Nå har jeg akuratt kommet hjem fra byen, og skal dusje. Jeg har kjøpt to nye klesplagg, og de skal dere få se om rundt en times tid – så bare følg med.
Tusentakk for alle koselige komentarer på innlegget under, ble skikkelig glad når jeg så dem!
Samf. famføringen gikk skikkelgi bra, klarte alt utenatt og husket hva jeg skulle si. Jeg tror faktisk heller ikke at jeg noengang har vært så nervøs før en framføring, hjertet mitt dunket i hundre og jeg kaldsvettet skikkelig på hendene. Aner ikke hvorfor, jeg bare var veldig nervøs. Men det gikk jo selvfølgelig noe galt. Framføringen skulle vare i 3 minutter og min varte i 5. ÅÅåh.. det er så irriterende, jeg bare bablet i vei om gode tider i USA og glemte helt tidsskjemaet!
Ellers så har skoledagen vært ganske morsom. I kunst og håndtverken har vi vært "arkitekter", og vi har et stort byggeprosjekt. Vi lager skisser med mål fra alle vinkler av huset vi skal lage, også skal vi lage det bare selvfølgelig i en ganske liten størrelse da. Vi måler opp, sager og står i! Det er kjempegøy, men faktisk også mer avansert enn jeg trodde.
Nå sitter jeg på skolen og er akuratt ferdig med novellen min. Jeg valgte oppagven som ble kalt:" Skriv en fortelling eller en novelle om en ungdom som torde å være seg selv". Jeg ble ferdig 25 minutter før maks tiden, så derfor tenkte jeg å legge den ut så jeg kan få høre hva dere syntes om den.
Jeg hadde visst det i flere år, helt siden 5. Klasse. Det var en skam, en skam som jeg bar hver eneste dag. Det var også en hemmelighet, noe virkelig ingen noen gang skulle finne ut av. Jeg hadde alltid likt gutter bedre enn jenter, det var noe med dem som gjorde at det føltes ut som om sommerfugler fløy febrilsk rundt i magen min. Jenter betraktet jeg mer som bare venner, de var søte og gode å snakke med. Men å bli forelsket i en jente? Nei, det hadde jeg aldri opplevd. Det føltes som en straff, noe som var veldig galt og flaut. Hvorfor kunne ikke jeg bare være som de andre? Aldri om noen skulle få vite dette, aldri.
Jeg løfter forsiktig opp lokket på dataen, endelig skjer det. Jeg lytter etter for å høre om noen er hjemme, men det er ingen andre lyder enn fuglekvitter utenfor huset. Mangen vrir seg av spenning, og jeg kjenner hjertet dunker hardt i brystet. Jeg skriver inn adressen: www.sol.no/chat. Der klikker jeg meg inn på rommet som heter "Homse, 20 og noe". Plutselig dukker det opp en melding, i det jeg er logget inn. Den er fra Ivar, mann 19 år. Han har blondt, krøllete hår og store, blå øyne. Vi snakker sammen en stund, og jeg kjenner blodet strømme fort rundt omkring i kroppen min. Jeg føler en slags rus av å snakke med Ivar, en forelskelsesrus. Ivar vil ha nummeret mitt, og det gir jeg til han med glede.
Dagene gikk raskere enn noen gang før og følelsene for Ivar var blitt enda sterkere. Jeg så alltid fram til å kunne ringe han etter skolen og kunne fortelle han om min ellers så kjedelige skoledag. Jeg tenkte ikke på annet, han var på en måte livet mitt. Men han var også en hemmelighet, min store hemmelighet.
Noe jeg ofte tenkte på var hvordan familien og venner ville reagere. Ville de skammet seg over meg? Ville de hatet meg? Eller ville de kanskje godtatt det? Nei, det var virkelig ikke en sjanse jeg ville ta.
Jeg skvetter opp i det telefonen spiller av ringetonen min på det høyeste volumet, det er Ivar som ringer. "Hei", sier han. "Jeg syntes vi skal møtes, jeg lengter så inderlig etter å se deg. Kan ikke jeg komme på middag til deg på fredag?". Jeg kjenner at jeg blir svimmel, dette kom som et sjokk på meg. Hva ville foreldrene mine si? "Jo da, det kan du vel..", mumler jeg i det jeg legger på.
Nå var endelig fredagen kommet. Jeg har nesten ikke sovet i løpet av natten, jeg tror aldri jeg har vært så nervøs i hele mitt liv. Kroppen min rister av spenning, usikkerhet og fortvilelse. Plutselig ringer det på, jeg løper ned for å åpne opp. Der står kjærligheten i mitt liv. Han er så vakker der han står, det glinser i de store, blå øynene hans. Hjertet mitt dunker fortere enn noen gang, og jeg føler meg for første gang på lenge lykkelig. Jeg gir han en klem, og viser han veien inn.
