Hva er viktigst?

Nå skal jeg ta opp noe som har irritert meg leenge men som jeg aldri har nevnt på bloggen. Dette har jeg snakket med både venner og familie om og er egentlig noe jeg tenker på ganske ofte. Hva vil du helst ha, 1 utrolig god venn eller 10 falske? Jeg synes jenter på min alder og yngre bryr seg ALT for mye om populæritet. Mange jenter gjør alt for å være en del av den kuleste gjengen og ofrer gjerne gode venner de har hatt gjennom mange år for dette, fordi de kanskje ikke blir sett på som like kule i andres øyne. Den kule gjengen er nok som oftest ikke alltid den hyggeliste eller de beste vennene. Der er det mye mulig både baksnakking, utestegning og mobbing. Men til tross for dette er det da noen jenter som heller vil være i den kule gjengen med de falske vennene enn å ha tvers gjennom gode venner som ikke har noen spesiell status. Det her er så grenseløst teit og plager meg helt ekstremt! Jeg vet dette er veldig normalt og regner med at mange av dere kanskje kjenner dere igjen i det jeg skriver?

Sist jeg brydde meg om populæritet må ha vært på barneskolen og jeg synes virkelig at jenter/gutter på min alder burde ha vokst fra seg denne utrolig teite oppførselen for lengst. Jeg kjenner desverre flere som bryr seg ekstremt mye om å være populære og henge med den “kule” gjengen. De ditcher de jentene som faktisk er GODE venner for å være med de mest populære. Til tross for at de VET at jentene er falske og baksnakker dem heletiden (og hverandre for den saks skyld) så holder de seg jammen meg til den gjengen. Hvor jævlig viktig skal det liksom være å bli sett på som “kul”? Når skal folk begynne å forstå at det ikke er det som betyr noe? Nei gud, blir irritert av å bare tenke på det. For å være 100% ærlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvor kul min bestevenn hadde vært i andres øyne. Det som betyr noe for meg er at det er en god venn som jeg vet jeg kan stole på, har det gøy med og som er der for meg når jeg trenger det. Om en av mine bestevenner KUN hadde hatt meg som venn og mange kanskje ikke “likte” denne personen hadde ikke det gjort meg en dritt. Tenk om det plutselig har skjedd noe forferdelig og ingen av “vennene” dine er der for deg, hvor fett er det å være en av de kule da? Hæ? Nå mener jeg ikke at alle “kule” eller “populære” personer/gjenger er slemme jenter men hele poenget er vel egentlig at det hvor kul en person er i andres øyne burde ikke ha noen betydning for at du vil være venn med personen. Det viktigste er å ha GODE venner, status eller ei ♥

Noen som er enige eller har noen erfaringer de vil dele?

119 kommentarer
    1. Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg ville heller hatt en ekte venn enn ti falske. Det er flere som har “droppet” meg og vært frekke og baksnakket meg fordi jeg ikke var så godt likt av de “kule” menneskene. Utrolig kjipt egentlig.

    2. Jeg har aldri brydd meg noe særlig om status, og heller aldri ditchet venner til fordel for “kulere”. Men jeg har derimot opplevd å bli ditchet av folk jeg trodde var mine venner…

    3. Du er utrolig klok i mye av det du skriver! Har tenkt ekstremt mye på det selv. Jeg er nok ikke den flinkeste til å prioritere, men klyper alltid meg selv i armen om jeg tar meg selv i å se bort i fra de beste!

    4. Jeg har aldri vært i den “populære” gjengen, og innimellom har det kunnet føles litt ensomt når jeg har hatt andre venner som har ditchet meg for å være med det du også kaller for “de kule”. Men til syvende og sist har jeg sittet igjen med gode venner og venninner i senere tid, og det er de jeg har kontakten med den dag i dag også. Heller få gode enn mange falske 🙂
      De vennene jeg har, de vet jeg at jeg har ved min side uansett hva og når som helst og det er en god følelse. 🙂

    5. Utrolig bra innlegg Andrea! Føler så utrolig på det selv, og med noen av de rundt meg.. Kjipt at det skal være sånn i 2014… Over til noen annet… Du blogger utrolig bra for tiden!! Det virker som at du har det bra, er lykkelig og du er et stort forbilde for flere <3 keep on, you're the best

    6. Så du kunne blitt bestevenn med en feit venneløs emo som ingen ville snakket med men som hadde hatt et stort hjerte? Tror ikke det

    7. Dette er sikkert lett for deg å si som mest sannsynlig alltid har vært i den populære gjengen. Du er en av Norges mest populære bloggere så alle vil sikkert være venner med deg. Er du sikker på at du ikke er i den populære gjengen?

    8. Jeg er så enig i det du skriver, Andrea! Har dessverre gått igjennom det du beskriver og føler jeg er i gjennom den prosessen enda – jeg har mistet to av mine aller bestevenner og føler ikke at jeg har noen venner nå. Det er utrolig vondt og ei utrolig tøff periode og gå i gjennom, det jeg prøver å gjøre nå er å komme meg inn i den kule gjengen, men det er ikke lett når du har mistet all selvtilliten din og blitt utrolig sjenert for alle!! Be strong er det eneste mottoet jeg har, man har ikke noe annet valg. Jeg går nå siste året på ungdomsskolen og allerede i slutten av åttende mistet jeg den ene venninnen min fordi jeg ikke var kul nok! Akkurat nå lurer jeg på om jeg må gå ut av ungdomsskolen uten noen venner… ;(

    9. Helt enig, kjenner meg igjen i hva du skriver!
      Har dessverre ingen venner som er der for meg når jeg har det vanskelig og tøft, selv om jeg ikke er slik som velger de kule fremfor ekte venner, men har aldri vært slik hos meg at noen stiller opp når noe er galt uansett, det er ganske trist og ikke ha funnet en heelt ekte venn enda… Håper det vil skje i fremtiden, hvis ikke vet jeg ikke hva som vil skje. Har bare en herlig familie rundt meg..

    10. bestevenninna mi er ei jente som de fleste ser på som ei som ikke er fin, kul eller snill, Jeg hører det ofte hvor stygg og falsk hun er, men jeg vet så mye bedre hvordan hun er, og jeg har ikke planer om å ditche henne for at andre ikke liker henne.Når jeg er med noen, og de starter å fortelle meg hvordan min egen bestevenninne er, så har jeg bare lyst å gi de en kommentar tilbake, men jeg dropper det, for det er de som driter seg ut og ikke tenker på hva JEG føler om hva de sier, og da er det ikke vits at jeg svarer dem, da gir jeg dem heller bare et smil.

