01.2015 kl.20:25

vel.. eg e beskymra for eksen min, men vetche heilt ka eg skal gjøre med det(eller om eg burde gjøre noe med det i det heile tatt). Gjorde det slutt i august fordi eg flytta 3 tima vekk.. forholdet varte kun eit halvt år, men har vore venna ein stund før, så bryr meg veldig om han.

I ettertid har han alltid prøvd å få oppmerksomheten min gjennom snap, vine og facebook - ved å gjøre idiot ting som skal få meg sjalu. i tillegg til å alltid spørre kem eg e med, ka eg gjør, og når eg har vore heime har han kjørt tilfeldigvis forbi der eg va (og stirra... ). Har bare ignorert det og ikkje brydd meg egentlig, for det e jo over, og eg vil liksom komme vidare då... men i det siste har eg merka at han virka sikkelig deppa, og ikkje har så god kontakt med bestevenninda si lenger.. og henger bare med "feil" folk, som gjør han til ein person eg ikkje kjenne igjen vertfall..

Slutten av forholde merka eg at han liksom forandra seg når han va med meg, og når han var med kompisane sine.. Han var ikkje bare meir barnslig, men oppførte seg sikkelig player og drittsekk, noe som var det heilt motsatte av den personen eg falt for...

Veit rett og slett ikkje om eg bare bør la det ligge, og la han finne ut av ting sjølv.. bryr jo meg om han.

20.01.2015 kl.20:28

Hvordan får man kontakt med gutter? Jeg har mange gutte venner men de forblir liksom ikke noe mer en det. Hva kan jeg gjøre for at de skal legge merke til meg?

20.01.2015 kl.20:31

Det er så vondt å ikke bli akseptert i vennegjengen. Og det er nettop det jeg har slitt med. Har du noen tips og råd mot dette? :)

20.01.2015 kl.20:34

Foreldrene mine ble skilt for omtrent et år siden, og nå har pappa fått ny kjæreste og er altfor ofte med henne.. Jeg syns det både er trist at han har fått ei ny pluss at han er for mye med henne. Jeg prøver å si det til ham men det skjer ikke store forandringer. Ufattelig trist og vondt for meg. Håper du tar denne med!

20.01.2015 kl.20:37

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler ikke at jeg passer inn blant vennene mine. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg tror kanskje jeg har forandret meg. Jeg bryr meg om andre ting, og sitter ofte helt stille og sier ingenting når vi er sammen.

I tillegg føler jeg at alle vennene mine er så eiesyke. Jeg kan ikke gå en eneste helg uten at de lurer på hva jeg skal og om jeg vil finne på noe. Jeg finner alltid på en eller annen unnskyldning, jeg orker ikke være sosial. Jeg har ikke lyst. Hver gang jeg har planer med noen gruer jeg meg, fordi jeg føler meg ukomfortabel i sosiale situasjoner.

Du har kanskje ikke opplevd det samme, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og kunne trengt noen tips til å komme meg gjennom dagene :)

20.01.2015 kl.21:26

Jeg har følelser for bestekompisen min, men han holder på med en annen jente. Han har tidligere hatt følelser for meg, men jeg har da ikke gjengjeldt disse følelsene! Hva gjør jeg? Snakker med han om det, eller holder kjeft? Til vanlig så kan jeg egentlig fortelle han alt mulig, men akkurat denne er litt vrien!

20.01.2015 kl.21:29

Hei! Så gøy, blir spennende å lese! :D

Jeg har sett litt på mat og kosthold kategorien her på bloggen, men der var det ikke mye. Hadde vært morsomt om du kunne begynne med sunt godteri f.eks igjen og sunn mat osv. Gjerne et innelgg om mat og trening ! :D

20.01.2015 kl.21:30

For noen måneder siden døde bestemoren min. Utenpå så det ut som om jeg tok det veldig lett, men jeg var rett og slett helt knust inni meg. Helt siden da har jeg vært veldig nedfor. Jeg tenker på det hver dag, og siden da har det vært akkurat som om ting som gjorde meg lei og irritert før, gjør meg enda mer lei eller irritert nå. Jeg vil ikke si jeg er deprimert, men jeg er ofte så lei at jeg ikke klarer å fokusere og jeg mister all energien jeg har. Og jeg føler nesten ikke at jeg kan snakke normalt med bestefaren min lengere, og hver gang jeg er på besøk der, kjenner jeg et stikk inni meg. Det er så mye som ble forandret etter at hun døde. Når hun var i live, var det ikke sånn hun var alt for meg (selvfølgelig betydde hun mye, men ikke sånn som nå), mens nå føles det ut som en stor del av meg mangler pga hun er borte. Og jeg føler at jeg ikke fikk tatt en ordentlig farvel med henne. Uansett, har du et råd til hvordan jeg kan "glemme det" og bli glad igjen?

Ida

20.01.2015 kl.21:37

Du virker å være ganske flink med gutter så jeg lurer på hva dine tips er i starten av datingfasen til å få dem på kroken? skal man være hard to get osv.?
Så utrolig genialt å ha sånn her på bloggen da :-)

20.01.2015 kl.21:47

Har et problem med kjæresten min. Han er en super gutt (når han er edru) og jeg er veldig glad i han, men når vi er ute og på fest sammen, så ignorerer han meg totalt. Det blir til at jeg ikke vet hvor han er, hva han gjør, eller hvem han er med - selv om vi dro på festen sammen og skal hjem sammen. Han tar ikke kontakt, bryr seg ikke om meg eller hvor jeg er eller hva jeg gjør. På nyttårsaften nå, 2014, så var det glasskår spredd over gulvet på den festen vi var på sammen, og jeg var så uheldig å tråkke i det. Jeg fikk hjelp av noen snille gutter, men kjæresten min gadd ikke spørre om det gidd fint engang eller hvordan jeg hadde det. Han fortalte meg bare neste morgen hva som hadde skjedd. Hver gang jeg prøvde å snakke til ham, ble han "opptatt" med noe annet og jeg måtte bare gå fordi jeg orket ikke mere. Når han skulle dra fra festen, kom han og sa hade til meg og hvor glad han er i meg osv. Men 20 min senere på samme fest så jeg at han fortsatt var der. Burde jeg ta dette opp med han? Er redd at det bare vil bli værre.. hva syns du?

siri

20.01.2015 kl.21:53

hei :)

jeg vet at det er mange som kommenterer men æg håpe på at du kan svare på dette :) jeg har et lite crush på en i klassen min! Og det virker som om han er litt interressert i meg også. men han er tidenes flørtepus så det er vanskelig å vite om han faktisk liker meg eller ikke. de fleste i klassen har prøvd å spleise oss men jeg vet ikke helt. han er verdens greieste gutt! men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem og om det er lurt siden han flørter med alle andre også. men jeg har et håp da :) men syns du jeg burde ta sjangsen? å hvordan skal jeg prøve å gå frem? :)

"Shantelle"

20.01.2015 kl.21:56

Hei Andrea, tusen takk for at du kommer med denne ideen, synes det er veldig bra og snilt av deg!

Jeg er en jente på 20 år og har veldig dårlig selvtillit ! Alle mine venner sier at jeg har fin kropp og at jeg ser ganske bra ut men jeg tror ikke på dem, fordi de er mine venner og skal ikke kalle meg for stygg haha . Jeg trener mye men jeg føler ikke at det forandrer meningen min , har du tips for at jeg skal føle meg bedre med meg selv og begynne å like meg selv?

En ting til som gjør at jeg føler meg sånn er at jeg har aldri hatt en kjæreste i hele mitt liv. Jeg begynner å miste håpet fordi ingen liker meg! Og tror at den dagen en gutt jeg liker faktisk liker meg tilbake, er den dagen jeg kommer til å syns at jeg er faktisk pen!

Jeg begynner å gå rundt og tenke på at det er ingen der ute som synes at jeg er pen eller tiltrekkende !

