Vet dere hva? Jeg har det faktisk skikkelig bra fortiden. Selvfølgelig har jeg en dårlig dag her og der, det er jo veldig lett nå som det er mørketid. Men alikevell, stort sett, er jeg faktisk skikkelig lykkelig. Jeg kan ikke helt sette fingeren på akkurat hvorfor, men jeg tror det har mye med å gjøre at jeg ikke har kjæreste lenger. Tenk dere, fra jeg var 13 og fram til juli nå i sommer, hadde jeg kun vært singel 3 mnd totalt. På 7 år! Jeg er absolutt en kjærestejente, og ja, det er sinnsykt koselig å ha kjæreste. Men så er det også så utrolig viktig å være selvstendig og lykkelig helt på egenhånd, å ikke være så avhengig av en annen person. Det har jo jeg nesten aldri opplevd! Så nå er jeg der, og jeg er faktisk så utrolig glad. For jeg har det så fint nå med bare meg selv, noe jeg faktisk aldri skulle trodd kunne skje. Sist jeg var singel var jeg veldig opptatt av å møte gutter og følte et behov for å ha en gutt å snakke med, mens nå eksisterer ikke dette behovet.  

Tenkte over dette her for en stund siden, at jeg er verdens kjedeligste single person. For sannheten er at jeg verken bryr meg om gutter eller snakker med gutter. Men etter å ha tenkt litt frem og tilbake, så kom jeg frem til at det er jo alt annet enn negativt. Det er jo egentlig bare et tegn på at jeg har blitt en veldig selvstendig og sterk person, det er jo bare bra at jeg ikke er avhengig av en viss person for å ha det fint. For vet dere hvordan jeg føler meg akkurat nå? Jeg føler meg fri, ser så lyst på fremtiden og jeg bobler over av motivasjon. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så bra som nå. Da jeg bodde på Tjuvholmen og brukte penger som om det vokste på trær, var jeg ikke i nærheten av hvor jeg er nå. Ja, jeg lever på “budsjett”, bor hjemme og livet burde egentlig vært mer stusselig nå, men så er det tvert motsatt. Merkelig. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg er også veldig stolt av meg selv fortiden. Og det er det lov å si. Man skal være sin egen beste venn, og det prøver jeg så godt jeg kan å være. Når det kommer til syvende og sist så er du alene her i verden, og det er DU som må stå på for at du skal ha det bra og ikke minst for å komme dit du vil. Det er noe jeg har innsett veldig den siste tiden. Foreldrene dine kan ikke feks gi deg en utdannelse i fanget, det er DU som må jobbe deg gjennom den. De kan ikke ta eksamnene for deg. Sånn er det med alt annet også. Jeg har vokst så sinnsykt mye person fra jeg var 17-18 år til nå. Faktisk kjenner jeg nesten ikke igjen jenta jeg var. Mange sier de savner den gamle Andrea, men tro meg, den nye meg er en mye bedre versjon enn jeg noensinne har vært. Man tror man er så voksen og smart når man er 16, men jeg skulle bare visst.

Problemet når du er ung er at du har så lite erfaringer, på alle mulige plan. Man må gå på noen skikkelige smeller her og der. Det gjør alle, og selvom det føles forferdelig akkurat der og da, så kommer man ut av det en erfaring rikere og som en mye sterkere person. Jeg har gått gjennom mye de siste 3 årene, men det jeg har gått gjennom har formet meg til den jeg er i dag. Og jeg er faktisk takknemmelig, også for de vonde erfaringene. Det har endret tankegangen min, fått meg til å vite hva jeg ønsker og ikke ønsker, og rett og slett bare lært meg så mye. Jeg føler litt nå at jeg gjør opp for alt det dumme jeg en gang gjorde. Fullfører vgs, bruker nesten alle pengene jeg tjener på å betale ned på skattesmellen. Jeg har bodd hjemme i 1 og et halvt år nå, fordi jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal flytte før jeg KJØPER leilighet. Det er et mål jeg har satt meg, og det et mål jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å klare. Når jeg flytter skal jeg starte på nytt med blanke ark.

Som jeg har sagt før er jeg superglad for at jeg fikk skattesmellen, for den har egentlig totaltforandret meg. Fra at jeg måtte bruke evig med penger for å være lykkelig (og egentlig fortsatt ikke var lykkelig), er jeg nå lykkelig på grunnlag av andre ting. Jeg er lykkelig fordi familien min er så koselig å være rundt og fordi Molly er så søt. Også er jeg lykkelig fordi jeg ser så positivt på livet, fremtiden, at jeg har det bra uten kjæreste og fordi jeg føler at bloggen endelig begynner å komme dit den skal være. Jeg vil dere skal vite at jeg setter så utrolig stor pris på en og hver av dere, og at kommentarene dere legger igjen gjør dagen min bedre. Dere har vært skikkelig snille med meg den siste tiden, og det gir meg så mye motivasjon til å blogge enda bedre. Var egentlig ikke planen at dette innlegget skulle bli så langt, men fingrene ville visst aldri slutte å skrive, haha. Det er deilig å endelig være litt personlige med dere igjen, tror dere setter pris på det.. ♥