    11. Marte: Hehe, skjønner at man kan tenke slik men det er nok desverre ikke sånn at alle vil være venn med meg fordi jeg har en populær blogg. Heller motsatt! Folk hater meg før de i det heletatt har møtt meg osv:) Og jeg er ikke i noen spesiell gjeng, verken populær eller upopulær. Har bare flere forskjellige gode venner som jeg er veldig glad i 🙂

    12. Anonym: Du misstolker innlegget mitt. Jeg velger ikke venner etter stort hjerte eller hvor snille de er. Det som gjør at jeg er god venn med en person er heller at vi er like, har flere av de samme interessene og har det gøy sammen. Og selvfølgelig at personen er en god venn da! Passer jo ikke som venn med en som ikke har noen av de samme interessene som meg eller som jeg ikke er lik på noen måte 🙂

    13. Noe jeg personlig syns er litt morsomt er at disse “kule” jentene er kun kule i deres egne og deres “fangirls” øyne. Det er sjeldent andre faktisk ser på dem som kule, om ikke de faktisk har en kul personlighet og ikke er redde for å være venn med alle, uansett sosial rangstige.

    14. Det er veldig sant det du skriver. Men det blir litt feil at DU kommer med dette. Sevfølgelig har du ikke tenkt på det siden barneskolen, du har jo alltid hatt en plass i den kuleste gjengen. Tror det hadde vært litt annerledes dersom alle i den gjengen hadde frastøtt deg og du hadde stått alene, kanskje med én venn som du likte litt, men ingen andre. DA hadde det kanskje ikke vært SÅ LETT å stå i mot hvis du fikk være med den kule gjengen.
      Dessuten har jeg vært til stedet der nesten hele jentejengen din var. Hun ene sa noe veldig spyding til en annen. Så overhørte jeg en samtale der de egentlig ikke likte hun, men hun var en del av gjengen. Masse baksnakking i gjengen din var det. Så du kommer faktisk fra en falsk gjeng selv.. Ellers er det bra innlegg:)

    15. Så bra skrevet! Elsker at du åpner deg og skriver personlig og alvorlige innlegg. Det må du fortsette med 🙂 Når det gjelder det du skriver så tror jeg alle har opplevd dette. Kanskje vært på begge sider av det? Det har hvertfall jeg. Jeg har både ditchet og blitt ditchet for de “kuleste”. Men når dette er sagt så var vel det mest når man var yngre? Det er de som fortsatt holder på sånn når de snart er ferdig på vgs jeg stusser over…

    16. Så enig med deg der! Mistet selv for ikke lenge siden en veldig god venn fordi hun heller valgte de “kule” jentene som egentlig bare er frekke og går bak ryggen på hverandre. Jeg har kun noen få ekte jeg holder meg til, trenger ikke status osv, hva skal man med det senere i livet uansett? Beholde de ekte og gjør ditt, så blir livet så bra!:)

    17. Olda: Jeg har da absolutt ikke hatt plass i den kuleste gjengen jeg? Og nei jeg er ikke fra noe “falsk” gjeng, for jeg har ingen gjeng :p Vet ikke hvilke jenter du snakker om nå om det evt er russebussen men hele den bussen er absolutt ikke min gjeng, er kun noen på bussen jeg er god venn med og er mye med. Har bestevenner fra forskjellige “gjenger” og er som oftest med bare en om gangen. Ikke går jeg på skole heller lenger så 🙂

    18. Malin: Så enig! Når du ferdig på skole så driter nok hver og en i hvor populær du er, om det i det heletatt eksisterer i den voksne verdnen. DA er det deilig med ordentlige, gode venner 🙂

    19. Når kommer den treningsvideoen, hvor du viser de øvelsene du gjør? Jeg har også tenkt og bli som deg, du er forbildet mitt og jeg trenger virkelig hjelp.. Blir mobba:(

    20. Aldri ligget i den populære gjengen, har liksom vært en allarounder, som lett menger seg med de fleste, noe jeg har trivdes veldig godt med. Noen bør virkelig vokse opp. Bra du tar det opp, sjeldent noen faktisk snakker om dette. Ofte er også de “populære” de minst likte blandt elevene, men at et bra utseende redder de fra å bli “teite” igjen. You go girl!