Jeg er utlandsk, mørk i huden, bodd i Norge i 5 år nå! Synes norske gutter ser veldig bra ut men .. Jeg tviler på at de synes det samme om meg! De fleste guttene jeg ser på skolen, er så pene og går rundt men bare de fine norske jentene, de med blondt hår, fine øyene , fin stil! Jeg føler at de er så mye bedre enn meg .. Og går rundt å være lei meg pga det!

Vær så snill Andrea, har du noe tips for at jeg skal slutte å tenke sånn ? Vet du hvorfor norske gutter ikke interessert seg så mye for mørk hudet jenter eller det finnes sikkert noen men du skjønner hva jeg mener ! (Håper jeg) og forresten jeg går på Bjørknes jeg også! Og jeg snakker om guttene på Bjørknes!

Håper du får hjelpe meg 😀 tusen takk på forhånd !

Christian Lystad

20.01.2015 kl.22:34

Hei Andrea så fine bilder av deg

du er en pen jente

Godt Nyttår

ida

20.01.2015 kl.22:37

Hei! Jeg skal ta silikon, og lurte på om du kunne gi noe råd om tiden før/etter oprasjon, hvor tok du det, hvor lang tid fikk det før du fikk oprasjon osv? Hadde virkelig hjulpet! :)

20.01.2015 kl.22:41

kan du gi meg noen tips til å studere eller huske ting på skolen bedre?

20.01.2015 kl.22:49

Jeg har en gutt som liker meg veldig godt, jeg vil like han men jeg klarer ikke å bli forelsket i noen etter eksen min. Det er en god stund siden vi slo opp men jeg klarer ikke å bli ferdig med han. har du noen råd om hva du ville gjort?

anonym

20.01.2015 kl.22:51

Hei! noen tips til hvordan bli kvitt kroppsfett?

20.01.2015 kl.23:05

Hei. Kjæresten var utro, men på det tidspunkt det skjedde holdte vi bare på og hadde kjent hverandre Max 2 måneder. Eg valgte å tilgi han, men jeg klare liksom ikke helt å legge det bak meg og var kjempe såret selv om vi hadde ikke holdt på lenge. Når vi er sammen er jeg mest lykkelig og glemmer det helt, men med engang jeg er alene tenker jeg på det og bli så lei meg at jeg vurderer å slå opp. Jeg er også veldig redd for at det skal skjer igjen og vet ikke om hjerte mitt kommer til å tåle det andre gangen . Hva bør jeg gjør?

MArte

20.01.2015 kl.23:07

jeg trenger å vite hvordan du fikk inspirasjonen din til å trene? JEg er ikke den feiteste, men ikke den tynneste heller. Er som mange andre jenter ikke fornøyd med kroppen! Kan du vere så snill p gi meg tips til et godt kosthold, motivasjon og hvordan jeg kan eventuelt få mag++ muskler? Du fikk stor og fin forandring må jeg si!!!

20.01.2015 kl.23:34

Skal ha første "date" hjemme hos meg, har du noen tips til hvordan man kan unngå klein stillhet?

21.01.2015 kl.00:18

i fjor brukte jeg å sende litt dirtypics til noen gutter og noen nakenbilder for jeg skjønte ikke alvoret i det, jeg trodde ikke det var farlig og tenkte ikke lenger enn nesetippen min. Nå som jeg har innsett at dette er noe farlige greier og noe som absolutt ikke skal skje så er jeg engstelig hele tiden! jeg er veldig redd for at i fremtiden så kommer de bildene til å følge etter meg og at jeg aldri blir kvitt de. heldigvis har ikke de guttene jeg har sendt til screenshotet de men det er to stykker som har bilder av meg men ikke sånn at de ser ansiktet mitt på bildet, de ser bare det som ikke burde bli sett hvis det gir mening. moren og faren min er også veldig ordentlig og er veldig opptatt av at jeg og søsteren min skal få sunne verdier og slikt men i den perioden hadde jeg nettopp blitt dumpet av en gutt jeg elsket av hele mitt hjerte og jeg tenkte at hvis jeg måtte få høre av gutter at jeg var digg og jeg slet veldig med selvtilliten min. jeg tenker på det hele tiden og er så redd for at de skal bli publisert på internett og at alle jeg kjenner, inkludert moren og faren min, skal få se de og vite hva jeg har gjort! hva ville du gjort hvis du var i min situasjon?

21.01.2015 kl.00:39

det har seg nå sånn at jeg og en gutt som er to år eldre enn meg (jeg er 16) har begynt å holde på nå, men problemet er at det er storebroren til hun som går i klassen min! Jeg har vært sammen med en gutt som var to år eldre enn meg før og som var storebroren til en i klassen min og da var det helt greit for henne, men for hun andre nå er det ikke greit i det hele tatt! jeg vet at det er litt galt av meg men vi kan jo ikke kontrollere følelsene våre! Skal jeg bare kjøre på og bli i lag med denne gutten jeg liker skikkelig godt eller bryte kontakten med han og heller redde vennskapet jeg har med hun jenta i klassen min?

21.01.2015 kl.01:27

Jeg er utrolig deprimert og føler meg som at jeg har nådd bunnen, og her har jeg vært lenge. Hjelp..

Charlotte.

21.01.2015 kl.01:36

Hei!

Jeg og kjæresten gjorde det slutt et halvår siden. Men vi har av og til møttes, bare hengt, men også hatt sex i perioder. Vi har begge holdt på med andre, men ikke fått oss nye forhold.

Jeg kjenner jeg savner han, jeg vil ikke ha han som kjæreste, for han er egentlig ikke min type, og vi har vært ganske frekke og respektløse mot hverandre. Men jeg liker å "ha" han der, og kunne møtes og ha sex av og til.

Men nylig har han møtt ei jente og de holder på. De har ikke ligget sammen, for han tror det kan bli noe seriøst. Men for et par dager siden var jeg på besøk til han og vi endte opp med å ha sex. Jeg måtte love han å ikke si noe til denne nye jenta hans. Noe jeg har holdt. Jeg syns synd på denne jenta,

jeg har aldri vært utro eller vært den typen, men jeg føler meg skyldig. Selv om det er mest hans problem, det går jo ikke utover meg egentlig. Jeg vet ikke om jeg skal fortelle denne jenta noe. Eller bare se hva som skjer. Kan ikke snakke med noen om dette, da vennene mine vet jeg har ligget med eksen tidligere og de ble veldig skuffa over meg.

Klem, jente 19.

Emma

21.01.2015 kl.02:32

Hei! Jeg har en vennine som har anoreksia.. Hun er sykelig tynn, og jeg føler meg helt hjelpesløs! Foreldrene gjør ikke stort, annet enn å prøve å få henne til å spise da, men det hjelper jo ikke akkurat. Jeg kunne aldri tilgitt meg selv hvis det faktisk hadde skjedd noe (mer) alvorlig med henne, f.eks at hu en dag kollapser, eller verre. Men jeg vet som sagt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har spurt henne om hun vil at jeg skal være med til psykolog/lege, men hun tør ikke.. For hver gang jeg ser henne har hun blitt tynnere, og hun er helt blek, og ja, helt innskrumpa i ansiktet (sorry..) Jeg er veldig bekymret. Kanskje litt teit å spørre deg om noe sånt, men jeg prøver likevel. (evt om det er noen andre her inne som har/hatt det selv, og kan komme med råd til hva en venninne kan gjøre) Kan hun bli tvangsinnlagt? Hva kan skje? Man kan da ikke bare se på at noen "sakte men sikkert" dør? Jeg er så redd for henne..

anonym

21.01.2015 kl.07:19

Hvordan skal jeg gå fram å snakke med han jeg liker uten at det blir kleit, påtrengende og unaturlig. Jeg har veldig dårlig selvtillit og føler meg irriterende hvis jeg gjør det, selvom jeg noen ganger føler han liker meg å siden han ser på meg 24/7

anonym

21.01.2015 kl.07:21

Hvilke øvelser bude jeg gjøre og hvor mange reps hvis jeg vil få synlige magemuskler til sommeren.

