Helt enig!<3 blir drittlei av disse i klassen som måå være poppis, så de glemmer ekte venner. En venn holder faktisk på å gå fra meg

Dette har jeg selv erfart de siste årene og jeg kunne ikke vært mer enig med deg, Andrea! Du er god, du <3

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg ville heller hatt en ekte venn enn ti falske. Det er flere som har “droppet” meg og vært frekke og baksnakket meg fordi jeg ikke var så godt likt av de “kule” menneskene. Utrolig kjipt egentlig.

Du er utrolig klok i mye av det du skriver! Har tenkt ekstremt mye på det selv. Jeg er nok ikke den flinkeste til å prioritere, men klyper alltid meg selv i armen om jeg tar meg selv i å se bort i fra de beste!

kjempebra skrevet!

Så du kunne blitt bestevenn med en feit venneløs emo som ingen ville snakket med men som hadde hatt et stort hjerte? Tror ikke det

Jeg er så enig i det du skriver, Andrea! Har dessverre gått igjennom det du beskriver og føler jeg er i gjennom den prosessen enda – jeg har mistet to av mine aller bestevenner og føler ikke at jeg har noen venner nå. Det er utrolig vondt og ei utrolig tøff periode og gå i gjennom, det jeg prøver å gjøre nå er å komme meg inn i den kule gjengen, men det er ikke lett når du har mistet all selvtilliten din og blitt utrolig sjenert for alle!! Be strong er det eneste mottoet jeg har, man har ikke noe annet valg. Jeg går nå siste året på ungdomsskolen og allerede i slutten av åttende mistet jeg den ene venninnen min fordi jeg ikke var kul nok! Akkurat nå lurer jeg på om jeg må gå ut av ungdomsskolen uten noen venner… ;(

bestevenninna mi er ei jente som de fleste ser på som ei som ikke er fin, kul eller snill, Jeg hører det ofte hvor stygg og falsk hun er, men jeg vet så mye bedre hvordan hun er, og jeg har ikke planer om å ditche henne for at andre ikke liker henne.Når jeg er med noen, og de starter å fortelle meg hvordan min egen bestevenninne er, så har jeg bare lyst å gi de en kommentar tilbake, men jeg dropper det, for det er de som driter seg ut og ikke tenker på hva JEG føler om hva de sier, og da er det ikke vits at jeg svarer dem, da gir jeg dem heller bare et smil.

Anonym: Du misstolker innlegget mitt. Jeg velger ikke venner etter stort hjerte eller hvor snille de er. Det som gjør at jeg er god venn med en person er heller at vi er like, har flere av de samme interessene og har det gøy sammen. Og selvfølgelig at personen er en god venn da! Passer jo ikke som venn med en som ikke har noen av de samme interessene som meg eller som jeg ikke er lik på noen måte 🙂

og DER fikk du respekten min 🙂

Så bra skrevet! Elsker at du åpner deg og skriver personlig og alvorlige innlegg. Det må du fortsette med 🙂 Når det gjelder det du skriver så tror jeg alle har opplevd dette. Kanskje vært på begge sider av det? Det har hvertfall jeg. Jeg har både ditchet og blitt ditchet for de “kuleste”. Men når dette er sagt så var vel det mest når man var yngre? Det er de som fortsatt holder på sånn når de snart er ferdig på vgs jeg stusser over…

Olda: Jeg har da absolutt ikke hatt plass i den kuleste gjengen jeg? Og nei jeg er ikke fra noe “falsk” gjeng, for jeg har ingen gjeng :p Vet ikke hvilke jenter du snakker om nå om det evt er russebussen men hele den bussen er absolutt ikke min gjeng, er kun noen på bussen jeg er god venn med og er mye med. Har bestevenner fra forskjellige “gjenger” og er som oftest med bare en om gangen. Ikke går jeg på skole heller lenger så 🙂

Når kommer den treningsvideoen, hvor du viser de øvelsene du gjør? Jeg har også tenkt og bli som deg, du er forbildet mitt og jeg trenger virkelig hjelp.. Blir mobba:(

Utrolig bra skrevet Andrea, så fint å se at du er tilbake på bloggfronten igjen…😊

