Ah, i dag har vært en litt sånn halvveis dag. Og de dagene hater jeg mer enn noe annet. Jeg pleier egentlig ikke å nevne sånt på bloggen, men det er vel viktig å vise at vi bloggere er menneskelige vi og. Vi har dårlige dager, og vi har dårlige perioder. Den eneste forskjellen på meg og deg er at jeg har en blogg, enkelt og greit. Utenom det er jeg en normal jente, med oppturer og nedturer som alle andre.
Av en eller annen grunn har jeg i blant dager hvor jeg bare føler at alt er skikkelig dritt, uten at noe har skjedd. Ofte våkner jeg bare med en stor klump i magen og en dårlig følelse, og da forstår jeg at resten av dagen ikke kommer til å bli bra. I dag har vært en sånn dag, bare at denne følelsen kom litt utover dagen. Jeg får bare en skikkelig ulykkelig følelse i hele kroppen, og klarer ikke å tenke på noe annet. Føler både meg og hele livet mitt suger. Det er så ekkelt. Heldigvis pleier denne følelsen kun å vare den dagen den kommer, og så er jeg fin igjen dagen etterpå. Det kan jeg i alle fall være glad for! Men så lurer jeg sånn på hvorfor det skjer og hvor det kommer fra.. Noen som har noen tanker her?
Føler at ting som det her er så viktig å snakke om, for det er så lett å føle at man er alene om noe. Og som oftest er man jo absolutt ikke det. Ting man tror bare gjelder deg, gjelder som regel så og si alle andre også. Bare at andre kanskje ikke snakker høyt om det, så derfor tror man at det er seg selv det er noe galt med.
Jaja, nok skravling fra meg midt på natten. Nå får jeg hoppe til sengs 🙂 Vi snakkes mer i morgen dere, vi får krysse fingrene for at det blir en bedre dag! ♥
Du er bra! Håper det er over når du våkner.
<3<3<3
Tenk på hvor fint du egentlig har det! Tenk på alle barna som flykter fra krig, alle mennesker som mister familien og venner, tenkt på de som er helt alene her i verden og sitter alene på julaften. Tenk på de som har og er seksuelt misbrukt og opplever vold i hjemmet. Ofte tenker jeg også slik som deg, men tenkt på egentlig hvor bra du har det. Du lever i Norge, ut i fra hva jeg har sett ser det ut som du har så god økonomi at du har muligheten til å shoppe en del og leie en fin leilighet. Dette kommer sikkert til å høres slemt ut, men skjerp deg!! Jeg må også si det til meg selv hvis jeg sitter å er lei meg over ting som (som du skriver i teksten) du ikke helt vet/skjønner hvor kommer fra og hvorfor. Det er bare en følelse! Bygg opp en “ekte” empati for andre mennesker enn vennene og familien din, for de menneskene som ikke er like heldige som oss, da kommer den triste følelsen til å forsvinne litt hvertfall tror jeg! Lykke til! Hilsen en som var bortskjemt, deprimert uten grunn og hadde det alt for bra til å skjønne hva virkelige problemer er. 🙂
Jeg føler selv jeg har det perfekte livet. Alt er på stell:) men av og til får jeg den følelsen du snakker om! Hva det er vet jeg ikje, kanskje angst eller dårlig samvittighet? Heldigvis er de fleste dagene gode! Dra til legen eller pykolog om det plager deg eller blir verre
Kleem <3
Jeg skjønner deg veldig godt. Ikke noe god følelse.