21.01.2015 kl.07:33

Hei Andrea!

Etter videregående flytter jeg til New York for å studere! Flytter i september og gleder meg såå! Kjæresten skal fortsatt bo i Norge, men vi er ikke så urolige for forholdet selvom vi stadig får spørsmål om vi ikke skal slå opp eller hvordan vi skal tåle det. Elsker man hverandre høyt nok går alt! Men har du noen tips til ting vi kan "finne på" selvom jeg er det og han er her? Vet ikke om du skjønner, men hyggelige ting jeg kan gjøre med han eller for han selvom han er så langt unna! Man må jo ha minst like mye sparkle i forholdet når man ikke der hverandre mer enn tre ganger i året

21.01.2015 kl.07:35

Hei, dette var veldig smart! Jeg lurer på om du har noen tips til avstandsforhold? Kjæresten min bor 1 time unna, 1 1/2 time reisevei. Ikke at det er veldig langt, men det er langt nok. Siden han er veldig opptatt av fotball i tillegg møtes vi 2-3 helger i mnd. Ofte er dette nok for meg, så lenge jeg vet jeg har han, men til tider savner jeg han så sykt mye!

21.01.2015 kl.09:02

Hvordan unngår jeg skattesmell?? ;););)

Elise

21.01.2015 kl.09:15

Tips til hvordan jeg kan spare mer penger?? :)

Julie

21.01.2015 kl.09:21

Hei.

I slutten av 2014 ble det slutt mellom meg og kjæresten min. Grunnen er fordi han bor på vestlandet og jeg bor i Oslo. Vi bestemte oss for å fortsatt være gode venner, holde kontaktet og se hverandre innimellom. Det fungerte ganske bra. Jeg var hos han i juleferien (etter at vi hadde bestemt oss for å bare være venner) og det var veldig koselig og alt gikk fint, men jeg merker at det jeg egentlig vil er å ha et forhold med han. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men han er veldig usikker pga avstanden og han vet ikke om han er villig til å prøve igjen. I tillegg skal han til militæret etter sommeren og da drar han enda lengre bort, og vi får sett hverandre enda sjeldnere. Jeg er veldig forelsket i han og vil så gjerne at det skal funke. Hva kan jeg gjøre for å overbevise han om at vi kan klare å ha et avstandsforhold? Begge to har jo fortsatt følelser for hverandre, det er bare den avstanden som er en liten ulempe for oss...
Hei, jeg har lyst på litt markerte muskler i kroppen, så hjelper styrke (og vekttrening) med å gi meg lavere fettprosent i kroppen slik at det vises muskler?

Oda

21.01.2015 kl.12:45

Hvor er skinnjakken din fra? Kjempe fin :-)

anonym

21.01.2015 kl.13:42

Hvordan takler man drikkepress? Jeg blir selv 19, og ja jeg kan ta meg en fest av og til, men ikke hver eneste helg hele året. Synes det er så utrolig slitsomt å høre av alle at jeg er så kjedelig som ikke blir med ut hver helg, at jeg heller vil sitte inne en fredag og spise god mat og se en film, er det feil nå? Lurer på om du har vært i samme situasjon før og eventuelt hvordan taklet du det?

Andrea

21.01.2015 kl.15:03

Hei Andrea!

Ett veldig standard tema, nemlig kjæreste og sjalusi. Jeg skal ikke skrive den lengste kommentaren nå, men kort sagt er det utrolig slitsomt å være sjalu. Kjæresten og jeg har vært sammen i to år, og i har et fantastisk forhold, selv om vi har et avstandsforhold. Vi stoler fullt og helt på hverandre, og jeg har ingen grunn til å være sjalu, for dette handler ikke om at han snakker med andre jenter, for det gjør han ikke. Det er vel mer det at han fikser avstandsforholdet bedre enn meg, finner på ting med kompiser, mens jeg sitter hjemme og sutrer. Jeg burde vært glad på hans vegne siden han tar det så fint, men jeg blir heller irritert. Veldig leit, men det er vel bare sånn det er. Jeg vet du selv har vært i avstandsforhold, så kanskje du kan dele noen tanker rundt det. Jeg føler meg som en sjalu heks, men når jeg får høre at andre jenter har det på samme måte, føles det litt mer normalt. For vi jenter er rare skapninger, men det er vel sånn det skal være.

Kjempekoselig at du har sånne innlegg Andrea! Digger å lese innlegg som er mer personlige og kanskje til og med basert på egne erfaringer:)

Anonym

21.01.2015 kl.15:18

Jeg har veldig uren hud og lurer på hvordan du får så fin hud, bruker du noen rensekremer? Eller har du noen forslag til noen rensekremer jeg kan bruke for uren hud?

21.01.2015 kl.16:01

Jeg er 18 år og forelsket i en jente i klassen, vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram, for jeg kjenner henne ikke fra før. Burde jeg gå sakte fram eller bare be hun ut?

21.01.2015 kl.16:05

Til deg med navn Andrea over i kommentarfeltet her: Om det er til noe trøst, så føler jeg det på akkurat samme måte! Kjæresten min og jeg er i et avstandsforhold og vi har vært sammen i et år. Vi har en veldig åpen dialog, og han kan ofte spørre "hvem er han", eller jeg kan spørre til han "hvem er hun, hvordan kjenner dere hverandre" osvosv, uten at det høres ut som sykelig sjalusi. Men når han f.eks er på en fest eller med noen venner med mange gutter og jenter, så er det vanskelig for meg å ikke bli sjalu. Jeg VET jo at han aldri ville gjort noe med de jentene som er er, men bare tanken på at han er med så mange venner ogsånn, imens jeg bokstaveligtalt bare sitter hjemme å ser på netflix f.eks gjør meg sjalu, haha. Er jo ofte jeg er med han med venner ogsånn, men bare det at han takler alt bedre enn meg gjør meg nesten litt sånn skuffa. Så jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, du i kommentarfeltet, men ville hvertfall bare si at jeg kjente meg hvertfall veldig igjen i din kommentar om det er en trøst!! :)

21.01.2015 kl.16:22

Hei

Jeg har akkurat begynt på videregående, og jeg hater det virkelig. Litt fordi det er mye mer å gjøre, men det må man jo forvente. Men mest fordi jeg ikke klarer å få noen nye venner. I klassen min er det én jeg kjenner fra før, og det er bestevenninna mi. Men jeg vil gjerne ha noen andre å kunne være sammen med, hvis ikke venninna mi er der for eksempel. Problemet er bare at jeg er så utrolig sjenert, og jeg har virkelig ingenting å si til noen når jeg snakker med dem. Jeg kommer virkelig ikke på noe å si, og det er så frustrerende fordi jeg føler de andre bare syns jeg er kjedelig som ikke gidder å snakke med noen. Jeg er så lei av å være livredd for å havne i sosiale situasjoner hvor jeg ikke kjenner noen, og jeg unngår det som oftest. Det har vært flere fester jeg har blitt invitert på hvor jeg ikke har gått, fordi jeg er redd for at jeg vil bli stående alene. Alle i klassen min er veldig hyggelige, men jeg synes det er så utrolig vanskelig å snakke med folk jeg ikke kjenner. Jeg blir mer og mer innesluttet hver dag, og jeg tør nesten ikke å si noe i timen mer fordi jeg er så redd for å si noe feil. Jeg tør ikke å snakke med noen om dette, og jeg tror de fleste bare ville ha sagt at jeg måtte ta meg sammen og at det ikke var så vanskelig.

Jeg har en del andre problemer, og dette hjelper virkelig ikke. Jeg hadde liksom håpet at videregående skulle bli morsomt og lærerrikt, men akkurat nå gråter jeg meg noen ganger i søvn fordi jeg gruer meg til å måtte gå på skolen neste dag, bare fordi jeg er redd for å være alene.

Rose Mari

21.01.2015 kl.16:36

Hei!

