Ting har ikke alltid vært som det er i dag

Da jeg spurte dere om ønsker til hva jeg skulle blogge om her nede, var det en som foreslo et lite “søster-innlegg” med både oppturer og nedturer, og rett og slett litt om vennskapet vårt. Det synes jeg var en god idé! 

Det har seg nemlig slik at jeg og Madicken har ikke alltid vært verdens beste venner. Langt i fra, for å si det mildt.. Ting begynte å skjære seg for oss i tenårene av diverse veldig barnslige og umodne hendelser, og det var perioder der vi rett og slett var fiender. Vi snakket ikke sammen, hadde ingenting med hverandre å gjøre, og vi hadde så og si et hatforhold til hverandre. Jeg husker hvordan jeg en tid følte Madicken var det mest grusomme mennesket på denne planeten, og klarte ikke se for meg hvordan jeg noen sinne skulle klare å ha en god tone med henne. Det var helt sikkert samme tanker tilbake om meg! Så utrolig rart å tenke tilbake på nå.. 

I slutten av 2012 begynte vi å finne tonen litt igjen, og ble halvveis venner. På denne tiden trivdes jeg ikke så godt hjemme og ville veldig gjerne flytte ut, men ønsket ikke å bo alene. Jeg og Madicken hadde sikkert ikke vært “venner” i mer enn 1-2 mnd da jeg foreslo at vi skulle leie en leilighet sammen, og hun ville gjerne bli med. Jeg tror ingen rundt oss noen sinne hadde trodd at denne idéen skulle funke, med tanke på fortiden vår. Hvordan skulle det gå med kun hun og meg under samme tak? Jeg og Madicken hadde sikkert egentlig ikke troa vi heller, hehe. 

Vi fikk leilighet så og si på dagen, og det var virkelig en drøm av en leilighet på Majorstuen. Vi bestemte oss for å begynne å trene og spise sunt kort tid etterpå, og det ble en felles hobby vi likte å motivere hverandre på. Månedene gikk, og vi ble bedre og bedre venner. Null krangling, null drama. Vi begynte å snakke om veldig personlige og private ting med hverandre, noe vi utrolig nok aldri hadde gjort før. Egentlig er det helt rart hvordan alt gikk så bra etter at vi flyttet sammen, jeg klarer nesten ikke forstå det selv. 

Siden vi flyttet sammen for rundt 4 og et halvt år siden, har vennskapet vårt og kjærligheten for hverandre bare vokst sterkere for hver dag som har gått. I dag har jeg ingenting vondt å si om Madicken. I mine øyene er hun den beste storesøsteren jeg noen sinne kunne fått, min aller beste venn og den jeg elsker høyest i hele verden. Er det en som stiller opp for meg så er det Madicken, og er det en jeg kan snakke med om absolutt alt er det også henne. Jeg tror ikke det finnes en eneste ting om meg eller livet mitt hun ikke vet. Er jeg lei meg er hun den første jeg snakker med, og har jeg en god nyhet er hun den første jeg ringer.

Som dere vet bodde vi hjemme i ca et og et halvt år frem til april i år. Og vet dere hva? Selvom vi hadde hvert vårt soverom hjemme, så overnattet vi nesten hver eneste natt. Var begge hjemme en kveld, da var vi sammen, selvom det så var på hver vår side av sengen med maccen på fanget. Snakket ofte ikke sammen en gang. Det er et godt eksempel på hvordan forholdet vårt er, bare rett og slett liker veldig godt å være i hverandres selskap når vi har mulighet ♥

Vennskapet vårt kan ikke tas for gitt, og jeg føler meg utrolig heldig som har et så fantastisk forhold med søsteren min. Jeg håper kanskje noen av dere som leser dette og feks har et lignende forhold til søsteren deres som jeg og Madicken hadde en gang i tiden, kan se at det uten tvil finnes håp. Når man er tenåringer er man vanskelige, det er mye hormoner og ikke minst blir aldersforskjellen større jo yngre man er. Tenk at da jeg begynte på ungdomsskolen begynte Madicken på vgs, det er et ganske stort gap. Hvor mye forandrer man seg vel ikke fra man er 13-16 år feks 🙂 Nå er vi 21 og snart 24 år, og aldersforskjellen merkes ikke lenger. 

Tusen takk til deg, Madicken – for at du er verdens beste søster! Gleder meg til resten av livet mitt med deg, og alle epoker vi kommer til å gå gjennom sammen 🙂 Love you ♥

Siste innlegg