Heihei!

Nå tenkte jeg å komme med et veldig personlig innlegg. Dette innlegget lager jeg i hovedsak for å opplyse alle mine lesere om et viktig tema, slik at noen kanskje ikke havner i samme felle som meg.. Dette er den sanne historien uten filter. Jeg har nå blogget i 7 år, og tjent gode penger på bloggen min siden 2011. Jeg gikk fra å ha 500 kr mnd i lommepenger, til plutselig, ja nesten på dagen, til å tjene flere titusener i mnd. Da jeg var 16 år og gikk i 1. klasse på vgs, tjente jeg som oftest rundt 40.000-50.000 kr i mnd. Det er et ganske sinnsykt beløp for en 16 åring! Pengebruken min var høyere enn hos de andre på min alder, men jeg hadde begrensninger takket være foreldrene mine, som da fortsatt hadde endel kontroll over hvor mye penger jeg fikk lov til å bruke av lønnen min. Så kom høsten 2012, og da fant Andrea ut at nå var det på tide å flytte hjemmefra. Jeg trivdes ikke så godt hjemme på den tiden, og så ikke noe grunn til å ikke flytte for meg selv når jeg hadde råd til det. Drøye to måneder før jeg ble 18, i november 2012, leide jeg meg min første leilighet. Flyttet sammen med søsteren min til Majorstuen, i en 110 kvm stor leilighet. Altså ikke akkurat en normal førstegangsleilighet for en 17 åring.. Så gikk tiden fort til januar 2013 kom, og da fylte jeg 18 år. Denne dagen hadde jeg gledet meg lenge til, for da kunne ikke foreldrene mine lenger hverken se eller styre pengene mine, og jeg fikk tilgang til sparekontoen min som de hadde satt av store summer av blogglønnen min på.

Tiden etter 18 års dagen min mistet jeg kontrollen totalt.. Jeg tjente mer og mer penger, og beløpene begynte å nærme seg 100.000 i mnd. Jeg følte meg vel som verdens rikeste, og tanken på sparing eller investering i noe smart eksisterte ikke i hodet mitt. Penger mistet sakte men sikkert verdien for meg, og det var veldig enkelt å dra kortet. Der tok det jo aldri slutt.. Jeg shoppet mye, veldig mye. Jeg husker jeg ringte broren min en kveld og var beskymret over mitt eget forbruk. Jeg fortalte han at jeg hadde shoppet for 30.000 kr den uken, og at jeg måtte skjerpe meg. Han ga meg naturligvis noen gode råd, men de gikk nok rett inn det ene øret og ut det andre. Det ekstreme forbruket mitt fortsatte i lang tid, jeg er faktisk ikke helt sikker på når det nøyaktig tok slutt. Jeg flyttet fra Majorstuen til Tjuvholmen november 2013, fordi han som eide leiligheten skulle selge den og da måtte vi finne oss en ny. Selvfølgelig måtte jeg bo på Tjuvholmen, av den leiligheten kom jeg jo til å bli så lykkelig og det var stedet man skulle bo. Denne leiligheten hadde enda høyere husleie, en helt tullete og idiotisk husleie å betale nå som jeg ser tilbake på det.

Jeg sluttet på skolen våren 2013, så på denne tiden hadde jeg mulighet til å gjøre akkurat hva jeg hadde lyst til. Dette resulterte i en haug med reiser, dere blogglesere kan vel skrive under på at jeg har reist MYE. Tror nesten jeg reiste opptil hver eneste måned, noe som selvfølgelig økte forbruket mitt ekstra mye. På Tjuvholmen bodde jeg jo også midt oppi resturanthimmelen.. Jeg spiste ute flere ganger i uken den tiden jeg bodde på Tjuvholmen, for det var jo så mye lettere enn å lage middag og penger hadde jeg nok av. Siden jeg ikke gikk på skole og hadde bloggen som “fulltidsjobb”, så ble hverdagen veldig kjedelig og tom. Jeg følte meg ikke lykkelig, følte ikke helt at livet mitt ga så mye mening, det var ingen rutiner og hverdag og helg ble det samme. Ja folkens, mye penger betyr dessverre ikke nødvendigvis at man er så lykkelig, det har jeg erfart. Så dette tomrommet fylte jeg med enda mer shopping, for shopping ga meg en slags rus. Jeg satt oppe hver kveld/natt og shoppet, det ble liksom en vane og noe jeg bare “måtte gjøre”. Til tross for at det ga meg litt dårlig samvittighet, fikk jeg også en lykkefølelse. Det gjorde meg glad å nesten hver eneste dag finne pakker i postkassen, og ikke huske hva i all verden dette var for noe. Jeg bestilte jo så mye at det var umulig å holde oversikten over hva som var blitt kjøpt. Shoppingen ble faktisk sakte men sikkert en avhengighet for meg, akkurat som at noen er alkoholikere, tror jeg at jeg kunne gått under kategorien “shopahollic”.  Som dere sikkert skjønner mistet penger verdien totalt for meg. Jeg husker jeg en dag logget inn i nettbanken og fant en funksjon hvor man kan se hva man har brukt penger på og hvor mye hver mnd. Jeg satt med hakeslepp, for noe oversikt over økonomien hadde jeg så absolutt ikke. Pengene rant inn og jeg ante ikke hvor mye jeg brukte hver måned.. Jeg fant ut at det var måneder jeg hadde brukt opp mot 80-90.000 kr, noe som er helt SINNSYKT.

Jeg var inne i en ond sirkel, og heldigvis kom noe som dro meg ut av alt, nemlig skattesmellen. Takk gud for skattesmellen. Dessverre tror jeg den var det eneste som kunne stoppet meg fra mitt enorme forbruk. Dette innlegget blir altfor langt om jeg skal fortelle dere hele historien om skattesmellen også, men jeg kan jo nevne i litt korte trekk selvom jeg har skrevet litt om den tidligere. Som blogger får du bare inn penger her og der rett inn på konto fra forskjellige annonsører, og da jeg begynte å tjene penger på bloggen ante jeg ikke hvordan man skulle gjøre det med skatt. Jeg tror faktisk ikke heller skatteetaten visste hvordan vi bloggere skulle skatte, hele greia var jo ekstremt ny. Uansett hvor mye research jeg gjorde, til og med etter et oppmøte hos skatteetaten, stod jeg fortsatt med blanke ark. Dette resulterte naturligvis i at det ikke ble betalt noe skatt, det var jo ingen som verken ønsket eller kunne hjelpe oss. Skatteetaten bestemte seg en dag for å “ta” oss bloggerne, noe de klarte ganske godt. Nesten alle de største bloggerne i Norge gikk på en stor skattesmell, noe jeg synes sier sitt om hvor dårlig med informasjon det har vært. Som jeg har skrevet tidligere gikk de til og med gjennom bloggarkivet mitt helt fra jeg var 14 år og frem til den dagens dato, for å finne behandlinger, produkter og annet jeg hadde blitt sponset med. De sendte meg en liste med summene av alt jeg hadde fått sponset, og en regning på 50% av beløpet. Gaver skulle jo skattes. For å være helt ærlig har jeg vært i gjennom et helvete med skatteetaten, og det har vært straffeskatter, advokater, regninger på 300.000 med to ukers forfall, uendelige timer med regnskap og forferdelig stress. Jeg har hatt dager hvor jeg ikke har sett lyset i enden av tunnelen opp i alt det her, det skal sies. Men uansett hvor jævlig det har vært, er jeg faktisk glad for at det skjedde. Jeg flyttet hjem sommeren 2014, og har nå bodd hos foreldrene mine siden da. Hvor mye jeg har vokst som person etter alt det her er helt uvirkelig, jeg kjenner rett og slett ikke igjen hun jenta jeg har skrevet om over her. Jeg har lært så ufattelig mye av dette, noe jeg er veldig takknemmelig for, selvom jeg virkelig har måttet svi for mine feiltak.