Kunne du pilz ha presentert et treningprogram for oss lesere? :D :D

21.01.2015 kl.16:42

Hei! I åttende klasse ble jeg sammen med en gutt, og det var vi i ca 4 måneder, uten at det var så veldig "seriøst", nå går jeg på 1 vgs og han går på samme linje som meg. Fra 8-1 vgs har vi "holdt på" og snakker sammen flere ganger om å prøve på nytt, men hver gang har enten han eller jeg stoppa opp før det ble for seriøst, og den siste gangen var det veldig seriøst, men jeg droppa det pga han hadde akkurat holdt på med en annen jente som var god venn av meg, og jeg ville ikke såre henne. Det er ca 2 måneder siden og vi har ikke snakket sammen, bare fått noen kleine øyeblikk på hverandre. Jeg savner han utrolig mye, og jeg vil at det skal bli noe mellom oss, men jeg er så usikker på hva jeg bør velge? Burde jeg droppe det pga venninna mi, eller burde jeg gå for det som gjør meg glad? Eller burde jeg bare prøve å glemme han? Takk for svar! <3

anonym

21.01.2015 kl.16:52

hei andrea, liker bloggen din godt! Jeg har akkura begyntpå p-piller,jasmine. Og lurer bare på om du har erfaring med nettop p-piller. Bivirkninger, osv, har hørt mange går opp i vekt, får kviser osv.. er litt redd for om noe av dette skjer

Isabelle

21.01.2015 kl.16:55

Er sammen med verdens beste og snilleste gutt, kunne aldri vært lykkeligere. Elsker han virkelig, men kan ikke hindre meg selv i å tenke på fortiden hans. Han har en fortid med stesøsteren min, de rotet flere ganger i fylla og stesøsteren min tenkte at han var forelsket i hun. Hun hadde følelser for han, men så valgte ho en annen. Jeg har snakket med han om dette, hvordan det er for meg æ vite at han har hatt samleie og rotet med hun. Han gjør aaalt for å overtale meg om at han elsker meg og bare meg. Han har fjernet hun fra alle sosiald medier uten at jeg ba om det, en gang gråt han fordi han ble så lei seg for hvordan jeg følte det. Han elsker meg og jeg elsker han. Har grått utallige ganger over hans fortid. Hvordan ville du taklet dette?

21.01.2015 kl.17:19

Hei! Jeg var på utveksling til USA forrige semester og gikk opp 5 kg... Har prøvd å spise sundt i flere uker nå, har kuttet all chips/godteri i helgene , i tilegg til at jeg trener mellom 3-4 ganger i uken,men det skjer liksom ingenting. Har du noen tips til en "typisk mat dag" som burde hjelpe meg å gå ned i vekt? Er veldig opptatt av at det skal gjøres på en sunn måte også, men føler meg helt håpløs siden ser ikke noen forandringer..

Malin l

21.01.2015 kl.18:03

hvor har du fikset håret ditt? jeg har utrolig lyst til å gjøre noe med mitt, har du noen du anbefaler? jeg elsker håret du har her, og ønsker like perfekt resultat som deg! håper du kan svare:)

S

21.01.2015 kl.18:33

Jeg er 20 år og jomfru. Er sosial og har mange venner. Men aldri drevet på med noen eller gjort noe mer enn å kline med noen gutter. Jeg er vell kanskje litt sjenert når det gjelder guttefronten.. Har du noen tips?

21.01.2015 kl.19:15

har du noen tips till å slutte med uvaner? som å spise noe søtt hver dag eller det at man må ha iste hver dag?

Malin

21.01.2015 kl.19:21

Jeg og kjæresten min hadde et ganske alvorlig brudd på slutten av sommeren. Siden da har jeg bod hjemme til mamma og pappa, og bruker 9000 i mnd på en leilighet jeg ikke bor i. Jeg sa ikke opp leiligheten pga oppsigelsestiden, fordi jeg hele tiden trodde jeg kom til å flytte tilbake igjen. Nå vil jeg gjøre det, men jeg er så innmari redd for å sitte alene, for da blir jeg kjempe deprimert. Skal du flytte helt for deg selv, og kan du gi noen tips til hvordan man kan sitte alene uten å kjede seg og begynne å tenke?

Synes forresten dette var en veldig fin og annerledes post å ha :)

21.01.2015 kl.20:13

hei andrea :) jeg er en 17 år gammel jomfru, det høres kanskje ikke så ille ut når jeg skriver det, men i og med at nesten alle vennene mine ikke er det føler jeg meg rar. Jeg tror ikke at alle de vet at jeg er det men uansett. Jeg er også usikker på hvem jeg vil ha meg med hvis du skjønner, i og med at dette ikke er en så alt for stor by der alle får vite alt uansett. Lurer egentlig på hva du ville gjort i denne situasjonen? Hvordan ville du oppført deg når sex kom opp i samtalen?

Vilde

21.01.2015 kl.20:40

skal begynne på vgs neste år, og har tenkt mye på å velge idrett med studiespesialisering. Jeg er veldig glad i sport og trening og er en utadvendt person, men er veldig redd for at jeg ikke skal "passe inn" på idrettslinja. Er veldig redd for at det skal være et milø preget av gutter og jenter som er over gjennomsnittet selvdiggere om jeg skal si det på den måten... Har du noen gode råd??

LSA

21.01.2015 kl.20:44

Jeg sitter faktisk alene og gråter nå. Tenkte kanskje det tunge og vanskelige vil lette litt når jeg skriver det ned.

Jeg og kjæresten min har vært sammen i over 4 år. Vi har det fint sammen, men også veldig opp og ned. Han er en fantastisk gutt, min bestevenn. Våren 2014 gjorde han det slutt. Jeg ble knust og flyttet fra leiligheten vi delte til en mindre leilighet alene. Vi ble sammen igjen 2 måneder etterpå. Han er en veldig følelsesmessig person, altså vi snakker om følelser og er flinke til å vise og si at vi elsker hverandre, men han har en tendens til å holde noen vonde ting inne, for så å eksplodere. Altså, hverdagslige, irriterende situasjoner som hvem som skal rydde osv, blir samlet på og lagret til neste gang han er sint, åsså etter en stund etter å ha holdt på alle disse følelsene sprekker han i voldsomt raseri, og truer med å gjøre det slutt osv. Veldig slitsomt. Akkurat nå er han i Brasil. Han jobber som sjømann. De første 2 årene vi var sammen var han lærling på sjøen, 4 uker hjemme, 4 uker borte. Så etter de 2 årene gikk han 2 år på skole. Da var han hjemme hver eneste dag og det var en fin tid. Nå er han ferdig på skole, og må være 1 år som lærling på båt for å få utdannelsen bestått. Han gjorde det slutt for 3 måneder siden også. Samme greia med å holde ting inne, og så eksplodere og klarer ikke se løsninger på noen ting. Jeg var veldig langt nede etter det bruddet, for jeg stolte sånn på han at han aldri skulle slå opp på det grunnlaget igjen. Det var et så stort svik, at jeg slet veldig med å se verdien i meg selv og ble faktisk innlagt pga psyken. Vi ble sammen 1 uke etter det, og har hatt det fint. Jeg som person har blitt veldig ødelagt av alt dette her, og har slitt veldig med selvmordstanker. Siden september i fjor har han vært 5 uker hjemme, 5 uker borte. For 2 måneder siden kom han hjem etter bare 1 uke borte for å ta vare på meg og hjelpe med å bygge meg opp igjen. Nå på mandag reiste han igjen. I morgen, altså torsdag, er det 5 uker til han kommer hjem igjen.

