Det er over 5 måneder siden nå, men jeg husker det fortsatt som om det skulle vært i går. Noe av det jeg alltid har vært mest redd for er å en dag måtte oppleve å bli dumpa. At den du vil ha, ikke lenger vil ha deg. Vi vet jo alle hvor intenst det er når man er forelsket, den personen blir jo den eneste du i det hele tatt ser. Alle andre gutter/jenter er irrelevante, og det er kun den. Så å da føle det sånn for et annet menneske, være lykkelig forelsket, drømme om en fremtid sammen, og plutselig bare få vite at den personen ikke ønsker det samme- det er grusomt.
Og akkurat dette skjedde meg meg i slutten av Oktober. Vi ble riktignok aldri noe offisielt, men vi hadde en greie i rundt 9 mnd. Han var faktisk hovedgrunnen til at jeg flyttet til Bergen. Plutselig var det hele over, helt ut av det blå. Det at jeg ikke så den komme heller gjorde sikkert det hele ekstra vondt. Og gud så vondt jeg hadde det. Jeg får faktisk vondt i hele kroppen bare av å skrive om det, for da kommer jo liksom alt plutselig litt tilbake. Jeg liker ikke å bevvist grave i gamle følelser, men det er jeg jo nødt til for å skrive dette innlegget.
Min første kjærlighetssorg- et begrep jeg aldri helt klarte å sette meg inn i hva innebar før jeg måtte oppleve det selv..
Det føltes nesten ut som at jeg var død, selvom jeg levde. Alt inne i meg bare sluknet helt, og der og da klarte jeg ikke en gang å se noe glede i livet. Jeg gråt konstant i flere dager. Ville prøve å fortsette hverdagen som normalt for å komme meg videre, men det endte jo selvfølgelig opp med at jeg gråt på bussen på vei til skolen, begynte å gråte flere ganger i timen- ja, dere skjønner regla. Tårene bare rant, jeg hadde ingen kontroll. Jeg var virkelig et vrak de første dagene etter at det ble ferdig. Mat klarte jeg heller ikke å få i meg- selvom jeg prøvde så gikk det liksom ikke an å svelge, uansett hvor sulten jeg enn var. Tror det gikk hele tre dager uten at jeg fikk i meg noe som helst mat, rett og slett fordi det var umulig. Det var som at jeg ikke hadde noe styrke lenger, bare å ta meg et glass vann var nesten en umulig oppgave. Føltes ut som at armen min kollapset av å bare holde vannglasset.
Dagene gikk, ukene gikk- og vet dere hva? Det er sant det man sier, tiden leger alle sår. Selvom det der og da føltes ut som at jeg aldri kom til å bli glad igjen, så kom jo faktisk den dagen. Og også ganske så fort. Nå, snart et halvt år senere, føles det nesten surrealistisk å tenke på hvordan jeg hadde det da. Jeg husker jo smerten, men alt føles fjernt. Meg og han, oss to- føles fjernt. Men selvom jeg har det bra nå og har kommet over hele greia, så sitter jeg jo igjen med å være litt redd for kjærligheten. Trist nok, men det er jo ikke rart. Jeg ga hele meg, og det var ikke “bra nok”. Slik føles det jo, selvom det selvfølgelig ikke stemmer. Jeg er mer enn bra nok, og det er dere også. Det betyr bare at man ikke var rett for hverandre, vi ser jo alle etter forskjellige ting. Kanskje man ikke var en så bra match allikevel om man tenker nøye gjennom det?
Nå ble dette veldig langt, men det jeg egentlig aller helst vil frem til i dette innlegget er at det går over.
Det lover jeg dere! For hver dag som går føler du deg litt bedre, og etterhvert vil du ha det helt fint igjen. Kanskje det tar noen dager, kanskje noen uker, kanskje noen måneder- men til slutt går det over uansett. Jeg har det virkelig utrolig bra nå, jeg kan med hånden på hjertet si jeg er lykkelig, og jeg trives med å være singel. Jeg har gjort og opplevd så mye gøy de siste månedene som aldri hadde skjedd hvis det ikke hadde blitt slutt. Det er faktisk sinnsykt deilig å kun tenke på seg selv, og ikke minst kjenne at man ikke trenger en mann i livet sitt for å være lykkelig. Nå er planen å holde meg unna kjærligheten en god stund fremover, selvom det ikke kan planlegges- hehe. Den dukker jo opp når du minst venter det. Ellers tenkte jeg at jeg kanskje skulle skrive et innlegg med tips til hvordan komme seg over en person- er det noe dere hadde hatt lyst til å lese?
