LYKKE

Hei!

Herregud, så mye som har skjedd siden mitt siste innlegg… Jeg fikk en kommentar kort tid etter at det siste innlegget ble lagt ut av en jente, som fortalte meg at det samme skjedde med hennes 11 år gamle hund i sommer. Men til tross for at alle dyrlegene anbefalte avlivning, ble hunden operert og er nå helt frisk og fin. Da begynte jeg naturligvis å stusse litt, i og med at vi helt til dette trodde at alt håp var ute for vår kjære Shandie. Dyrlegen som hadde undersøkt henne anbefalte jo avlivning og ikke operasjon på en så gammel hund siden det tydeligvis var veldig risikabelt. Men etter den kommentaren så begynte jeg å google litt rundt, og det viste seg at de fleste hunder overlever livmorbetennelse. Kom nesten ingenting opp når jeg googlet livmorbetennelse og avlivning, så det synes jeg jo var veldig rart. Vi elsker jo hunden vår og om det er en sjangse for å redde henne, føles det jo HELT feil å avlive henne. Vi bestemte oss for å ta det opp med dyrlegen som skulle komme kl 11 dagen etter og avlive henne, sånn at vi kunne høre litt om prognosen ved en slik operasjon på en 12 år gammel hund. Dette var da en annen dyrlege enn hun som hadde undersøkt Shandie dagen før og hun virket ikke like bestemt på at avlivning nødvendigvis var det riktige valget. Hun fortalte at prognosene faktisk var veldig gode selvom Shandie er gammel, men at det selvfølgelig er en risk for at hunden ikke overlever.

Men vi hadde jo faktisk ingenting å tape på en operasjon, for om hun så ikke hadde overlevd den, var jo det andre alternativet å avlive, altså å dø uansett. Selvom Shandie er gammel, er hun fortsatt en hund med god livskvalitet, veldig sosial og vi vet at hun nyter livet. Om hun hadde vært en hund som bare ville ligge i fred fra oss hele dagen, ikke hadde matlyst og ikke ville ut, hadde selvfølgelig å avlive henne vært det beste alternativet. Om hun ikke har noe glede av å leve, skal man selvfølgelig la henne få gå. Men siden det ikke er slik i dette tilfellet, og at Shandie faktisk kunne bli helt frisk etter operasjonen, kom vi frem til at vi skulle prøve. Takk gud for det! Siden dette var veldig akutt og at livmoren kunne sprekke når som helst, tok dyrlegen med Shandie til sykehuset med en gang. Lille gullet fikk fjernet livmor og eggstokker, og heldigvis var operasjonen vellykket. Gjett om vi var overlykkelige.. Hele familien har jo vært i sorg og forberedt oss på at vi bare har noen timer igjen med henne, så det har vært veldig mye følelser i spinn de siste to dagene. Shandie kom hjem fra sykehuset i går kveld og har faktisk vært i overraskende god form. Hun sover selvfølgelig mye, men det er veldig bra. Jeg er så utrolig lykkelig nå, har hatt det helt forferdelig vondt. Jeg er så takknemmelig for bloggen, for det er alltid en eller annen av dere som har vært i en situasjon jeg kommer i, hva enn det er. Mye mulig at denne kommentaren om hun som hadde opplevd det samme med sin hund, men oppererte den, faktisk reddet Shandie sitt liv. Så tusen hjertelig takk til deg ♥ 

Uff.. Disse bildene tok jeg i går, 20 minutter før dyrlegen skulle komme. Selvom jeg hadde et lite håp om at operasjon kunne vært en mulighet, så trodde jeg for å være helt ærlig ikke det fordi den andre dyrlegen var så bestemt på avlivning. Var så trist å sitte ute med henne, se henne nyte den friske luften og tasse litt rundt, og tro at livet hennes om bare en halvtimes tid var over. Se så nydelig hun er forresten, verdens søteste lille fjes ♥

Noen bilder fra i dag. Hun har på seg en sykehusgenser, slik at hun holder seg unna stingene på magen. Er så glad for at vi bestemte oss for operasjon og at Shandie var sterk nok til å klare den. Forhåpentligvis har vi et par fine år igjen sammen med verdens beste venn og det gjør meg så glad. Nå som jeg har vært så nær å miste henne, skal jeg virkelig sette pris på å ha lillegullet tassende rundt i huset. Bare å høre pusten hennes og kjenne hjerteslagene, er en ubeskrivelig følelse for meg. Tusen takk for alle støttende og koselige kommentarer på forrige innlegg, det betyr utrolig mye for meg! Dere er verdens snilleste ♥

Et siste farvell

I dag kom dagen jeg har gruet meg til siden jeg var liten. Shandie, vår alles elskede familiehund skal dø. Hun har vært dårlig i flere dager nå, nektet å gå tur, nesten ikke spist, drukket unormalt mye og så og si bare sovet. Dette er selvfølgelig noen veldig dårlige tegn hos en gammel hund, så derfor tok vi henne med til dyrlegen i dag. Etter diverse blodprøver og ultralyd, fant dyrlegen ut at Shandie har fått livmorbetennelse. Livmoren er blitt veldig stor, bettent og den blør. Dette er en veldig alvorlig tilstand og desverre ikke noe som kan reddes i hennes alder. En operasjon på en snart 13 år gammel hund er alt for risikabelt og dyrlegen sa at betennelsen uansett ville kommet tilbake om de så kunne kurert den for en liten stund. Hun fortalte at hunden dør veldig fort med livmorsbetennelse og hun har sett situasjoner hvor det bare har tatt 3 dager. Dessuten kan livmoren sprekke når som helst, så for å kunne spare henne for den smerten, må vi avlive henne allerede i morgen. Vi fikk ta henne med hjem i dag for å kunne ha en siste natt sammen og få sagt ordentlig hade. Broren min tok første fly hjem fra Bergen og nå er hele familien samlet. Dette har vært en helt forferdelig dag og jeg har nesten ikke mer tårer igjen. Hunden er menneskets beste venn og jeg kan ikke huske et liv før Shandie. Vi fikk henne jo da jeg nylig hadde blitt 7 år og hun har vært der hele oppveksten min. Jeg husker for noen år siden, at jeg skrev på bloggen hvor mye jeg gruer meg til Shandie en dag dør. Det har jeg alltid gjort og flere ganger har jeg begynt å gråte av tanken og holdt hardt rundt henne. Desverre har vi nå kommet dit, og det knuser hele familiens hjerte. Heldigvis fikk vi fikset slik at dyrlegen kommer hjem til oss for å avlive henne, sånn at hun er hjemme med alle rundt seg i det hun tar sitt siste pust. Det synes jeg er utrolig fint, da vet jeg at hun forlater jorden et sted som er trygt og behagelig for henne. 

Kommer til å savne gullet mitt så fryktelig mye.. Tanken på at jeg aldri får se henne igjen etter i morgen er så forferdelig vond. Shandie har vært verdens beste hund og gitt oss så mange flotte minner som alltid vil være med oss. Denne lille jenta har gitt meg så mye glede, trøst og kjærlighet som en hund er i stand til. Jeg er virkelig ikke klar for å si hade til henne, dette kom så altfor brått på. 12 år som verdens beste lille venn og familiemedlem. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det her, spesielt i morgen når dyrlegen ringer på. Orker ikke tenke på det engang, det knuser hjertet mitt. Jeg skjønner at det må til, og jeg vil selvfølgelig ikke at lille gullet skal lide ved å holde henne i live så lenge som mulig, men det gjør bare så vondt. Elsker deg, jenta mi ♥