    21. Egen erfaringer har jeg. Skal starte fra starten, det startet med at jeg begynte på ungdomsskolen. Der møte jeg henne, det beste som hadde skjedd meg noen gang, åttendeklasse var vi ikke sammen så ofte, vi var liksom sammen når alle andre folka var med, som egentlig var litt teit av meg, for vi kunne opplevd så mye mer! Men jeg tok meg ikke den frihet til å spørre henne om hun ville finne på noe, eller bli bedre kjent kanskje? Året gikk det var sommerferie, hadde ikke så god kontakt med henne da, fordi jeg var nesten på andre side av jordkloden, dessverre. Da jeg kom tilbake så hadde jeg bestemt meg, jeg skulle få til ett eller annet med hun, vennskap, kanskje noe mer? Så skolen starta igjen, jeg var faktisk litt gira, jeg hadde været borte i 5 dager ekstra som var himmelsk! Når jeg kom tilbake så kom hun bort med åpne armer og fortalte meg “aldri vær borte så lenge”. Og for å si det sånn, har aldri hørt noe så vakkert i hele mitt liv. At noen hadde savnet meg var en følelse som ikke kan beskrives med ord! Den var helt fantastisk, Gud! Nå merka jeg at hun også hadde lyst til å bli kjent med meg, og det var herlig. Niendeklasse må ha vært det beste året i hele mitt liv, det første halvåret var vi ikke så mye sammen, men med engang snøen dro fra oss var vi konstant ute, ett spesielt sted, veldig spesielt, det stedet betyr så mye får meg og hun. Iallfall vi hadde fått den herlige tonen og en dag sier jeg til hun, “du, i sommer skal jeg være borte i 50 dager”. Hun stopper opp og ser på meg, jeg merka at hun hadde lyst til å si noe, men det enste hun sa var, “kjøp noe til meg”. Og jeg ble litt irritert på henne, men heldigvis når jeg komme hjem sa hun det, i tlilegg til at vi alltid var sammen konstant, så snakket vi konstant på Facebook, iMessage og Viber også. Og det var da hun sa det til meg, “jeg vil ikke at du skal reise, kan du ikke bli?”. Og det var da noe traff hjerte mitt, hardt også! Jeg fikk en følelse av at noen var glad i meg, noen som vil ha meg, noen som virkelig brydde seg om hvordan jeg hadde det, den type omsorg, kjærlighet, kall det hva du vil hadde jeg aldri følt før, det var bare helt ubeskrivelig!! Så kom den tiden hvor vi måte si hade og vi gjorde det pent, ingen tårer, ingenting. Innerst inne hadde jeg lyst til å gråter, 50 dager uten det mest unike mennske var ikke mulig. Av og til var dagen greie, andre dager var helt forjævlige, savnet på å se henne var for mye. Heldigvis var det bare 50 dager og ikke 100, husker fortsatt dagen jeg skulle hjem igjen, gledet meg. Jeg kom hjem, slappet av den første dagen fordi flyet hadde landet klokka 17:00 her i Oslo, jeg var utslitt så jeg sovna. Dagen etter hadde vi og mange andre venner planlagt å møtes også dra på kino, men det er ikke så relevant. Vi hadde en strålene sommer så lenge jeg var her, og det er her vendepunktet kommer. Jeg og min absurde hjerne valgt og dra fra min aller største kjærlighet, for å henge med de “populære” folka, noe jeg angrer på noe synsykt! Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, men sånn ble det. Etter en lang periode sklei vi bare fra hverdandre, hun var med hennes venner mens jeg var med minne nye-“populære” venner… Moralen eller meninga er, hvis du er virklig glad i noen, ikke forandre deg for en annen, vær deg slev. For vedkommen du er glad i er også glad i deg, ikke fordi du er “populære” og har de feteste uggs’a, men fordi du behandler henne som en dronning, du vet hva du skal gjøre for å få henne til å smile og le. Så hvis du kan få henne glad, hvorfor skal du gjøre alle andre glade? Det er bortkasta tid, hold deg til den du er mest glad i, hun er den du trenger.
      – håper du en dag leser denne teksten, og skjønner hvor mye du betyr for meg. Skal gjøre alt for at vi skal få tilbake den samme gamle tonen. Lover.

    22. Jeg forstår hvordan du tenker slik. Jeg gjorde det mye før. Men nå forstår jeg hvordan det er. Jeg blir mobbet, så klart jeg da vil bli venner med de “populære”, det sier jo seg selv egentlig.

    23. Jeg kunne ikke vært mer enig! Det er så viktig å ha sanne venner og jeg merker selv hvor deilig der er 🙂 alltid ha noen du vet du kan gå til om det er noe, og kanskje det viktigste å være en dine venner alltid kan gå til 🙂 veldig bra og ærlig skrevet!

    24. Morsomt at dette kommer fra deg, også at du kun legger ut bilder av de mest “populære” av vennne dine under innlegget;)

    25. något som gör mig ledsen är de vänner jag haft (och några jag fortfarande har) som beter sig som din bästa vän men så fort ni träffar på nån “populär”så blir du som luft för henne. ibland har jag fått stå bredvid (läs: bakom) medan hon i evigheter pratar med eller ibland t.o.m. går iväg med den populära, och ignorerar dig som att du inte fanns.
      Det svider att behöva vara din bästa väns andrahandsval som glöms bort när någon mer intressant dyker upp…

    26. Min aller bestevenn har dichet meg helt for en “kul” gjeng som baksnakker alle hele tiden.
      Hun overser meg,baksnakker og svikter meg.Hun hadde det ikke så lett før fordi de i den “kule” gjengen baksnakket og utestengte henne,mens jeg var der alltid for henne og forsvarte henn,men nå som de kule har godtatt henne behandler hun meg som om vi ikke har kjent hverandre.Jeg føler meg brukt og alene.Det værste er atjeg vet at hun har spredt masse hemmligheter om meg til alle.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi jeg savner den gamle bestevennen min som brydde seg om meg ikke den som over ser meg hele tiden.Skal jeg glemme henne eller ikke?

    27. Det er som regel ikke gjenger nå lenger når man er over 20. Nå handler det vell som oftest om status og det perfekte liv! Å er det noe jeg ser hos toppbloggerne i dag, er det akkurat det!

    28. Åhh, tragisk det folk skriver her.. Selvom du er blogger kan du jo skrive dette innlegget og de vet jo ikke hvordan du har det med vennene dine osv. Er så enig i det du skriver, og bloggere kan jo oppføre seg og ha ordentlige venner uten å være i en “populær gjeng”? Hah..
      Også “kommer fra deg?” Hvorfor kan det ikke komme fra deg? Fordi du er blogger? Nei daa har man tatt totalt feil … Stå på, du er god!

    29. det er like ille i voksen verdenen. alt handler om populæritet, forskjellen fra å gå på skolen å i ”voksenverden” er at det blir jobbmiljøet dette skjer i. ingenting forandrer seg. vil alltid være sånn. vist man ikke er super heldig og har en attitude som i give a fuck.. i alt å ikke bryr seg. da merker man det ikke lengre. men så lenge man har et lite snev inni seg som fortsatt bryr seg, vil populæritet alltid forfølge deg uansett hvor gammel du blir

    30. Veldig bra innlegg, kjenner meg igjen i akkurat det du skriver.. Det får meg til å tenke på hva bestevennene mine egentlig gjorde mot meg. De ditchet meg for en “kulere” gjeng. Har aldri hatt det verre. Falske venner er det verste som finnes.