Klem til mine fine lesere 💗
Jeg opplevde akkurat det du snakker om for noen måneder siden. Det er rart å tenke tilbake på at det var mulig å være så langt nede. En helt ukjent følelse som nærmest tar knekken på deg. Alle sa det ble bedre, men kunne ikke skjønne hvordan. Alt jeg ønsket var å vite akkurat når det skulle gi seg, sånn at jeg hadde noe å se frem til. Uvissheten gjorde ting så mye verre. Tar det en uke, en måned, et år, mer.. Utrolig nok så blir det bedre! Ikke tok det så lang tid heller. Det er helt sant som man sier – det blir bedre! Selvom det er umulig å skjønne det når man står midt oppe i det.
jaaaaa, vil veldig gjerne vite hvordan man kommer seg over noen..
<3
veldig bra innlegg og en situasjon og beskrivelser som jeg tror alle som har gjennomgått kjærlighetssorg kjenner seg igjen i. Der og da føler det ut som verdens undergang, men senere lurer man på hva man tenkte med.
Tusen takk <3
Jeg vil gjerne lese innlegg om hvordan man kommer over en.
Heisann kjære du!
Herregud, jeg kjenner igjen den følelsen.
Man vil bare hoppe ned i et mørkt hull i bakken og bli der.
Husker jeg sov på sofaen i flere mnd, etter et slikt brudd. Klarte ikke ligge i den senga vi hadde kjøpt oss sammen tidligere. Den måtte bare bort etterhvert.
Det samme med andre minner,,,, bilder, ting jeg hadde fått, slette meldinger og tlf.nummer, selv om det var klistret inn i hjernen. Alt måtte bort.
Drama og kjærlighetsfilmer ble også fjernet. Orket ikke.
Var absolutt for svak til alt.
I dag ser jeg på det som en erfaring, men ja,,,,redd for kjærligheten blitt. Vil ikke kjenne på den skuffelsen og sårheten igjen… Liksom ikke verdt det.
Men man vet aldri. Det eneste jeg vet er at man har blitt mer skeptisk til å hoppe inn i et forhold. Tror jeg vil kjenne personen leeenge først. Men men… kan jo bli vraket da å.. hehe,,,og da gjør det kanskje enda vondere.
Nei,, ikke lett dette.
Men vet i hvertfall hva som betyr mest her i verden, og det er å ha venner. ( og familie, vil mange også si. ) 🙂
Er så glad jeg trives i eget selskap. Det er nok styrken min opp i det hele.
Ønsker deg alt godt. Vi har god tid…. 🙂
Kjenner meg så godt igjen! Klarte ikke å spise på flere dager, hadde aldri skjedd sånn før. Jeg kjempet for gutten i mange år, waste of time.. sier jeg bare. Beste medisinen er å være opptatt med venner og familie etter et brudd. Og slette alt om personen, som ikke lar deg tenke på han. Og når det blir slutt, ikke mas på han og bare ha avstand. Man lærer av sine feil! 🙂 Den tanken å ikke være bra nok, er verst… men jeg overlever! Skal ha en gutt som respekterer meg for den jeg er hvis ikke så vekk med han. Lykketil videre <3
Dette inlegget likte jeg. Alle kan kjenne igjen den fortvilelsen av et brudd. Forresten, hvordan får du så fin brunfarge? Bruker du selvbruning?
Uff, sant at tiden leger alle sår, bare man holder hodet høyt! Var det han du dro på ferie med, som dere måtte avbryte?
Takk for at du skrev dette innlegget <3 Opplevde dette selv nylig og har vært veldig nede. Har følt at jeg ikke var bra nok, ikke fin nok, og ikke spennende nok. Dette til tross for at jeg vanligvis føler meg veldig fornøyd med meg selv. Når jeg leste dette tenkte jeg "yes, jeg er ikke alene". Ikke fordi jeg unner deg å gå igjennom e slik situasjon og ikke fordi jeg ikke vet at andre har gått igjennom det samme. Men man snakker så lite om slikt, fordi det er sårt. You made my day!
hadde den samme sorgen som deg, bare at min varte mye lenger. Det er 11 mnd siden jeg har sett han og jeg har det mye bedre, men kan fortsatt kjenne på tristheten og kunne aldri i verden møtt på han. Da hadde jeg gått helt tilbake til scratch.. Har møtt andre, men ingen er i nærheten av å matche den fysiske, men også psykiske kontakten vi hadde…
Så fint og ærlig innlegg! Fordi det er jo sånn alle føler kjærlighetssorgen! Jeg vil gjerne at du skal lage et innlegg om hvordan komme seg over en person <3
Ååh, nå fikk jeg flashback til min første kjærlighetssorg for fem år siden. Fikk litt vondt i magen faktisk – selv om jeg er lykkelig sammen med en annen i dag. Du beskriver det så godt! Kjærlighetssorg er virkerlig jævlig. Noe av det mest forferdelige man kan oppleve. Men så har du også rett i at det GÅR OVER… Heldigvis!