Det ble litt mye halv-info her ser jeg. Er veldig vanskelig å forklare 4 år eller et helt liv kort og konkret. Jeg sliter hvertfall med seltilliten. Kjæresten kom jo hjem pga det, og nå er han borte og jeg får så vidt snakket med han på tlf. Internett er jo bare crap der han er, så jeg føler forholdet vårt er på vent til han kommer hjem igjen. Jeg visste jo hva jeg gikk til når jeg ble sammen med han, men vi var jo så unge da, og vi forandrer oss. Jeg er i en periode i livet der jeg ikke har det så bra, og da hjelper det jo ikke at min andre halvdel er på andre siden av jorden. Jeg er veldig alene, har ikke venner, og min nærmeste familie sliter med sitt. Jeg er alene. Jeg føler et stort savn etter et liv der han er på jobb, jeg er på jobb, også kommer vi hjem og lager middag og livet fortsetter. Vi har snakket om at til sommeren når han er ferdig så skal vi kanskje prøve noe nytt at han finner seg en jobb på land, men jeg vet jo det ligger langt inne med tanke på at det er drømmen hans det han holder på med. Han trives jo ikke sånt sett med å være så langt borte, men det er jo en opplevelse han aldri kommer til å få igjen. Vi har det så bra sammen når han er hjemme, men det er liksom en mørk sky som alltid er der, han skal reise igjen. Vi må planlegge sånn og sånn den helga, den uka, pga han skal reise. Han er ikke hjemme bursdager, han kommer ikke til å være hjemme i påsken. Det sliter veldig på forholdet at jeg skal grine hver gang jeg snakker med han på tlf, at vi skal skli lenger og lenger vekk fra hverandre. Jeg har gitt han et løfte, at utdannelsen hans selvsagt ikke skal være forgjeves, jeg skal holde ut til sommeren. Det er det som er målet for nå, også håper jeg at psyken kommer seg.

Jeg vet ikke om dette ga mening for noen, men det var hvertfall godt å få litt av det ut. Jeg bor på vestlandet og det er visst "vanlig" med sjømenn her. Uheldigvis, haha. Håper dere andre klarer dere. Gjorde hvertfall meg godt å lese om hva andre sleit med. Føler meg litt mindre alene. Skulle ønske alle dere kunne vært hjemme hos meg så kunne vi snakket sammen og hatt det kjekt. Ha en fin dag og kveld videre :)

21.01.2015 kl.21:03

Hei! Jeg sliter veldig med egentlig 2 ting, for over to år siden hadde jeg en type som jeg var veldig mye frem og tilbake med om han likte meg eller hva som egnetlig skjedde. Han ville aldri virkelig "go for it" og noe holdt han tilbake. Det fikk meg veldig til å tvile på meg selv om hva som gjorde at jeg akkuratt ikke var bra nok for han. Det tok lang tid før jeg kom meg over han, men like etter jeg var over han kom en ny gutt inn i livet mitt, han var veldig søt og snill mot meg, men vi hadde heller aldri praten om vi skulle ta det videre eller ikke. Vi holdt på i et halv år, før han plutselig ikke spurte om vi skulle være sammen mer, og vi skled fra hverandre. Her tenkte jeg igjen på hva var det jeg gjorde galt som gjorde at han ikke ville gå for det. Jeg snakket med han en mnd etter om hva som egentlig skjedde, og han spurte også hvorfor vi aldri hadde sex. Min grunn for det var fordi jeg aldri har hatt det før og det er ganske skummelt og tenkte på at nå skal jeg gjøre det og jeg kan ingenting mens han er veldig erfaren. Han var også to år eldre enn meg og det var heller ingen av vennene mine som likte han, noe som fikk meg til å tvile enda mer. Han fortalte til meg at han angret veldig på at han bare lot meg gå så lett og ikke jobbet mer for meg. Han spurte også om det var en sjans for at vi kunne gå tilbake som før, men da svarte jeg nei. For det har nå kommet enda en ny gutt inn i livet mitt. Og han er bedre enn de to andre på så mange måter, jeg blir så glad når jeg er rundt han og han er alltid så søt og gjør det lille ekstra for meg. Jeg setter utrolig stor pris på han og hva han gjør. Men også er jeg både redd for at han kommer til å gjøre som de to andre; å ikke ville bli sammen med meg, men bare holde på. Jeg tviler også fordi jeg vet at han også har hatt sex med noen jenter før meg, og jeg syntes det er litt flaut at jeg ikke har det ettersom jeg nærmest vet at han tror jeg har hatt det. Jeg vet ikke om jeg burde si det til han, eller om jeg skal vente til det nærmer seg enda mer, og om jeg skal fortelle han om hva som har skjedd før og si at jeg ikke vil gjøre dette hvis det kommer til å skje det samme, fordi jeg kommer til å forelske meg i han. Eller syntes du jeg burde ta det som det kommer, og ikke blande fortiden inn i dette nye og bedre? Tuuuusen takk for hjelp!

En fortvilet meg, som ikke vil miste vennene mine!

21.01.2015 kl.21:19

Heii, i det siste har jeg gått fra å være veldeig masse med venner og ha maasse venner, og helt ærlig vært ganske populer, hahaha, men nå vil liksom ikke vennene mine være like mye med meg lengere. Har du noen tips til hva jeg skal gjøre for at vennene mine skal ville være mere med meg, og rett og slett like meg bedre? Hva gjør liksom at DU er med akkurat DINE venner og hva får deg til å like å være med dem? Er bare så syykt redd for å miste dem:( Så hahah, tenger tips:D Du gir masse inspirasjon Andrea!<3

Julia

21.01.2015 kl.21:50

Hei Andrea! Liker veldig godt å lese bloggen din og syntes du er kjempepen og søt:)

Jeg lurer på om du har noen tips til hva man kan gjøre med kjæresten? Nå som det er vinter blir allting veldig ensformig, men det må da finnes noe annet å gjøre enn å bare chille inne med kjæresten og se på Netflix!

Klem:)

21.01.2015 kl.22:00

Hei Andrea!

Jeg har et problem. Nesten alle vennene mine har kjæreste og ikke jeg. Jeg føler meg meg som femte hjul på vogna. Har du nå tips til hvordan å takle det?

Hilsen jente, 15 år.

21.01.2015 kl.22:25

Hei!

Jeg er 17 år og har faktisk fått min første kjæreste for ikke så veldig lenge siden. Kan du si noe om hvordan man kan være en god kjæreste?

21.01.2015 kl.22:34

Hvor finner du inspirasjon til trening, hverdag, sminke og klær?

Jeg prøver og legge om kostholdet mitt litt, men syntes det er vanskelig med variasjon, og også finne noe jeg liker som er lett å lage - har du noen tips? Jeg prøver å spise mye salat, med feks kylling i. Samtidig blir det veldig kjedelig i lengden...

Nikita <3

21.01.2015 kl.22:46

Hvordan ikke ha slitt hår på vinteren? :D

21.01.2015 kl.23:32

Hei :) jeg lurer på hva man Bør Gjøre får å sjarmere ei dame? Føler at jeg liksom ikke får helt kontakt med noen på feks byen.. føler at jeg blir ignorert/oversett 😅

Kinkig situasjon!

22.01.2015 kl.01:08

Hei! sitter i en ganske så kinkig situasjon akkurat nå.

- Jeg møtte det som skulle bli kjæresten min for litt over to år siden. vi klikket og reiste frem og tilbake mellom der hvor han kommer fra og der hvor jeg kommer fra, vi ble leie av dette etter et års tid med avstandsforhold hvor vi bare møttes i helgene.

Etter at han fullførte videregående og skulle begynne på lærlinge tiden sin, så valgte han å flytte til min hjemby slik at vi kunne være sammen. Han har nå bodd her i et og et halvt år, og ting gikk kjempegreit helt til mine følelser begynte å sakte men sikkert forsvinne. Jeg tok mot til meg og gjorde det slutt for ca. tre uker siden, vi har møttes omtrent fire ganger etter dette, men merker at jeg ikke helt er sikker på om jeg vil prøve på nytt eller om jeg skal drite i det. Er redd for å sitte igjen med en følelse av tap og anger, for dersom jeg forteller at jeg ikke vil prøve på nytt, kommer han til å flyte tilbake til sin hjemplass. Merker at dette tærer og stresser meg som fader. Dessuten kommer jeg til å savne familien hans og våre felles venner som bor der hvor han kommer fra.

