Hei!
Herregud, så mye som har skjedd siden mitt siste innlegg… Jeg fikk en kommentar kort tid etter at det siste innlegget ble lagt ut av en jente, som fortalte meg at det samme skjedde med hennes 11 år gamle hund i sommer. Men til tross for at alle dyrlegene anbefalte avlivning, ble hunden operert og er nå helt frisk og fin. Da begynte jeg naturligvis å stusse litt, i og med at vi helt til dette trodde at alt håp var ute for vår kjære Shandie. Dyrlegen som hadde undersøkt henne anbefalte jo avlivning og ikke operasjon på en så gammel hund siden det tydeligvis var veldig risikabelt. Men etter den kommentaren så begynte jeg å google litt rundt, og det viste seg at de fleste hunder overlever livmorbetennelse. Kom nesten ingenting opp når jeg googlet livmorbetennelse og avlivning, så det synes jeg jo var veldig rart. Vi elsker jo hunden vår og om det er en sjangse for å redde henne, føles det jo HELT feil å avlive henne. Vi bestemte oss for å ta det opp med dyrlegen som skulle komme kl 11 dagen etter og avlive henne, sånn at vi kunne høre litt om prognosen ved en slik operasjon på en 12 år gammel hund. Dette var da en annen dyrlege enn hun som hadde undersøkt Shandie dagen før og hun virket ikke like bestemt på at avlivning nødvendigvis var det riktige valget. Hun fortalte at prognosene faktisk var veldig gode selvom Shandie er gammel, men at det selvfølgelig er en risk for at hunden ikke overlever.
Men vi hadde jo faktisk ingenting å tape på en operasjon, for om hun så ikke hadde overlevd den, var jo det andre alternativet å avlive, altså å dø uansett. Selvom Shandie er gammel, er hun fortsatt en hund med god livskvalitet, veldig sosial og vi vet at hun nyter livet. Om hun hadde vært en hund som bare ville ligge i fred fra oss hele dagen, ikke hadde matlyst og ikke ville ut, hadde selvfølgelig å avlive henne vært det beste alternativet. Om hun ikke har noe glede av å leve, skal man selvfølgelig la henne få gå. Men siden det ikke er slik i dette tilfellet, og at Shandie faktisk kunne bli helt frisk etter operasjonen, kom vi frem til at vi skulle prøve. Takk gud for det! Siden dette var veldig akutt og at livmoren kunne sprekke når som helst, tok dyrlegen med Shandie til sykehuset med en gang. Lille gullet fikk fjernet livmor og eggstokker, og heldigvis var operasjonen vellykket. Gjett om vi var overlykkelige.. Hele familien har jo vært i sorg og forberedt oss på at vi bare har noen timer igjen med henne, så det har vært veldig mye følelser i spinn de siste to dagene. Shandie kom hjem fra sykehuset i går kveld og har faktisk vært i overraskende god form. Hun sover selvfølgelig mye, men det er veldig bra. Jeg er så utrolig lykkelig nå, har hatt det helt forferdelig vondt. Jeg er så takknemmelig for bloggen, for det er alltid en eller annen av dere som har vært i en situasjon jeg kommer i, hva enn det er. Mye mulig at denne kommentaren om hun som hadde opplevd det samme med sin hund, men oppererte den, faktisk reddet Shandie sitt liv. Så tusen hjertelig takk til deg ♥
Uff.. Disse bildene tok jeg i går, 20 minutter før dyrlegen skulle komme. Selvom jeg hadde et lite håp om at operasjon kunne vært en mulighet, så trodde jeg for å være helt ærlig ikke det fordi den andre dyrlegen var så bestemt på avlivning. Var så trist å sitte ute med henne, se henne nyte den friske luften og tasse litt rundt, og tro at livet hennes om bare en halvtimes tid var over. Se så nydelig hun er forresten, verdens søteste lille fjes ♥
Noen bilder fra i dag. Hun har på seg en sykehusgenser, slik at hun holder seg unna stingene på magen. Er så glad for at vi bestemte oss for operasjon og at Shandie var sterk nok til å klare den. Forhåpentligvis har vi et par fine år igjen sammen med verdens beste venn og det gjør meg så glad. Nå som jeg har vært så nær å miste henne, skal jeg virkelig sette pris på å ha lillegullet tassende rundt i huset. Bare å høre pusten hennes og kjenne hjerteslagene, er en ubeskrivelig følelse for meg. Tusen takk for alle støttende og koselige kommentarer på forrige innlegg, det betyr utrolig mye for meg! Dere er verdens snilleste ♥