    31. Etter å ha lest både innlegg og kommentarer, har jeg samlet meg noen tanker. Først og fremst så sitter det ekstremt mange bak den trygge skjermen sin og langer ut om hvor motstridende dette innlegget er, og at Andrea selv er en del av den populære gjengen og derfor ikke har noe hun skulle ha sagt. Unnskyld meg, men wake up. Jeg blir skikkelig provosert når jeg ser slike kommentarer.
      .
      Jeg kan med 100% sikkerhet si at Andrea blir stemplet som en del av den populære gjengen fordi hun er pen. Og jeg er 100% sikker på at vennene til Andrea blir stemplet som deler av den populære gjengen fordi de er pene. Og jeg er enda mer sikker på at 1/3 av leserne på denne bloggen tror Andrea er like ille som de hun beskriver over, fordi hun har en populær blogg, har et fantastisk utseende og har masse venner hun stadig vekk viser frem på bloggen. HVA SÅ?
      .
      Alle jenter har perioder i løpet av livet hvor de finner ut hvem som virkelig er der for deg, og hvem man burde kvitte seg med før det er for sent. Alle jenter ser seg selv i speilet og hyler over feilene de finner. Alle jenter river seg i håret over dumme krangler og kjipe hookups. Og folkens, dette skjer overalt, totalt uavhengig av hvilken gjeng man er medlem av. Hvem skal liksom bestemme hvem som er populære og hvem som er taperne? Vi jenter er så ekstremt fæle på å dømme andre jenter, før vi blir kjent med de. Bare fordi man ikke har det største nettverket betyr ikke det at man bør bli stemplet som taper, på akkurat samme måte som at man må kunne ha et stort nettverk uten å bli stemplet som den populære hurpa som regjerer over alle. Jeg har lært meg gjennom mange år på skole at det virkelig gjelder å bli kjent med mennesker før man dømmer de. Tro meg, man blir så positivt overrasket over hvor mye bra mennesker som finnes, enten populære, helt nøytrale eller skikkelig “tapere”. (Nei, jeg personlig rangerer ikke andre mennesker som tapere, men det er for å understreke et poeng).
      .
      Poenget mitt er at det er kun deg selv som setter grenser for ditt eget nettverk. Jeg har i mange år sett på meg selv som et mellomledd. Jeg har en venn her, og en venn der, noen i den gjengen, andre i den gjengen. Og det trives jeg ekstremt godt med. For nå er jeg ferdig med vgs. Og vet dere hva? Alle gir totalt faen i hvilken gjeng de er med i, så lenge man har det gøy og har noen å betro seg til. Det er det viktigste. Tillit, ærlighet, likhet og humor!

    32. Jeg selv tenkte mye på popularitet da jeg gikk på barneskole og jeg MÅTTE være med i en av de kuleste i gjengen. Så ble jeg bestevenner med en av de populæreste på skolen og var det i en god stund, men jeg opplevde både at den ene jenta behandlet meg så utrolig dårlig. Kalte meg for “stygga” hele tiden, noe som sårte meg. Den andre jenta brydde seg bare om seg selv og skulle bare snakke om seg selv, så hun tok energien helt ifra meg. Så på ungdomskolen innså jeg dette og kvittet meg med de vennene. Nå som jeg er 18 år står jeg igjen med 2 ordentlig nære bestevenninner som jeg har hatt siden barndommen og det er såå mye bedre å ha en ordentlig god venn enn 10 falske. Så riktig det du skriver! Men det kommer dessverre alltid til å være sånn, men når folk vokser forstår de hvem som er de riktige vennene. Men om de du snakker om nå fortsatt er 18 eller eldre og oppfører seg sånn enda, så har de ikke skjønt det. Det er egentlig mest barneskole unger som driver slik enda 🙂

    33. Det var egentlig veldig rart at du skrev om det nå.. for akkurat nå er jeg i den værste perioden i mitt liv.. Min aller beste veninde valgte å stikke en kniv i ryggen min å ditche meg for det hun tror er de populære jentene på skolen fordi dem ser bra ut og fester hver eneste helg. Hun fikk moren hennes ti lå baksnakke meg, der moren kommenterte min oppførsel fordi jeg sa at den ene festen jeg var på var den værste i hele mitt liv.. Jeg har lukket meg helt inne og har gråtet i 2 dager.. Hun valgte å ta med hele jentegjengen mot meg og alle begynte å skrive stygge ting, mens jeg sto alene.. Men jeg klarte å stå opp mot med og svarte på meldingene saklig og alene, jeg blandet ikke inn en eneste en for å få støtte.. Jeg klarte det helt alene.. Hun valgte status fremfor vennskap, jeg valgte styrke fremfor falskhet..
      Takk for at du skrev innlegget, følte meg pluttselig veldig mye bedre 🙂

    34. Har ikke peiling… har aldri hatt en venn en gang, aldri hatt venner.. så dette her kan jeg faktisk ikke svare på.. 🙁

    35. Grunnen til at du skriver det her, e fordi du ikke vet kordan det e å være den upopulære! Du e jo i den gjengen som e populær og alle guttan vil ha. Så ikke si nokka du ikke vet en ting om!

    36. skulle ikke axel hvere med i en tv serie el no? ikke hørt no mer om det… når begyner den? har den begynt? hva skjer?

    37. Et helt annet spørsmål enn hva saken omhandler, men: Hunden din, er det en korthåret eller langhåret pomeranian? Både fargen og lengden på pelsen er helt perfekt, og jeg skal skaffe meg en selv, men leter etter gode oppdrettere.

    38. En eller annen gang, innser du hvilke venninner du har, og hvem du vil bli kvitt. Selv gjorde jeg dette mot min egen bestevenninne, fordi hun ikke dukket opp i bursdagen min, hver gang jeg startet en samtale sa hun hade med en gang og tråkket på meg og mobbet meg. Jeg kasta inn håndkleet og sa at dette gidder jeg ikke mer, til hennes bestevenninne, som også er en veldig god venninne av meg. Jeg kutta all kontakt, snakka ikke på et halvt år, før vi reiste på leir, der hun skulle være. Selv om hun hadde vert verdens beste venninne året før og reddet meg fra selvmord, var hun ikke den samme på høsten igjen..

    39. Kunne ikke vært mer enig!
      Jeg har selv opplevd å være med i en gjeng som plutselig bare utstøtte meg. Jeg skjønte ikke hvorfor og tenkte at det var noe galt med meg. Ikke før jeg begynte på videregående i år oppdaget jeg at det ikke var meg det var noe galt med, men de. Nå har jeg vanskeligheter for å betro meg til noen i redsel for å bli sviktet igjen, og har kunn En venn som jeg føler jeg kan stole på.

    40. Utrolig fint og ærlig skrevet 🙂 sånne innlegg er såå bra! Spesielt når se kommer fra deg, du som er super populær. Fint å se at det ikke er det du bryr deg mest om! Du virker som en herlig jente uansett 🙂
      Kunne du hatt en spørsmålsrunde snart? Er et par ting jeg lurer veldig på!