Plutselig ser jeg mamma og pappa stikke hodet frem. De ser nyskjerrige ut, samtidig som jeg kan ane en liten usikkerhet i deres øyne. Jeg trekker pusten dypt inn. Jeg skal klare dette, jeg skal tørre å være meg selv ? jeg skal fortelle dem hvem den virkelige meg er. Jeg orker ikke et minutt til med skam og ensomhet. "Dette er Ivar, kjæresten min", sier jeg mens jeg prøver å høres så tøff ut som mulig. "Hei, Ivar. Hyggelig å møte deg, jeg er Anne", sier moren min med et hyggelig smil. Pappa hilser også på Ivar. "Ivar skal spise middag med oss, håper det går fint?". Selvfølgelig, Ivar er hjertelig velkommen hit når som helst".
Jeg kjenner den store skammen lette, jeg trekker pusten godt inn. Jeg er føler meg fri, jeg føler meg lykkeligere enn noensinne. Jeg klarte det!
Hva syntes du?
Etter skolen drar jeg til byen en liten tur, så jeg er vel hjemme sånn i 5 tiden. Da blir det mere blogging. Etterpå er det samfunnsfag framføring, og jeg har egentlig aldri hatt så god følelse før en framføring før. Jeg kan virkelig alt utenatt og har en fin powerpoint. Herlig!
Jeg digger skinnvesker. Det er utrolig kult, og spesielt hvis den har litt nagler eller kanskje frynser! Jeg gleder meg til å kunne bruke min til sommeren sammen med en lang topp/singlett og shorts. Herlig. Min er forresten fra Zara!
Nå sitter jeg på badegulvet og renser buret til hamsteren min. Misunnelig? Håper virkelig ikke det! Det er virkelig noe av det kjedeligste som finnes, men sånn er det jo bare. Må man – så må man. Ahhhhhhh…..
Noe jeg har tenkt mye over er det med at folk tror at kjøpegaver er så utrolig mye bedre enn hjemmelagde. Men det er jo ikke alltid det, eller hva? Personlig ville jeg blitt mye mere glad hvis jeg fikk et søtt kort, eller noe en person har brukt mye tid på å lage til meg enn en ting som er kjøpt i butikken. Det å få et kort med vakre, varme ord betyr så utrolig mye mer. Jeg ELSKER å få sånne personlige ting laget med omtanke. Av bestevennen min, Tuva Emilie, fikk jeg en scrapbook til bursdagen min. Den var fylt med gode ord, fine dikt og en haug med koselige bilder og minner. Jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte da jeg var ferdig å lese gjennom den, det må jo bare være verdens herligste gave! Her er noen eksempler på ting som betyr noe:
Parfymen Hypnôse av Lancôme! Den lukter helt SYKT godt, jeg bare elsker den jeg. Jeg har sikkert hatt lyst på den siden sånn 5.klasse, også fikk jeg den plutselig til jul. HAHA, du kan tro jeg ble glad! Det er verdens beste lukt, helt klart. Prisen vet jeg ikke helt nøyaktig, men den er ganske dyr i forhold til mange andre merker.
Dette er hva Andrea Badendyck driver med klokken halv 12 om kvelden..
Dere kan godt kalle meg nørd til 1000 men jeg kan si som unnskyldning at det var ganske morsomt. Dere burde prøve ut den nettsiden (Den er reklamert på bildene), det var utrolig mye morsomt å legge til på bilder der!
Sorry hvis noen drømmer mareritt etter det siste bildet, det var i grunn helt sykt ekkelt… ÆÆÆÆ!!!
Nå sitter jeg på rommet mitt og spiser sånn god musliblanding. Dagen sålangt har vært grei, er hjemme fra skolen i dag fordi jeg var kastet opp å sånt i natt.
Haha, vet dere hva? Jeg har alltid vært sånn skikkelig sur fordi jeg syntes bildene som kameraet mitt tok ble så små inne på pc´en og bloggen. Også fant jeg ut her om dagen at det gikk ann å stille inn størrelse, og da hadde jeg hatt den på den minste størrelsen! Hehehe.. det var da bra at jeg fant det ut – jeg som trodde kameraet mitt var skikkelig dårlig. Men nå er jeg fornøyd igjen med store, fine bilder. Nice!
I morgen er det aktivitetsdag på Tryvann. Det blir nok morsomt!
Vi skal møte opp der klokken 10, og jeg tror jeg må ta tog og tbane for å komme dit. Jeg har vært på Tryvann flere ganger før, og snyntes igrunn det er et fint annlegg. Jeg skal stå slalom eller blades i morgen.. orker ikke snowboard. Da må man sette seg ned i toppen av bakken og feste spennene(?) slik at man sitter fast på brettet. Det tar litt tid og sikkert litt kjedelig for andre å vente!
Hehehehe… webcam bilder er kult!
Men nå skal jeg jobbe litt med framføring, så vi blogges senere i kveld.
1. Dette er da den lyseste typen. Her tok jeg faktisk på litt lys fundation og solpudder + vaselin på leppene. Personlig syntes jeg det så ganske fint ut på bildet, men likte det ikke i virkeligheten!
Nr.2 Go natural lips! Det eneste jeg brukte her var litt vaselin.. Syntes resultatet er fint, men liker bedre litt mer farge.
nr.3 My love! Jeg elsker denne fargen og det å ha litt mere farge på leppene syntes jeg gjør hele meg mye bedre. Jeg syntes resten av sminken plutselig ser mer naturlig og friskt ut når jeg får på meg leppestift. Hvilken farge foretrekker du på leppene i hverdagen?