Egen erfaringer har jeg. Skal starte fra starten, det startet med at jeg begynte på ungdomsskolen. Der møte jeg henne, det beste som hadde skjedd meg noen gang, åttendeklasse var vi ikke sammen så ofte, vi var liksom sammen når alle andre folka var med, som egentlig var litt teit av meg, for vi kunne opplevd så mye mer! Men jeg tok meg ikke den frihet til å spørre henne om hun ville finne på noe, eller bli bedre kjent kanskje? Året gikk det var sommerferie, hadde ikke så god kontakt med henne da, fordi jeg var nesten på andre side av jordkloden, dessverre. Da jeg kom tilbake så hadde jeg bestemt meg, jeg skulle få til ett eller annet med hun, vennskap, kanskje noe mer? Så skolen starta igjen, jeg var faktisk litt gira, jeg hadde været borte i 5 dager ekstra som var himmelsk! Når jeg kom tilbake så kom hun bort med åpne armer og fortalte meg “aldri vær borte så lenge”. Og for å si det sånn, har aldri hørt noe så vakkert i hele mitt liv. At noen hadde savnet meg var en følelse som ikke kan beskrives med ord! Den var helt fantastisk, Gud! Nå merka jeg at hun også hadde lyst til å bli kjent med meg, og det var herlig. Niendeklasse må ha vært det beste året i hele mitt liv, det første halvåret var vi ikke så mye sammen, men med engang snøen dro fra oss var vi konstant ute, ett spesielt sted, veldig spesielt, det stedet betyr så mye får meg og hun. Iallfall vi hadde fått den herlige tonen og en dag sier jeg til hun, “du, i sommer skal jeg være borte i 50 dager”. Hun stopper opp og ser på meg, jeg merka at hun hadde lyst til å si noe, men det enste hun sa var, “kjøp noe til meg”. Og jeg ble litt irritert på henne, men heldigvis når jeg komme hjem sa hun det, i tlilegg til at vi alltid var sammen konstant, så snakket vi konstant på Facebook, iMessage og Viber også. Og det var da hun sa det til meg, “jeg vil ikke at du skal reise, kan du ikke bli?”. Og det var da noe traff hjerte mitt, hardt også! Jeg fikk en følelse av at noen var glad i meg, noen som vil ha meg, noen som virkelig brydde seg om hvordan jeg hadde det, den type omsorg, kjærlighet, kall det hva du vil hadde jeg aldri følt før, det var bare helt ubeskrivelig!! Så kom den tiden hvor vi måte si hade og vi gjorde det pent, ingen tårer, ingenting. Innerst inne hadde jeg lyst til å gråter, 50 dager uten det mest unike mennske var ikke mulig. Av og til var dagen greie, andre dager var helt forjævlige, savnet på å se henne var for mye. Heldigvis var det bare 50 dager og ikke 100, husker fortsatt dagen jeg skulle hjem igjen, gledet meg. Jeg kom hjem, slappet av den første dagen fordi flyet hadde landet klokka 17:00 her i Oslo, jeg var utslitt så jeg sovna. Dagen etter hadde vi og mange andre venner planlagt å møtes også dra på kino, men det er ikke så relevant. Vi hadde en strålene sommer så lenge jeg var her, og det er her vendepunktet kommer. Jeg og min absurde hjerne valgt og dra fra min aller største kjærlighet, for å henge med de “populære” folka, noe jeg angrer på noe synsykt! Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, men sånn ble det. Etter en lang periode sklei vi bare fra hverdandre, hun var med hennes venner mens jeg var med minne nye-“populære” venner… Moralen eller meninga er, hvis du er virklig glad i noen, ikke forandre deg for en annen, vær deg slev. For vedkommen du er glad i er også glad i deg, ikke fordi du er “populære” og har de feteste uggs’a, men fordi du behandler henne som en dronning, du vet hva du skal gjøre for å få henne til å smile og le. Så hvis du kan få henne glad, hvorfor skal du gjøre alle andre glade? Det er bortkasta tid, hold deg til den du er mest glad i, hun er den du trenger.
– håper du en dag leser denne teksten, og skjønner hvor mye du betyr for meg. Skal gjøre alt for at vi skal få tilbake den samme gamle tonen. Lover.