    41. Fordi det er fett å være i den kule gjengen? og alle som ikke er med et ikke verdt å være venn med? veldig enkelt å forstå… Elsker bloggen din

    42. Det er ei jenta i klassen som e skikkelig sur på meg, eg har ikkje peiling koffor. I 8. klasse var me ein stor jeng eg var glad og gleda meg til og gå på skulen. men ikkje no meir….. Eg og ei anna jente skreiv på penale hennas i 8.klasse. Ho har kryssa over namnet mitt…. og det rare e at ho smile til alle untatt meg..:( ho var sur på bestevennina mi i fjor… Eg blir skikkelig irritert på ho, for ho får med seg alle dei andre jenten i gruppa mot meg!!!
      Nå når eg leste detta innlegge skal eg begynne og tenke på kem eg gidd og bry meg om, og kem som bryr seg og meg!!

    43. Jeg er en av de som blir valgt vekk fordi jeg ikke er kul nok. Mamma og pappa spør alltid hvorfor jeg er så lite med venner.. Vil liksom ikke skuffe de og si jeg ikke er kul nok heller, så ender som oftest med at jeg sier de ikke kunne eller at de skulle gjøre lekser, selv om jeg vet det ikke stemmer.
      Føles ikke spesielt kult eller bra.

    44. ja jeg lurer egentlig også på om du vet hvem adnan januzaj er og om hvilket fotball lag han holder med? og til alle dere noobs over han heter “Januzaj” ikke “Janutzaj”!!!

    45. eer så enig!! her i den lille byen jeg bor i er de på min alder aaltfor opptatte av akkurat det, henge med de “populære”. en av mine venniner er jo med i den gjengen, og med en gang hun er sammen med meg er jo de første hun gjør å baksnakke di, skjønner det ikke?? ååh

    46. Flott innlegg!!!
      Har en utfordring til deg hvis du er up for it? Du tjener jo sinnsykt godt. Prøv å leve etter et budsjett de aller fleste på din alder har – bare for 1 mnd! Hadde vært spennende å se åssen du hadde taklet det 🙂

    47. Ja jeg og har en utfordring til deg, Andrea! kan du lage et innlegg om Adnan Januzaj?? hadde vært super kult! 🙂

    48. Helt enig med deg Andrea <3! Kjenner meg igjen så sykt! En vennine av meg har ditcha alle de gamle vennene sine fra barneskolen og gått til de "populære". Det er så sykt irriterdene og så slemt.

    49. Ikke enig! Jeg tror at alle innerst inne vil være kule/populære. Selv om du blir irritert og sint når du skriver om det. Er det fordi du selv har opplevd det og innerst inne fortsatt er sinte på dem. Jeg er enig i at det burde være sånn som du skriver, men det har det aldri vært og kommer aldri til å bli. Jeg tror du lyver til deg selv når du sier at status ikke er viktig, innerst inne vil vel du ha venner som er akseptert, kule, pene, tynne og populære!

    50. Irriterer over dette selv. Jeg har til og med blitt baksnakket av alle de ” kule ” gjengene på videregående bare det halve året her . Jeg har ingen andre gode venner utenom 3 stykker. på skolen så er jeg med de som jeg trives med og alltid hvert der for meg.
      så jeg er helt enig med deg Andrea.

    51. På vår skole er det ikke akkurat så mange som går på pga vi bor på en øy, Vi alle går på en skole og er bare 160 elever til sammen. Jeg er i en gjeng på fem.. Siden klassen vår nesten bare består av gjenger, Og vi har altid vært venner siden første. Bortsett fra at hu ene flytta hit i tredieklassen og gled rett inn. Vi kaller oss ikke akkurat populære eller upopulære gjenger. Det er liksom bare forskjellige gjenger. Vi henger ofte med klassen over oss mens tiende er en helt egen gjeng. Jeg sier ikke akkurat at jeg stoler 110% på de fire nermeste vennene mine. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kansje det har vert noen ganger de har sakt det til andre. Men jeg er fortsatt sammen med dem fordi de får frem det beste i meg og vi har det så gøy sammen!
      Men jeg er helt enig med det med populære og kule gjenger! 😀 Love ur blog<3

    52. Hadde tenkt å lese dette innlegget, men så oppdaget jeg at du ikke taklet å skrive “hyggeligste” riktig, så da lot jeg heller vær.

    53. Jeg er helt enig i det du skriver og setter stor respekt for det du har skrivd og hvordan du virker som person!❤️ Det er helt tåpelig hvordan folk er opptatt av oppmerksomhet fra begge kjønn og vil ha status, blir kvalm over tanken. Man skal være venn med de som du liker å være med, som gjør deg til en god person og som alltid er der for deg!💖
      Stå på! Liker at du lager sånne innlegg hvor du deler tanker!👌👍💙💙

    54. Jeg har egentlig alltid vært i den populære gjengen. og den peneste var bestevenninen min i 5 år. men pga. noe boys drama, hvor egentelig ikke har gjort noe galt, så fryser alle “venninnene” mine meg ut. og bestevenninnen min sier at du har kastet bort tiden sin med å være venn men en hun ikke kunne stole på. hun kunne stole 100% på meg. men jeg kunne aldri stole 100% på henne. og hun sier nå ting som jeg har sagt til bare hun, til alle. så det var en bekreftelse på om jeg kunne stole på hun eller ikke.
      hun jeg trodde var bestevenninnen min i 5 år, er tvers igjennom fake.
      jeg vet ikke hvem jeg skal gå til på skolen, fordi jeg alltid har vært med mine 5 “venninner” i gjengen. i friminuttene står alle å bitch-blikker meg. de sier sånn: vi blikker hun helt til hun ser på oss osv.
      av de 5 som er med i den gjengen, så er det 1-2 stk. som jeg vet er mine ekte venner. resten baksnakker og er helt jævelige.
      men de “ekte” venninnene mine er fortsatt med de fake, selvom de fake fryer meg ut.
      hva tenker dere om dette?

    55. KJEMPE ENIG! Kjenner meg virkelig igjen… Når kommer leilighet videoen? Nå har du jo ryddet og alt:))

    56. Utrolig fint at du skriver slike innlegg. Er jo mange unge jenter som leser bloggen din, og jenter blir lett påvirket av blogger de leser. Utrolig bra skrevet Andrea! Er så enig med deg!