Setter pris på personlige innlegg fra deg, Andrea 💜 du skriver så bra og jeg synes du bare blir klokere og klokere med åra!
<3 <3
Aleksander??
Fint og ærlig innlegg, godt skrevet! Forresten, hvordan redigeringsprogram er det du bruker? Bildene dine er alltid så fine, og det er du også <3
Jeg skjønner hvordan du har hatt det. Jeg ble dumpet i januar, helt ut av det blå. Plutselig sluttet den personen jeg har brydd meg mest om i hele verden å svare når jeg tok kontakt. Jeg har vært i et svart hull så lenge. Det første jeg tenkte på da jeg sto opp var at jeg ønsket å dø, og det var også det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. Jeg har det bedre nå, men ikke bra. Det sviket kommer til å sitte i meg resten av livet!
føler virkelig med deg her. faktisk har det gått over 2 år siden han valgte å avslutte det vi hadde sammen. likevel har han sendt meg meldinger flere ganger i måneden siden den tid og holder fremdeles på. egentlig skulle jeg vært over han for lenge siden, men så snart han sender en melding eller ringer meg igjen i fylla havner jeg på bunn igjen. har flere ganger bedt han om å slutte, men det ser ikke ut til å fungere. er helt ekstremt slitsomt i lengen…
hadde vært så fint å kunne slutte å tenke på han, men sånn som det er nå virker det nesten umulig.
Åh, kjenner meg så igjen i det du skriver! Ble dumpa ut av det blå av samboeren min en kveld vi skulle legge oss. Det er det vondeste jeg noen gang har vært med på, og levde i en boble lenge! Nå er det 3 mnd siden og har endelig klart å se det positive i det. Selvom alt føltes helt dødt ut for bare uker siden! Jeg syntes det er så deilig å lese om andre som har følt det samme, for man klarer virkelig å sette seg inn i hvor vondt det er/var, men at det faktisk vil bli så mye bedre etter litt tid! ☘️
hvor er genseren fra?
Ååå! Andrea❤️ Dette vil jeg si er et av de beste innleggene du har publisert. Jeg har lest bloggen din i mange mange år. Har selv opplevd det du skriver i dette innlegget, det er så godt å se at man ikke er alene. Jeg ble også redd for kjærligheten, trodde nærmest jeg skulle dø fordi jeg følte meg som en så dårlig person og så alene. Men nå, nå har jeg det bedre enn noen gang. Stå på, jeg digger deg❤️
Uff da 🙁 Alt ordner seg Andrea, den rette er jo en som aldri kunne dumpet deg for å velge en annen, den rette vil kun ha deg. Den rette ville aldri forlatt deg, og du ville heller aldri forlatt den personen. Du vil finne den rette en dag, man må bare være ekstremt kresen og samtidig ikke gi opp 🙂
Opplevde akkurat det samme. Nå går det endelig bra. Men det er helt sprøtt å tenke på hvor grusomt man hadde det.
Tror det er spesielt vanskelig og vondt når det kommer helt ut av det blå. Hadde aldri ett for meg at kjæresten min var homofil, dét kom hvert fall ut av det blå.
Bra du har det godt igjen, alt går jo over.
Livet består av fortsettelser.
Ordene du skrev nå skjedde med meg for nøyaktig ett år og èn uke siden. Vi hadde vært kjærester i over 2 år, og en dag valgte han å gjøre det slutt. Det kom som lyn fra klar himmel, og jeg har aldri vært mer knust enn det jeg var da. Det er et helt år siden det skjedde, og jeg har kommet meg videre – likevel traff denne teksten meg i hjertet og tårene kom. Tusen takk for at det finnes slike som deg Andrea! Som åpner seg for andre mennesker. Det er ingen andre som kan forstå hvor vondt det er, før det virkelig skjer med en selv. Ønsker deg alt godt! Og det er viktig å huske at tiden leger alle sår. Selv om det kan ta tid. <3
Tusen takk for at du setter ord på denne situasjonen! Jeg opplevde det samme for et par måneder siden, og verden falt fullstendig i grus… Var overbevist om at jeg ikke skulle kjenne på kjærlighet på lang tid. Men hei – neste uke setter jeg meg på et fly til en annen by for å besøke en kjempeflott fyr som ser ut til å like meg for akkurat den jeg er. Det er sånne mennesker man må samle på 🙂 Fordi vi er bra nok, AKKURAT sånn som vi er! Det handler bare om å finne noen som ser det <3
Hei Andrea 🙂
Hvor er den genseren ifra? 🙂
wow dette hjalp mye<3 lag innlegg om å komme over noen
Herregud, TUSEN TAKK for at du deler noe personlig! Har fulgt bloggen i mange år, og savnet slike innlegg i en lang periode nå. TAKK <3
Så modig og sterk du e som dele noke så personlig. Sette pris på sånne innlegg, det får meg til å føle meg bedre<3 Håpa du ha det bra no! Eg tenke ofte på dette ordtaket når ting går dårlig på kjærlighetsfronten "maybe our girlfriends are our soulmates and guys are just people to have fun with" haha
fint innlegg. modig skrevet! liker når du er personlig.
men unnskyld at jeg spør – du skriver første kjærlighetssorg?
var det ikke du som var sammen med en fyr i 4 år eller noe sånn? fikk du ikke kjærlighetssorg da?