Jeg forstår hvordan du tenker slik. Jeg gjorde det mye før. Men nå forstår jeg hvordan det er. Jeg blir mobbet, så klart jeg da vil bli venner med de “populære”, det sier jo seg selv egentlig.

Morsomt at dette kommer fra deg, også at du kun legger ut bilder av de mest “populære” av vennne dine under innlegget;)

något som gör mig ledsen är de vänner jag haft (och några jag fortfarande har) som beter sig som din bästa vän men så fort ni träffar på nån “populär”så blir du som luft för henne. ibland har jag fått stå bredvid (läs: bakom) medan hon i evigheter pratar med eller ibland t.o.m. går iväg med den populära, och ignorerar dig som att du inte fanns.
Det svider att behöva vara din bästa väns andrahandsval som glöms bort när någon mer intressant dyker upp…

Det er som regel ikke gjenger nå lenger når man er over 20. Nå handler det vell som oftest om status og det perfekte liv! Å er det noe jeg ser hos toppbloggerne i dag, er det akkurat det!

Helt enig i det du skriver!

det er like ille i voksen verdenen. alt handler om populæritet, forskjellen fra å gå på skolen å i ”voksenverden” er at det blir jobbmiljøet dette skjer i. ingenting forandrer seg. vil alltid være sånn. vist man ikke er super heldig og har en attitude som i give a fuck.. i alt å ikke bryr seg. da merker man det ikke lengre. men så lenge man har et lite snev inni seg som fortsatt bryr seg, vil populæritet alltid forfølge deg uansett hvor gammel du blir

Etter å ha lest både innlegg og kommentarer, har jeg samlet meg noen tanker. Først og fremst så sitter det ekstremt mange bak den trygge skjermen sin og langer ut om hvor motstridende dette innlegget er, og at Andrea selv er en del av den populære gjengen og derfor ikke har noe hun skulle ha sagt. Unnskyld meg, men wake up. Jeg blir skikkelig provosert når jeg ser slike kommentarer.
.
Jeg kan med 100% sikkerhet si at Andrea blir stemplet som en del av den populære gjengen fordi hun er pen. Og jeg er 100% sikker på at vennene til Andrea blir stemplet som deler av den populære gjengen fordi de er pene. Og jeg er enda mer sikker på at 1/3 av leserne på denne bloggen tror Andrea er like ille som de hun beskriver over, fordi hun har en populær blogg, har et fantastisk utseende og har masse venner hun stadig vekk viser frem på bloggen. HVA SÅ?
.
Alle jenter har perioder i løpet av livet hvor de finner ut hvem som virkelig er der for deg, og hvem man burde kvitte seg med før det er for sent. Alle jenter ser seg selv i speilet og hyler over feilene de finner. Alle jenter river seg i håret over dumme krangler og kjipe hookups. Og folkens, dette skjer overalt, totalt uavhengig av hvilken gjeng man er medlem av. Hvem skal liksom bestemme hvem som er populære og hvem som er taperne? Vi jenter er så ekstremt fæle på å dømme andre jenter, før vi blir kjent med de. Bare fordi man ikke har det største nettverket betyr ikke det at man bør bli stemplet som taper, på akkurat samme måte som at man må kunne ha et stort nettverk uten å bli stemplet som den populære hurpa som regjerer over alle. Jeg har lært meg gjennom mange år på skole at det virkelig gjelder å bli kjent med mennesker før man dømmer de. Tro meg, man blir så positivt overrasket over hvor mye bra mennesker som finnes, enten populære, helt nøytrale eller skikkelig “tapere”. (Nei, jeg personlig rangerer ikke andre mennesker som tapere, men det er for å understreke et poeng).
.
Poenget mitt er at det er kun deg selv som setter grenser for ditt eget nettverk. Jeg har i mange år sett på meg selv som et mellomledd. Jeg har en venn her, og en venn der, noen i den gjengen, andre i den gjengen. Og det trives jeg ekstremt godt med. For nå er jeg ferdig med vgs. Og vet dere hva? Alle gir totalt faen i hvilken gjeng de er med i, så lenge man har det gøy og har noen å betro seg til. Det er det viktigste. Tillit, ærlighet, likhet og humor!