Tips? Det er individuelt, men høres ut som om du mangler noe i livet ditt. En substans av en form? Har du funnet ut hva DU vil i livet? Savner du å være aktiv, i naturen ? Ta gjerne kontakt med coach 😉
Så leit å høre, Andrea! Fyller du de fleste dager opp med meningsfulle ting, og har du rutiner? Ofte kommer den følelsen du beskriver opp hvis man mangler mestringfølelse! Prøv å stå opp og legge deg til et fornufting fast tidspunkt og lag plan for dag/uken for hva du skal få gjort. Tipper den følelsen du bærer på vil lette seg litt da 🙂 Kjenner flere i samme situasjon som dette var det som måtte til. Stor klem
Hadde også den følelsen i går! Det suger men DET GÅR OVER 😀
Jeg har akkurat flyttet til Oslo, og føler det på samme måte! For meg tror jeg det handler om følelsen av manglende tilhørighet i storbyen, da jeg er oppvokst på et lite sted. Jeg våkner med en klump i magen stort sett hver dag nå og tenker SHIT, hva faen gjør jeg i denne byen og hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg har dessverre ingen råd å komme med, men du skal hvertfall vite at vi er i samme båt!
Hei!
Var i akkurat samme båt i fjor. Hadde nettopp flyttet hit og kjente ingen andre enn kjæresten min. Brukte lang tid på å få venner på studiet og hverdagen var bare kaos og et mas. Det gikk faktisk 3-4 mnd før jeg følte meg tilpass her. Likevel var jeg tidlig ute med å kalle dette hjem. At jeg skulle hjem etter å ha vært hjemme på Østlandet. Og i dag gleder jeg meg til å komme tilbake. Jeg elsker å bare vandre rundt i denne nydelige byen og stadig oppleve nye ting og møte på kjente fjes. Det tar litt tid og vende seg til det, men når Bergen åpner armene og tar deg inn i varmen er jeg 100% sikker på at du også vil elske denne byen. Håper at du får det bedre snart 🙂 stor klem!
Den følelsen hadde jeg veldig ofte før, men jeg tror også slik noen andre her har nevnt at det kan være at du mangler et eller annet i livet ditt som du ikke helt vet hva er. Jeg er sånn som deg, har alt jeg trenger, mange gode venner, snill og støttende familie men likevel hadde jeg dager der alt bare virket kjipt og svart. En leimegfølelse som varte hele dagen uten en åpenbar grunn. Jeg gikk til psykolog uten at det hjalp noe særlig og etterhvert fant jeg ut at det var rett og slett den jobben jeg hadde som drenerte meg for positiv energi. Jeg byttet jobb og nå har jeg det 100 ganger bedre. Det ofte vanskelig å vite hvorfor en føler slik man gjør, men det hjelper alltid å prate med andre slik du sier for jeg tror også at dette er vanlig for mange. Håper du finner ut av det. Lykke til i Bergen, kommer derfra selv og savner byen masse! (ikke alt regnet såklart;)
Hvis sånne dagen kun skjer i ny og ne og du ikke aner hvorfor, kan det faktisk være PMS. Mange kvinner sliter med slike dager før/under mensen! Jeg blir irritert av en av kommentarene ovenfor som sier at du ikke har grunn til å være lei deg fordi barn sulter i afrika osv. Det er så gammeldags og teit tankegang som kun kommer v uvitenhet. Å slite psykisk/ være trist en dag kan rett og slett være en kjemisk ubalanse i hjernen som er vanskelig/umulig å kontrollere kun ved å tenke positivt! Lykke til videre!
Jeg vet akkurat hvordan det er, man føler alt er dritt men vet liksom ikke helt hvorfor…. :/
Fint innlegg!
Jeg lurte på om du kunne lage et innlegg om vinterjakker. Jeg har lett på nettet etter ulike vinterjakker, men finner ingen ting.. Jeg ser etter en litt “eksklusiv” vinterjakke, som ikke er pjs eller goose. Gjerne noe ikke alle andre har:) Personlig digger jeg stilen din, og jeg henter masse inspirasjon fra bloggen din!
Håper du kunne hjulpet meg litt<3
Det blir bedre! 🙂
Hvor er toppen fra? 🙂
Kjenner igjen den følelsen veldig godt, hadde veldig mye av det før. Som du sier har jo alle slike dager, det har jeg enda. Men den følelsen av å ha vondt er endelig forsvunnet, etter litt hjelp. Selv om det ikke er store porsjoner av denne følelsen du har om gangen, håper jeg det går bra med deg uansett! Alt ordner seg med tiden<3
Har det sånn i dag og for noen dager siden.. Er sånn hvert fall en dag i uka, og det suger faktisk skikkelig. Så skjønner godt hva du mener!