Jeg opplevde akkurat det samme i fjor vår! Vi hadde heller ikke noe offisielt men hadde holdt på en stund og vært veldig nære venner i to år før det. Plutselig en dag, helt ut av det blå funket det ikke for han likevel og det var helt jævlig for meg… Jeg er enda ikke over det og det har gått over ett år, men håper jeg kommer meg dit snart <3
Pliis skriv ett inlegg med tips til å komme overnoen😩❤
Bortsett fra at med noen så virker det som det aldri går over.. møtte han for fem år siden og tenker fortsatt på han i ny og ne. Er mye bedre nå enn da og føler jeg har kommet over det. Men det er noe inni meg som sier at han var den ene for meg og at jeg aldri kommer til å føle det likedan for noen andre. Det er en kjip tanke.
Det samme skjedde med meg etter et uoffisielt og turbolent av og på-forhold som vare i 6 måneder. Jeg var helt knust den dagen jeg innså at dette måtte være slutten. Jeg ble liggende i 3 dager- noe som var helt uvirkelig for meg, den alltid så skoleflinke og treningsglade jenta. Ingenting var viktig lenger, inkludert meg selv.
Kjærlighetssorgen var grusom.
Utrolig nok, når jeg endelig begynte å bli bedre- dro på to venneturer osv- tok han kontakt igjen og ville prøve på nytt. Aldri har jeg vært så redd før i hele mitt liv. Heg var jo over han! Hvorfor skulle jeg begi meg ut på noe som holdt på å drepe meg forrige runde?
Nå har vi vært sammen i 3 år, og jeg har aldri vært lykkeligere med meg selv. Likevel har tanken slått meg flere ganger; hva om jeg mister han igjen? Hvordan skulle jeg da overleve? Tror det er bra om du skriver et innlegg om dette 🙂
Når kommer svarene på spm runden?
Gud så deilig at noen kunne sette ord på hvor jævlig sånt er! Tøft av deg! <3 <3
<3
<3
<3 Jeg trenger virkelig et innlegg om det å komme seg over han <3 Du er sterk!
Jeg ble dumpet for en måned siden av samboeren min, det gjør så inderlig vondt! Du har satt så perfekt ord på hvordan det føles med denne bloggposten, takk <3
Fy faen du er råå!!!
Å åpne seg opp på denne måten forann hele Norge står det stor respekt til! Du er et ekte forbilde som tar opp et så sårt tema som dette.
Jeg heier på deg!!
Yo go girl!!
C: <3 <3 <3 <3
girl takk for at du deler denne type innlegg! De kommer jo veeeldig sjeldent, men når de først kommer så gjør det at det er verdt det å lese bloggen din 🙂
Ikke lurt å fløtte til en plass pga en fyr før han evt er seriøst
Skal eu fløtte til oslo igjen?
Jeg ønsker gjerne at du skriver et innlegg om det 🙂
veldig, veldig interessert i et slikt innlegg.
For et herlig innlegg! Om han dumper noe som deg er det garantert hans tap! Selv slitt i overkant av 1år men er nå det løsner! Kjærlighet er verdens fineste og hardeste ting! Du er god ♡
herregud kunne ikke kjent meg mer igjen i dette innlegget og følelsene.. føler fremdeles det er slik at jeg ikke kommer meg over han, en del av meg som fremdeles henger igjen. og det er helt uutholdelig, spesielt når han “viser” at han har kommet seg over meg, uten at han har det. ah hater men elsker kjærligheten ass
Jeg er høygravid og venter tvilling gutter
og rundbrenneren Kent Olav Larsen som er enten
gift eller forlovet med Victoria Vidnes Jensen er den biologiske faren deres.Jeg vil ikke være sammen med han,men vi er gode venner og er ofte sammen..pussig at alle elskerinnene hans er listet ovenfor..
Jeg er høygravid og venter tvilling gutter
og rundbrenneren Kent Olav Larsen som jeg har vært venn med i 6 år og som er enten gift eller forlovet med Victoria Vidnes Jensen,er den biologiske faren deres.Jeg vil ikke være sammen med han,men vi er gode venner og tilbringer ofte tid sammen..pussig at alle elskerinnene hans er listet ovenfor..
Hvor er genseren fra?
Takk Andrea :'( <3