    57. Så det var noen som sa at Andrea ikke kunne skrive et sånt innlegg fordi hun er jo populær selv osv. Men jo, det kan hun vel? Hva vet dere om hun er populær eller ikke fordi hun er en toppblogger? Jeg vedder på at hun blir baksnakket så det flyr etter av flere jentegjenger. Hvorfor? Fordi de er så JÆVLIG sjalu og ikke kan unne andre noe godt.
      Jeg kunne ikke vært mer enig i innlegget ditt, Andrea. Har det sånn selv. Ingen spesiell jentegjeng, men venner som baksnakker alt og alle. Disse er jo “populære” da, men har begynt å ta avstand. Håper at når man blir eldre så er man med folk som betyr noe og tenker på sunne og gode verdier, istedendfor å tenke så mye på popularitet. Jeg er med folk jeg trives med, “upopulær” eller ikke. Men ting er ofte vanskelig, har så lyst til å ha en sånn skikkelig god vennegjeng der det nesten alltid er bra steming og ikke noe baksnakking. Men dette er tydligvis umulig.
      Syntes egetlig hele populær greia er utrolig trist.
      Morsomt å lese slike meningsinnlegg, fortsett slik! Klem

    58. Da jeg begynte på vgs på en type “populær” skole, du skjønner” så var vi en gjeng fra min ungdomsskole som begynte der sammen. vi ble spredd rundt i forskjellige klasser, og 1. skoledag dro alle hjem til hun ene untatt meg og to andre. Etter dette er det bare noen fra gjengen jeg fortsatt er venn med. Alle de andre løper etter de “kule” og prøver å bli venn med dem. Hun ene av disse som løper etter vet jeg har veldig store problemer hjemme og jeg tenker bare, har ikke hun behov for venner som faktisk stiller opp for henne? hun snakket masse med meg om disse problemene, men nå er hun bare med de “kule”. Her forleden sa de til en annen fra den gamle gjengen at de ikke kunne være venner lengre fordi hun gjorde dem flaue ved å snakke høyt og å si noen fjortis ting. Jeg fikk i hvertfall vite hvem som er mine ordentlige venner. De andre sitter igjen med bare falske venner. Syns det er helt forferdelig dette altså. KJempe bra innlegg Andrea <3 interessant å lese når du skriver om litt viktige temaer!

    59. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg har hatt 5 venner jeg har kunnet snakke åpent og ærlig med i hele mitt liv, det man kaller en bestevenn. I senere tid, har jeg funnet ut at en av de bare utnyttet meg, og at jeg egentlig bare har vært et sistevalg. Det siste året skjedde det veldig mye i familien min, og mamma og pappa ble skilt. Det året det skjedde, ble jeg deprimert, og ble derfor mer beskjeden og ble ikke med på like mye gøy. På grunn av det, så de andre på meg som mye mindre populær, og plutselig hadde jeg ingen venner. Jeg trodde jeg hadde gode venner, men når jeg virkelig trengte dem, og jeg var nedfor, var de ikke dær for meg. Jeg skjønte ikke hvorfor, men når man mister alle av de beste vennene jeg har hatt hele mitt liv, på under ett år , blir man enda mer nedfor. Det har resultert i at jeg egentlig ikke har noen å være sammen med, og jeg gruer meg for å gå på skolen hver dag. Men nå som jeg føler at jeg er helt nede, kan de jo bare gå oppover, og jeg håper at jeg vil finne ekte venner, som bryr seg om meg etterhvert:)

    60. jeg er veldig enig i det du sier, men tenker at dette er veldig lett for deg å si som kanskje aldri har vært utafor, men alltid vært med i den populære “gjengen”, men for all del, jeg er helt enig

    61. Helt enig Andrea! helt forferdelig at det skal være sånn. har selv følt på det, da jeg begynte på vgs. Var i den kule gjengen hele barneskolen og ungdomsskolen, ikke fordi de var kule men rett og slett fordi det var de jeg var mest glad i og som jeg passet bra med. 1. skoledag på VGS forandret alt seg. Noen av oss i gjengen begynte på samme skole, en type “kul” skole, du skjønner? Alle untatt en ditchet meg. Jeg har ikke gjort noe galt, men vi havnet i forskjellige klasser og alle de andre løper rundt etter de “kule” folka på skolen, dette er noe jeg ikke orker. Da fant jeg virkelig ut hvem som var der for meg uansett hva og hvem som var opptatt av å være kule. Vet at hun ene i gamle gjengen silter veldig hjemme og hun unnskylder det at hun ditchet meg med dette, det jeg ikke skjønner er hvorfor hun ikke ble hos meg, når hun snakket med meg om alt…. Nå har jeg kommet til det stadiet hvor jeg virkelig vet hvem som er mine ordentlige venner, og jeg elsker det! KJempe bra skrevet Andrea, liker når du skirver litt seriøse innlegg <3 og til alle dere som sier at Andrea alltid har vært kul osv... dette vet jo ikke dere noe om selv om hun er kjent betyr det ikke at hun har mange kule venner. Hun har sine utfordringer hun også, kanskje hun bare ikke deler ABSOLUTT ALT på bloggen? Stå på Andrea.

    62. Enig i det du sier, men syns det blir feil hvordan du legger frem de “kule” som. Du beskriver dem som hjerteløse, og slemme. Vet at du selv redder deg selv i slutten ved å skrive at du ikke referer til alle. Syns det er helt feil av deg å legge “de kule” frem på den måten, etter min erfaring stemmer ikke dette i det hele tatt.

    63. Hei. Jeg kjenner meg igjen i denne situasjonen veldig godt. Jeg er med i en venninne gjeng på 6 jenter. Vi er sammen hver dag på skolen og fins ikke imøtekommende med andre elever i det hele tatt. Vi er kanskje den vennegjengen med størst nettverk, og kjenner flest og finner på mest moro. Gjengen vår baksnakker heller ikke hverandre og er ikke falske mot hverandre. Problemet er at gjengen baksnakker alle andre. Jeg er redd for at dette har en negativ innvirkning på meg. Gjengen er sterk, og det er fler og fler som syntes at gjengen har blitt veldig overlegne og tror at “vi” er bedre enn alle andre. Jeg, personlig har ikke så god selvtillit, og er kanskje den som sier minst i gruppa.Alikavel godtar gjengen meg. Jeg føler et viss press og har litt dårlig samvittighet for at det er så mange som syntes at vi er overlegne. vil ikke fremstå sånn, men situasjonen er vanskelig for meg også. Vet ikke om jeg skal ta vare på gjengen eller om jeg skal melde meg ut. Jentene har jo tross alt godtatt meg, vært trofaste og inkluderendes mot meg. Men hva med alle andre rundt? jeg liker ikke måten de snakker om alle andre på, eller utestenger alle andre. hva er ditt råd? vær så snill å svar.

