HVOR SYKT ER IKKE DET? I dag er bloggen min hele 7 år, altså har jeg blogget siden jeg var 13 år. Det er faktisk litt rart å tenke på, hvordan jeg har blogget meg gjennom tenårene og fra jeg var “barn” til “voksen”. Det er jo i nettop denne perioden at man finner seg selv, og at dere har vært med meg i alle disse årene er helt sykt å tenke på. Da jeg lagde denne bloggen 7. september 2008 ante jeg faktisk ikke hva blogg var engang, det var en venninne som lagde den for meg da jeg var på besøk hos henne. Hadde nok aldri sett for meg at denne bloggen fortsatt er noe jeg driver med 7 år frem i tid, og ikke minst lever av. Jeg er faktisk sykt takknemmelig og glad for at jeg har blogget så lenge som jeg har. Det er utrolig morsomt å lese i bloggarkivet mitt, og se hva jeg gjorde, hvordan jeg så ut og hva jeg tenkte da jeg var 13-14 år. Det er ikke alle som kan sjekke hva de gjorde 17 mai i 2009 liksom, haha. Jeg blir glad av å se hvor gøy jeg syntes blogging var, og ikke minst sjokkert over hvor utrolig mye jeg oppdaterte. Noen dager oppdaterte jeg faktisk bloggen sånn syv ganger om dagen, haha. Men det skal sies at det selvfølgelig ikke var lagt noe mer enn ca 5 min i disse innleggene, haha. Er også litt morsomt å se hvor sykt dårlig bloggen min var i starten, med skikkelig fjortiss-språk og mini mobilbilder. Utrolig nok hadde jeg faktisk endel lesere allerede da og fikk mange kommentarer.
I 2009 kom drømmen om å bli en toppblogger, det var på den tiden Voe sin blogg var så sykt kul og stor. Jeg var så sinnsykt sjalu på henne, spesielt på at hun fikk sponset masse sminke osv. Jeg husker hvor intenst jeg ønsket å bli toppblogger, kan vel si det så og si var livsmålet mitt. Det virket som verdens beste liv og alle jenters drøm. Det første som skjedde på vei oppover listen var at jeg fikk speilrefleks til konfirmasjonen min, begynte å laste opp store bilder istedetfor små og fikk finere design. Så kommenterte jeg daglig en haug med blogger, og lesertallet økte sakte men sikkert. Plutselig en dag kom jeg meg opp på topp 40, og så fort jeg var på selve topplisten, tok det ikke mange dager før jeg var en av de største. Jeg husker faktisk ikke helt når jeg ble en av de største bloggerne i Norge, men tror det var i 2010. Våren 2011 fikk jeg den fantastiske bedskjeden om at blogg.no skulle begynne å betale de som lå fra 1-20 plass på topplisten, noe som betød at jeg plutselig skulle få 10.000 kr i mnd for å blogge. Til tross for at jeg hadde fått mye gratis produkter, hadde jeg aldri tjent en krone på bloggen før. Å være 15-16 år og plutselig gå fra 500 kr i månedspenger fra mor og far til hele 10.000 kr i måneden var helt drøyt. Husker da jeg fikk min første lønning, dere kan tro jeg var i ekstase! Hadde mest sansynlig aldri hatt så mye penger før, haha. Dro rett på Mulberry og kjøpte en clutch og et skjerf.. Tror jeg var verdens lykkeligste jente den dagen.
Bloggen har så absolutt forandret seg siden den tiden og frem til i dag. Egentlig er det litt trist å tenke på hvordan blogging har blitt. Da jeg var yngre la jeg ut bilder av meg selv uten sminke, med grimaser, fikset meg aldri før jeg skulle ta bilder osv. Kunne aldri falt meg inn å tenke over om lårene mine så litt store ut eller å retursjere bort en kvise. Nå har liksom blogging blitt til at man både skal se så perfekt ut som mulig, og ikke minst ha et så perfekt liv som mulig. Sakte men sikkert gikk bloggen min fra å være noe useriøst og veldig gøy, til å bli en jobb hvor jeg må passe på å alltid se så bra ut som mulig. Akkurat det her gjelder vel forsåvidt også andre sosiale medier som feks instagram. Jeg vet ikke hvorfor ting har blitt som de har blitt, men jeg tror jeg og de fleste andre er redd for kritikk. Vi prøver å være så perfekte som mulig slik at det skal være vanskelig å finne feil på oss. Det er egentlig trist at det skal være sånn, at visse har behov for å påpeke at det ser ut som jeg har lagt på meg, at nesen min er for stor eller at jeg egentlig ikke er noe særlig pen.
Vel, selvom blogging i dag er annerledes enn det var i 2011, så er fortsatt blogg noe jeg elsker å drive med. Selvom jeg selvfølgelig i perioder kan gå lei i og med at jeg har drevet med dette så lenge, så eksisterer ikke tanken om å eventuelt slutte en dag. Jeg aner ikke hvordan livet uten å blogge er, og jeg føler det ville vært utrolig rart og tomt uten bloggen. Jeg har delt livet mitt nesten hver dag i 7 år og jeg blir faktisk redd av tanken på å ikke gjøre det mer. Denne bloggen gir liksom livet mitt mye mening, og dere blogglesere er noen fantastiske venner å ha. Hva enn jeg lurer på så har dere svaret, og om jeg er lei meg vet jeg at jeg alltid vil få støtte av dere. Jeg har virkelig verdens mest trofaste lesere, som leser bloggen min og har troen på meg, til tross for at bloggen i perioder kanskje ikke er så bra som den burde. Det betyr så utrolig mye ♥ Nå har jeg skrevet veldig mye, så kanskje på tide å slutte nå. Men ja, hipp hurra for bloggen og for alt godt som har kommet med den. Jeg er evig takknemmelig for at dere fortsatt følger med og ikke minst alle mulighetene jeg har fått via bloggen. Kanskje jeg fortsatt sitter her om 10 år som voksen dame og mammablogger? Haha, hvem vet. Mest sansynlig ikke, men man vet jo aldri 🙂 Tenker det er perfekt med en liten throwback som avslutning på innlegget, here we go:
Ååå, haha! OM det var gøy å bla tilbake i arkivet for å finne disse bildene. Håper dere også synes det var morsomt å se 🙂 Love you all!