Det var egentlig veldig rart at du skrev om det nå.. for akkurat nå er jeg i den værste perioden i mitt liv.. Min aller beste veninde valgte å stikke en kniv i ryggen min å ditche meg for det hun tror er de populære jentene på skolen fordi dem ser bra ut og fester hver eneste helg. Hun fikk moren hennes ti lå baksnakke meg, der moren kommenterte min oppførsel fordi jeg sa at den ene festen jeg var på var den værste i hele mitt liv.. Jeg har lukket meg helt inne og har gråtet i 2 dager.. Hun valgte å ta med hele jentegjengen mot meg og alle begynte å skrive stygge ting, mens jeg sto alene.. Men jeg klarte å stå opp mot med og svarte på meldingene saklig og alene, jeg blandet ikke inn en eneste en for å få støtte.. Jeg klarte det helt alene.. Hun valgte status fremfor vennskap, jeg valgte styrke fremfor falskhet..
Takk for at du skrev innlegget, følte meg pluttselig veldig mye bedre 🙂

Grunnen til at du skriver det her, e fordi du ikke vet kordan det e å være den upopulære! Du e jo i den gjengen som e populær og alle guttan vil ha. Så ikke si nokka du ikke vet en ting om!

Et helt annet spørsmål enn hva saken omhandler, men: Hunden din, er det en korthåret eller langhåret pomeranian? Både fargen og lengden på pelsen er helt perfekt, og jeg skal skaffe meg en selv, men leter etter gode oppdrettere.

En eller annen gang, innser du hvilke venninner du har, og hvem du vil bli kvitt. Selv gjorde jeg dette mot min egen bestevenninne, fordi hun ikke dukket opp i bursdagen min, hver gang jeg startet en samtale sa hun hade med en gang og tråkket på meg og mobbet meg. Jeg kasta inn håndkleet og sa at dette gidder jeg ikke mer, til hennes bestevenninne, som også er en veldig god venninne av meg. Jeg kutta all kontakt, snakka ikke på et halvt år, før vi reiste på leir, der hun skulle være. Selv om hun hadde vert verdens beste venninne året før og reddet meg fra selvmord, var hun ikke den samme på høsten igjen..

få nära vänner såklart!

Hadde vært veldig fin å få svar ang hunden.. 🙂

Det er ei jenta i klassen som e skikkelig sur på meg, eg har ikkje peiling koffor. I 8. klasse var me ein stor jeng eg var glad og gleda meg til og gå på skulen. men ikkje no meir….. Eg og ei anna jente skreiv på penale hennas i 8.klasse. Ho har kryssa over namnet mitt…. og det rare e at ho smile til alle untatt meg..:( ho var sur på bestevennina mi i fjor… Eg blir skikkelig irritert på ho, for ho får med seg alle dei andre jenten i gruppa mot meg!!!
Nå når eg leste detta innlegge skal eg begynne og tenke på kem eg gidd og bry meg om, og kem som bryr seg og meg!!

ja vet du hvem adnan janutzaj er? dere passer bra sammen!

Jeg er en av de som blir valgt vekk fordi jeg ikke er kul nok. Mamma og pappa spør alltid hvorfor jeg er så lite med venner.. Vil liksom ikke skuffe de og si jeg ikke er kul nok heller, så ender som oftest med at jeg sier de ikke kunne eller at de skulle gjøre lekser, selv om jeg vet det ikke stemmer.
Føles ikke spesielt kult eller bra.

eer så enig!! her i den lille byen jeg bor i er de på min alder aaltfor opptatte av akkurat det, henge med de “populære”. en av mine venniner er jo med i den gjengen, og med en gang hun er sammen med meg er jo de første hun gjør å baksnakke di, skjønner det ikke?? ååh

Ja, crusher ikke du litt på januzaj, hørt rykter om at dere er på G, kan du bekrefte dette andrea?