Får bare prøve å tenke på det positive som skjer også 🙂 Men det er jo igjen mye lettere sagt enn gjort..
Jeg har gått til psykolog, og som et sidespor til hva jeg egentlig var der for kom vi inn på slike negative følelser i kroppen. Han fikk meg til å tenker litt over hvordan jeg behandlet denne følelsen i hodet, og sammen tenkte vi ut ting som: Blir det bedre å vie denne typen følelse oppmerksomhet? Blir det bedre av å tenke etter hva grunnen kan være? Blir man ikke da sittende å lete blant alt som er eller kan være feil i livet? Blir ikke det veldig negativt og dukker det ikke da opp masse ekstra greier å bekymre seg for? Han sa at vi mennesker er bare biologi. Reaksjoner skjer, kjemien går sin gang i oss. Det kan dukke opp følelser eller andre ikke fullt så gode greier å kjenne ekstra på. Så når jeg har slike følelser tenker jeg så ofte jeg kan at jeg er bare biologi, ting skjer i meg uten at det er noe vits i å lete etter hvorfor. Noen ganger kan jeg selvfølgelig ganske enkelt skjønne hvorfor det har oppstått, feks hvis jeg skal noe skummelt dagen etter eller har opplevd noe ubehagelig for kort tid siden. Men jeg prøver til og med da å ikke vie det særlig oppmerksomhet, bare for å slippe at jeg kommer inn på et veldig negativt spor med tankene mine.
Bare et lite tips.
har hatt det sånn jeg også! men aner ikke hvor det kommer fra, er vel bare sånt som kan skje av og til tenker jeg
<3 tenker på deg!!
For min del har det hjulpet meg å legge meg til riktig tid, slik at jeg alltid står opp utkvilt og våken <3 Har hjulpet meg med å unngå "dritt dager" som jeg alltid kaller det.. Men altså, jeg tror nok disse dagene vil komme i ny og ned uansett hva enn man gjør.
Uten smerte, ingen lykke. Veldig grovt og deprimerende sagt, haha.. men jeg lever med den!
Er helt menneskelig å ha det sånn, men det er virkelig kjipt når man først har en dårlig dag! Kan også få det av og til, sånn plutselig. Gir meg selv litt ekstra rom og kjøper litt god middag, brus osv.
Så mange som skriver “sånn hadde jeg det før” “det blir bedre” “du mangler noe i livet ditt”, tror ikke dere leste hele innlegget? Alle kan ha en dårlig dag, og som Andrea skrev, så kan man føle seg helt fin igjen dagen etterpå.. Dette kan skje alle! Handler ikke om å være deprimert over lengre tid osv.
Og bare fordi andre har det dårligere enn oss betyr ikke det at vi ikke kan ha dårlige dager også 😉
Kjenner meg sånn igjen <3 Og vi er helt normale. Det verste er dårlig samvittighet på toppen av at vi føler oss sånn, sånn "sultne barn i afrika"-greia. Vi har også lov til å være ulykkelige iblant, selv om vi er heldige og bor i Norge, for livet er ikke perfekt. Alle har sine gleder og sorger, noen har større enn andre. Føler med deg, og takker deg for at du skriver om dette på bloggen.
kjenner meg veldig igjen jeg og! Sånn er det bare av og til. Fint at du skriver om det <3
Det kalles å være human 🙂 Alle har gode og vonde dager. 🙂
Tror det er ganske vanlig å ha en sånn dag en gang innimellom. Jeg hadde det her om dagen. Følte meg bare ulykkelig og at alt var dritt, uten at jeg egentlig kunne forklare hvorfor jeg hadde denne drittfølelsen inni meg. For jeg har jo egentlig alt jeg trenger og mer til. Tror aller mennesker har sånne dager:)