I mai 2016 er jeg ferdig med skattesmellen, som var for hele 4 år med høy inntekt. Jeg har og har hatt skyhøye nedbetalingsplaner, og har nå bare igjen 210.000 kr å betale av totalt godt over 1 million. Ja- fy faen for en drøy skattesmell, det er helt sinnsykt. Men vet dere hva, nå er jeg snart i mål! Jeg har full kontroll over økonomien min, har hatt regnskapsfører siden skattesmellen kom og har mitt eget AS. Jeg har gått fra å leie dyre leiligheter og ha et ekstremt forbruk, til å bo hjemme og leve på 11.000 kr i mnd. 11.000 i mnd hadde vært skrekkelig lite for gamle Andrea, men jeg synes jeg har godt med penger nå og klarer meg veldig fint med det beløpet. Pengers verdi har kommet tilbake igjen for lang tid siden, jeg har definitivt fått meg en stor lærepenge, og kan love dere at jeg vet hva jeg ikke skal gjøre igjen. Nå skal jeg bare fortsette slik jeg har gjort, så er det bare 7 mnd igjen til jeg er ferdig med hele skattesmellen. Den dagen blir sikkert den lykkeligste dagen hittils i mitt da 21 år gamle liv, haha. Det skal bli sinnsykt deilig. Så skal jeg fortsette å bo hjemme og leve på mine 11.000 i mnd frem til jeg har nok penger til egenkapital for leilighet, så skal jeg denne gangen KJØPE. Planen er at dette skjer innen et år, så da er det bare å stå på og være tålmodig.

Så ja, er det en ting jeg råder alle til så er det å betale skatten sin og ikke minst ha god kontroll på økonomien. Kredittkort er også noe jeg råder sterkt til å holde seg unna! Der snakker vi renter på fra 20% og høyere om du ikke betaler tilbake alt du lånte i løpet av 1 mnd, noe som gjør det nesten umulig å få betalt tilbake om du har lånt et stort beløp.. Dette var da min historie, som jeg håper kan være en tankevekker for mange. Dessverre kan jeg ikke gå tilbake i tid og endre mine dumme valg, selvom jeg virkelig har ønsket det titalls ganger. Men om dette kanskje kan hjelpe andre til å ikke havne i min situasjon, så er det verdt det å ha delt noe så privat som dette for meg ♥ Lik gjerne innlegget og del videre om dere synes dette var interessant å lese 🙂

Heihei!

Skulle egentlig legge ut min nye idé i går, men det ble visst i dag istedet, hehehe 😉  Vel, dere ser jo på overskriften hva jeg har tenkt på. Å stenge kommentarfeltet er bare en test for å se hva jeg synes om det, så får bare tiden vise om jeg vil fortsette å ha det sånn eller åpne det igjen. Grunnen til at jeg vil teste ut å ikke ha kommentarfelt er ikke pga slemme kommentarer, for det er noe jeg veldig sjeldent får og de få som kommer klarer jeg fint å leve med. Det er rett og slett fordi jeg føler bloggen min kommer til å bli bedre av det! Jeg har kanskje de siste to årene bygget meg opp en stor skrekk for kritikk, uenigheter og diskusjoner i kommentarfeltet, og det gjør at jeg derfor aldri blogger om noe annet enn ting ingen egentlig kan si noe på. Da jeg svarte på ukens spørsmål her for to dager siden, så svarte jeg på et spørsmål fra en leser som lurte på om jeg noensinne hadde vurdert å bli vegeterianer. Dette er noe jeg egentlig ikke hadde turt å ta med, enkelt og greit fordi kjøttspising er et tema mange har mye og forskjellige meninger om. Så ja, det sier kanskje litt om hvordan det har blitt når jeg blir livredd for å ta med et slikt ganske så normalt spørsmål og blir kjempestresset etter jeg har publisert innlegget..

Ellers noe som har plaget meg litt i det siste. Bloggingen min går ofte litt i perioder, hvor jeg feks en uke kan være supermotivert, blogge hver dag og komme med gode innlegg. Så når jeg da føler jeg har gitt alt jeg klarer, er stolt og fornøyd over den siste tidens blogging, så kommer plutselig en kommentar som dreper alt. Feks en som skal fortelle meg hvor sykt dårlig blogger jeg er, hvor kjedelige innlegg jeg har fortiden, skjønner ikke hvorfor jeg gidder å klikke meg inn her lenger osv osv. Når jeg får den slengt i trynet når jeg føler jeg har gjort en god jobb med bloggen, så mister jeg rett og slett troen på meg selv. Det høres kanskje rart ut, men da tenker jeg at jeg ikke får til blogging lenger og at jeg like gjerne kan gi opp, når bloggen fortsatt suger selvom jeg har prøvd så godt jeg kan. Jeg skjønner det er teit å tenke sånn om 1 eller 2 av totalt 15.000 lesere skriver det, men det er desverre noe som jeg lar meg påvirke veldig av. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg føler egentlig at det generelt er en god idé å ikke ha kommentarfelt, og at det er mye fordeler ved det til tross for at man går glipp av en haug av nydelige lesere som kommenterer skjønne ting. Også rykter er noe vi bloggere får endel av i kommentarfeltet, og det er virkelig ikke noe gøy.. Jeg har sikkert fått 20 kommentarer på bloggen av jenter som forteller meg at kjæresten min er utro, gjorde ditt og datt blablabla- dette har skjedd mange ganger med begge exene mine. Selvfølgelig er det ubehagelig og vondt å lese, selvom det mest sansynlig ikke er sant. 

Men ja, hovedpoenget med å stenge kommentarfeltet er at jeg tror bloggen min vil bli bedre av det. Da slipper jeg å være redd for kritikk og da føler jeg det blir mye lettere for meg å åpne meg mer for dere. Det er liksom ikke like skummelt å skrive om meninger, tanker, erfaringer og følelser når ingen kan kommentere noe. Som sagt er dette kun en test, som jeg ikke helt har bestemt meg for hvor lenge skal vare. Kan jo være jeg savner å ha kommentarfelt, for hyggelige kommentarer fra mine kjære lesere har jeg fått hver eneste dag i så mange år nå, og det er jo virkelig noe som lyser opp dagen min. Men ja, vi får nesten bare se! Tenker uansett om jeg skal fortsette bloggen uten kommentarfelt at jeg skal være flink til å opplyse om ting i innleggene, som jeg vet jeg pleier å få spørsmål om. Ellers vil jeg da også kjøre på med spørsmålsrunde 1-2 ganger i mnd, hvor innlegget naturligvis kan kommenteres.

Skjønner om dette ikke var verdens beste nyhet for dere, men på denne måten skåner jeg meg selv, og ikke minst forhåpentligvis vil få en bedre og mer interessant blogg. Husk at dere kan ta kontakt med meg på bloggens facebookside HER om det skulle være noe dere vil si eller lurer på 🙂 Dette blir spennende dere, jeg gleder meg faktisk litt!! ♥

HVOR SYKT ER IKKE DET? I dag er bloggen min hele 7 år, altså har jeg blogget siden jeg var 13 år. Det er faktisk litt rart å tenke på, hvordan jeg har blogget meg gjennom tenårene og fra jeg var “barn” til “voksen”. Det er jo i nettop denne perioden at man finner seg selv, og at dere har vært med meg i alle disse årene er helt sykt å tenke på. Da jeg lagde denne bloggen 7. september 2008 ante jeg faktisk ikke hva blogg var engang, det var en venninne som lagde den for meg da jeg var på besøk hos henne. Hadde nok aldri sett for meg at denne bloggen fortsatt er noe jeg driver med 7 år frem i tid, og ikke minst lever av. Jeg er faktisk sykt takknemmelig og glad for at jeg har blogget så lenge som jeg har. Det er utrolig morsomt å lese i bloggarkivet mitt, og se hva jeg gjorde, hvordan jeg så ut og hva jeg tenkte da jeg var 13-14 år. Det er ikke alle som kan sjekke hva de gjorde 17 mai i 2009 liksom, haha. Jeg blir glad av å se hvor gøy jeg syntes blogging var, og ikke minst sjokkert over hvor utrolig mye jeg oppdaterte. Noen dager oppdaterte jeg faktisk bloggen sånn syv ganger om dagen, haha. Men det skal sies at det selvfølgelig ikke var lagt noe mer enn ca 5 min i disse innleggene, haha. Er også litt morsomt å se hvor sykt dårlig bloggen min var i starten, med skikkelig fjortiss-språk og mini mobilbilder. Utrolig nok hadde jeg faktisk endel lesere allerede da og fikk mange kommentarer. 

I 2009 kom drømmen om å bli en toppblogger, det var på den tiden Voe sin blogg var så sykt kul og stor. Jeg var så sinnsykt sjalu på henne, spesielt på at hun fikk sponset masse sminke osv. Jeg husker hvor intenst jeg ønsket å bli toppblogger, kan vel si det så og si var livsmålet mitt. Det virket som verdens beste liv og alle jenters drøm. Det første som skjedde på vei oppover listen var at jeg fikk speilrefleks til konfirmasjonen min, begynte å laste opp store bilder istedetfor små og fikk finere design. Så kommenterte jeg daglig en haug med blogger, og lesertallet økte sakte men sikkert. Plutselig en dag kom jeg meg opp på topp 40, og så fort jeg var på selve topplisten, tok det ikke mange dager før jeg var en av de største. Jeg husker faktisk ikke helt når jeg ble en av de største bloggerne i Norge, men tror det var i 2010. Våren 2011 fikk jeg den fantastiske bedskjeden om at blogg.no skulle begynne å betale de som lå fra 1-20 plass på topplisten, noe som betød at jeg plutselig skulle få 10.000 kr i mnd for å blogge. Til tross for at jeg hadde fått mye gratis produkter, hadde jeg aldri tjent en krone på bloggen før. Å være 15-16 år og plutselig gå fra 500 kr i månedspenger fra mor og far til hele 10.000 kr i måneden var helt drøyt. Husker da jeg fikk min første lønning, dere kan tro jeg var i ekstase! Hadde mest sansynlig aldri hatt så mye penger før, haha. Dro rett på Mulberry og kjøpte en clutch og et skjerf.. Tror jeg var verdens lykkeligste jente den dagen. 

Bloggen har så absolutt forandret seg siden den tiden og frem til i dag. Egentlig er det litt trist å tenke på hvordan blogging har blitt. Da jeg var yngre la jeg ut bilder av meg selv uten sminke, med grimaser, fikset meg aldri før jeg skulle ta bilder osv. Kunne aldri falt meg inn å tenke over om lårene mine så litt store ut eller å retursjere bort en kvise. Nå har liksom blogging blitt til at man både skal se så perfekt ut som mulig, og ikke minst ha et så perfekt liv som mulig. Sakte men sikkert gikk bloggen min fra å være noe useriøst og veldig gøy, til å bli en jobb hvor jeg må passe på å alltid se så bra ut som mulig. Akkurat det her gjelder vel forsåvidt også andre sosiale medier som feks instagram. Jeg vet ikke hvorfor ting har blitt som de har blitt, men jeg tror jeg og de fleste andre er redd for kritikk. Vi prøver å være så perfekte som mulig slik at det skal være vanskelig å finne feil på oss. Det er egentlig trist at det skal være sånn, at visse har behov for å påpeke at det ser ut som jeg har lagt på meg, at nesen min er for stor eller at jeg egentlig ikke er noe særlig pen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vel, selvom blogging i dag er annerledes enn det var i 2011, så er fortsatt blogg noe jeg elsker å drive med. Selvom jeg selvfølgelig i perioder kan gå lei i og med at jeg har drevet med dette så lenge, så eksisterer ikke tanken om å eventuelt slutte en dag. Jeg aner ikke hvordan livet uten å blogge er, og jeg føler det ville vært utrolig rart og tomt uten bloggen. Jeg har delt livet mitt nesten hver dag i 7 år og jeg blir faktisk redd av tanken på å ikke gjøre det mer. Denne bloggen gir liksom livet mitt mye mening, og dere blogglesere er noen fantastiske venner å ha. Hva enn jeg lurer på så har dere svaret, og om jeg er lei meg vet jeg at jeg alltid vil få støtte av dere. Jeg har virkelig verdens mest trofaste lesere, som leser bloggen min og har troen på meg, til tross for at bloggen i perioder kanskje ikke er så bra som den burde. Det betyr så utrolig mye ♥ Nå har jeg skrevet veldig mye, så kanskje på tide å slutte nå. Men ja, hipp hurra for bloggen og for alt godt som har kommet med den. Jeg er evig takknemmelig for at dere fortsatt følger med og ikke minst alle mulighetene jeg har fått via bloggen. Kanskje jeg fortsatt sitter her om 10 år som voksen dame og mammablogger? Haha, hvem vet. Mest sansynlig ikke, men man vet jo aldri 🙂   Tenker det er perfekt med en liten throwback som avslutning på innlegget, here we go:

Ååå, haha! OM det var gøy å bla tilbake i arkivet for å finne disse bildene. Håper dere også synes det var morsomt å se 🙂 Love you all!

Heihei!

Dere savner personlige innlegg, så da tenkte jeg å gi det et forsøk. Det er faktisk rart hvor mye vi bloggere klarer å skjule med et smil, og hvor lite bloggleserne ofte vet.. Selvfølgelig- noen bloggere er jo veldig personlige på bloggen og forteller om det meste, men de fleste er jo ikke sånn. Visse ting er altfor privat til å skrive på bloggen, og man vil jo ikke henge ut de rundt seg, eller noen som ikke har muligheten til å forsvare seg. I livet mitt har det skjedd veldig mye vanskelig det siste året, men alikevell så er jeg en person som VET at ting blir bra til slutt. Selvom det føles som om livet ditt går under og ting aldri vil bli bra igjen, så blir det alltid det. Derfor er jeg veldig flink til å tenke positivt og optimistisk, noe som stort sett lønner seg. Du kommer ingen vei ved å tenke destruktive tanker.. I disse periodene er det naturligvis ikke like lett å klare å være positiv, inspirerende og flink med bloggen. Dette gjør da ofte at hvertfall jeg ikke klarer å gi alt, rett og slett fordi jeg ikke føler jeg har noe å gi. Vi har alle dager der vi bare vil bli i sengen vår for alltid, har vi ikke? Poenget er vel litt at det er så utrolig viktig at dere som leser blogger prøver å tenke på at vi er normale mennesker, som selvfølgelig har både nedturer og oppturer. Det er ikke sånn at bare fordi du er blogger kan det ikke skje vonde ting i livet ditt som at kjæresteproblemer, venner snur ryggen til deg, at det er vanskligheter i familien ++. Om en blogger ikke blogger på et par dager/uker, må man tenke på at det muligens faktisk har skjedd noe skikkelig kjipt i livet til denne personen, og ikke komme med stygge kommentarer om hvor lat bloggeren er, eller hvor ufortjent det er at den har mange lesere. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal gi dere et eksempel på det jeg skrev over her, nemlig noe jeg har skjult fra bloggen den siste tiden… Jeg har faktisk vært singel i en mnd nå! Så ja, jeg har vært i gjennom et brudd, men har latt som ingenting på bloggen og blogget så normalt jeg bare klarer. Er ikke det litt rart egentlig? Tviler på at noen av dere på noen måte har gjennomskuet at jeg har vært noe lei meg… Jeg har selvfølgelig hatt tenkt til å si det til dere, men ville vente en stund til det føltes ok å få det ut i offentligheten. Jeg kommer ikke til å utdype noe om bruddet på bloggen, i og med at ex”en min aldri har vært en del av den, og det håper jeg dere skjønner. Men dere lurer sikkert på om jeg har det fint nå, og det har jeg. Å ende et langt forhold er selvfølgelig aldri et enkelt valg, men jeg vet det var det riktige å gjøre for oss begge. Jeg har klart meg overraskende fint, og selvom jeg selvfølgelig har noen dager som føles litt tomme og det absolutt har vært trist, går det egentlig alt i alt veldig fint med meg nå.  

Ellers må si det føles rart å være singel, for som dere vet har jeg jo hatt kjæreste så og si hele livet. Siden jeg var 13 år har jeg vært singel i totalt 3 mnd, og det var tiden mellom de to kjærestene jeg har hatt. Så med andre ord er ikke singellivet noe jeg er vant til, men alikvell tror jeg det er viktig å være litt på egenhånd. Jeg prøver å tenke positivt, for det er jo faktisk mye positivt med å være singel! Nå er det bare meg mot verden, og jeg kan gjøre alt jeg vil. Om jeg så vil flytte et år til New York, reise jorden rundt eller what so ever, så har jeg ingenting som holder meg tilbake. Ingen å savne (selvfølgelig savner man familie og venner, men ikke like sterkt som man savner en kjæreste). Planen nå er å ikke få meg kjæreste før tidligst om et år (haha), men selvfølgelig er jo ikke kjærligheten noe man kan planlegge. Den dukker som oftest opp når man minst venter det 🙂 Men ja, jeg ønsker hvertfall fremover å fokusere på fremtiden min og livet mit fremover. Jeg vil være en så bra blogger jeg bare kan, fokusere på trening og kosthold, være masse med mine beste venner, og jobbe hardt med skolen. Jeg vil være stolt av meg selv, og viktigst av alt så vil jeg være lykkelig ♥

Hellooo mine søte!

Haha, noen ganger så tenker jeg over at jeg har fått en så utrolig upersonlig blogg? Jeg vet ikke hva dere tenker, men jeg føler selv at jeg kanskje var mer personlig før? Delte litt mer om alt. Jeg ønsker ikke å brette ut om alt i livet mitt, men jeg føler at jeg absolutt kan bli flinkere til å skrive mer om hva jeg tenker og føler. Selvom det ofte er mye skumlere å legge ut enn et vanlig “dagens outfit”, så er det noe jeg vil forbedre meg på. Jeg vet ikke hva grunnen til at jeg har blitt så upersonlig er, men noenganger er det lettere å holde alt av meninger og tanker ute av bloggen.. Av så mange lesere er det alltids noen som vil være uenige, tolke det jeg skriver feil eller føle seg truffet på en eller annen måte. Med årene føler jeg at jeg kanskje har fått en liten frykt for kritikk og vil helst ha så lite av det som mulig. Og ja, hvis det er det jeg ønsker så er det jo naturligvis lettest å holde bloggen så nøytral som mulig. Men alikevel så ønsker jeg også at dere skal bli bedre kjent med meg, for jeg har jo følelser, meninger, tanker om alt mulig rart slik som dere. Så ja, enkelt og greit vil jeg prøve å bli litt flinkere til å åpne meg og la dere bli litt bedre kjent med meg. Ikke bare legge ut sminke, klær, trening og mat, men også ting jeg har på hjertet i blant. 

Ikke at dette er så sykt personlig, for det er det jo absolutt ikke. Men jeg tenkte at jeg kanskje kunne skrive litt om mine fremtidsplaner! Mange har spurt om det, så hvorfor ikke svare i et eget innlegg? Vel, dette året er rett og slett planene å være flink jente. Egentlig hadde jeg jo tenkt til å flytte ut nå etter sommeren, men jeg har ombestemt meg. Jeg sparer så sinnsykt mye penger på å bo hjemme, hvor jeg ikke har en eneste utgift. Selvfølgelig er det 100 ganger deiligere å bo for seg selv, men den dagen kommer, og noen ganger må fornuften gå over lysten. Å leie en leilighet er jo absolutt ikke annet enn å kaste pengene ut av vinduet, og så lenge jeg har det OK når jeg bor hjemme, så er det selvfølgelig det som er lurest. Jeg skal kjøpe leilighet om nøyaktig 1 år, og så lenge jeg har det å se frem til, skal jeg jammen meg klare å bo hjemme et år til. Så ja, dette året skal jeg få spart så mye penger som mulig ved å bo hjemme, og så skal jeg få tidenes belønning høsten 2016. Den dagen jeg kjøper leilighet tror jeg blir den lykkeligste dagen i mitt liv 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers skal jeg fortsette på Bjørknes helt til neste sommer, og da er jeg forhåpentligvis ferdig med vgs. Som dere sikkert husker så gikk jeg på linjen medier og kommunikasjon i 1. og 2. klasse på vgs, men gikk ikke 3. året. Desverre mente rådgiveren min på skolen at det så og si var umulig å ta opp MK, så derfor tar jeg nå opp studiespesialiserende. Det innebærer at jeg har MASSE fler fag enn jeg egentlig ville hatt, siden vi hadde ca 70-80% mediefag på vgs og jeg da nesten ikke har hatt disse studie-fagene. Så ja, mye surr og ekstremt mange eksamner å ta, men jeg kommer i mål! Om noen lurer så anbefaler jeg ingen å droppe ut av vgs for å heller ta opp fag, for det er sinnsykt hardt! Det er noe helt annet med innleveringer, kapittelprøver og fremføringer i et fag enn en eksamen. På eksamen må du kunne absolutt hele pensum, og får vite oppgaven din en halvtime før du skal inn på eksamen. Jeg oppforderer alle dere som går på vgs å jobbe hardt, for det er virkelig så mye vanskeligere å få en god karakter når du tar opp et fag ved eksamen. Jeg fikk feks 5ér på kortet i samfunnsfag på vgs, men kan ikke en dritt om politikk eller noe av det faget handler om.. Så ja, enkelt og greit: Mye lettere å få gode karakterer på skolen enn å ta opp fagene som privatist. Velvel, jeg håper som sagt å ha vitnemål etter våren 2016, og da kommer jeg mest sansynlig til å begynne å studere neste høst. Hva det skal være vet jeg ikke enda, men det finner jeg nok ut av 🙂

Håper dere likte innlegget, bare å stille spørsmål om det er noe dere lurer på! Love you all ♥♥♥

Kjæresten min fant seg en ny jente etter en uke! Jeg trodde jeg betydde mer, men tydeligvis ikke. Han kysset meg en uke før dette, han gav meg håp og så knuste han meg! Hvordan er det gutter tenker egentlig? Og hvordan kommer man seg over kjærlighetssorg, det er så grusomt!

Svar: Huff, for en drittsekk. Sånt blir jeg direkte kvalm av. Desverre er det sånn mange gutter er, derfor bør man aldri være altfor godtroende uansett hvor snill kjæresten din er. Gutter tenker nok ganske annerledes enn oss jenter, og det kan være så jævlig kjipt. Jeg skjønner så utrolig godt hvordan du har det, for det føles jo ikke akkurat ut som han egentlig elsket deg om det tar han en uke å finne en ny. Men mest sansynlig er nok denne jenta bare en trøst for han slik at han føler seg litt bedre, og betyr nok ingenting for han. Prøv å tenk at når han er så drittsekk, så er han virkelig ikke verdt dine tårer eller tanker. Han er en annen person enn du trodde han var, og har vist den ekte siden av seg selv, noe gutter ofte gjør så fort det er blitt slutt. Mine beste tips for å prøve å komme over han er:

*Be vennene dine ikke nevne han til deg, uansett hva enn de har hørt han har gjort eller sagt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

* Prøv å vær så lite hjemme som mulig og finn på morsomme ting med venner eller andre du er glad i som kan få deg litt på andre tanker.

* Prøv så godt som mulig å fjerne han fra sosiale medier! Ikke følg han på instagram, slett han på snapchat og feks fiks sånn at du ikke får opp oppdateringer fra han på facebook. Den første tiden etter et breakup er veldig tøff, og det å få han opp overalt og hva han gjør gjør at alt blir værre. 

* Ikke stalk han! Haha, denne er ekstremt vanskelig, men prøv så godt du kan. Det vil bare gjøre vondt verre å se hvilke jenter han liker bilder av på instagram og hvem han blir venner med på facebook.

Det var et par tips som kanskje kan gjøre det litt lettere. Og til slutt så må jeg bare si at det blir bedre snart, TRO meg! Om bare et par måneder vil du mest sansynlig ikke tenke på han, og er like lykkelig uten han i livet ditt. Kanksje du til og med har funnet deg en ny, fantastisk kjæreste som du er kjempeforelsket i? 🙂

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart tre år. Jeg er 19, han 22. I de to siste årene har jeg vært usikker på om han er den jeg vil tilbringe fremtiden min med, og har vel egentlig skjønt at jeg ikke vil det. Det er mange grunner til det, problemet er bare at jeg er utrolig usikker på om det er det rette valget. Han er verdens snilleste, aldri gjort meg noe galt, og gjør alt for at jeg skal være glad. Dessverre er ikke følelsene der. Det er utrolig trist at det har gått så lang tid, og at jeg har tenkt så lenge på det uten å gjøre noe. Men det er fordi jeg er livredd, pluss at jeg absolutt ikke har lyst til å såre han. Hva ville du gjort i denne situasjonen, og hvordan ville du gått frem?

Svar: Hei kjære deg! Jeg vet ikke om du vet det, men jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg for rundt 2 år siden. Jeg hadde vært sammen med exen min i 4 år, og følelsene var der rett og slett ikke lenger i det heletatt. Det er verdens vanskeligste situasjon, og jeg husker jeg følte meg helt håpløs. Det gikk hvertfall 6 mnd før jeg turte å ta tak i det selv. Det er veldig lett å tenke at det kanskje bare er en dårlig periode hvor følelsene og tiltrekiningen ikke er der- at det kanskje blir bedre snart. Men i min situasjon ble det hvertfall ikke det og en dag skjønte jeg at det ikke gikk mer. Det hadde gått så langt at jeg ikke en gang ville kysse han, og snudde meg om han prøvde. Da begynte jeg å tenke over at herregud, jeg er 18 år.. Sånn skal man ikke ha det i et forhold når man er såpass ung. Det var liksom ikke vits i å kaste bort verken min eller hans tid på noe som ikke funket. Men siden det å slå opp føltes så altfor vanskelig, bestemte jeg meg for å snakke med han om å ta en pause. Det er vanskelig å vite om det å slå opp vil være det riktige valget eller om du kommer til å angre, så pause ble da valget. Da var vi lite sammen og kunne feks kysse andre om vi skulle føle for det. Og om du da kysser en annen og det føles helt riktig, da skjønner du kanskje at det forholdet du har ikke er noe mer å holde igjen på. En slik pause er selvfølgelig tøft, du vil jo ikke at kjæresten din skal røre noen andre, men alikevell var det liksom det jeg følte jeg måtte gjøre der og da. Så etter kanskje 2-3 mnd med pause innså jeg at det å ikke være sammen lenger var det riktige og jeg følte meg faktisk mye lykkeligere på egenhånd. Det ble slutt på en naturlig måte, for i pausen gled vi vel egentlig bare fra hverandre. Så ja, det var sånn jeg gjorde det! Men det er ikke sikkert min måte fungerer for alle. Jeg kan hvertfall fortelle deg at etter det var slutt så var jeg lykkeligere enn jeg hadde vært på mange år. Det hadde jeg aldri i verden trodd skulle skje. Jeg var så glad for at jeg hadde turt å ta tak i det, til tross for hvor redd jeg var! Men ja, jeg synes det er litt vanskelig å gi råd, for jeg kan ikke gi noe garanti på at en pause hadde vært noe for deg. Men noe du må huske på er at du må aldri være igjen i et forhold kun fordi du ikke vil såre den andre personen, det er veldig feil. Din lykke er minst like viktig som hans, og noen ganger må desverre slike tøffe valg tas. Selvom de første ukene og månedene mest sansynlig vil bli vonde for begge to, så vil alt gå over med tiden. Han kommer til å være lykkelig igjen, og du også 🙂 Masse lykke til!

Hei Andrea! Jeg har tenkt til å søke på Oslo handelsgym, men er redd for at det skal være en skikkelig sosseskole. At alle bryr seg om at du er fra oslo vest og om foreldrene dine har mye penger. Jeg bor på vestkanten, men bryr meg ikke om disse tingene. Har du noen tips? Vet du noe om dette?

Svar: Hei du! To av mine nærmeste gikk på handelsgym og mange jeg kjenner. Alle disse er fra østkanten, og jeg vet de har trivdes veldig og passet godt inn. Men jeg skjønner veldig godt hva du mener, og jeg vet også at det er sånn det er på blant annet Handelsgym. Veldig mainstreem stil, alle har dyre vesker osv osv. Selv synes jeg det er grusomt teit, spesielt det med å bry seg om hvor mye penger foreldrene har og hvor man kommer fra. Hva i all verden har det egentlig å si? Folk som velger venner utifra hvor rike foreldrene er, hvor dyre klær de har eller hvor fint hus de har, er virkelig ikke venner å spare på. Jeg synes alle må skjønne at ingen kan noe for hvor de er fra eller hva foreldrene jobber som. Å dømme utifra det er utrolig umodent og simpelt. Det handler om selve mennesket, ikke rik eller fattig, fra øst eller vest. Men! Jeg tror de færreste faktisk er sånn, og de som er sånn er det bare å prøve å holde seg unna. Og alle bryr seg ikke like mye om disse overfladiske tingene, du finner nok enkelt mennesker med samme syn og verdier som deg uansett hvilken skole du velger 🙂

Kunne du fortalt hva du har gjort for å oppnå den kroppen du har fått nå? Hva du har trent og hva du har spist osv? Hadde hjulpet meg mye da jeg jeg ønsker å oppnå samme resultat.