    64. jikes. Aldri tilhørt “de populære”, aldri brydd meg om den poblemstillingen. jeg er en sær skrulling som henger med sære skrullinger, ergo er det bare lojale venner som er skrullete sammen. Fatter ikke hvorfor folk skal være så “populære” og “in” hele tiden. Holder det ikke å bare være segselv og gi blaffen i resten?.

    65. Kunne ikke sagt det bedre selv… det irriterer meg så ENORMT når jentene på skolen ser ned pæ mdg og vennene mine kun fordi de er de “poppulære”. Det er det alt handler om nå, ALT, status er ALT -.-

    66. Du ser ut til å være en populær jente Andrea 🙂 Og venninnene dine er alle pene og populære vil jeg tro.. Tror alle i bunn og grunn ønsker og være pene og populære 😉

    67. Er så utrolig enig! Mine 2 beste venner sluttet faktisk å være venn med meg, og fant på en unnskyldig for å ikke være venn med meg mer, men nå ser jeg jo hvorfor de gjorde det. Bare fordi jeg ikke er den absolutt mest populære jenta, så ville de tydleigvis ikke være venn med meg lengre. Nå er de plutselig blitt venn med de mest populære jentene på trinnet vårt, og det er helt sykt å tenke på egentlig, for hva gjorde jeg for å fortjene dette? ;s Det er ett og et halvt år siden nå, og helt ærlig så har jeg det mye bedre nå enn da jeg var venn med dem, men det har vært tøft for å si det sånn, men nå ser jeg hvertfall hvem som virkelig er vennene mine! <3

    68. Kunne ikke sagt det bedre selv. Ser det så godt på skolen, hvem som tror de er noe og de som er stressa for å være i nærheten av dem igjen.

    69. Ja det er fantastisk og flott at alle er enige, men hva med Adnan Januzaj, hva synes vi om han? for en legende i en alder av bare 18!! Januzaj for president!

    70. HEI ALLE SAMMEN! Vil bare informere dere om at Andrea sletter enkelte kommentarer, tåler du ikke kritikk eller? Det blir litt dumt syns nå jeg. Du slettet alle kommentarene som har med s i l i k o n og gjøre bare fordi du ikke tør å innrømme at du har tatt det. Syns ikke du er så snill mot leserne dine…

    71. Vet akkuratt hva du mener, jeg pleide å være i den “kule” gjengen, men så flyttet jeg til utlandet, og da jeg kom tilbake ditchet de andre meg. Nå har jeg gode venner som er sykt mye mer lættis å være med:)

    72. Kunne ikke vært mer enig, har noen “venner”, for å si det sånn. Ikke sånn superpopulære, men allikevel i følge dem selv, over meg. Jeg sa det til mamma, og hun tok det opp. Og da føler jeg at de spilte litt uskyldig. Og nå er det egentlig litt det samme, så jeg satt meg i et hjørne i friminuttet med en god bok ,og hva gjør en av guttene i gjengen. Skriker NEERD så alle hører det. Noen av de vennene har jeg jo hatt lenge, men som du sier, man vil ikke være med hverandre på grunn av dette. Utrolig trist, men jeg antar at man alltid kan prøve å finne noen andre som kan være der og støtte og si ifra👍

    73. Wow for en tekst! Jeg er heeelt enig med deg, og føler også noen ganger det samme! Elsker bloggen din, og dette var et helt sykt bra innlegg, som inspirer og holder humøret oppe til de som faktisk føler dette ofte! Håper du kan lage flere innlegg med dine meninger, dette er utrolig inspirerende og spennende å lese!!

    74. Utrolig bra skrevet! Jeg er så enig med deg! Jeg er så utrolig lei av det. Jeg er så heldig for at jeg har gode venninner som ikke bryr seg om popularitet og ikke er falske.

    75. Helt enig, hvorfor trenger man så ufattelig mange venner? Har du 1 utrolig god venn så holder det ! Det spørs jo litt om han/hun flytter ellerno da ..
      Du er god du andrea! Stå på! 🙂

    76. Så sant, så sant. Har selv en bestevenn som og har 3 andre bestevenner, hun er verdens hyggeligste på fritiden og når vi er med hverandre, men på skolen dytter hun meg vekk for å være med guttene. Hun har og avlyst mange planer mellom oss to, og heller vært med den andrebestevennen sin. Men har jo og en annen i gjengen som jeg ser meg selv litt mer i, og hun har vært bestevenn med hun jeg er bestevenn med nå før.
      For å si det sånn, så er hun egentlig ikke en venn jeg har lyst å holde på hvis hun forsetter sånn..

    77. Veldig bra skrevet! Jeg er helt enig og synes det er bra du tar opp dette!
      Men mange av “kule” er opptatt av å se bra ut all the time, gå i merkeklær og alle er opptatt av å fremstille seg selv perfekt og oppfører seg som om de er bedre enn andre. Ikke for å kritisere deg, men det er jo det du gjør her på bloggen.
      Ellers virker du som en supersnill person.

