Åh nydelig!

Likte klokken din! 🙂

dritfin! hvilken størrelse har du i jakken?

Du stråler Andrea, det er så flott å se på

Beina, hahhhaha

så utrolig fint! 🙂

Hahah “Andrea”. Vittig hvordan du prøver å få henne til å føle seg dårlig ved å spør om hun har slike lår og legger til vanlig. Nei du, plutselig idag ble dem større og “rare”. Skjerp deg.
Og bare til info, så er det nå blitt det mest sexy’e på en jente med både store lår, rumpe osv. Men du ser vel ut som en pipestilk, og må derfor kommentere slik 🙂
Du stråler som vanlig, Andrea! Så gøy å følge deg når du har begynt med treningen igjen 😀 Kos deg med kjæresten ikveld, det samme skal jeg!

Det er mørkt. Helt bekmørkt. I mørket jeg befinner meg i finnes ikke håp, livsglede, latter, postive tanker. Kun negative tanker. Jeg kommer ikke ut av mørket. Jeg prøver, hver dag, så uendelige mange ganger prøver jeg. Men alt jeg sitter igjen med er de negative tankene.
Det er vanskelig å skal være åpen om det. Man blir ikke trodd.
Depresjon og angst. Mange har vanskelig for å forstå. Det er enklere å forstå om noen har en brukket fot. Da ser man skaden. Man forstår smerten.
Selv det å smile for å vise andre at du er “normal” går ikke. Jeg prøver. Men klarer det ikke. Det er så lite man føler man klarer. Man føler seg ikke verdt en dritt. Hvordan kan noen være glad i MEG? Jeg gjør ingen forskjell i verden. Jeg betyr ingenting. Ingen bryr seg om jeg forsvinner. Det er konstante tanker. Alltid er de der. Med tiden har de hamret seg fast i hodet mitt. Det GÅR ikke å tenke positivt.
Dag inn og dag ut sitter jeg alene. Kvier meg for så enkle hverdagslige aktiviteter som å dra på butikken, lufte hundene, ta bussen. Føler alles blikk, hva tenker de om meg? Jo, de tenker jeg ser dum ut, stygg, annerledes, rar. De tenker jeg går rart. De tenker at den lille bevegelsen jeg gjorde fikk meg til å se rar ut. Ingen liker meg. De ser på meg. Studerer meg. Jeg liker det ikke. Det får hjertet til å banke ubehagelig fort. Jeg blir kvalm, svimmel, hetetokter. Hyperventilerer.
Jeg hater at alt er skummelt.
Jeg hater mørket jeg sitter fast i, som jeg ikke kommer meg ut av.
Jeg savner å finne glede i ting. De tingene som en gang betydde verden for meg er jeg nå likegyldig til. Jeg er tom. Tom for følelser.
Jeg savner å føle NOE.
Jeg eksisterer, men lever ikke.
Men mest av alt savner jeg meg selv. For man mister seg selv totalt, har ikke lenger en identitet.
Man mister alt av håp. Ingenting godt kan skje. Jeg fortener ikke noe godt. For jeg er ingen.

Beina ser jo sånn ut p.g.a hvordan hun står, er jo heller ikke store… Hun er jo kjempe slank..

så peeen

Hei Andrea! Lurte på om du kunne tenke deg å skrive et innlegg om treningsopplegget ditt med øvelsene du gjør o.l? Og også en matplan over hva du spiser hver dag inkl kcal og sånt? 🙂