I denne perioden hvor det har vært slutt, så har jeg også møtt noen andre, ikke en potensiell partner, men du skjønner greia. og jeg tenker at om jeg klarer å finne meg noen så kort tid etter et brudd, så er det vel ikke så mye å holde igjen på? Anyways, dette er en ekstrem tøff og vanskelig situasjon for meg, selvom svaret kanskje er åpenbart... Jeg sitter i knipa, og trenger råd!

Hilsen en 19 år gammel usikker jente :)

22.01.2015 kl.02:32

hvordan unngå strekkmerker, eller få det vekk, hvitest mulig tenner?

Trine

22.01.2015 kl.11:06

Hei Andrea :)

Du er en typisk jentekjæreste og har alltid kjæreste. Har du noe tips til å få seg kjæreste? Mitt problem er at jeg får mange gutter, men klarer aldri å velge den ene til å bli min kjæreste. ingen er bra nok for meg. jeg har hatt kjæreste tidligere. Har du noen gode tips?

22.01.2015 kl.11:30

Hei! Jeg har veldig lenge strevet med motivasjonen min når det kommer til skole. Jeg har fullført 3 år på videregående skole. Akkurat nå går jeg på nettstudie, noe jeg synes er helt greit. Jeg har ingen tidsfrist på noe som helst når det kommer av innleveringer. Det resulterer at jeg utsetter innleveringene mine i eeevigheter.

Jeg kunne vært ferdig utdannet nå, men på grunn av manglende motivasjon så lar det seg ikke gjøre. Så jeg lurer egentlig på om du har tips/råd til hvordan jeg kan få motivasjonen min tilbake, og hvordan jeg kanskje bør legge opp dagene mine?

Hilsen en frustrert 22 år gammel jente :)

22.01.2015 kl.12:04

Kjære Andrea.

Jeg er en ** gammel jente og jeg har et problem. Jeg har alltid vært ganske tynn, dermed har jeg de siste årene tenkt at det å grafse i seg enda litt mer snop eller søtsaker for ikke snakke om alminnelig mat, kunne umulig gjøre noe annet enn godt. Vel, jeg tok feil.. Det hele har nå endt i at jeg står på vekten hver morgen og gråter så tårene triller. Jeg trener gjevnt og trutt, og spiser nå vanlig/sund mat, men vekten er den samme. Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke se meg selv i speile lenger, uten å løfte på genseren og holde inne pusten. Jeg får alltid høre at jeg ser så fin og sund ut, men det føles ikke sånn ut. Jeg har prøvd alt, jeg er allerede en slags "treningsfrik" men jeg har erfart at trening gir meg bare muskler, jeg blir på ingen måte tynnere av trening jeg ender faktisk bare opp med 1-2kg mer muskler.. Hva skal jeg gjøre? Jeg finner meg selv lese alle slags sider på nettet, om trening og "hvordan gå ned 5kg" men ingenting hjelper.. Hva skal jeg gjøre?

Xoxo

Tina

22.01.2015 kl.12:27

Hvis kjæresten din hadde vært utro men gjort alt han kunne for å få deg tilbake igjen, hadde du tatt han tilbake da?

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

22.01.2015 kl.13:19

Hei!

Jeg, som en del andre her, sliter veldig mye med sjalusi. Jeg har et langdistanseforhold og har vært sammen med han i 1,5 år, og vi har det egentlig veldig fint. Han har aldri gitt meg noen grunn til å ikke stole på ham, men når han for eksempel er ute på fest og jeg sitter hjemme, blir jeg automatisk verdens største bitch. Ikke fordi jeg tror han ville vært utro, men mer fordi jeg føler han takler det mye bedre enn meg.. Høres kanskje rart ut, men siden du har vært i et langdistanseforhold selv skjønner du kanskje litt hva jeg mener? Det samme gjelder når han er på skolen med jenter han tidligere har holdt på med. Blir liksom så usikker, men føler meg så dum hvis jeg skal ta det opp, ettersom jeg liksom ikke har noe grunnlag for å være det! Han er virkelig ingen sjalu type, så føler meg jo helt gal i forhold til han. Hadde hjulpet å høre at jeg ikke er alene!

Hei Andrea!

22.01.2015 kl.13:21

Jeg er ei jente på 16, og har en del jeg sliter med.. vet ikke helt hvor jeg skal begynne

jeg har altid vært veldig sjenert og redd for hva andre mener og syns om meg. Jeg har mange "venner", men jeg kjenner hele tiden på en angst for å bli alene. Jeg blir utrolig urolig og stesset av det.

I tillegg føler jeg ikke at noen virkelig liker meg. Både når det kommer til venner og gutter. Det jeg frykter mest i hele verden er å ende opp alene, men når jeg har dette presset på at alle må like meg så føler jeg at jeg ikke helt klarer å åpne meg.. Jeg har også en følelse av at det er noe galt med meg. Hvorfor vet jeg ikke hva jeg skal si eller snakke om? Alle sier jeg er pen, men hvorfor viser ingen interesse, da må det jo være noe dumt med meg?

Hva kan jeg gjøre?

En annen ting er at jeg i det siste føler meg veldig motivasjonsløs. Det skjer liksom ikke så mye akkurat nå. Jeg vil jo egentlig ha det morsomt og bra hele tiden, men alt er egenlig bare litt dritt. Blir veldig tappet for energi, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med det. noen tips?

Vær så snill svar<3

22.01.2015 kl.13:22

Hvordan ble du så suksess full?

22.01.2015 kl.13:28

Hva burde man gjøre for å slippe seg litt mer løs?

22.01.2015 kl.13:34

Hvordan skal man avvise en gutt som er interessert i deg på en skånsom måte?

Anonym leser

22.01.2015 kl.16:18

Hei Andrea!

Jeg føler jeg blir mye sittende alene hjemme etter skolen, fordi jeg ikke har jobb, og de fleste på min alder har det. Jeg sitter i rullestol, men det gjør ikke at jeg ikke liker å bli kjent med nye folk. Jeg tvert i mot elsker å bli kjent med nye folk, men føler at rullestolen hindrer meg litt til å komme meg ut av huset... noen gode råd/tips?

En ting til, jeg sitter som sagt i rullestol og har ingen følelse eller beveglighet i føttene. Jeg blir derfor ganske stiv, men greier ikke bevege på eller tøye selv, og fysioen min har jeg ikke hatt kontakt med siden oktober 2011. Men heller ikke da fikk jeg beveget så mye på beina... Noen tips/råd?

På forhånd takk :D

Andrea

22.01.2015 kl.16:21

Hei! for en god idè å ha sånn innlegg :)Lurer bare på om du har noen råd om hvordan jeg kan få lengre/tjukkere hår? Hadde blitt veldig glad for svar<3

Anonym

22.01.2015 kl.16:28

Jeg lurer på hvordan du klarte å omstille deg til ny kjæreste og nye minner når du hadde vært sammen med Axel så lenge? Jeg er i samme situasjon som du var på den tiden det ble slutt.. og jeg har blitt sammen med en nå og synes alt minner meg om eksen. Hvordan klarte du å lage helt nye minner med den nye kjæresten på en annen måte? Når jeg tenker at jeg aldri kommer over eksen så tenker jeg på deg som klarte det etter like mange år som jeg var sammen med min og og det hjelper litt! så takk :)

opgitt

22.01.2015 kl.19:13

Utrolig fin idé! Mitt problem er en gutt jeg håper du kunne hjulpet meg med. Denne gutten er et år eldre enn meg, 95 er. For en god stund siden hadde vi en utrolig god tone, og var nesten kjærester... han var faktisk ganske interessert og ba meg ut hele tiden :) akkurat da var jeg ikke så interessert som han var, så jeg la han vel litt på hylla... etter er god stund tok jeg kontakt igjen og vi begynte å snakke :) mot slutten svarte han enten sent eller aldri. Denne uken slettet han meg som venn på face også. Problemet er at jeg har blitt mer interessert nå, men hva skal/ bør jeg gjøre nå? Skal jeg la han være?