    78. Jeg kommenter ikke ofte blogger, men nå måtte jeg bare. Dette vet jeg faktisk alt om. Jeg har vært i gjennom det to ganger. Første gang på ungdomsskolen, jeg var “medlem” av den kule gjengen samtidig som jeg hadde to venner jeg har kjent siden jeg var liten. Jeg brukte veldig mye tid på jentene i gjengen min, og kunne bli ditchet flere ganger uten at jeg brydde meg, fordi jeg ville være en del av den “kule” gjengen. I 9. klasse ble jeg bulimiker, og når jeg fortalte de jentene jeg trodde var de nærmeste i gjengen det så ble jeg avvist og fryst ut. Det var utrolig vondt! Jeg hadde det vanskelig nok fra før av, og disse skulle liksom være venninnene mine som jeg hadde håpet å få støtte fra. Heldigvis hadde jeg mine to barndomsvenner som alltid var der. Uansett! Det var disse som virkelig støttet meg.
      Når jeg begynte på vgs ble jeg også venninne med de “kule” jentene. Vi var mye sammen, hvert eneste friminutt og alle fritimer. Jeg brukte desverre mye tid på dem, og glemte til tider de to vennene mine som brydde seg så mye om meg.Vi festet sammen, lo sammen og jeg trodde at nå hadde jeg fått en fin venninnekrets men snille gode og mange (!!!) venninner. Jeg tenkte ikke noe særlig på at de var noe spesielt populære, men det at de var det var jo “selvfølgelig” et pluss. Når jenta jeg hadde mest kontakt med og jeg følte var nærmest sa til meg like før jul at hun hadde blitt så glad i meg på så kort tid, og at hun ikke trodde at det gikk ann å bli glad i en person så fort bestemte jeg meg for å fortelle om bulimien min til henne. Nettopp fordi jeg er avhengig av å ha hvertfall en venninne jeg er ofte med som visste om det og som kunne hjelpe meg i vanskelige perioder. Når jeg kom tilbake på skolen etter juleferien var jeg plutselig fryst ut igjen, og jeg var ikke like “kul” lenger. Det var da jeg forsto en gang for alle at de “populære” jentegjengen ikke var ute etter annet enn status, og de hadde derfor ikke plass til noen som kan være en svakhet for gjengen. Noe så dumt! I tillegg var det så mye sjalusi. Det er ikke noe jeg vil kalle venninner. Å fryse ut en venninne fordi hun er pen, snill og kanskje til tider kan ta oppmerksomheten fra noen av de andre skal tydeligvis ikke være tillatt. Det er ikke lov å se bra ut samtidig som man er snill og omtenksom. Er en person pen skal det helst være noe negativt med personeligheten, fordi i en slik gjeng må man ha noe dritt å si om alle. Idiotisk. I mitt tilfelle var nok bulimi litt for negativt og alvorlig å prate dritt om, så det var lettere å dumpe meg.
      2. året begynte jeg heldigvis i klasse med noen helt fantastiske jenter. Noen som ikke hadde spesilet høy status eller var “kjente” på skolen. Men det viste seg at dette var ekte venner. Jeg fant min nåværende bestevenninne der, itillegg til at mine to barndomsvenner som også er bestevenner (som fremdeles var der, selv om jeg hadde brukt liten tid på dem). I tillegg fant jeg to jenter som jeg også ble så god venn med at jeg nesten vil kalle de bestevenninner også.
      Dette er hvordan jeg lærte at det er bedre å ha få gode venner i stede for mange dårlige og uekte venner. Og til de som ikke føler seg sett, hørt eller at det blir himlet med øyene med en gang du får høre at du er pen, eller at du prøver å være en god venn uten å få noen tilbake; kom dere vekk. Vær heller alene i noen dager/uker til dere finner noen som virkelig bryr seg om deg og setter pris på deg. Det er verdt det!

    79. Aldri vært populær, kunne ikke brydd meg mindre lenger og takk og lov for det! Liker at du skrev et innlegg om det her når såpass mange bryr seg om status og å være populær 🙂

    80. åå tusentakk for at du minte meg på dette! det var utrolig bra sagt! på skolen min er det en populær gjeng, som jeg har ganske mange gode venner i (som ikke er falske assa) også har jeg en eeeekstra god herlig bestevenn som ikke er i den kule gjengen. jeg har begynt å glemme henne i det siste fordi det har blitt slengt kommentarer osv fra den kule gjengen til den mindre populære. Så jeg har blitt redd for å bli sett på som mindre populær, men henne er der alltid for meg, så nå skal jeg gå mere tilbake til henne. populæritet har jo absolut ingenting å si! jeg har virkelig hvert dum.. men utrolig bra sagt!

    81. Jeg er så glad for at du tar opp dette! Er veldig enig med deg. Jeg kjenner to som var veldige gode venner på barneskolen, også ditchet hun ene hun andre.. og gjett hvorfor? Selvfølgelig.. for å henge med de kule. Hun bryr seg bare om populæritet og det irriterer meg. Jeg skal være ærlig, og jeg er ikke så særlig populær.. men jeg har 1 veldig god venn og 4 andre gode venner, og jeg klarer meg fint med det. Familien min er der alltid for meg, så jeg bryr meg ikke så veldig mye om populæritet. Hvorfor bryr man seg egentlig? Hvorfor kan man ikke bare være seg selv og få seg venner som man trives å henge med?
      Jeg har selv ønsket å bli populær, men det var ikke verdt det. Det var ikke noe spesielt med dem, og det er fortsatt ikke nå. Det er bare at de har mest kontakt med andre. Og hva er greia med populæritet? Hvorfor har vi det egentlig? Hvem startet hele denne populæritet greia?
      Jeg ser ikke noe forskjellige ting mellom de u-populære og de populære, ingenting.

    82. Helt enig utrolig mange som er sånn på skolen min det irriterer meg. Men dessverre betyr det mye for beste vennen min å være en av de kule og da blir liksom jeg med når hun går til de jeg prøver å si det til henne men hun hører ikke alltid på meg det er veldig trist men er helt enig med deg.

    83. Helt enig det er utrolig mange på skolen min som bryr seg om dette det irriterer meg. Dessverre er det sånn at beste vennen min bryr seg om å være en av de kule og vil gå med de hele tiden men noen ganger sier jeg det til henne å da skjønner hun hva jeg mener. Men er helt enig med deg!

    84. Utrolig bra skrevet! Har gått gjennom så utrolig mye dritt i 2013 etter at jeg flytta 100 mil. Det handler selvfølgelig om utestenging og rykter som blir spredd, så jeg syns det er utrolig bra at du skriver dette <3

    85. Det er akkurat sånn jeg føler det jeg og! Jeg synes det er så utrolig teit at det ikke går an. På vår skole sitter alle de altfor kjepphøye og selgode, ”kule” folkene ved et langbord i kantina. De tror de er mye bedre enn alle oss andre, men de skulle bare visst at de blir baksnakket av sine ”bestevenner” med en gang de går ut av rommet. Helt sykt! Mange av mine venner er faktisk redde for å gå ut i kantina, rett og slett for ikke å bli sett stygt på eller baksnakket. Jeg er nesten der selv, for å være ærlig, men jeg tenker med meg selv at ”de er faen ikke noe bedre enn oss andre, selv om de tror det. Og vi må hvertfall ikke la dem tro det, ved å ikke tørre å gå ut i kantina”. Så går jeg bare videre.
      Stå på med bloggen, elsker den! ♥

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg