Jeg ble nettopp ferdig med første episode av den nye serien “Sykt perfekt” på tv2, og den MÅ dere bare se. Gjorde virkelig vondt i hjertet å se hvordan disse søte jentene sliter med forskjellige ting.. Altså det er jo et faktum at det er sinnsykt tøft å være ung i dag, i hvert fall det å skulle prestere så perfekt man kan på alle kanter. Du skal helst gjøre det superbra på skolen, se bra ut, ha kule klær og da gjerne press om merkeklær, være populær på sosiale medier, trene og mestre det, være med på alt gøy og ikke minst ha en haug av venninner. Det er jo så og si umulig, og det er ikke rart unge blir utslitt av å føle at de ikke er bra nok. Men noe som er sykt viktig, er det å se at man ikke er alene! Derfor er dette programmet så sykt bra, for jeg tipper de fleste av oss kan kjenne oss igjen i minst en av jentene i serien. Man skal jo fremstå som at alt er så perfekt i dagens samfunn, men bak fasaden er ting som oftest ikke slik vi later som det er. Og siden de fleste av oss ikke tør å si/vise hvordan vi egentlig har det med oss selv eller livet vårt, er det da veldig lett å føle seg alene.
I løpet av episoden dukket faktisk fjeset mitt også opp. Både instagramprofilen og bloggen min- og dere kan tro jeg skvatt litt! Det er bare så merkelig for meg det der altså. Til tross for at jeg har en av de mest leste bloggene i Norge, og nærmer meg 200.000 følgere på instagram, så klarer jeg ikke å skjønne at noen kan se på meg på den måten jeg igjen kan se på andre jenter. Jeg følger også en haug av vakre jenter på instagram, hvor jeg gjerne kan sitte å scrolle og dø litt av sjalusi. Noen profiler klarer jeg nesten ikke å stalke, fordi jeg ikke føler meg i nærheten sammenlignet med dem og da sitter igjen med en halvveis vond følelse i kroppen. Så at noen da kan sitte å se på min profil og få den følelsen jeg igjen kan få av andre, er så merkelig for meg. Helt seriøst jenter, PRØV å husk på dette. Jenta du er dødssjalu på, har mest sansynlig ikke tidenes selvbilde selvom det kanskje ser sånn ut, og hun får garantert samme følelsen som deg av å se på bilder av andre jenter igjen. Jeg tror hele den greia er en ond sirkel.
For å være helt ærlig nå, så har jeg ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har sett meg selv i speilet og tenkt “Faen så stygg du er, Andrea”, både når det gjelder ansikt og kropp. Og helt seriøst, ikke en gang prøv å si at det tror dere ikke noe på, for alle må huske at vi ser oss selv veldig annerledes enn hvordan andre ser oss. Vi er ofte vår egen værste fiende og kritiker, og jeg kan love dere at jeg også er en av de som heller ser på mine feil enn hva som faktisk er bra. Jeg skal ikke si at jeg har dårlig selvtillit eller selvbilde, for det har jeg ikke- men jeg har så absolutt dager hvor jeg er skikkelig misfornøyd med speilbildet mitt.
Og vet dere hva? Sånn tror jeg ALLE har det. Jeg er 99% sikker på at feks Adriana Lima og Megan Fox også kan tenke stygge ting om seg selv, og ikke minst ser feil ved seg selv som kanskje ikke vi andre ser. Man kan jage etter den perfekte versjonen av seg selv så lenge man bare vil, men jeg kan nesten garantere dere at man aldri vil bli helt fornøyd. Det høres kanskje litt trist ut, men sånn er det nok bare. Det er helt sinnsykt hvor mange rare komplekser man kan få for seg i sitt eget hode, som andre aldri noen gang har eller kommer til å tenke over når de ser på deg. Bare tenk på det selv.. Det har sikkert skjedd en eller annen gang at venninnen din klager over noe ved utseendet hennes, og du rett og slett ikke klarer å forstå hvor i all verden hun får det fra? Selvom hun påpeker feilen, klarer du fortsatt ikke se den.
De siste årene har vel feks kroppspresset bare blitt større og større, og både jeg og dere har nok følt på dette i forskjellige grader. Men når man tenker over det- hvor mange har egentlig denne så og si uoppnåelige idealkroppen? Hvis du er på en strand enten i Norge eller utlandet, hvor mange kan du se som har den såkalte “perfekte” sommerkroppen? Mest sansynlig ingen, kanskje 1 av 500 i beste fall. Virkeligheten er ikke det du ser på sosiale medier, men det du ser in real life. I gymgarderoben, svømmehaller, strender, blant venner og familie osv. Og sannheten er at ingen andre enn deg selv bryr seg egentlig om du har sk2016 eller ikke. Gjør det deg noe om en venn av deg har litt ekstra fett på lårene, og er det noe du i det hele tatt tenker over? Nei, mest sansynlig ikke. Du synes helt sikkert hun er fin som hun er, men deg selv igjen er en helt annen sak. Det er det samme med bilder. Det har sikkert skjedd dere også x-antall ganger at en venninne tar kontakt fordi bildet du la ut av dere to ikke var noe fint av henne, og hun vil du skal slette det. Og der sitter du som et spørsmålstegn, for hun ser jo helt lik ut som hun gjør på andre bilder og hun var jo superfin. Men ikke i hennes eget hode, akkurat som det sikkert kan være for deg samme situasjon.
Altså prøv å husk at sånn du ser på andre, er sånn andre ser på deg. Prøv å bli din egen beste venn, i stedet for din egen værste fiende. Idealkroppen og idealutseendet er bare et falskt bilde, og det er ikke noe vi burde søke etter. Og som sagt, uansett hvor hardt vi enn prøver, hvor mye man enn endrer på utseendet sitt- kommer mest sansynlig aldri dagen du med dine egne øyne klarer å tenke at du er perfekt. Så fort en feil er fikset, skal jeg love deg du finner en ny. Det er en ond sirkel, som det desverre er veldig lett å bli dratt inn i. Selv er jeg altfor utseendefokusert, og det er nesten litt flaut å være så opptatt av noe så overfladisk som nettopp det. Men etter hvert som jeg har blitt eldre, klarer jeg liksom å tenke på den måten som jeg skriver til dere nå. Jeg har virkelig innsett at selvom jeg føler meg stygg en dag vil ikke du tenke at jeg er stygg, og omvendt. Om jeg har en dårlig hårdag, så ser ikke du det. Grunnet denne tankegangen kan jeg feks legge ut bilder jeg ikke er helt fornøyd med her på bloggen, fordi jeg vet at ingen andre enn meg selv klarer å se at det var et mindre pent bilde av meg. Prøv å tenk litt sånn dere og, så skal jeg love dere at ting i hvert fall kan bli litt lettere.
Vi kommer alle i forskjellige utgaver, med forskjellig kroppsbygning, høyde og ikke minst ansiktstrekk. Og når du tenker over det så er det egentlig ganske så kult at ingen ser ut som deg i hele verden, er det ikke egentlig det? Vi er alle helt unike, og jeg kan love dere at det du ser på som feil hos deg selv, kan andre se på som noe av det vakreste ved deg. Og ikke minst: Man kommer ikke langt med et vakkert fjes, om man ikke er vakker på innsiden. Det er utrolig hvor mye personlighet og et genuint smil kan gjøre med hvordan man ser på en person.. ♥
Kjære du som leser akkurat nå: Jeg kan garantere deg at du er SÅ mye finere i andres øyne enn du noensinne vil klare å se selv.
Stor klem til alle mine nydelige lesere fra meg!