Ja jeg og har en utfordring til deg, Andrea! kan du lage et innlegg om Adnan Januzaj?? hadde vært super kult! 🙂

Helt enig med deg Andrea <3! Kjenner meg igjen så sykt! En vennine av meg har ditcha alle de gamle vennene sine fra barneskolen og gått til de "populære". Det er så sykt irriterdene og så slemt.

Irriterer over dette selv. Jeg har til og med blitt baksnakket av alle de ” kule ” gjengene på videregående bare det halve året her . Jeg har ingen andre gode venner utenom 3 stykker. på skolen så er jeg med de som jeg trives med og alltid hvert der for meg.
så jeg er helt enig med deg Andrea.

Hadde tenkt å lese dette innlegget, men så oppdaget jeg at du ikke taklet å skrive “hyggeligste” riktig, så da lot jeg heller vær.

Jeg har egentlig alltid vært i den populære gjengen. og den peneste var bestevenninen min i 5 år. men pga. noe boys drama, hvor egentelig ikke har gjort noe galt, så fryser alle “venninnene” mine meg ut. og bestevenninnen min sier at du har kastet bort tiden sin med å være venn men en hun ikke kunne stole på. hun kunne stole 100% på meg. men jeg kunne aldri stole 100% på henne. og hun sier nå ting som jeg har sagt til bare hun, til alle. så det var en bekreftelse på om jeg kunne stole på hun eller ikke.
hun jeg trodde var bestevenninnen min i 5 år, er tvers igjennom fake.
jeg vet ikke hvem jeg skal gå til på skolen, fordi jeg alltid har vært med mine 5 “venninner” i gjengen. i friminuttene står alle å bitch-blikker meg. de sier sånn: vi blikker hun helt til hun ser på oss osv.
av de 5 som er med i den gjengen, så er det 1-2 stk. som jeg vet er mine ekte venner. resten baksnakker og er helt jævelige.
men de “ekte” venninnene mine er fortsatt med de fake, selvom de fake fryer meg ut.
hva tenker dere om dette?

KJEMPE ENIG! Kjenner meg virkelig igjen… Når kommer leilighet videoen? Nå har du jo ryddet og alt:))

de “kule” er ikke alltid de “onde”

Da jeg begynte på vgs på en type “populær” skole, du skjønner” så var vi en gjeng fra min ungdomsskole som begynte der sammen. vi ble spredd rundt i forskjellige klasser, og 1. skoledag dro alle hjem til hun ene untatt meg og to andre. Etter dette er det bare noen fra gjengen jeg fortsatt er venn med. Alle de andre løper etter de “kule” og prøver å bli venn med dem. Hun ene av disse som løper etter vet jeg har veldig store problemer hjemme og jeg tenker bare, har ikke hun behov for venner som faktisk stiller opp for henne? hun snakket masse med meg om disse problemene, men nå er hun bare med de “kule”. Her forleden sa de til en annen fra den gamle gjengen at de ikke kunne være venner lengre fordi hun gjorde dem flaue ved å snakke høyt og å si noen fjortis ting. Jeg fikk i hvertfall vite hvem som er mine ordentlige venner. De andre sitter igjen med bare falske venner. Syns det er helt forferdelig dette altså. KJempe bra innlegg Andrea <3 interessant å lese når du skriver om litt viktige temaer!

jeg er veldig enig i det du sier, men tenker at dette er veldig lett for deg å si som kanskje aldri har vært utafor, men alltid vært med i den populære “gjengen”, men for all del, jeg er helt enig

Enig i det du sier, men syns det blir feil hvordan du legger frem de “kule” som. Du beskriver dem som hjerteløse, og slemme. Vet at du selv redder deg selv i slutten ved å skrive at du ikke referer til alle. Syns det er helt feil av deg å legge “de kule” frem på den måten, etter min erfaring stemmer ikke dette i det hele tatt.

jikes. Aldri tilhørt “de populære”, aldri brydd meg om den poblemstillingen. jeg er en sær skrulling som henger med sære skrullinger, ergo er det bare lojale venner som er skrullete sammen. Fatter ikke hvorfor folk skal være så “populære” og “in” hele tiden. Holder det ikke å bare være segselv og gi blaffen i resten?.

Du ser ut til å være en populær jente Andrea 🙂 Og venninnene dine er alle pene og populære vil jeg tro.. Tror alle i bunn og grunn ønsker og være pene og populære 😉

Er så utrolig enig! Mine 2 beste venner sluttet faktisk å være venn med meg, og fant på en unnskyldig for å ikke være venn med meg mer, men nå ser jeg jo hvorfor de gjorde det. Bare fordi jeg ikke er den absolutt mest populære jenta, så ville de tydleigvis ikke være venn med meg lengre. Nå er de plutselig blitt venn med de mest populære jentene på trinnet vårt, og det er helt sykt å tenke på egentlig, for hva gjorde jeg for å fortjene dette? ;s Det er ett og et halvt år siden nå, og helt ærlig så har jeg det mye bedre nå enn da jeg var venn med dem, men det har vært tøft for å si det sånn, men nå ser jeg hvertfall hvem som virkelig er vennene mine! <3

Et lite tips til Thailand-turen, ikke ri på elefanter (eller ta bilder med aper og diverse) det er faktisk dyreplageri. http://renekleveland.blogg.no/1387810377_dette_er_grunnen_til_.html

Har du kjæreste nå? 🙂

er så enig

Ja det er fantastisk og flott at alle er enige, men hva med Adnan Januzaj, hva synes vi om han? for en legende i en alder av bare 18!! Januzaj for president!

Vet akkuratt hva du mener, jeg pleide å være i den “kule” gjengen, men så flyttet jeg til utlandet, og da jeg kom tilbake ditchet de andre meg. Nå har jeg gode venner som er sykt mye mer lættis å være med:)

Jeg kunne ikke sagt meg mer enig!

Utrolig bra skrevet! Jeg er så enig med deg! Jeg er så utrolig lei av det. Jeg er så heldig for at jeg har gode venninner som ikke bryr seg om popularitet og ikke er falske.

PREACH!! er så enig. Stor klem til deg

Så sant, så sant. Har selv en bestevenn som og har 3 andre bestevenner, hun er verdens hyggeligste på fritiden og når vi er med hverandre, men på skolen dytter hun meg vekk for å være med guttene. Hun har og avlyst mange planer mellom oss to, og heller vært med den andrebestevennen sin. Men har jo og en annen i gjengen som jeg ser meg selv litt mer i, og hun har vært bestevenn med hun jeg er bestevenn med nå før.
For å si det sånn, så er hun egentlig ikke en venn jeg har lyst å holde på hvis hun forsetter sånn..