frida

22.01.2015 kl.22:11

Hei! Jeg liker en gutt veldig godt og tror han liker meg også litt. Men vet liksom ikke hvordan jeg skal bli bedre kjent med han, hva jeg kan snakke med han om osv. Han er bare så utrolig fin. Personlighet og utseende, og jeg har virkelig lyst til å ta neste steg. Hadde satt veldig pris på om du hjalp meg! <3

Sophie

22.01.2015 kl.22:18

Kjæresten min og jeg slo opp, men så ble vi sammen igjen å samme dagen som vi ble sammen kysset han en annen jente. Unnskyldningen var: sorry, det bare skjedde. Jeg ble sefølgelig lei meg og veldig såret, jeg gråter enda bare av å tenke på det. Hvordan skal jeg egentlig reagere? Skal jeg være venn med han eller ikke? Vi går i samme klasse og heg klarer nesten ikke se på han. Er det noe jeg kan gjøre for å takle det bedere?

anonym

22.01.2015 kl.23:47

Jeg vet ikke egentlig helt hvordan jeg skal formulere spøsmålet mitt. Over en lengere periode nå har jeg følt at jeg ikke hører til i vennegjengen min. Jeg føler meg utestengt og at de egentlig ikke liker meg. Hver gang jeg kommer med en kommentar så blir det ganske stille, og så dropper de det jeg snakket om før de begynner på noe annet. Jeg er sjeldent den som blir tatt bilde sammen med, mer den som tar selve bildet. Jeg vet ikke hva jeg spør om egentlig, men jeg håper du kanskje skjønner spørsmålet mitt. kan du hjelpe meg med dette eller har du noen råd til hva jeg kan gjøre for å endre dette?

Jente fra Bergen

23.01.2015 kl.02:48

Takk for at du tar deg tid til å svare :)

Jeg er en 20 år gammel jente fra Bergen som er veldig glad i bloggen din!

Jeg hadde en kjæreste som jeg trodde var fantastisk og den rette,vi hadde det DØDSGØY sammen! Så forelsket til og med etter ett og to år. Etter hvert fant jeg ut av at han behandlet meg dårlig og ikke ga meg grunnleggende ting i et forhold, og det knuste meg. Jeg ba han være slik og slik for at det skulle funke, men det ville han ikke. Jeg døde da det ble slutt. Gren konstant. Tror ikke jeg har hatt det verre i mitt liv. Så til slutt slo jeg opp, men jeg klarer ikke å slutte å snakke med han. Hvordan skal jeg slutte å snakke med han? Føler meg fæl om jeg ikke svarer han. Skal jeg gi han tilbake tingene han ga til meg? Har hørt at det er det som sårer han mest. Jeg er en populær jente, men ingen annen gutt får meg til å ikke tenkte på xen min. Jeg har lyst å komme meg videre, for det at jeg kommer videre gir meg bedre selvfølelse, men han drar meg hele tiden tilbake og da begynner jeg å snakke pusete tilbake. Jeg føler han ødla den største kjærligheten i mitt liv.

lonesome traveller

23.01.2015 kl.10:28

Jeg flyttet fra hjemplassen min da jeg skulle begynne på vgs, og var meget fornøyd med å slippe folkene fra byen jeg er fra. Det var flott å komme seg bort, og jeg trivdes sykt godt de første månedene... Men så stoppet det, folk sluttet å spørre om jeg ville finne på ting, jeg ble mer og mer deprimert og hadde maaasse fravær. Dagene mine bestod av skole-sove-instrumenttime(3 ganger i uka)-spise MASSE middag og dritt-sove. Jeg la på meg 10kg på førsteåret og følte meg helt elendig, ville bytte skole og flytte vekk osv.

Men så fikk jeg meg kjæreste, hjelp av lege og bup til det psykiske og været ble lysere, karakterene mine ble bedre og jeg fikk et litt lettere liv. Etter en stund skjønte jeg at jeg ikke var lykkelig, jeg var bare forelsket. Forelskelsen gikk over og jeg ble mer deprimert mot sommeren enn noen gang.. Og jeg spiste mer enn noen gang. Veide nesten 90 kg, og jeg skal egentlig veie 70-75.

Hadde bare lyst til å flytte vekk, altså 4 timer vekk fra hjemplassen min fordi det var nærmeste plass hvor de hadde min linje, og kanskje noen folk jeg var litt mer lik. De fra hjemplassen hadde uansett glemt meg, og jeg ble bare sittende inne alene i helgene.

Uheldigvis var det for sent å bytte linje, så jeg måtte gå andreåret her også... Jeg ble lei av å være så ensom, og tok et grep. Skal ikke gå inn på hva jeg gjorde her ettersom mange vil kjenne meg igjen da, men jeg fikk nesten alle fra hjemplassen min mot meg, og nå er det nesten ingen som liker meg der hjemme. MEN - de som faktisk liker meg er glad i meg, og det vet jeg! Så nå vil jeg på en måte være nær mine ekte venner og min elskede bissevoff, men samtidig er klassemiljøet dårligere enn noen gang, og jeg gjør det dårligere på skolen enn noen gang. Er singel i tillegg, så der jeg bor nå har jeg så godt som ingen.. Men så er det bare det at om jeg flytter 4 timer vekk her fra, så kan jeg ikke bare plutselig en dag fra hjem for å hilse på hunden og familien, og jeg kommer muligens til å bli dratt fra mine ekte venner fra hjemplassen igjen. I tillegg har jeg ny hybelleilighet til en god pris som jeg ELSKER, og det kommer jeg mest sannsynlig ikke å finne der jeg vil gå på skole. Så jeg trenger egentlig bare tips til hva jeg burde gjøre.... Jeg holder nesten ikke ut der jeg bor nå, og blir nesten bare brutt ned. Men samtidig er det jo ingen forsikringer om at alt blir bra om jeg flytter.

23.01.2015 kl.15:26

Hei andrea!

Jeg har tenkt å søke på handelsgym, men er redd for at det skal være en skikkelig sosseskole. At alle bryr seg om du er fre oslo vest og om foreldrene dine har mye penger. jeg bor på vestkanten, men jeg bryr meg jo ikke om disse tingene. Har du noen tips? vet du noe om dette?

anonym:)

23.01.2015 kl.19:43

Jag vet inte hur jag ska bli mer social, typ i en större grupp av människor...Hur ska jag våga gå tala mer med nya människor och vad brukar du göra då du träffar nya? Ska snart börja i en ny skola och vill ha många vänner därifrån :-( Du som är så social vet säkert vad jag ska göra!

23.01.2015 kl.22:46

hei andrea jeg husker du har skrevet noe om noen som vendte rygge mot deg og det har nå skjedd med meg uten at jeg har gjort noe galt, alle de som jeg så på som gode venner bare vendte ryggen mot meg uten å ha en grunn og jeg synes dette er utrolig trist. Jeg gråter og gråter for det er som at det er noe som er galt med meg, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har gjort dem noe vondt og derfor blir det vanskelig å skjønner hva grunnen kan være. Har du noe råd til hva jeg kan gjøre for å komme meg gjennom en hverdag hvor jeg må vike unna de og i tillegg droppe ut av en stor vennegjeng som var ment til å være en russebuss, noe det ser dårlig med for min del nå..