Svar: Så hyggelig 🙂 Jeg har rett og slett hatt en livsstils forandring, og nå har den vel vært sånn i 2 år. Før dette trente jeg aldri, spiste akkurat hva jeg ville og koste meg litt for mye hver eneste dag. Vi snakker store mengder usunn mat hver eneste dag i lang tid. Siden man går opp i vekt så gradvis hadde jeg utrolig nok ikke tenkt noe over det selv, før mamma faktisk en dag sa til meg at hun ser jeg har lagt på meg en del og at jeg må være litt forsiktig. DA gikk det opp for meg at jeg faktisk hadde blitt litt chubby! Jeg trodde jeg var en av de som kunne spise hva jeg ville uten å legge på meg, men neida, haha. Så rett etter det, da jeg og Madicken hadde fått leilighet og flyttet ut for første gang, startet endringen. Madicken var helt lik meg, og dere ser jo hvor fantastisk hun ser ut nå! Det var faktisk jeg som overtalte henne til å bli med meg og starte å trene og spise sunt, og det vet jeg hun er ganske så glad for i dag. Det eneste jeg har gjort er å trene ganske så fast, og da egentlig mest styrke. Ca 2-3 ganger i uken holder i massevis. Ellers begynte jeg å finne ut hva det jeg spiste faktisk inneholdt, og så fort du begynner å sjekke det kan du få deg noen ganske store overaskelser. Mat du trodde var helt okei eller sunt, er kanskje rett og slett usunt. Spør du meg så er det viktig å gjøre litt research på hva du spiser, og prøve å velge de magreste alternativene i ukedagene. Se litt på kalorier, karbohydrater, fett og proteininnholdet i butikken før du legger produktet ned i handlekruven. Bare enkle forandringer i matvarer, kan utgi store resultater på kroppen, også uten trening! Feks så inneholder smøret bremykt over dobbelt så mange kalorier som smøret vita hjertego lett. Det gjør deg mest sansynlig ikke så veldig mye å bytte over til det magreste smørret- gjør det vel? Så bare ved å være litt obs og velge det beste alternativet, kan hjelpe deg på god vei. Bytt ut feks brød med knekkebrød, salami med kalkunfillet, sukkerbrus med lettbrus, evt smør med phiadelphia, pianoyoughurt med skyr osv. Man trenger absolutt ikke spise noe mindre for å gå ned i vekt, det er bare å bytte ut noen dårlige valg 🙂

Dette er da det jeg har gjort og jeg prøver så godt jeg kan å spise så sunt som mulig i ukedagene. I helgen skeier jeg ofte ikke bare litt ut, men veldig, og det gjør at jeg klarer å holde meg! Spis så absolutt en chipspose, sjokolade og pizza med god samvittighet en fredagskveld. Det har du selvfølgelig fortjent etter en sunn uke. Også er det viktig å tenke på alle andre fordeler som kommer med et sunt kosthold og trening, enn bare en litt strammere kropp. Jeg føler meg så utrolig mye bedre nå enn hva jeg gjorde før, jeg har mye mer energi og føler meg så og si aldri dårlig. Det er en totalforandring fra hvordan jeg hadde det før! Da var det oppblåst mage heletiden, følte meg uvell, lite energi og rett og slett dårlig. Trening og sunt kosthold er også utrolig bra for psyken din, og selv gjør det at jeg føler meg mye lykkeligere. Når du trener så produserer du endorfiner, og ikke minst når du klarer å trene og spise sunt får du en stor mestringsfølelse. Det er DEILIG! Dessuten blir trening utrolig gøy etterhvert også, og er noe du har lyst til å gjøre. Samme med å spise sunt. Søtsuget forsvinner, og du craver ikke lenger alt drittet som du så og si var avhengig av før. Fett, sukker og salt er ekstremt avhengighetsskapende, men når du slutter å spise det så har ikke kroppen lenger lyst på det. Altså blir det ikke noe vanskelig å spise sunt heller 🙂 Lykke til!

Siden jeg svarer så langt, så ble det kun disse 4 spørsmålene som kom med denne gangen. Skal få til flere innlegg med svar på spørsmålene deres, selv synes jeg det var veldig gøy å svare på 🙂 Håper dere likte innlegget og at det hjalp noen av dere. STOR KLEM ♥

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå er rommet ryddet, sengetøyet er skiftet på og jeg har tatt meg en deilig dusj. Finnes det en bedre måte å legge seg på? I morgen er det første skoledag på Bjørknes for min del og det skal bli spennende. Heldigvis så har jeg bestissen min Henriette som classmate i to fag, så da slipper jeg å komme alene på en ny skole og ikke minst så er det jo utrolig deilig å ha en man kan jobbe sammen med. Jeg gleder meg faktisk veldig til å begynne på skole, spesielt siden jeg desperat trenger å få tilbake rutiner i hverdagen. Jeg har undervisning hver dag, men de fleste dagene er det kun et par timer med skole. Har også fått veldig fine tider, og starter kun tidlig på morningen en dag i uken. Ellers starter jeg kl 12.00 to ganger i uken og kl 17.00 to ganger i uken. Det er fint å starte senere både med tanke på at jeg kan få gjort unna bloggarbeid før jeg drar, og fordi jeg er tidenes sovedyr så da slipper jeg å skulke fordi det der og da føles mye viktigere å sove noen timer lenger. Mange kjenner seg sikkert igjen, hihi 🙂 

Ellers tenkte jeg å for første gang på lang tid dele noe veldig personlig med dere, som har preget hverdagen min i stor grad i lang tid. Livet mitt siden sommeren har vært ganske kjipt og jeg kan ikke si at jeg har vært så veldig lykkelig. Vet ikke om dere har lagt noe merke til det, annet enn at kanskje bloggen min har vært kjedelig eller lite oppdatert. Det har vært en stor overgang for meg å gå fra å ha en egen leilighet, bo i byen og ha mye penger til å flytte hjem på jenterommet og være økonomisk. Egentlig er det værste det å bo hjemme, for det å flytte hjem etter å ha bodd for seg selv i et og et halvt år er ikke kult. Du er vant til å ha en hel leilighet til disposisjon hvor du kan ha vennebesøk, kjærestebesøk og feks vors så ofte du vil. Du er vant til å lage din egen mat, null mas og være 100% selvstendig. Det å invitere venner hjem på rommet ditt blir liksom litt fjernt etter å ha hatt sin egen leilighet.

Det har vært mye stress og slit med skatteetaten, og de er deffinitivt ikke morsomme å ha på nakken. Jeg har vært lei meg, frustrert og sliten i snart 2 år pga den skattesmellen som plutselig en dag kom. Tusenvis av brev, møter, timesvis med regnskap, advokathjelp, nedbetalingsplaner og maksimal straffeskatt. Dette er ikke noe jeg egentlig har skrevet om på bloggen, men jeg vet jeg har nevnt det tideligere. Det er heller ikke noe jeg verken kommer til eller ønsker å gå noe dypt inn på, men som dere sikkert vet så skjedde dette med så og si alle de største bloggerne i Norge. Skatteetaten bestemte seg for å “ta oss”, og de klarte de ganske så fint. Faktisk så gikk en dame fra skattetaten gjennom HELE bloggen min siden 2011, og skrev ned alt jeg hadde fått sponset siden da. Som mange sikkert har hørt, så skal “gaver” skattes av, så her gikk de nøye gjennom hvert eneste innlegg. De hadde skrevet ned alt jeg hadde fått sponset feks i 9-10.klasse og funnet prisen på det, og så må jeg nå betale 50% av denne summen. Dere må skjønne det at når jeg var 15 år, så ante ikke jeg at om jeg fikk en leppestift fra en nettbutikk så måtte det skattes av. Da jeg akkurat hadde blitt toppblogger tok jeg i mot så og si alt jeg kunne få, og det meste av dette var jo bare dritt. Om jeg hadde visst konsekvensene av det da, hadde jo dette aldri skjedd. Til og med konkurranser vi har for dere lesere må tydeligvis verdien av premien skattes av fra vår lommebok. Til og med en helikoptertur på 15 min verdt 4000 kr som jeg fikk sponset i 9.klasse skrev de ned på listen over hva jeg skylder skatt for….