Jeg kommenter ikke ofte blogger, men nå måtte jeg bare. Dette vet jeg faktisk alt om. Jeg har vært i gjennom det to ganger. Første gang på ungdomsskolen, jeg var “medlem” av den kule gjengen samtidig som jeg hadde to venner jeg har kjent siden jeg var liten. Jeg brukte veldig mye tid på jentene i gjengen min, og kunne bli ditchet flere ganger uten at jeg brydde meg, fordi jeg ville være en del av den “kule” gjengen. I 9. klasse ble jeg bulimiker, og når jeg fortalte de jentene jeg trodde var de nærmeste i gjengen det så ble jeg avvist og fryst ut. Det var utrolig vondt! Jeg hadde det vanskelig nok fra før av, og disse skulle liksom være venninnene mine som jeg hadde håpet å få støtte fra. Heldigvis hadde jeg mine to barndomsvenner som alltid var der. Uansett! Det var disse som virkelig støttet meg.
Når jeg begynte på vgs ble jeg også venninne med de “kule” jentene. Vi var mye sammen, hvert eneste friminutt og alle fritimer. Jeg brukte desverre mye tid på dem, og glemte til tider de to vennene mine som brydde seg så mye om meg.Vi festet sammen, lo sammen og jeg trodde at nå hadde jeg fått en fin venninnekrets men snille gode og mange (!!!) venninner. Jeg tenkte ikke noe særlig på at de var noe spesielt populære, men det at de var det var jo “selvfølgelig” et pluss. Når jenta jeg hadde mest kontakt med og jeg følte var nærmest sa til meg like før jul at hun hadde blitt så glad i meg på så kort tid, og at hun ikke trodde at det gikk ann å bli glad i en person så fort bestemte jeg meg for å fortelle om bulimien min til henne. Nettopp fordi jeg er avhengig av å ha hvertfall en venninne jeg er ofte med som visste om det og som kunne hjelpe meg i vanskelige perioder. Når jeg kom tilbake på skolen etter juleferien var jeg plutselig fryst ut igjen, og jeg var ikke like “kul” lenger. Det var da jeg forsto en gang for alle at de “populære” jentegjengen ikke var ute etter annet enn status, og de hadde derfor ikke plass til noen som kan være en svakhet for gjengen. Noe så dumt! I tillegg var det så mye sjalusi. Det er ikke noe jeg vil kalle venninner. Å fryse ut en venninne fordi hun er pen, snill og kanskje til tider kan ta oppmerksomheten fra noen av de andre skal tydeligvis ikke være tillatt. Det er ikke lov å se bra ut samtidig som man er snill og omtenksom. Er en person pen skal det helst være noe negativt med personeligheten, fordi i en slik gjeng må man ha noe dritt å si om alle. Idiotisk. I mitt tilfelle var nok bulimi litt for negativt og alvorlig å prate dritt om, så det var lettere å dumpe meg.
2. året begynte jeg heldigvis i klasse med noen helt fantastiske jenter. Noen som ikke hadde spesilet høy status eller var “kjente” på skolen. Men det viste seg at dette var ekte venner. Jeg fant min nåværende bestevenninne der, itillegg til at mine to barndomsvenner som også er bestevenner (som fremdeles var der, selv om jeg hadde brukt liten tid på dem). I tillegg fant jeg to jenter som jeg også ble så god venn med at jeg nesten vil kalle de bestevenninner også.
Dette er hvordan jeg lærte at det er bedre å ha få gode venner i stede for mange dårlige og uekte venner. Og til de som ikke føler seg sett, hørt eller at det blir himlet med øyene med en gang du får høre at du er pen, eller at du prøver å være en god venn uten å få noen tilbake; kom dere vekk. Vær heller alene i noen dager/uker til dere finner noen som virkelig bryr seg om deg og setter pris på deg. Det er verdt det!

åå tusentakk for at du minte meg på dette! det var utrolig bra sagt! på skolen min er det en populær gjeng, som jeg har ganske mange gode venner i (som ikke er falske assa) også har jeg en eeeekstra god herlig bestevenn som ikke er i den kule gjengen. jeg har begynt å glemme henne i det siste fordi det har blitt slengt kommentarer osv fra den kule gjengen til den mindre populære. Så jeg har blitt redd for å bli sett på som mindre populær, men henne er der alltid for meg, så nå skal jeg gå mere tilbake til henne. populæritet har jo absolut ingenting å si! jeg har virkelig hvert dum.. men utrolig bra sagt!

Helt enig utrolig mange som er sånn på skolen min det irriterer meg. Men dessverre betyr det mye for beste vennen min å være en av de kule og da blir liksom jeg med når hun går til de jeg prøver å si det til henne men hun hører ikke alltid på meg det er veldig trist men er helt enig med deg.

Utrolig bra skrevet! Har gått gjennom så utrolig mye dritt i 2013 etter at jeg flytta 100 mil. Det handler selvfølgelig om utestenging og rykter som blir spredd, så jeg syns det er utrolig bra at du skriver dette <3

Det er akkurat sånn jeg føler det jeg og! Jeg synes det er så utrolig teit at det ikke går an. På vår skole sitter alle de altfor kjepphøye og selgode, ”kule” folkene ved et langbord i kantina. De tror de er mye bedre enn alle oss andre, men de skulle bare visst at de blir baksnakket av sine ”bestevenner” med en gang de går ut av rommet. Helt sykt! Mange av mine venner er faktisk redde for å gå ut i kantina, rett og slett for ikke å bli sett stygt på eller baksnakket. Jeg er nesten der selv, for å være ærlig, men jeg tenker med meg selv at ”de er faen ikke noe bedre enn oss andre, selv om de tror det. Og vi må hvertfall ikke la dem tro det, ved å ikke tørre å gå ut i kantina”. Så går jeg bare videre.
Stå på med bloggen, elsker den! ♥