Martine Elise

24.01.2015 kl.14:29

Hei, jeg sliter veldig, jeg har anorexia og spiser ikke noe om dagen, jeghar skale i ryggen som gjør at jeg ikkekan trene og min beste vennine har gått bak ryggen min og løyet til meg.. jeg ser ikke noe mening med livet mer og alt er så utrolig kjipt..hjelp meg!! tusen takk<3

24.01.2015 kl.20:35

Jeg lurer veldig på en ting og jeg lurer på om du kan hjelpe meg? Jeg og kompisen min har hvert bestevenner i snart ett år. Vi har akkurat samme humor og vi ler altid og koser oss når vi er sammen... Nå i det siste har jeg fått følelser for han. Jeg er usikker på om han også har fått det for meg.. Vi har blitt litt mer fysiske i det siste så det kan hende. Hvordan skal jeg finne det ut? Det å spørr er ikke aktuelt fordi om han ikke gjør det ødelegger det sikkert vennskapet vårt og det vil jeg ikke... Og vi møter på hverandre minst 3 ganger så da ville det vært veldig kleint... Hva skal jeg gjøre? Håper virkelig jeg får svar på dette..❤️

24.01.2015 kl.23:42

Kunne du skrevet litt om hvordan du har fått den kroppen du har nå? Hvordan du har trent, og hvordan du har spist osv? :) Hadde hjulpet meg mye da jeg ønsker å oppnå samme resultat! :D

Mathilde

25.01.2015 kl.17:45

Jeg lurer veldig på hva du tenker når du er ute og shopper? Fordi du har så fin stil og vil at min stil også skal bli så fin! Kan du kanskje legge ut noen "fashion" innlegg?

Mia Adde

25.01.2015 kl.18:49

Hei!

Jeg vil gå ned i vekt, kan du legge ut treningsprogrammet/øvelser/repitisjoner fra når du gikk ned sååå mye i vekt på kort tid? :D :D

jente 17

25.01.2015 kl.18:50

hvordan fortelle kjæresten at du har gitt han klamydia...? vet ikke hva jeg skal gjøre:/

Nathalie

25.01.2015 kl.19:58

Hvor er skinnjakken din fra? :)

anonym

25.01.2015 kl.22:15

Kjæresten min har tideligere vært på live camera med andre jenter og gjort upassende ting, og sett de gjort upassende ting. Fant etterhvert ut dette og ba han slutte med det, han sier han har gjort det, men sliter veldig med å stole på han nå.. hva gjør jeg?

25.01.2015 kl.22:54

Hei, jeg vil spørre igjen, fordi jeg vil virkelig ha råd om dette. Jeg går da til terapaut. Men greia er att hun er sykemeldt en god stund, og jeg trenger virkelig å snakke med noen. Helsesøstra stoler jeg ikke på pga en hendelse som hun sa til noen hun ikke hadde fått loft å si til. Jeg liker ikke snakke med foreldrene mine om det. Og jeg har ingen venner å snakke med. håper virkelig meg får svar for jeg er desperat😬👧🔫

Sophie H

26.01.2015 kl.00:53

Hei, jeg prøver å miste vekt/gå ned i fettprosent og lurer på hva jeg bør spise? Men vil også få i meg den typen mat som gjør at jeg bygger muskler, sliter så med å finne en balanse..

Anette

26.01.2015 kl.17:36

Heisann :) kan du fortelle litt om hvordan du har forandret livsstilen din de siste årene? Ikke bare meg som har merket at du har forandret seg i en positiv retning! Og vil gjerne ha hjelp fra deg, til å prøve å få sunnere og slankere kropp :) takk for at er så jordnær Andrea!

26.01.2015 kl.17:56

Hei! så utrolig fint at du lager et innlegg om dette:) Mitt spørsmål er: hva hadde du gjort hvis du har 2 bestevenner som du egentlig ikke liker og noen andre venner du ikke er bestevenn med men god venn. hvis jeg ditcher de er jeg redd for at jeg står igjen uten noen venner:( værså snill svar

Anna

27.01.2015 kl.00:09

Selv om tanken er god burde du legge i tankene at å drive hobbypsykologi for å rådføre noe du absolutt ikke eier kompetanse til kan være utrolig skadelig for andre mennesker, da spesielt lettpåvirkelige tenåringer og personer som sliter mye. Man skal trå utrolig varsomt når man beveger seg inn på mental helse og problemer man ellers ville hodlt for seg selv eller snakket med profesjonelle om. Istedet for å ta saken i egne hender kan du heller anbefale videre til personer hvis fagfelt dreier seg om mye av det du nå plutselig ønsker å svare på selv.

27.01.2015 kl.19:45

Har du noen tips mot søvnproblemer?

<3

27.01.2015 kl.20:02

På vidregående skjerpet jeg meg skikkelig sånn at jeg ble flinkere til å snakke med folk, og ble kjent med noen fra forskjellige klasser. Vi er en slags gjeng og er ganske gode venner, men finner nesten aldri på noen på fritida, så da føler jeg at vi ikke akkuratt er bestevenner. Så igår snakka jeg med ei venninne fra en anna vgs her i byen, og folka fra den skolen finner ofte på noe på fritida og det gjør at de blir så utrolig fort besteveninner eller sammen.

Så det jeg lurer på er egt bare hvordan man går fra å være gode venner til bestevenner? Okei, egt ganske lett, jeg må bare be dem hjem til meg eller finne på noe. hahaha takk nå fikk jeg løst prøblemet selv bare fordi jeg skreiv det ned og da begynte jeg å tenke. Jaja takk uansett<3

fast leser

27.01.2015 kl.20:51

Hva burde man gjøre på fest når man går på førsteklasse på vgs? Liksom, når burde man begynne å danse og med hvem, hvem burde man snakke med, hvor ofte burde man ta bilder, blir det for dumt å plutselig bestemme seg for å ha en liten fotoshoot, hva burde man drikke av øl/smirnof/vinn/vodka ell cider, når burde man spørre om snapchatten til noen man har blitt kjent med, burde man gå mye rundt osv. ???

Julie

27.01.2015 kl.21:05

Hei! Jeg sliter veldig med uren hud, det vil si mye kviser, så jeg lurer på om du har noen hudprodukter og sminkeprodukter jeg kan bruke ?? Og har du noen treningstips ? Du er bare så utrolig vakker !!

28.01.2015 kl.02:41

Kjæresten min fant ei ny jente etter en uke! Jeg trodde jeg betydde mer, men tydeligvis ikke. Han kysset meg en uke før dette, han gav meg håp også knuste han meg. Hvordan er det gutter tenker egentlig? Og hvordan kommer man over kjærlighetssorg, det er så grusomt!

29.01.2015 kl.22:00

Hei. Hvordan barberer du deg nedentil? jeg sliter med at det blir små røde prikker der etter barbering... Noen tips?

Åshild Marita

30.01.2015 kl.19:00

jeg liker lukten på min egen promp, men ikke andres. er det noen andre som føler det sånn?

04.02.2015 kl.20:56

Kjæresten min HATER å prate om følelser. Det er sjeldent han forteller meg hva han føler for meg, hva jeg betyr for han. At han er glad i meg osv.. Jeg måtte ta det opp sist gang! Da sa han at han var glad i meg osv.. Men er sånn jeg vil høre han si du er vakker osv.. Han sier det liksom ikke og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med han!

Jeg elsker han!! ( han vet det det ikke for har ikke sagt det enda. Sagt bare er veldig glad i deg ) vi har vært sammen i 2 mnd , snart 3. ️Men holdt på i 2 mnd før det ble offisielt og kjent hverandre i 1 år. Så er jo ikke rart! Please gi meg råd! Aner ikke hva jeg skal gjøre :/

22.02.2015 kl.00:37

Jeg er 15 år, og i det siste har jeg snakket litt med en gutt jeg kjenner sånn halvveis på snapchat. Til tider virker han relativt interessert, men andre ganger virker det som om jeg bare er en av de andre liksom. pp grunn av dette vet jeg ikke helt om jeg har ordentlige følelser for ham, men allikevel ønsker jeg å bli bedre kjent med ham fordi han virker som en fin fyr. Vi går i samme klasse, men det er vanskelig å bare snakke der da vi har ganske forskjellige venner. Jeg er heller ikke den personen som er mest pratsom og jeg att sjeldent initiativet til å snakke med folk. Jeg er vell veldig sjenert rundt nye mennesker og mennesker jeg ikke føler jeg kjenner sånn super godt, og jeg er egentlig en ganske privat og lukket person. Hva skal jeg gjøre for å bli bedre kjent med ham, og finne ut om jeg faktisk liker ham?

Skriv en ny kommentar

hits