For å være helt ærlig så er skatteetaten helt JÆVLIGE og jeg anbefaler ingen å tulle med dem. Rentene er på hele 10% i året, noe som er helt vilt! Og de er har heller ikke noe medfølelse eller forståelse for personene som har havnet i en situasjon med dem. Som oftest er det nesten umulig eller hvertfall vanskelig å få en nedbetalingsplan hos dem, men jeg var så “heldig” at jeg fikk det. Problemet var bare at de skulle ha 30.000 kr hver mnd for å betale ned på restskatten og for meg som har toppskatt på 50%, vil det si at jeg måtte tjene 60.000 kr i mnd KUN for å få betalt skatten min. Altså null til overs (med mindre jeg tjener mer enn 60.000 en mnd, selvfølgelig). Slik skulle det være i 18 mnd. Og om jeg ikke klarte å betale disse 30.000 EN gang, så kom de til å ta over kontoene mine og ta alt som kommer inn, og så får jeg det minste levebeløpet det er lov å ha i Norge. Som dere sikkert skjønner har dette gjort meg helt gal, og jeg har vært veldig usikker på om jeg i det heletatt kunne klart å få det til. Har vært ganske vanskelig å se lyset i enden av tunnelen, for å være helt ærlig.. MEN heldigvis så snudde alt seg i går. Jeg har verdens beste og snilleste foreldre, som ga meg et forslag jeg aldri hadde trodd jeg skulle få. Jeg har lenge tenkt på det å ta opp lån i banken for å betale hele skattesmellen, for der kan du feks få en nedbetalingsplan på 10 år og ikke minst lave renter. Men siden jeg ikke eier leilighet, bil eller noe sånt + at jeg har en uforutsigbar jobb, så er det jo helt umulig for meg å kunne ta opp et stort lån. Banken har jo ikke noe trygghet i meg. Så ja, mamma og pappa sa at de skulle gi meg sikkerhet i huset vårt slik at jeg får tatt opp et lån hos banken istedet og slipper alle de syke summene, rentene og fristene til skatteetaten. JEG ER SÅ GLAD OG TAKKNEMLIG. Endelig kan jeg puste lettet ut og slippe denne store beskymringen som jeg har hatt så altfor lenge. Jeg kommer til å måtte betale kun 5-6000 i mnd i stedet for 30.000, altså har jeg mulighet til å kunne leve ved siden av, bo for meg selv og ha et normalt liv igjen. Selvfølgelig skal jeg betale ned så mye som mulig hver eneste måned slik at jeg blir ferdig så fort som mulig, men det er uansett ubeskrivelig deilig å ikke ha det presset og beskymringen om å en dag ikke skulle klare å overholde skatteetatens frist og så konsekvensene av dette. Så ja, dette var gladnyheten jeg nevnte så vidt det var i går 🙂 Etter noen vanskelige og kjipe måneder, kan jeg endelig begynne å se fremover og glede meg til fremtiden. Jeg har ikke lenger skatteetaten på nakken, jeg får en fantastisk nedbetalingsplan av banken, flytter for meg selv igjen og går på skole hver dag. Det skal bli SÅ deilig. 

Istad satt jeg og tenkte på blogg, og det er jo faktisk en utrolig rar greie jeg driver med.. Det er jo på en måte en åpen dagbok på nett? Det føles så privat når jeg tenker på bloggen på den måten, haha. Og det er jo litt morsomt at jeg blogger om mitt liv og mine tanker, og at så mange liksom følger med på dagboken min.. Haha! Og ikke minst at jeg kan leve av å skrive om livet mitt. 2014 altså, må si jeg har en ganske så moderne “jobb”. Visste dere forresten at i september hadde bloggen min 6 års bursdag? Så utrolig rart å tenke på at jeg har blogget siden 2008.. Skal si tiden går veldig fort. Men samtidig så kan jeg jo ikke huske et liv uten bloggen. Jeg er så sinnsykt glad for at jeg har blogget i alle disse årene, for det er så koselig å kunne se tilbake på hva jeg tenkte, hvordan jeg så ut og hva jeg gjorde for feks 4 år siden. Jeg kan se hva jeg har gjort nesten hver eneste dag i hele 6 år! Det er det ikke mange som kan og jeg føler meg utrolig heldig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ellers er det jo mange som tror at jeg kun blogger fordi jeg tjener penger på det, men det skal jeg love dere ikke er sant. Dere kan jo tenke dere selv at når man har blogget i så mange år, ville det jo vært helt sinnsykt rart å ikke gjøre det mer. Jeg er så vant til å ha alle dere som “venner”, som gir meg tips til alt mulig rart og ikke minst støtter meg når jeg har det vanskelig. Også er jeg jo er så vant til å dele livet mitt og det er noe jeg synes er utrolig gøy. Om jeg ikke lenger hadde tjent en krone på bloggen, ville jeg fortsatt blogget- det er jeg helt sikker på. Forskjellen ville jo vært at jeg da hadde blogget når jeg hadde lyst og har noe å dele, og ikke føle noe slags press til å måtte oppdatere ofte. Men nå er jo bloggen min en jobb, så da blogger jeg jo også de dagene jeg virkelig ikke har noe å komme med og sliter med å finne på noe å skrive om. Lurer faktisk skikkelig på hvor lenge jeg kommer til å blogge.. Om jeg om 10 år er en av mammabloggerne og er litt mer fottballfrue ish! Gøy å tenke på.. Hadde egentlig ikke overrasket meg om det blir sånn heller, haha. Også må jeg jo bare til slutt si at jeg blir så utrolig glad og rørt når jeg får kommentarer fra dere som forteller meg at dere har fulgt meg siden starten. Det er så utrolig hyggelig å vite! Bloggen er jo ikke alltid like bra og motivasjonen har til tider vært dårlig, men at dere fortsetter å følge meg i både gode og dårlige perioder betyr virkelig mye ♥ Nei dere. Til tross for at det å være en stor blogger ikke alltid er en dans på roser og man får mye press og dritt fra alle kanter, så er det virkelig noe jeg elsker å drive med og noe jeg brenner for. Også er jeg så takknemmelig for hver og en av dere som klikker dere inn og bruker tiden deres på å skrive snille kommentarer. Det gir meg nok mye mer enn dere tror 🙂 

Hei!

Jeg har vel så og si nesten aldri personlige innlegg på bloggen lenger, rett og slett fordi jeg har blitt eldre og ikke lenger føler behovet, eller lysten for åpne meg på internett for titusentalls mennesker. Men alikevell kommer det til å komme et personlig innlegg en sjelden gang, men da bare om jeg føler det er noe som er viktig at blir hørt. I dag har jeg lyst til å skrive om noe jeg har skrevet om for lenge siden, nemlig jenter og hvor slemme vi kan være mot hverandre. Dette temaet er så utrolig viktig, for jeg er fullt klar over hvor mange dette rammer. Mest sansynlig er det mange av mine lesere som går gjennom noe lignende akkurat NÅ og jeg vil så gjerne fortelle dere at dere ikke er alene, og at de fleste en eller annen gang har hatt episoder hvor andre jenter har vært skikkelig ekle og slemme mot seg. 

Selv har jeg virkelig hatt vanskelige perioder i tenårene mine. Jeg tror jenter er aller slemmest mot hverandre på barneskolen og ungdomsskolen, også slutter det sakte men sikkert på vgs. For meg startet vel jente-dramaet i 6-7. klasse, og jeg husker fortsatt den ene gangen hvor det virkelig var ille så utrolig godt. Plutselig en dag bestemte alle vennene mine seg for å snu ryggen til meg, og hate meg. Jeg husker jeg ikke ante hva jeg hadde gjort. Det ble opprettet en hat-side om meg på piczo (hjemmesider fra vi var yngre), og der hadde vennene mine skrevet lange avsnitt om hvor forferdelig jeg var. De hadde også lagt ved det styggeste bildet de kunne finne av meg + en liten chatteboks hvor de ba andre også skrive hva de syntes om meg. Der var det folk fra trinnet og klassen som sa seg helt enig med jentene, og skrev i vei om hvor grusom jeg var på alle måter. Som en 12-13 år gammel jente var dette helt hjerteknusende og gjorde meg utrolig lei meg. Jeg ville ikke på skolen, for jeg visste at alle vennene mine hatet meg og at jeg ikke hadde noen å være med i friminuttene. Jeg latet som at jeg var syk i en ukes tid, før jeg til slutt turte å fortelle foreldrene mine om hva som hadde skjedd og da fikk de ordnet opp med skolen, slik at alle vi jentene hadde samtale med læreren og ble venner igjen. Heldigvis! Men jeg husker fortsatt hvor grusomt jeg hadde det akkurat da, og det er et godt eksempel på hvor onde unge jenter kan være mot hverandre. Jeg unner virkelig ingen andre å oppleve noe sånt, men desverre vet jeg at det skjer hyppig overalt. Jenter i starten av tenårene er så utrolig umodne og slemme, rotter seg sammen mot en og sånn sirkulerer det rundt i gjengen. Noen som kjenner seg igjen?

På ungdomsskolen hadde jeg det forsåvidt fint, for jeg hadde både en kjæreste som jeg hadde det utrolig bra med og hadde fått meg mange nye, snille bestevenner. Men alikevell fikk jeg ikke slippe unna slemme jenter der heller. Til tross for at mye kjipe ting skjedde, som baksnakking, jentegjenger som hatet meg og utestengning, husker jeg spesielt godt en hendelse. Det var klart for juleball og de som var i julekomiteen likte ikke meg. Ikke at de sikkert hadde noe grunn, for jeg hadde nok aldri gjort noe slemt mot dem- men dere vet hvordan jenter er. Bare bestemmer seg for å hate, være slemme og utestenge en jente, sikkert kun fordi de er sjalu eller en lignende grunn. Jeg hadde utrolig lyst til å ha kjæresten min som partner på juleballet, og alle jentene fikk oppfylt ønsket sitt utenom meg. Jeg ble satt med en gutt som jeg verken hadde snakket med før eller kjente. Jeg husker kvelden før juleballet fikk jeg se en samtale, hvor to jenter i juleballkomiteen hadde sittet å planlagt hvordan de skulle ødelegge juleballet for meg. For det første skulle jeg ikke få gå med kjæresten min, for det andre skulle de sette meg på et bord uten noen av vennene mine og bare randoms, og så skulle de tilfeldigvis skumpe borti meg og “uten vilje” søle maten sin over hele kjolen min. Og med den planen skrev de at da håpet de jeg ville løpe gråtende hjem og ha hatt det værste ballet i hele mitt liv. Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble av å lese noe sånt, det var virkelig så ekkelt og vondt. Jeg klarte ikke å skjønne hva jeg hadde gjort for å fortjene at noen ønsket, og ikke minst kjempet for, at mitt juleball skulle bli sånn. Heldigvis ble ikke juleballet så ille som de hadde håpet, men ganske så greit. 

Jeg kunne skrevet mange eksempler på ting jeg har gjennomgått, men da blir innlegget litt for langt. Dere må bare vite at alt blir bedre når man blir eldre! I dag har jeg fantastiske venner som jeg er så utrolig glad i, og slipper å se eller møte en eneste person som ikke ønsker meg noe godt. Det synes jeg er fantastisk deilig. Desverre er det slik at når du går på skole er du nødt til å se og møte disse menneskene hver eneste dag. Jenter blir virkelig mye bedre med årene, og baksnakking og onde handlinger tar sakte men sikkert slutt (for de aller fleste hvertfall). For å være helt ærlig er jeg glad for at jeg er ferdig med å være i tidlig tenårene, for gud, det ville jeg aldri orket å gå gjennom igjen. Jeg håper alle dere som kjente dere igjen i det jeg har skrevet skjønner at dere ikke er alene, for det er dere langt i fra. Som dere ser har jeg selv måttet gjennomgå akkurat dette, noe jeg tror de fleste jenter en eller annen gang har gjort. Selvom situasjonen føles helt håpløs og vond akkurat nå, så blir det snart bedre. I motbakke kan det kun gå en vei- oppover! Og husk at det ikke er deg det er noe galt med, men de, ellers hadde de ikke hatt noe behov for å være slemme/ekle mot deg. For min del har det alltid hjulpet å ikke sitte alene med de vonde følelsene, så jeg anbefaler alle å snakke med noen som bryr seg om deg eller hvertfall en som kan hjelpe deg. Det kan være en bestevenn, en foreldre, søsken, lærer eller rådgiver/helsesøster. Det er ikke alltid lett å vite hva man kan gjøre, så da er det alltid godt å få noen råd , hjelp til å løse situasjonen og ikke minst å kunne snakke ordentlig ut om hvordan man egentlig har det. Og så en veldig viktig ting til slutt: Det vil ALLTID bli bedre. Det har jeg selv erfart i enhver vanskelig situasjon jeg har vært i! Aldri mist troen på det ♥♥

Om dere ønsker at jeg skal ha personlige innlegg som dette oftere, setter jeg pris på om dere trykker på “liker” knappen rett under innlegget. Klem fra meg!

Hola babes!

I dag våknet jeg opp til nyhetene om at skattelistene for 2013 nå ligger ute på nettet. Ikke lenge etterpå fikk jeg også tilsendt diverse avisartikler som faktisk nevnte hvor mye alle toppbloggerne i Norge tjente. Som dere kanskje har fått med dere så er det nå blitt sånn at man kan se hvem som har søkt på deg, og det synes jeg er en veldig bra ting. Jeg tror det kommer til å gjøre at færre tør å sitte å snoke på naboen eller bekjente, fordi det er veldig flaut om den personen ser at du har gjort det. Men selvfølgelig skal jo VG++ offentliggjøre bloggernes inntekt, formue og skatt. Jeg skjønner ikke hvordan i all verden de kan ha lov til å gjøre det? Nå hjelper det jo ikke akkurat så veldig mye med det nye vedtaket om at man kan se hvem som søker på deg, for nå har jo alle uansett fått sett hva jeg tjener på diverse nettaviser. Også de som kanskje ikke ville funnet på å søke det opp i det heletatt. Ble skikkelig irritert da jeg så det, for jeg ønsker ikke på noen måte at fremmede skal vite hva jeg tjener. Jeg synes det at vi har åpne skattelister som alle kan se er helt utrolig rart, for hvorfor skal alle ha tilgang til hva en hver person tjener??? Ingen har jo en dritt med det å gjøre og det er jo en privatsak. Ikke minst kan LETT disse skattelistene føre til mobbing av barn som går på skole. Jeg husker så godt selv hvordan alle satt og søkte opp hverandres foreldre i klassen.. Da er det ikke så veldig gøy at andre kan se at foreldrene dine kanskje ikke tjener så mye og så være slemme med det. Vi vet jo alle hvordan barn og unge jenter/gutter er, veldig umodne og kan være skikkelig onde mot hverandre. Jeg synes disse listene skal forsvinne og klarer ikke å finne et eneste godt argument for at de skal ligge åpne for alle og enhver. Jeg har ingen rett til å vite hva du tjener, og du har ingen rett til å vite hva jeg tjener, right? Ellers så sitter jeg selv å følger litt med på hvem som stalker meg i dag og synes det er ganske så morro. Hvertfall når det er personer jeg vet hvem er, da ler jeg litt for meg selv. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Topp HER // Bukse HER // Klokke HER (annonselenker)

Det var dagens lille preken, og over ser dere dagens antrekk! Elsker den nye toppen min fra Miss selfridges, såå fin ♥